Hvor mye røyter egentlig en beardis?

[Symra&Pippin]

Jeg har prøvd å finne ut noe om dette på forskjellige måter, men noen steder står det at en beardiseier alltid har hundehår over alt, og andre steder at de røyter minimalt hvis de blir gjennombørstet regelmessig.... Derfor spør jeg her: Hvor mye røyter egentlig en bearded collie?

(Jeg tåler litt hundehår altså, har bare lyst til å vite likevel...).

[SusanneL]

En Beardis røyter omtrent sånn som oss mennesker.. Dvs mister noen hår hver dag.

Noen har riktignok perioder som er litt værre (særlig rett før vinteren) hvor de plutselig mister ganske mye på kort tid, men på de aller fleste merker man ikke dette.

Så ja, jeg kan absolutt bekrefte din påstand om "beardiseier alltid har hundehår over alt", dessverre.

MEN det er selvsagt mulig å "samle opp" mange av disse hårene på en fornuuftig måte. Regelmessig stell hjelper selvsagt - da vil man jo ved bruk av børste samle opp løse hår på børsten istedenfor i hjørnene av rommet.

Den store fordelen med beardispels (som jo er overalt) er jo først og fremst at de er lange. Dette gjør at klesbørster, en fuktig klut, etc, faktisk funker for å fjerne dem.

Vel nede på gulvet så "syr" de seg ikke fast til ting, som klær, stoffmøbler, tepper, etc - men de danner sånne merksnodig hybelkaniner som faktisk ser ut til å leve sitt eget liv..

En eller annen dag skulle man filmatisert en dokumentar om slike - deres livsløp mellom fødsel og død.

HYBELKANINENES LIV

De starter nok (finnes ikke dokumentasjon - kun antakelser) som et eller annet løst-hårstrå som ramler ned på gulvet og starter sin søken etter andre.

Med flere hunder får de selvsagt et lettere søk - og finner raskt flere. Disse emigrerer ganske raskt inn i hjørnene på rommet, eller under møbler hvor det er trangt og mørkt. Der ligger de og venter, vokser, og iaktar verden som flyr forbi utenfor. Man kan av og til se dem "svisje" over gulvet i noe som troligvis er en kollektiv jakt på flere hårstrå - for å bli større, større og større.

Da hybelkaninene egentlig ikke har verken ben eller armer, må de bruke luftstrømmer for å kunne bevege seg - da ofte ved gjennomtrekk eller rastk forbipasserende hunder eller folk.

Av og til så fester de seg fast til andre ting - som f.eks. hundeleker som forviller seg innunder der de bor - og da blir de jo høyst ufrivillig trukket ut fra sitt gjemmested og ut i åpent leie.

Det er DA de er enklest å fange! Heldigvis har de lite forsvarsmekanismer - så det er helt ufarlig for oss å bare gripe tak i en og kaste den i søpla'.

Brutal avliving behøves ikke - de er også fullstendig nedbrytbare i naturen - så man kan også kaste de ut. Da vil de til og med kunne brukes av fugler for å isolere redene deres - veldig populært hos fuglene her omkring!

Hybelkaninene har egentlig kun 2 forsvarsmekanismer. Det ene er hvis en hund (eller annet) får i seg for mange av dem vil de klumpe seg sammen i magen på dyret og vente til de er akkurat passe store for å kastes opp (ubehagelig, men ufarlig for hunden).

Den andre er litt mere brutal - kvelningsforsøk på hunden som tar den! Da blir den så lang som mulig, sniker seg nedover halsen på hunden (samtidig som den holder seg fast i munviken eller en tann).

Fryktelig ubehagelig for hunden, og jeg har flere ganger trukket ut både 10 og 15 cm lange slike hybelkanin-armer fra svelget til hunder.

Men også dette er ganske udramatisk og jeg har aldri hørt om noen hybelkaniner som faktisk har klart å ta livet av, eller engang skade, en hund på denne måten.

Så konklusjonen er: Prøv å unngå at de blir så store at de synes (børsting av hunden, støvesuging av gulv - også innunder møblene) - og da vil man ikke bli så veldig plaget av beardispels hjemme eller på klærne.

Utifra klagene man hører fra andre hundefolk er jeg overbevist om at de lange, lettfjernede hårene absolutt er å foretrekke fremfor kortere og striere hår.

Susanne

[Lizzie]

Takk for særdeles nyttig og spennende informasjon vedrørende det inntil nå, ukjente livsløpet til Hybelkaniner. Ble lettet over å lese at de tiltross for et noe aggressivt temperament kan betraktes som ufarlige både for to og firbeinte.

Lykke til med videre studier