Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening med hundefløyte!


Minadachs

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som stikker av om jeg slipper henne om vi er på tur. Og da lurte jeg på om jeg kan få bruk for hundefløyten? Har hørt at den er så bra om hunden stikker av gårde! Noen som har erfaringene?

Skrevet

Først og fremst så er vel ikke hundefløyten en mirakelkur for hunder som stikker av. Der er det nok du og bare du som må gjøre jobben å overbevise pelsen om at du er den kuleste personen i hele verden og det er hos deg det skjer.

Jeg har en hund som var helt ram på å stikke av i begynnelsen, han er absolutt ikke i nærheten av å være slik jeg vil ha han enda, men i perioder er han rett så flink.

Det jeg har gjort er å ha med ball, leke gjemsel, trene kontakt, kontakt, kontakt. Det er også veldig greit å følge med på hunden konstant, legge merke til situasjoner hvor den tenker at det er på tide å ta seg en runde, og avlede hunden fort som bare det. Noen ganger funker det så bra at du blir helt paff, andre ganger så funker det ikke i det heletatt. Men dette er noe som må trenes masse på! Og da mener jeg ikke at du går ut på tur og tenker at "i dag skal vi trene inkalling, og at pelsen ikke skal få stikke av!", men at dette er noe som skal trenes på konstant på hver eneste tur den er løs!

Når det gjelder hundefløyten, så har jeg begynt å trene inn den på min egen hund, siden jeg føler at ordet "kom" er utvannet i våres tilfelle. Min hund er en omplasserings hund jeg fikk for snart to år siden.

Det jeg gjorde var å begynne med fløyten inne, og kjøpte noen helt fantastiske godbiter. Jeg satte meg i sofaen og blåste i fløyta. Hunden så på meg, og jeg gav godbit og var i ekstase, og slik fortsatte jeg. I løpet at et par repetisjoner så kom hunden bare jeg så på fløyta :rolleyes: . Etter hvert tok jeg med fløyta på tur og, og passet på å bruke den i situasjoner hvor gutten ikke drev på med noe spesiellt, og han kom. Flinke gutten. Uheldigvis er det utrolig masse folk og dyr ute på tur der vi pleier å gå på sommeren, men nå som det er kaldere så er vi nesten alene der. Så det passer perfekt for mer trening! Bare husk på å gi hunden en god sjanse til å lykkes!!

/moi og Zorro

Skrevet

Men når jeg slipper hunden min løs, så finnes det ingenting som slipper inn i hodet hennes. Hun bare løper. Og jeg har prøvd alt, tro meg, ball fungerer ikke, og om det er en hundefløyte som skal til for å få meg interessant, så skal jeg jaggu forhøre meg mer om dette! Jeg vil være interessant, men hunden min synes jeg er dønn kjedelig til tider!

Skrevet

kan hende jeg tar helt feil, men tror ikke det er så mange hunder som synes hundefløyten er morsom/intresant. Det er nok heller det hunden forbinder med hundefløyten.

Jeg bruker hundefløyte på min hund fordi inkallingsordet blir vannet ut med en gang da hun er med unger o.l.

dette betyr altså at du har problemer med inkalling ?...

det må jo være noe som fungerer.. er det ingen ting h*n gjør ALT for ? en yndlingsleke, mat e.l. ?

Skrevet

Jeg tror ikke hunden vil syns fløyta er veldig intressant kanskje de første gangene den hører den (akkurat som den syns lyden av en pipeleke er litt rar første gangen).

Hundefløyte er jo for å kalle inn hunden (om jeg har forstått rett), og det må jo trenes inn akkurat som ordet kom. Bare istedet for å rope kom blåser du to ganger i fløyta.

Du kan sikkert begynne helt på nytt på en måte med innkalling med fløyte.

Edit: Fløyte kan også være en fordel siden den kan høres på lengere avstander (hvis du trener jakt, eller hunden blir borte i skogen, men da må man igjen sørge for at den vet hva "pip, pip" betyr!) og det er en fordel siden en fløyte blir ikke "sint" hvis du skjønner, eks. hvis hunden stikker av prøver du sikkert å rope kom på den. Den vil ikke høre og etterhvert blir du bare sur (det er jo selvfølgelig ikke sånn det skal være, men kan være) da kommer hunden iallefall ikke, for den hører at du er sur. Med fløyta kan den ikke høre at du er sur (men sikkert merke det fordet, så mye vet ikke jeg;-) )

Skrevet

Jeg er helt enig med det Voffs og softis sier her. Og det var det jeg prøvde og forklare og.

Hundefløyta gir fra seg en høyfrekvent lyd som hunder reagerer på de første gangene, dette er en stor fordel for oss da vi får hundens oppmerksomhet i to sekunder og kan proppe på med alle slags godbiter (en svenske jeg hørte om brukte indrefilet :) ). Ergo, det kan faktisk være litt lettere å trene inn "kom" med pipelyd i stedenfor ord, siden vi mennesker prater hele tiden, og folk har en lei tendens til å si "kom" til alle slags hunder de støter på i hytt og pine, for så ikke bry seg så mye om den kommer eller ikke. Ergo hunden gidder ikke høre "kom" når den har andre ting å undersøke.

Dette er noe som må trenes inn, ingen mirakelkur.

ElZorro

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...