Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykdommer, psyke og skole


Svedge

Recommended Posts

I måneden etter skolestart fikk jeg en kraftig forkjølelse som satte meg helt ut i over 1 uke, da jeg var kommet meg tilbake på rett kjøl i skolen igjen, så fikk jeg halsbetennelse og var igjen borte i en uke. Etter dette ble presset enda høyere og jeg tror jeg har blitt utbrent, for jeg orker ikke gjøre noe faglig selv om jeg egentlig liker det.

De siste ukene har det blitt verre, noen ganger gidder jeg ikke gå på skolen enten fordi jeg ikke har følt meg våken, jojo døgnrytme og at jeg ikke får sove, og at jeg har vært avhengig av kameraten min for å vekke meg (siden Atsu ødela mobilen) som står opp mye seinere enn meg mens jeg trenger en og halv time før skolen (bli våken, lufte Atsu, spise mat osv.).

Igår merket jeg at jeg får enda en hals sykdom og nå føler jeg meg helt utslitt og trøtt, noe jeg normalt ikke gjør. Så hvis jeg blir sikkelig syk igjen, så ser jeg på det som puktum for dette semesteret, det orker jeg bare ikke ;).

Det gikk veldig bra før sykdommene kom og i fjor gikk det veldig bra og. Jeg lurer på om noen av dere andre har vært utfor dette problemet og hva dere har gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er enig med Vipsen her! At du er sliten og umotivert er jo ikke noe vanskelig å forstå. Når det ene tar det andre på den måten, så blir det fort en "ond sirkel". Ta kontakt med fastlegen din, og forklar situasjonen skikkelig. Ting ordner seg med Lånekassen også, så det må du ikke tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du drar til lege kan det være en ide`å sjekke stoffskiftet i samme slengen. Lavt stoffskifte gjør at man føler seg slapp og tiltaksløs, samt trett.

Ellers får du vekkerklokker til under 50 lappen på Rema ;)

Å gå skole samtidig som man er alene med hund er ganske travelt, det vet jeg selv av tidligere erfaring. Har alltid hatt hund og det gjør hverdagen som student/skoleelev tyngre, men kvitte seg med hunden -Not an issue! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har slitt med omtrent det samme! Gikk på folkehøgskole, og ble presset litt for hardt da jeg fikk noe influensagreier (høy feber og forkjølelse)!

Jeg slet mye med svimmelhet og utmattelse! Og nå, 2 år senere, er jeg fortsatt ikke frisk. Jeg har fått en diagnose. Jeg har en skade i nervene! Men trodde lenge at jeg hadde noe ala ME! Det er et utmattelsessyndrom og man kan få det om man presser seg for hardt når man er syk.

Jeg anbefaler deg å ta det med ro. Lytt til kroppen din. Og som de andre sier, kontakt fastlege! Det er ikke noe morro å slite med utmattelse i flere år, så det unner jeg ingen!

Håper du snart blir bedre og lykke til! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja stresser man og drar for tidlig på jobb/skole /aktiviteter, bli man ikke helt bra og kroppen kan bli værre. Så man må bare bite i det og slappe av så lenge kroppen tillater det. Dra til legen og få sykemelding. Da kan du få utsettelse på prøver etc etc. + at legen kan gi deg medisin som kan gjøre deg frisk. God bedring. Og prøv å slapp av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakte legen for å sjekke, og eventuelt få sykemelding så du får fritak fra noen prøver kan jo være greit, har ingen erfaring hvis det er sykdom i bildet.

Jeg blir ofte hengende litt etter med ting, egentlig fordi jeg er lat, og her er min kur;

1) Dra langt bort, ut på landet, uten telefon eller radio eller noe distraksjon. Få orden på døgnrytmen, tving deg opp klokka fem og tilbring dagen på tur med bikkja. To dager er minimum.

2) På landet (kvelden) skriver du en detaljert timeplan over hva du må gjøre, når du skal stå opp, hvor lenge du skal jobbe med hva, spisetid, fritid.

3) Med detaljert mener jeg detaljert, fem minutters tissepause annenhver time, halvannen time på å lese de kapitlene, ti minutter samtale med dame eller kamerat osv..

4) Tving deg selv til å følge listen slavisk.

Dette er min kur. Pleier å time listen så jeg har fritid akkurat når det er noe gøy på tv fx. Hvis ikke så hjelper det å begynne å trene. Evt. kaste tven og dataen ut av vinduet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at de andre har gitt deg gode råd her..

Det er sikkert noe legen automatisk gjør, men det er lurt å sjekke om du kanskje har jernmangelanemi. Da vil man ofte bli veldig slapp, svimmel og trøtt. Da kan du i så fall få jerntabletter. Noe et annet du kan gjøre for å få i deg mer jern er å spise leverpostei og drikke appelseinjuice eller spise appelsin ved siden av. C- vitaminene som er i appelsinen vil nemlig gjøre at opptaket av jern går bedre.. ja, nå kom jeg netsen litt ut av det her.. hehe, sånn går det når man får akkurat det printa inn i hodet av læreren ;)

Uannsett, så vil jeg tro kosthold, døgnrytme, fysisk aktivitet og hvile kan hjelpe deg i alle fall litt, så får legen ordne resten..

Håper det går bra med deg tilslutt, jeg skjønner at det kan være veldig furstrerende!

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Startet skoleåret med kraftig forkjølelse, etter den kom lungebetennelsen og infeksjon i hinna rundt lungene (ikke spør meg hva det er for noe, for det eneste jeg vet er at det gjorde inni h*lvetes vondt!). Når jeg endelig var frisk nok til å fortsette som normalt svimer jeg av, kaster opp og sliter med evig hodepine.

Sakket med legen og det visste seg at jeg har stresset altfor mye! Sykdom, dødsfall jeg ikke har taklet, hundeutstillinger, jobb, depresjon, osv. Kroppen min takket rett og slett for seg og jeg fikk ikke sove pga en evig hodepine.

Jeg orker ingenting lenger, selv det å trene bikkja kan virke håpløst noen dager! Skolen har jeg så og si gitt opp, mye fordi legen mener jeg faktisk ikke bør stresse med det nå. Stress kan psyke deg ut både fysisk og psykisk, og er en ganske alvorlig "sykdom".

Jeg får nå prof. hjelp mot depresjon som jeg endelig (!) fikk ved hjelp av legen min. Snakket med skolen og får til en ordning slik at jeg kan bestå og ta eksamen i de fagene jeg trenger og presser meg litt ekstra de dagene jeg kjenner jeg bare er litt "lat".

Snakk med skole og lege, hvis ikke kommer du ingen vei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Tja, Jeg har fem vekkerklokker som ringer hver morgen. Jeg er like fordømt avhengig av gode venninner som ringer og vekker meg...

Kanskje jeg burde legge meg tidligere? *knis*

Uansett, god ide hvis du våkner av det. Men snakk skikkelig med legen. Legg alle kortene på bordet. Funker ikke å "leke" helt og late som om alt er ok når det ikke er det.

God bedring lille venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos legen idag og fikk antibiotika, men han legen jeg pleier å gå til var borte på seminar, så legen jeg var hos nå var en sikkelig særing og kverulerte da jeg ba om sykemelding, så jeg gadd ikke å ta blodprøver. Tar det en annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...