Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykdommer, psyke og skole


Svedge

Recommended Posts

I måneden etter skolestart fikk jeg en kraftig forkjølelse som satte meg helt ut i over 1 uke, da jeg var kommet meg tilbake på rett kjøl i skolen igjen, så fikk jeg halsbetennelse og var igjen borte i en uke. Etter dette ble presset enda høyere og jeg tror jeg har blitt utbrent, for jeg orker ikke gjøre noe faglig selv om jeg egentlig liker det.

De siste ukene har det blitt verre, noen ganger gidder jeg ikke gå på skolen enten fordi jeg ikke har følt meg våken, jojo døgnrytme og at jeg ikke får sove, og at jeg har vært avhengig av kameraten min for å vekke meg (siden Atsu ødela mobilen) som står opp mye seinere enn meg mens jeg trenger en og halv time før skolen (bli våken, lufte Atsu, spise mat osv.).

Igår merket jeg at jeg får enda en hals sykdom og nå føler jeg meg helt utslitt og trøtt, noe jeg normalt ikke gjør. Så hvis jeg blir sikkelig syk igjen, så ser jeg på det som puktum for dette semesteret, det orker jeg bare ikke ;).

Det gikk veldig bra før sykdommene kom og i fjor gikk det veldig bra og. Jeg lurer på om noen av dere andre har vært utfor dette problemet og hva dere har gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er enig med Vipsen her! At du er sliten og umotivert er jo ikke noe vanskelig å forstå. Når det ene tar det andre på den måten, så blir det fort en "ond sirkel". Ta kontakt med fastlegen din, og forklar situasjonen skikkelig. Ting ordner seg med Lånekassen også, så det må du ikke tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du drar til lege kan det være en ide`å sjekke stoffskiftet i samme slengen. Lavt stoffskifte gjør at man føler seg slapp og tiltaksløs, samt trett.

Ellers får du vekkerklokker til under 50 lappen på Rema ;)

Å gå skole samtidig som man er alene med hund er ganske travelt, det vet jeg selv av tidligere erfaring. Har alltid hatt hund og det gjør hverdagen som student/skoleelev tyngre, men kvitte seg med hunden -Not an issue! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har slitt med omtrent det samme! Gikk på folkehøgskole, og ble presset litt for hardt da jeg fikk noe influensagreier (høy feber og forkjølelse)!

Jeg slet mye med svimmelhet og utmattelse! Og nå, 2 år senere, er jeg fortsatt ikke frisk. Jeg har fått en diagnose. Jeg har en skade i nervene! Men trodde lenge at jeg hadde noe ala ME! Det er et utmattelsessyndrom og man kan få det om man presser seg for hardt når man er syk.

Jeg anbefaler deg å ta det med ro. Lytt til kroppen din. Og som de andre sier, kontakt fastlege! Det er ikke noe morro å slite med utmattelse i flere år, så det unner jeg ingen!

Håper du snart blir bedre og lykke til! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja stresser man og drar for tidlig på jobb/skole /aktiviteter, bli man ikke helt bra og kroppen kan bli værre. Så man må bare bite i det og slappe av så lenge kroppen tillater det. Dra til legen og få sykemelding. Da kan du få utsettelse på prøver etc etc. + at legen kan gi deg medisin som kan gjøre deg frisk. God bedring. Og prøv å slapp av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakte legen for å sjekke, og eventuelt få sykemelding så du får fritak fra noen prøver kan jo være greit, har ingen erfaring hvis det er sykdom i bildet.

Jeg blir ofte hengende litt etter med ting, egentlig fordi jeg er lat, og her er min kur;

1) Dra langt bort, ut på landet, uten telefon eller radio eller noe distraksjon. Få orden på døgnrytmen, tving deg opp klokka fem og tilbring dagen på tur med bikkja. To dager er minimum.

2) På landet (kvelden) skriver du en detaljert timeplan over hva du må gjøre, når du skal stå opp, hvor lenge du skal jobbe med hva, spisetid, fritid.

3) Med detaljert mener jeg detaljert, fem minutters tissepause annenhver time, halvannen time på å lese de kapitlene, ti minutter samtale med dame eller kamerat osv..

4) Tving deg selv til å følge listen slavisk.

Dette er min kur. Pleier å time listen så jeg har fritid akkurat når det er noe gøy på tv fx. Hvis ikke så hjelper det å begynne å trene. Evt. kaste tven og dataen ut av vinduet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at de andre har gitt deg gode råd her..

Det er sikkert noe legen automatisk gjør, men det er lurt å sjekke om du kanskje har jernmangelanemi. Da vil man ofte bli veldig slapp, svimmel og trøtt. Da kan du i så fall få jerntabletter. Noe et annet du kan gjøre for å få i deg mer jern er å spise leverpostei og drikke appelseinjuice eller spise appelsin ved siden av. C- vitaminene som er i appelsinen vil nemlig gjøre at opptaket av jern går bedre.. ja, nå kom jeg netsen litt ut av det her.. hehe, sånn går det når man får akkurat det printa inn i hodet av læreren ;)

Uannsett, så vil jeg tro kosthold, døgnrytme, fysisk aktivitet og hvile kan hjelpe deg i alle fall litt, så får legen ordne resten..

Håper det går bra med deg tilslutt, jeg skjønner at det kan være veldig furstrerende!

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Startet skoleåret med kraftig forkjølelse, etter den kom lungebetennelsen og infeksjon i hinna rundt lungene (ikke spør meg hva det er for noe, for det eneste jeg vet er at det gjorde inni h*lvetes vondt!). Når jeg endelig var frisk nok til å fortsette som normalt svimer jeg av, kaster opp og sliter med evig hodepine.

Sakket med legen og det visste seg at jeg har stresset altfor mye! Sykdom, dødsfall jeg ikke har taklet, hundeutstillinger, jobb, depresjon, osv. Kroppen min takket rett og slett for seg og jeg fikk ikke sove pga en evig hodepine.

Jeg orker ingenting lenger, selv det å trene bikkja kan virke håpløst noen dager! Skolen har jeg så og si gitt opp, mye fordi legen mener jeg faktisk ikke bør stresse med det nå. Stress kan psyke deg ut både fysisk og psykisk, og er en ganske alvorlig "sykdom".

Jeg får nå prof. hjelp mot depresjon som jeg endelig (!) fikk ved hjelp av legen min. Snakket med skolen og får til en ordning slik at jeg kan bestå og ta eksamen i de fagene jeg trenger og presser meg litt ekstra de dagene jeg kjenner jeg bare er litt "lat".

Snakk med skole og lege, hvis ikke kommer du ingen vei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Tja, Jeg har fem vekkerklokker som ringer hver morgen. Jeg er like fordømt avhengig av gode venninner som ringer og vekker meg...

Kanskje jeg burde legge meg tidligere? *knis*

Uansett, god ide hvis du våkner av det. Men snakk skikkelig med legen. Legg alle kortene på bordet. Funker ikke å "leke" helt og late som om alt er ok når det ikke er det.

God bedring lille venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos legen idag og fikk antibiotika, men han legen jeg pleier å gå til var borte på seminar, så legen jeg var hos nå var en sikkelig særing og kverulerte da jeg ba om sykemelding, så jeg gadd ikke å ta blodprøver. Tar det en annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...