Gå til innhold
Hundesonen.no

Sykdommer, psyke og skole


Svedge

Recommended Posts

I måneden etter skolestart fikk jeg en kraftig forkjølelse som satte meg helt ut i over 1 uke, da jeg var kommet meg tilbake på rett kjøl i skolen igjen, så fikk jeg halsbetennelse og var igjen borte i en uke. Etter dette ble presset enda høyere og jeg tror jeg har blitt utbrent, for jeg orker ikke gjøre noe faglig selv om jeg egentlig liker det.

De siste ukene har det blitt verre, noen ganger gidder jeg ikke gå på skolen enten fordi jeg ikke har følt meg våken, jojo døgnrytme og at jeg ikke får sove, og at jeg har vært avhengig av kameraten min for å vekke meg (siden Atsu ødela mobilen) som står opp mye seinere enn meg mens jeg trenger en og halv time før skolen (bli våken, lufte Atsu, spise mat osv.).

Igår merket jeg at jeg får enda en hals sykdom og nå føler jeg meg helt utslitt og trøtt, noe jeg normalt ikke gjør. Så hvis jeg blir sikkelig syk igjen, så ser jeg på det som puktum for dette semesteret, det orker jeg bare ikke ;).

Det gikk veldig bra før sykdommene kom og i fjor gikk det veldig bra og. Jeg lurer på om noen av dere andre har vært utfor dette problemet og hva dere har gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er enig med Vipsen her! At du er sliten og umotivert er jo ikke noe vanskelig å forstå. Når det ene tar det andre på den måten, så blir det fort en "ond sirkel". Ta kontakt med fastlegen din, og forklar situasjonen skikkelig. Ting ordner seg med Lånekassen også, så det må du ikke tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du drar til lege kan det være en ide`å sjekke stoffskiftet i samme slengen. Lavt stoffskifte gjør at man føler seg slapp og tiltaksløs, samt trett.

Ellers får du vekkerklokker til under 50 lappen på Rema ;)

Å gå skole samtidig som man er alene med hund er ganske travelt, det vet jeg selv av tidligere erfaring. Har alltid hatt hund og det gjør hverdagen som student/skoleelev tyngre, men kvitte seg med hunden -Not an issue! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har slitt med omtrent det samme! Gikk på folkehøgskole, og ble presset litt for hardt da jeg fikk noe influensagreier (høy feber og forkjølelse)!

Jeg slet mye med svimmelhet og utmattelse! Og nå, 2 år senere, er jeg fortsatt ikke frisk. Jeg har fått en diagnose. Jeg har en skade i nervene! Men trodde lenge at jeg hadde noe ala ME! Det er et utmattelsessyndrom og man kan få det om man presser seg for hardt når man er syk.

Jeg anbefaler deg å ta det med ro. Lytt til kroppen din. Og som de andre sier, kontakt fastlege! Det er ikke noe morro å slite med utmattelse i flere år, så det unner jeg ingen!

Håper du snart blir bedre og lykke til! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja stresser man og drar for tidlig på jobb/skole /aktiviteter, bli man ikke helt bra og kroppen kan bli værre. Så man må bare bite i det og slappe av så lenge kroppen tillater det. Dra til legen og få sykemelding. Da kan du få utsettelse på prøver etc etc. + at legen kan gi deg medisin som kan gjøre deg frisk. God bedring. Og prøv å slapp av ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakte legen for å sjekke, og eventuelt få sykemelding så du får fritak fra noen prøver kan jo være greit, har ingen erfaring hvis det er sykdom i bildet.

Jeg blir ofte hengende litt etter med ting, egentlig fordi jeg er lat, og her er min kur;

1) Dra langt bort, ut på landet, uten telefon eller radio eller noe distraksjon. Få orden på døgnrytmen, tving deg opp klokka fem og tilbring dagen på tur med bikkja. To dager er minimum.

2) På landet (kvelden) skriver du en detaljert timeplan over hva du må gjøre, når du skal stå opp, hvor lenge du skal jobbe med hva, spisetid, fritid.

3) Med detaljert mener jeg detaljert, fem minutters tissepause annenhver time, halvannen time på å lese de kapitlene, ti minutter samtale med dame eller kamerat osv..

4) Tving deg selv til å følge listen slavisk.

Dette er min kur. Pleier å time listen så jeg har fritid akkurat når det er noe gøy på tv fx. Hvis ikke så hjelper det å begynne å trene. Evt. kaste tven og dataen ut av vinduet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser at de andre har gitt deg gode råd her..

Det er sikkert noe legen automatisk gjør, men det er lurt å sjekke om du kanskje har jernmangelanemi. Da vil man ofte bli veldig slapp, svimmel og trøtt. Da kan du i så fall få jerntabletter. Noe et annet du kan gjøre for å få i deg mer jern er å spise leverpostei og drikke appelseinjuice eller spise appelsin ved siden av. C- vitaminene som er i appelsinen vil nemlig gjøre at opptaket av jern går bedre.. ja, nå kom jeg netsen litt ut av det her.. hehe, sånn går det når man får akkurat det printa inn i hodet av læreren ;)

Uannsett, så vil jeg tro kosthold, døgnrytme, fysisk aktivitet og hvile kan hjelpe deg i alle fall litt, så får legen ordne resten..

Håper det går bra med deg tilslutt, jeg skjønner at det kan være veldig furstrerende!

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Startet skoleåret med kraftig forkjølelse, etter den kom lungebetennelsen og infeksjon i hinna rundt lungene (ikke spør meg hva det er for noe, for det eneste jeg vet er at det gjorde inni h*lvetes vondt!). Når jeg endelig var frisk nok til å fortsette som normalt svimer jeg av, kaster opp og sliter med evig hodepine.

Sakket med legen og det visste seg at jeg har stresset altfor mye! Sykdom, dødsfall jeg ikke har taklet, hundeutstillinger, jobb, depresjon, osv. Kroppen min takket rett og slett for seg og jeg fikk ikke sove pga en evig hodepine.

Jeg orker ingenting lenger, selv det å trene bikkja kan virke håpløst noen dager! Skolen har jeg så og si gitt opp, mye fordi legen mener jeg faktisk ikke bør stresse med det nå. Stress kan psyke deg ut både fysisk og psykisk, og er en ganske alvorlig "sykdom".

Jeg får nå prof. hjelp mot depresjon som jeg endelig (!) fikk ved hjelp av legen min. Snakket med skolen og får til en ordning slik at jeg kan bestå og ta eksamen i de fagene jeg trenger og presser meg litt ekstra de dagene jeg kjenner jeg bare er litt "lat".

Snakk med skole og lege, hvis ikke kommer du ingen vei ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som damene over anbefaler, så kan en tur til fastlegen være en god ide. Få han til å ta noen blodprøver av deg, og sjekke at du ikke mangler noe du burde ha hatt der, av vitaminer og slikt.

Rådigver er kjekt å kunne benytte seg av, evt en psykolog om du virkelig "går i kjelleren". Har du mulighet til å redusere antall fag og eksamener dette semesteret, så kan jo hende at det gjør ting lettere.

Og skaff deg ei billig vekkerklokke, så slipper du å måtte være avhengig av kameraten din. Et stressmoment mindre. ;)

Tja, Jeg har fem vekkerklokker som ringer hver morgen. Jeg er like fordømt avhengig av gode venninner som ringer og vekker meg...

Kanskje jeg burde legge meg tidligere? *knis*

Uansett, god ide hvis du våkner av det. Men snakk skikkelig med legen. Legg alle kortene på bordet. Funker ikke å "leke" helt og late som om alt er ok når det ikke er det.

God bedring lille venn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var hos legen idag og fikk antibiotika, men han legen jeg pleier å gå til var borte på seminar, så legen jeg var hos nå var en sikkelig særing og kverulerte da jeg ba om sykemelding, så jeg gadd ikke å ta blodprøver. Tar det en annen gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...