Gå til innhold
Hundesonen.no

valp alene om natten


mocci

Recommended Posts

Heia!

Jeg har nettopp hatt min tulle på helgebesøk for første gang og som forventet så pep/hylte hun om natten opptil flere ganger. Jeg har henne i en valpegård i stua hvor jeg ligger på sofaen et stykke bortenfor. For å få Sara til å sove så må jeg sitte et par minutter ved siden av sengen/pleddet hennes og da sovner hun med en gang. (Dette gjør jeg også på dagtid når hun er løs i stuen). Men når hun våkner etter ca 1 time så blir det full baluba da hun oppdager at jeg er borte. Jeg prøvde å la være å gå bort til henne men hun lagde et leven uten like, så jeg gikk bort til henne og da roet hun seg selvfølgelig med en gang :D tullejente ;) Hun har bare sovet hos meg to netter, så jeg tenkte at det ikke så gæli at jeg kom til henne da hun skrek. Jeg la også genseren min ved siden av henne siste gangen hun pep og da sov hun natten igjennom..Hvordan skal jeg gå frem her? Når skal jeg slutte å komme til henne om natten? Jeg vet ikke hvor mange dager man skal sove nær valpen? og hvordan vet man at man kan ta ting til et next level? altså at valpen vil takle at jeg overhode ikke kommer til henne om natten uten at hun blir helt traumatisert av opplevelsen?? Jeg blir helt skrullete av alle mine bekymringer for valpens ve og vel :blush: Noen ganger så er jeg at my witts end, hvordan vet jeg om jeg gir for mye kos, for lite kos, ønsker av hele mitt hjerte at Sara skal vokse opp til å bli en trygg og harmonisk hund som ikke er totalt avhengig av meg, men som samtidig er veldig oppmerksom på meg. Alt jeg foretar meg nå vil påvirke valpen forever og jeg er så redd for å trå feil..Snakk om å bli worried sick :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å grattulerer! :D

Jeg vil si, se det ann. Virker hunden trygg på omgivelsene? Da syns jeg det er på tide med alene trening. Phoebe lå alene etter tre dager. Hun var helt trygg på omgivelsene, men hun likte ikke være alene. Det er sånn som går seg til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer!:D

Sokrates lå alene etter en uke. Da hadde vi sovet på feltseng ved siden av han. Vi har nå hatt han i 4 uker og vi sover fortsatt med døren til soverommet åpent, men med hindring slik han må holde seg på kjøkkenet. (som er rommet hans). Noen kvelder er det fortsatt slik han hyler mye, og vi gir nok litt for ofte etter, men han sovner som regel før klokken har blitt 00.00 ;)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går nok til etterhvert. Men det jeg gjorde var å ligge på enmadrass/feltseng ved siden henne om natta, og hun var veldig flink, de første nettene måtte hun selfølgelig opp for å tisse, men etter ca en uke så lot jeg henne være alene. Jeg prøvde å ikke gå til henne når hun peip (hvis jeg visste at hun hadde det bra, feks. nettopp hadde vært på do, ikke var kald osv.) Når hun var stille igjen gikk jeg inn til henne(roste henne). Dette skjønte hun utrolig raskt, og hun er en veldig trygg, ung dame som ikke pep om natta, og veldig raskt ventet til neste morgen til å tisse!

Men du må nok se det an, ingen valper er like. Hun var helt forskjellig fra min første valp som var HELT stille hele natta, og ikke tissa den første natta/de første nettene. (og han sov også helt til neste morning)

Forresten, veldig fint navn du har på henne! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første skjønner jeg ikke vitsen med å forvirre valpen med helgebesøk? Den bør bo der den er trygg, til den skal flytte og da er tiden inne for å skape deres rutiner. Her er det snakk om å være konsekvent og ikke tulle fram og tilbake!

IMG_1493_4.jpg

Slik sover min yngste datter og prinsessa en litt lat helgemorgen! :) Har aldri hatt behov for å la hunden være alene om natten, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første skjønner jeg ikke vitsen med å forvirre valpen med helgebesøk? Den bør bo der den er trygg, til den skal flytte og da er tiden inne for å skape deres rutiner. Her er det snakk om å være konsekvent og ikke tulle fram og tilbake!

Hun "beskrev" dette i en annen tråd :) Men hun kan sikkert si det igjen :) (sånn at ikke jeg skal fortelle det HELT feil!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ida, du kan se hva jeg har forklart om sitausjonen i tråden om venne valpt il å være ute. Det var faktisk oppdretters forslag om valp frem og tilbake, men nå har hun innsett at det kanskje ikke var det lureste

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, la meg se.. Altså, jeg skjønner godt din bekymring. Men husk, ikke bli for overbeskyttende (altså-ikke analyser enhver ting :)). Det trenger jo ikke bli det beste resultatet for deg iallefall (en sinnsyk hodepine av all tenkingen... been there, done that for å si det slik ;)).

Som en skriver over, kjenn etter på magefølelsen. Først som sist, så må du venne deg til at du og hunden skal kunne "lese" hverandre, og først da vil denne hundens behov komme klart frem for deg. Alle hunder og valper er jo forskjellige, men dette vet du :)

Med Sofus, så lå han i kasse ved siden av sengen min de første ukene. Så ble kassen flyttet ut i stuen. Mest pga at jeg hadde problemer med å si "nei" til å la han komme opp i sengen (og jeg var såååå mye i mot nettopp det). Uansett, dette var han helt klar for- og sov søtt uten problemer. Måtte han tisse, så kom han på døren min og ga beskjed, og jeg hoppet ut av sengen og tok han ut. Men altså, det var jo han-ikke sant..

Husk, magefølelsen! Viktigste hjelpemiddel når det gjelder ens egen valp ;)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...