Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening med hundefløyte!


Minadachs

Recommended Posts

Først og fremst så er vel ikke hundefløyten en mirakelkur for hunder som stikker av. Der er det nok du og bare du som må gjøre jobben å overbevise pelsen om at du er den kuleste personen i hele verden og det er hos deg det skjer.

Jeg har en hund som var helt ram på å stikke av i begynnelsen, han er absolutt ikke i nærheten av å være slik jeg vil ha han enda, men i perioder er han rett så flink.

Det jeg har gjort er å ha med ball, leke gjemsel, trene kontakt, kontakt, kontakt. Det er også veldig greit å følge med på hunden konstant, legge merke til situasjoner hvor den tenker at det er på tide å ta seg en runde, og avlede hunden fort som bare det. Noen ganger funker det så bra at du blir helt paff, andre ganger så funker det ikke i det heletatt. Men dette er noe som må trenes masse på! Og da mener jeg ikke at du går ut på tur og tenker at "i dag skal vi trene inkalling, og at pelsen ikke skal få stikke av!", men at dette er noe som skal trenes på konstant på hver eneste tur den er løs!

Når det gjelder hundefløyten, så har jeg begynt å trene inn den på min egen hund, siden jeg føler at ordet "kom" er utvannet i våres tilfelle. Min hund er en omplasserings hund jeg fikk for snart to år siden.

Det jeg gjorde var å begynne med fløyten inne, og kjøpte noen helt fantastiske godbiter. Jeg satte meg i sofaen og blåste i fløyta. Hunden så på meg, og jeg gav godbit og var i ekstase, og slik fortsatte jeg. I løpet at et par repetisjoner så kom hunden bare jeg så på fløyta :rolleyes: . Etter hvert tok jeg med fløyta på tur og, og passet på å bruke den i situasjoner hvor gutten ikke drev på med noe spesiellt, og han kom. Flinke gutten. Uheldigvis er det utrolig masse folk og dyr ute på tur der vi pleier å gå på sommeren, men nå som det er kaldere så er vi nesten alene der. Så det passer perfekt for mer trening! Bare husk på å gi hunden en god sjanse til å lykkes!!

/moi og Zorro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når jeg slipper hunden min løs, så finnes det ingenting som slipper inn i hodet hennes. Hun bare løper. Og jeg har prøvd alt, tro meg, ball fungerer ikke, og om det er en hundefløyte som skal til for å få meg interessant, så skal jeg jaggu forhøre meg mer om dette! Jeg vil være interessant, men hunden min synes jeg er dønn kjedelig til tider!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan hende jeg tar helt feil, men tror ikke det er så mange hunder som synes hundefløyten er morsom/intresant. Det er nok heller det hunden forbinder med hundefløyten.

Jeg bruker hundefløyte på min hund fordi inkallingsordet blir vannet ut med en gang da hun er med unger o.l.

dette betyr altså at du har problemer med inkalling ?...

det må jo være noe som fungerer.. er det ingen ting h*n gjør ALT for ? en yndlingsleke, mat e.l. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunden vil syns fløyta er veldig intressant kanskje de første gangene den hører den (akkurat som den syns lyden av en pipeleke er litt rar første gangen).

Hundefløyte er jo for å kalle inn hunden (om jeg har forstått rett), og det må jo trenes inn akkurat som ordet kom. Bare istedet for å rope kom blåser du to ganger i fløyta.

Du kan sikkert begynne helt på nytt på en måte med innkalling med fløyte.

Edit: Fløyte kan også være en fordel siden den kan høres på lengere avstander (hvis du trener jakt, eller hunden blir borte i skogen, men da må man igjen sørge for at den vet hva "pip, pip" betyr!) og det er en fordel siden en fløyte blir ikke "sint" hvis du skjønner, eks. hvis hunden stikker av prøver du sikkert å rope kom på den. Den vil ikke høre og etterhvert blir du bare sur (det er jo selvfølgelig ikke sånn det skal være, men kan være) da kommer hunden iallefall ikke, for den hører at du er sur. Med fløyta kan den ikke høre at du er sur (men sikkert merke det fordet, så mye vet ikke jeg;-) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med det Voffs og softis sier her. Og det var det jeg prøvde og forklare og.

Hundefløyta gir fra seg en høyfrekvent lyd som hunder reagerer på de første gangene, dette er en stor fordel for oss da vi får hundens oppmerksomhet i to sekunder og kan proppe på med alle slags godbiter (en svenske jeg hørte om brukte indrefilet :) ). Ergo, det kan faktisk være litt lettere å trene inn "kom" med pipelyd i stedenfor ord, siden vi mennesker prater hele tiden, og folk har en lei tendens til å si "kom" til alle slags hunder de støter på i hytt og pine, for så ikke bry seg så mye om den kommer eller ikke. Ergo hunden gidder ikke høre "kom" når den har andre ting å undersøke.

Dette er noe som må trenes inn, ingen mirakelkur.

ElZorro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...