Gå til innhold
Hundesonen.no

En klassiker - ensamhet & ödeläggelse


Anders

Recommended Posts

Skrevet

Ja, som titeln säger så har jag ett problem som nog alla hundägare har haft. Min valp förstör allt han får tag på när han lämnas ensam.

Å jag undrar väl egentligen om det här är något som dem växer ifrån eller något som jag måste träna bort...

För att ge en liten längre version av problemet:

Jag köpte en grand danois-valp för 4 veckor sedan. Han var då 3 månader gammal (alltså 4 månader nu.. <_< ).

Jag är själv en student och jag har lektioner som jag måste gå på så jag var tidigt tvungen att lämna honom någon timma eller två/dag. Jag fick honom på en fredag och under helgen lämnade jag honom ensam i små perioder varje dag...ca 30 min. Sen redan på tisdagen var jag tvungen att lämna honom ensam i två timmar. Å sen likadant hela veckan och alla veckor... Han har varit ensam ca 2-3h/dag. Det är givetvis mer än jag skulle vilja, men har inget alternativ.

I början tog han det jättebra. Första gången hittade han några pärmar han bet sönder. Men när jag bara vände dem så att ryggen på dem pekade utåt så tittade han inte på dem mer och inget annat heller för den delen. Visst han hoppade upp i säng och soffa och småbet lite på filtarna men det var inte så farligt.

Helt plötsligt efter 3 veckor så har han fått fnatt.

Han bär alla skorna från ingången och till alla delar av lgh, småbiter på dem och gömmer dem. Sen så har han fått syn på mitt skrivbord och fått tag på papper där och rivit i småbitar, dragit ut kläder från tvättkorgen.... Ja, på alla sätt han kunnat förstört lägenheten. Varje dag har jag flyttat bort saker längre och längre bort från honom. Idag flyttade jag bort allt som låg 3-5 dm från skrivbordskanten och stängde dörren ut till skorna. Nu är det ju som sagt en grand danois så det är en ojämn kamp....

Så lik förbannat hade den lille räven kommit sig upp på skrivbordet och nått mitt penn-ställ som nog är en halvmeter in på skrivbordet. Fått med sig ett gäng med bläckpennor upp i min säng och envist tuggat sönder dem......sen gick han lös på min mus-matta. Han hade även nått min fjärrkontroll som nog låg uppe på matbordet som är omringad med höga stolar...

Jag har åxå en dum planlösning på min lgh... Ett stort rum med säng, matbord, soffa, säng, data, m.m. och sen ett litet kök med in/ut-gång från lgh. Så jag kan liksom inte spärra av lgh på nåt smidigt sätt heller. Kan ju inte ha honom i det lilla köket och i resten av lgh har jag allt värdefullt och ömtåligt.... :-S

Jag brukar gå en lite längre runda på ca 30 min inne i stan innan jag lämnar honom. Han har åxå lite olika leksaker framme...bit-snöre, boll, bit-ring... Mat har han fått på morgonen...

Så en liten mer utförlig fråga på problemet.

Som valpägare får jag ju givetvis förvänta mig förstörda saker men denna omfattning känns nästan lite väl manisk. Å det jag framför allt reagerar på är att han helt plötsligt började efter 2 veckor utan problem trots att vi har samma vanor som innan.

Så vad tror ni att jag har här??? En understimulerad/rastlös valp, en som bara är nervös för att vara ensam, en helt vanlig nyfiken valp eller vad???

Å vad kan/ska jag göra för att bli av med det??? Jag har inga direkta möjligheter att börja med någon ensamhets-träning. Om en månad slutar mina lektioner så då har jag tid med det men tills dess är lgh helt förstörd och det är ju inte bra för hunden att gå runt så i en månad.

När jag kom hem nu så har han bara legat helt utslagen på sin filt och sovit.

Men nu ska jag få "hämnas" lite genom att ge honom en liten dusch för att få bort all färg från tassar och huvud.... :rolleyes:

Tacksam för ideér och tankar..

Skrevet

Dette høres ut som da Buster var rundt fire mnd. Han har og foreksempel stjelt penalet, og han satt oppi sengen og tusjet på dyntrekket. Et ganske komisk syn egentlig :) . Jeg ryddet og stengte vekk alt som kunne gjemmes og som jeg var redd for, og smurte inn tapetet med fuktighetskrem (av alle ting :rolleyes: ) for når han ikke hadde noe annet å ta på så gikk det ut over tapetet. Det jeg så begynte å gjøre var å legge ut pappesker som han faktisk fikk lov å herje med å ødelegge, samt la ut godbiter over hele rommet pluss alle tyggeben og leker.

Noen hunder kan være veldig kreative når de er alene, og det var min til gangs. Men han vokste det av seg heldigvis. Han var heller ikke usikker, å det gjorde han ingenting å være alene i det hele tatt. Men han kjedet seg fort. Ikke var han understimulert heller, det var bare en periode vi måtte igjennom.

Mitt råd er rydd unna det du er redd for, steng vekk sko, smør inn faste gjenstander med et eller annet som smaker æsj, legg ut ting valpen kan ødelegge å herje med, og gled deg til den blir eldre :D . Det er mye bedre å komme hjem til en ødelagt pappeske, enn ødelagte finsko (eller strimlet tapet som jeg kom hjem til :P ) .

Skrevet

Tack för svaret.

Jag får väl prova det...nu gäller det då bara att få tag på pappersaskar... <_<

Å en sak till...hur märkte du att han växit ur det där och hur lång tid tog det ungefär????

Jag har inte ditt problem med tapeterna för jag har nämligen stenvägg inomhus, den gillar iofs att bita på men den klarar han inte av att skada och jag räknar med att han slutar med det när han fått sina permanenta tänder.

Å istället för fuktighetskräm har jag köpt hem ättika och smort in valda ställen. Så nu biter han inte där längre......han slickar där istället.... *suck*.....jaja, aningens bättre iaf...

Skrevet

Doruller og aviser er kjempekjekt for små bøller som ødelegger alt. Når min var rundt 5 mnd ødela han endel.. Jeg strødde godbiter rundt i rommet og gjemte overalt, la ut doruller og aviser- og han holdt seg til det. Han var heller ikke redd eller usikker, bare.. Kjedet seg litt.

Skrevet

Jeg må nesten le litt, en virkelig oppfinnsom valp du har fått deg... :)

Jeg tror vel kanskje, ut fra det du skriver, at han har fått litt for dårlig tilvenning, og at du har gått litt fort frem. Men hva annet kan man gjøre? Jobb/studier hører liksom til hverdagen...

Når min BC var valp, var han et lite troll av dimmensjoner. MEN han har faktisk aldri ødelagt noe når han har vært alene hjemme, merkelig nok... Han kunne finne på allverdens når jeg var tilstede, men når han var alene tror jeg han stort sett tok livet med ro. Flaks antar jeg.. :D

Min forrige hund var stikk motsatt, ganske grei sammen med meg, men et skikkelig monster når hun var alene. Det gikk skikkelig for seg, omtrent som du beskriver. sofaputer og sko var favorittene hennes.

Jeg lot henne få et avgrenset område, og gjorde som flere her skriver, la ut masse som det var greit å tygge på., og leker som ga litt hjernebry. Kong stappet med godis, godis innpakket i doruller, aktivitetsball med godis etc.. Men det jeg tror gjorde utslaget for henne, var å få et avgrenset område. Etter en periode uten herværk på kjøkkenet prøvde jeg igjen å ha henne løs over hele leiligheten, men fortsatt med konger, baller etc, men da var det på'n igjen med herping.

Nå var dette en mye mindre hund enn din, så det var lett å avsperre områder, noe du antakelig sliter med, med din lille ponny, som lett skritter over grinder og stengsler...

Du sier at du har en mnd igjen av studiene før du har litt fri, du klarer ikke finne et alternativ denne mnd da, og sette igang med seriøs hjemme-alene trening når du har litt fri? Noen naboer som kan ha han, hund-dagis e.l. Evt ha han med i bilen, hvis du kjører til studiene?

Skrevet

Tänkte bara ge lite feedback..lämnade honom "ensam" igår (passar en katt över helgen för att träna honom på att vara med katter..., så han var ju inte helt ensam...) och jag lämnade framme lite toarullar med godis i och även en 0,5l petflaska med godisbitar i. Sen gömde jag godisbitar lite överallt.

Å det gick jättebra, godisbitarna hittade och åt iofs katten innan jag ens hunnit lämna lgh men toarullen var "borta" när jag kom hem och petflaskan var tom. Det enda var att han legat i sängen och det är jag väldigt nöjd med.

Nu får jag bara se om det funkar lika bra utan katt i lgh att titta på.

Hoppas hoppas.... :-)

  • 4 weeks later...
Skrevet

Ville bara säga lite snabbt att nu när jag provat i några veckor med att ha saker framme som han kan leka med så är resultatet fortfarande jättebra. Han har inte förstört något allvarligare sen dess. Så tack så mycket för hjälpen och för er med samma problem så kan ju givetvis rekommendera det här.

God jul på er allihopa!

  • 3 weeks later...
Skrevet

Noen hunder gjør også dette fordi det føles trygt å leke med det som lukter av eierne, mens eierne ikke er hjemme.

Så det å legge frem ting som er typisk eiern, som dopapir, kan gi hunden en enkel tilgang på mennesketing som er trygge og fine, uten at det er ting som vi faktisk vil beholde :whistle:

Vår hund har nesten sluttet med dette, etter at jeg fikk sambo til å slutte å gi hunden kjeft for det...

Han hadde en periode på flere måneder nå der vi ikke kunne la ham være alene i stua for da gikk det pyntegjenstander, papirer og alt annet tyggbart med.

Men så sluttet vi å gi ham oppmerksomhet ved hjemkomst dersom han hadde tygget på noe, og har ham i gangen med en tyggeleke hvis vi skal være lenge borte, og det eneste han fremdeles har, er hangen til å hente sokker som han sutter på :ahappy:

Jo forresten, måtte redigere inn en ting til: leppepomade, og da spesielt lypsyl er en deilig snack. Den liker han så godt at han prøver å slikke den av leppene mine om han får sjangsen. Passer vi ikke på så tar han alt han kommer over. Men sånn er det med hund, visse ting må man bare lære seg å leve med og passe på :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...