Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye røyter egentlig en beardis?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg har prøvd å finne ut noe om dette på forskjellige måter, men noen steder står det at en beardiseier alltid har hundehår over alt, og andre steder at de røyter minimalt hvis de blir gjennombørstet regelmessig.... Derfor spør jeg her: Hvor mye røyter egentlig en bearded collie?

(Jeg tåler litt hundehår altså, har bare lyst til å vite likevel...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En Beardis røyter omtrent sånn som oss mennesker.. Dvs mister noen hår hver dag.

Noen har riktignok perioder som er litt værre (særlig rett før vinteren) hvor de plutselig mister ganske mye på kort tid, men på de aller fleste merker man ikke dette.

Så ja, jeg kan absolutt bekrefte din påstand om "beardiseier alltid har hundehår over alt", dessverre.

MEN det er selvsagt mulig å "samle opp" mange av disse hårene på en fornuuftig måte. Regelmessig stell hjelper selvsagt - da vil man jo ved bruk av børste samle opp løse hår på børsten istedenfor i hjørnene av rommet.

Den store fordelen med beardispels (som jo er overalt) er jo først og fremst at de er lange. Dette gjør at klesbørster, en fuktig klut, etc, faktisk funker for å fjerne dem.

Vel nede på gulvet så "syr" de seg ikke fast til ting, som klær, stoffmøbler, tepper, etc - men de danner sånne merksnodig hybelkaniner som faktisk ser ut til å leve sitt eget liv..

En eller annen dag skulle man filmatisert en dokumentar om slike - deres livsløp mellom fødsel og død.

HYBELKANINENES LIV

De starter nok (finnes ikke dokumentasjon - kun antakelser) som et eller annet løst-hårstrå som ramler ned på gulvet og starter sin søken etter andre.

Med flere hunder får de selvsagt et lettere søk - og finner raskt flere. Disse emigrerer ganske raskt inn i hjørnene på rommet, eller under møbler hvor det er trangt og mørkt. Der ligger de og venter, vokser, og iaktar verden som flyr forbi utenfor. Man kan av og til se dem "svisje" over gulvet i noe som troligvis er en kollektiv jakt på flere hårstrå - for å bli større, større og større.

Da hybelkaninene egentlig ikke har verken ben eller armer, må de bruke luftstrømmer for å kunne bevege seg - da ofte ved gjennomtrekk eller rastk forbipasserende hunder eller folk.

Av og til så fester de seg fast til andre ting - som f.eks. hundeleker som forviller seg innunder der de bor - og da blir de jo høyst ufrivillig trukket ut fra sitt gjemmested og ut i åpent leie.

Det er DA de er enklest å fange! Heldigvis har de lite forsvarsmekanismer - så det er helt ufarlig for oss å bare gripe tak i en og kaste den i søpla'.

Brutal avliving behøves ikke - de er også fullstendig nedbrytbare i naturen - så man kan også kaste de ut. Da vil de til og med kunne brukes av fugler for å isolere redene deres - veldig populært hos fuglene her omkring!

Hybelkaninene har egentlig kun 2 forsvarsmekanismer. Det ene er hvis en hund (eller annet) får i seg for mange av dem vil de klumpe seg sammen i magen på dyret og vente til de er akkurat passe store for å kastes opp (ubehagelig, men ufarlig for hunden).

Den andre er litt mere brutal - kvelningsforsøk på hunden som tar den! Da blir den så lang som mulig, sniker seg nedover halsen på hunden (samtidig som den holder seg fast i munviken eller en tann).

Fryktelig ubehagelig for hunden, og jeg har flere ganger trukket ut både 10 og 15 cm lange slike hybelkanin-armer fra svelget til hunder.

Men også dette er ganske udramatisk og jeg har aldri hørt om noen hybelkaniner som faktisk har klart å ta livet av, eller engang skade, en hund på denne måten.

Så konklusjonen er: Prøv å unngå at de blir så store at de synes (børsting av hunden, støvesuging av gulv - også innunder møblene) - og da vil man ikke bli så veldig plaget av beardispels hjemme eller på klærne.

Utifra klagene man hører fra andre hundefolk er jeg overbevist om at de lange, lettfjernede hårene absolutt er å foretrekke fremfor kortere og striere hår.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for særdeles nyttig og spennende informasjon vedrørende det inntil nå, ukjente livsløpet til Hybelkaniner. Ble lettet over å lese at de tiltross for et noe aggressivt temperament kan betraktes som ufarlige både for to og firbeinte.

Lykke til med videre studier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...