Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykdommer, psyke og skole


Svedge

Recommended Posts

I måneden etter skolestart fikk jeg en kraftig forkjølelse som satte meg helt ut i over 1 uke, da jeg var kommet meg tilbake på rett kjøl i skolen igjen, så fikk jeg halsbetennelse og var igjen borte i en uke. Etter dette ble presset enda høyere og jeg tror jeg har blitt utbrent, for jeg orker ikke gjøre noe faglig selv om jeg egentlig liker det.

De siste ukene har det blitt verre, noen ganger gidder jeg ikke gå på skolen enten fordi jeg ikke har følt meg våken, jojo døgnrytme og at jeg ikke får sove, og at jeg har vært avhengig av kameraten min for å vekke meg (siden Atsu ødela mobilen) som står opp mye seinere enn meg mens jeg trenger en og halv time før skolen (bli våken, lufte Atsu, spise mat osv.).

Igår merket jeg at jeg får enda en hals sykdom og nå føler jeg meg helt utslitt og trøtt, noe jeg normalt ikke gjør. Så hvis jeg blir sikkelig syk igjen, så ser jeg på det som puktum for dette semesteret, det orker jeg bare ikke ;).

Det gikk veldig bra før sykdommene kom og i fjor gikk det veldig bra og. Jeg lurer på om noen av dere andre har vært utfor dette problemet og hva dere har gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er enig med Vipsen her! At du er sliten og umotivert er jo ikke noe vanskelig å forstå. Når det ene tar det andre på den måten, så blir det fort en "ond sirkel". Ta kontakt med fastlegen din, og forklar situasjonen skikkelig. Ting ordner seg med Lånekassen også, så det må du ikke tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du drar til lege kan det være en ide`å sjekke stoffskiftet i samme slengen. Lavt stoffskifte gjør at man føler seg slapp og tiltaksløs, samt trett.

Ellers får du vekkerklokker til under 50 lappen på Rema ;)

Å gå skole samtidig som man er alene med hund er ganske travelt, det vet jeg selv av tidligere erfaring. Har alltid hatt hund og det gjør hverdagen som student/skoleelev tyngre, men kvitte seg med hunden -Not an issue! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har slitt med omtrent det samme! Gikk på folkehøgskole, og ble presset litt for hardt da jeg fikk noe influensagreier (høy feber og forkjølelse)!

Jeg slet mye med svimmelhet og utmattelse! Og nå, 2 år senere, er jeg fortsatt ikke frisk. Jeg har fått en diagnose. Jeg har en skade i nervene! Men trodde lenge at jeg hadde noe ala ME! Det er et utmattelsessyndrom og man kan få det om man presser seg for hardt når man er syk.

Jeg anbefaler deg å ta det med ro. Lytt til kroppen din. Og som de andre sier, kontakt fastlege! Det er ikke noe morro å slite med utmattelse i flere år, så det unner jeg ingen!

Håper du snart blir bedre og lykke til! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja stresser man og drar for tidlig på jobb/skole /aktiviteter, bli man ikke helt bra og kroppen kan bli værre. Så man må bare bite i det og slappe av så lenge kroppen tillater det. Dra til legen og få sykemelding. Da kan du få utsettelse på prøver etc etc. + at legen kan gi deg medisin som kan gjøre deg frisk. God bedring. Og prøv å slapp av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakte legen for å sjekke, og eventuelt få sykemelding så du får fritak fra noen prøver kan jo være greit, har ingen erfaring hvis det er sykdom i bildet.

Jeg blir ofte hengende litt etter med ting, egentlig fordi jeg er lat, og her er min kur;

1) Dra langt bort, ut på landet, uten telefon eller radio eller noe distraksjon. Få orden på døgnrytmen, tving deg opp klokka fem og tilbring dagen på tur med bikkja. To dager er minimum.

2) På landet (kvelden) skriver du en detaljert timeplan over hva du må gjøre, når du skal stå opp, hvor lenge du skal jobbe med hva, spisetid, fritid.

3) Med detaljert mener jeg detaljert, fem minutters tissepause annenhver time, halvannen time på å lese de kapitlene, ti minutter samtale med dame eller kamerat osv..

4) Tving deg selv til å følge listen slavisk.

Dette er min kur. Pleier å time listen så jeg har fritid akkurat når det er noe gøy på tv fx. Hvis ikke så hjelper det å begynne å trene. Evt. kaste tven og dataen ut av vinduet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at de andre har gitt deg gode råd her..

Det er sikkert noe legen automatisk gjør, men det er lurt å sjekke om du kanskje har jernmangelanemi. Da vil man ofte bli veldig slapp, svimmel og trøtt. Da kan du i så fall få jerntabletter. Noe et annet du kan gjøre for å få i deg mer jern er å spise leverpostei og drikke appelseinjuice eller spise appelsin ved siden av. C- vitaminene som er i appelsinen vil nemlig gjøre at opptaket av jern går bedre.. ja, nå kom jeg netsen litt ut av det her.. hehe, sånn går det når man får akkurat det printa inn i hodet av læreren ;)

Uannsett, så vil jeg tro kosthold, døgnrytme, fysisk aktivitet og hvile kan hjelpe deg i alle fall litt, så får legen ordne resten..

Håper det går bra med deg tilslutt, jeg skjønner at det kan være veldig furstrerende!

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Startet skoleåret med kraftig forkjølelse, etter den kom lungebetennelsen og infeksjon i hinna rundt lungene (ikke spør meg hva det er for noe, for det eneste jeg vet er at det gjorde inni h*lvetes vondt!). Når jeg endelig var frisk nok til å fortsette som normalt svimer jeg av, kaster opp og sliter med evig hodepine.

Sakket med legen og det visste seg at jeg har stresset altfor mye! Sykdom, dødsfall jeg ikke har taklet, hundeutstillinger, jobb, depresjon, osv. Kroppen min takket rett og slett for seg og jeg fikk ikke sove pga en evig hodepine.

Jeg orker ingenting lenger, selv det å trene bikkja kan virke håpløst noen dager! Skolen har jeg så og si gitt opp, mye fordi legen mener jeg faktisk ikke bør stresse med det nå. Stress kan psyke deg ut både fysisk og psykisk, og er en ganske alvorlig "sykdom".

Jeg får nå prof. hjelp mot depresjon som jeg endelig (!) fikk ved hjelp av legen min. Snakket med skolen og får til en ordning slik at jeg kan bestå og ta eksamen i de fagene jeg trenger og presser meg litt ekstra de dagene jeg kjenner jeg bare er litt "lat".

Snakk med skole og lege, hvis ikke kommer du ingen vei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Tja, Jeg har fem vekkerklokker som ringer hver morgen. Jeg er like fordømt avhengig av gode venninner som ringer og vekker meg...

Kanskje jeg burde legge meg tidligere? *knis*

Uansett, god ide hvis du våkner av det. Men snakk skikkelig med legen. Legg alle kortene på bordet. Funker ikke å "leke" helt og late som om alt er ok når det ikke er det.

God bedring lille venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos legen idag og fikk antibiotika, men han legen jeg pleier å gå til var borte på seminar, så legen jeg var hos nå var en sikkelig særing og kverulerte da jeg ba om sykemelding, så jeg gadd ikke å ta blodprøver. Tar det en annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...