Gå til innhold
Hundesonen.no

hormonproblemer


ElinT

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som vet hvor lenge hormonene kan henge igjen i kroppen hos ei tispe etter sterilisering?

Kan hormon nivået hos tispa måles med blod prøve?

Skrevet

Ja, du kan helt sikkert ta en blodprøve og sjekke det. Hva er problemet? Fikk ei sterilisert da hun var ca 1 år, og jeg merket ikke store forskjellen på henne. Nå er hun 3 år. Gemyttet er det samme, men hun har litt lettere for å legge på seg. Hannhunder er veldig interessert i henne, men det går i perioder. Virker som enkelte tror hun har løpetid.

Skrevet

Ja, du kan helt sikkert ta en blodprøve og sjekke det. Hva er problemet? Fikk ei sterilisert da hun var ca 1 år, og jeg merket ikke store forskjellen på henne. Nå er hun 3 år. Gemyttet er det samme, men hun har litt lettere for å legge på seg. Hannhunder er veldig interessert i henne, men det går i perioder. Virker som enkelte tror hun har løpetid.

Vel, problemet er (kort fortalt) at tispa mi hadde i sitt første leveår 3 løpetider og 2 innbildte svangerskap. I denne perioden ble hun mer og mer stressa og nervøs. Hun oppførte seg også hele tiden som om hun var høyløpsk, rygget etter hann hunder og stilte seg opp. Hun ble sterilisert for ca 2,5mnd siden, men blir fortsatt bare verre.. Det som er så rart er at hun kan i korte perioder være helt normal, tøff og uredd, kjempe glad i alt og alle, for så å bli et lite nerve vrak igjen... Derfor lurer jeg litt på om kanskje hun fortsatt har mye hormoner i kroppen og at det er det som gjør henne så stressa og nervøs.

Og også om det går ann å gi noe for å få hormonene under kontroll, selv om jeg skulle tro at de slutta å produsere disse hormonene etter sterilisering...

Edit: hun har hele tiden blitt godt sosialisert og har ikke hatt noen dårlige opplevelser som kan forklare denne adferden. Hun var en helt normal og harmonisk liten hund frem til hun begynte med løpetidene.

(Bare så det er avklart ;) )

Skrevet

Nei, uff, det hørtes jo ikke så hyggelig ut.

Du kunne kanskje tatt en blodprøve å sett hva den viste. I farten husker jeg at kroppen kan, ved en 'miss', danne hormonproduserende vev andre steder enn der den normalt skal. Men mye kan jeg ikke tenke meg at det blir.

Har ikke sjekket hvor lang tid det tar før en ster.skal ha effekt, men hos hanner ser man ikke alltid forskjell før det er gått flere måneder. Hormonproduksjonen daler ganske fort, men gemyttmessig tar det ofte tid. Tispa mi la heller ikke på seg første året syns jeg, det kom liksom sakte men sikkert.

Håper noen andre har et bedre svar, jeg har ikke satt meg så veldig mye inn i akkurat sånne ting.

Skrevet

Jeg har snakket med veterinæren atter en gang i dag (får snart klippekort der) og hun skulle snakke med 2 andre veterinærer om hva vi evt kan gjøre for å bedre hverdagen for lille snuppa mi. Hun snakket om at det gikk ann å gi noen medisiner for å få alt til å roe seg (jeg spurte ikke om hva) men at det var ikke anbefalt.

Hun ringer meg senere i dag,så får vi håpe at vi finner en bra løsning...

Skrevet

Ja, det går an, håper det ordner seg iallefall. En sjelden gang hender det at de ikke får fjernet alt av eggstokker og livmor. Blir det liggende rester igjen, vil det fortsatt være hormoner.

Lykke til!

Skrevet

Nå har veterinæren min sendt en mail til en spesialist for å få råd. Vi skal antagelig gi henne hormoner som forhåpentligvis kan få stabilisert henne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...