Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl?


icebluelagoon

ok med et innavla ledd?  

34 stemmer

  1. 1.

    • Ja,helt iorden.
      2
    • Tja,spørs på helsa til hunden.
      5
    • Kanskje,kanskje ikke.
      3
    • Nei,trur nok ikke det.
      9
    • Er`u gæren?Overhodet ikke.
      15


Recommended Posts

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Det er ikke alltid like lett... Tro meg...! Begge nuffene mine har forfedre i england, tyskland, amerika osvosv... Men det fantes kanskje 30 nuffer i tyskland for 100 år siden og alle de med samme stammor! Så uansett hvor mye en importerer, så går det ikke alltid.. Og hvorfor tror du noen bevisst linjeavler? Jo, fordi de har nok erfaring og har forsket og undersøkt i flere år på at denne kombinasjonen er perfekt og vil gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei da jeg kunne ha sakt det på finere mått men jeg blir så iritert av slikt. Hvorfor kan man ikke dra til utlane og pare istede da??? :P

det er dyrt det vet du, det er ikke alle som har råd til det.

har hørt om en som importerte frossen cæd fra usa for å innseminere tispen sin med, det kostet 100000,- og det ble bare en valp av det som ble tatt med keisersnitt. det var en dyr valp det du. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei da jeg kunne ha sakt det på finere mått men jeg blir så iritert av slikt. Hvorfor kan man ikke dra til utlane og pare istede da??? :D

Da regner jeg med at du drar til utlandet og parrer den fremtidige tispa di så du er sikker på at det ikke blir innavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror at Jenny kjenner eieren veldig godt...Men er ikke sikker..veit bare om en som de kjenner som har CC så:P De har også er storpuddel og et eller annet...tror de har en blanding av dvergpuddel og dachs... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg kan ikke noe om hundeavl, så jeg skal ikke si for mye om jeg er for eller i mot. Men innavl generelt er vel et ord som jeg tror de fleste har fått unødvendig negativt inntrykk av. Innavl kan forårsake mutasjoner som gjør at avkommet får alvorlige defekter eller til og med dør, men innimellom så kan en art utvikle seg videre pga. en mutasjon som førte noe godt med seg. Så innavl har sin plass i evolusjonen, hvis jeg husker riktig fra hva jeg leste i biologi i fjor :P

Dette var kanskje litt off topic, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde sett det ann litt!

Se hvordan innavel det er. Om det er nær familie..

Hvis valpen blir frisk og fin så hadde jeg kanskje gjort det.

Jeg er jo egentlig litt i mot bevist innavel!

så.. jeg ville sett ann om hunden er frisk og fin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

I Mona sitt tilfelle er jo som sagt foreldrene søskenbarn. Vil du vite hvorfor? JO, du skjønner det, kjære deg, at i Norge finnes det omtrent rundt 300 ulvehunder. Ikke spesielt mange altså.

For noen år siden var det 3 hannhunder som var spesielt gode og som de aller fleste kennelene fikk valper med. Det vil si at mange av ulvehundene, faktisk de aller fleste, i Norge i dag har de samme linjene på grunn av disse gode hannhundene. Og det betyr igjen at det blir vanskelig å finne mor og far som ikke gir innavl.

Så de krysset Dvina med fetteren sin for å komme inn igjen på de gode, danske linjene med supert gemytt.

Derfor.

De hadde sikkert andre grunner også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker IKKE innavl. Definer hva du mener med innavl er du snill :lol:

At de parrer søsken og fettere,kusiner osv osv osv for å "forbedre" rasen. Syns jeg er tull. De kan heller finne en hund som ikke er i slekt å bruke syns jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, men det var noen som sa det ikke skjønte avl nærmere enn tremenninger.. :lol:

Det var jeg..

Fordi at fettere og kusiner er i slekt.

Dere syns kanskje jeg er sær og dum men jeg ser ikke vitsen...

Det går an å finne hunder som ikke er i slekt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå skal jeg forklare IGJEN:

En rase har ett år 3 gode hannhunder, de fleste tispene parres med disse, og det ender med at de fleste hundene i Norge viser tilbake til disse tre hannhundene.

Derfor tar man en søskenbarnkrysning for å få inn igjen andre linjer.. Og bra gemytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...