Trenger tips mot hopping

[molly]

Jeg trenger seriøst noen gode råd når det gjelder min hund som hopper på folk.

Han er nå 2,5 år, og jeg synes faktisk han kun blir "flinkere" til å hoppe på folk, etterhvert som tiden går, og jeg skal love at vi har jobbet med det.

Jeg har prøvd å "lære opp" alle vi forholder oss til å ikke gi han noen oppmerksomhet så sant han hopper, og jeg synes faktisk folk er ganske så flinke. Noen er selvfølgelig ikke det, men jeg tror faktisk ikke at de få som ikke er så flinke, er grunnen til at adferden blir opprettholdt.

For meg så virker det som om det er ganske selvforsterkende på han, på en eller annen måte, å hoppe på folk. Selv om han, tilsynelatende, ikke får noe igjen for det.

I typisk "hilsetrening" skjønner han fort tegninga, og hopper ikke. Heller ikke når han virkelig VIL hilse og få kos, da vet han og at det ikke lønner seg å hoppe.

Men han kan gå i fred og fordragelighet og helt uten forvarsel hopper han opp på en eller annen. Han er bare oppe på to og "dytter" før han hopper ned igjen, og trenger egentlig ikke være særlig interessert i noe mer med denne personen, etter å ha "dyttet" litt. Dette skjer gjerne så fort (og overraskende) på meg, at jeg ikke klarer å forhindre det. Og jeg klarer heller ikke se noe mønster på når det skjer, og når det ikke skjer. Heldigvis har det ennå ikke skjedd med noen som er redde, og stort sett er det kjentfolk, men på messa i helga prøvde han faktisk å gjøre det på et par helt fremmede også, i det vi passerte...

Jeg trodde en stund at han hadde lagd seg en form for kjede på dette, at han hoppet på folk for å få oppmerksomhet, satte så 4 i bakken for godis og kos. Men de siste mnd har jeg vært veldig bevisst på å ta han helt ut av situasjonen når han har gjort dette, uten noen mulighet til å få hilse skikkelig på denne personen (har også kastet han rett i bilen etter sånne episoder) men det har ikke hjulpet det heller... Så for meg så virker det som om det er et kick av ett eller annet slag for han å få "dytte" litt.

Jeg har snakket med mange instruktører om dette, og rådet er stort sett å ikke gi han noe oppmerksomhet på det. Snu ryggen til, gå vekk, osv. Vi har som sagt prøvd dette i mer eller mindre 2,5 år, uten hell.

Jeg er nå fristet til å gå inn med positiv straff på han. Dette er jeg fryktelig dårlig til, og er redd timingen min (jeg nøler, han er lynkjapp) er alt for dårlig. Og jeg har null erfaring med positiv straff...

Er det noen som har noen gode råd til meg, og gjerne også litt ris hvis det er noe som helt tydelig er helt på jordet her... Alle tilbakemeldinger tas i mot med stor takk.

Kan avslutningsvis si at han ALDRI hopper på barn, og heller ikke på meg, annet enn under heftig belønning, og da skal han få lov.

[Guest 2ne]

Jeg tror jeg bare hadde tråkka på båndet jeg, sånn at han ikke fikk hoppa opp, uten å lage noe mer styr ut av det? Som du skriver, det er selvforsterkende - selv om jeg tror at det er de få som gir han oppmerksomhet er en stor del av problemet.. Variabel forsterkning funker utrolig bra særlig i settinger man ikke trenger det, liksom <_< Men ihvertfall, jeg ville bare gitt han såpass bånd at han kunne stå og muligens gå litt, men ikke så mye at han kunne hoppe opp på folk.. Uten å gi han noe oppmerksomhet for hverken å stå på alle fire eller prøve å hoppe opp

Leser forresten over det du skriver igjen, er det når dere går han gjør sånt? Han hopper opp på folk dere går sammen med?

[molly]

Ja, situasjonenen har jeg kanskje vært litt dårlig til å beskrive...

Når vi går, enten med folk eller møter folk, bryr han seg veldig lite om folka, men plutselig kan han bestemme seg for å hoppe på noen, for meg "helt ut av det blå". Det er alltid de vi går med.

Det er ofte i situsjoner der det ikke "skjer noe særlig", hvis jeg står og skravler med noen feks.

Jeg trener med en gjeng hver onsdag, og bilen min er som regel samlingspunktet (det er her kaffen er.. ), om jeg tar han ut av bilen, og ikke starter treningen med en gang, og disse folkene er innen rekkevidde, tar han gjerne denne "dytten" sin... (og det bærer da rett i bilen, men allikevel gjentar han dette gang på gang)

På messa kunne han hoppe opp på folk som passerte (gjorde et hederlig forsøk i hvert fall) men det bryr jeg meg egentlig ikke så mye om per i dag. Det var litt mye for han med 2 dager på messe etter en temmelig inaktiv uke, så han var litt "høy" (jeg har btw kastet krykkene nå, så vi er i rute igjen.. )

Jeg tror vel kanskje at han i hvert fall veldig ofte, gjør dette i mangel av noe bedre å gjøre liksom... ? Han er en lykkelig gutt, og tror han er verdens navle og elsker folk, så antakelig er det en oppmerksomhetsgreie også, "her er jeg, liksom"... ?

Jeg synes det er supervanskelig å være forutseende nok til at jeg klarer å ikke la han lykkes. Arrangerer jeg, sånn at vi kan "trene" skjønner han fort tegninga og vi får liksom ikke allverden ut av det.

Dette er liksom en litt spontan greie for han... Tror jeg..

[magicka]

Gud hvor jeg kjenner meg igjen, så gode råd hadde vært fint!

Han hopper på alle voksne mennesker som hilser på ham, men aldri barn, da står han helt fint og bare lar de klappe...

Folk synes naturlig nok at det at dette 40 kg tunge dråget ikke er noe særlig å få på seg, særlig ikke når han begynner å sikle når han stresser slik... <_<

Er ganske flink med å dra ham tilbake før han rekker frem til mennesket, men stå på båndet hjelper ikke, han er sterk, jeg er liten, så må holde med hender, helst begge for å holde ham på bakken. Selv med kort bånd står han og småhopper, vil, vil, men får det ikke til.... :wallbash:

Men kommer det en unge? Da står han altså som et lys og bare blir klappet og snuser litt. Det er som han tror at når personen er STOR, DA har han lov til å hoppe. Noe jeg ikke kan skjønne, for det har jeg ALDRI vist noe som helst tegn på at jeg tolererer...

Han blir rett og slett så utrolig glad at han ikke kan kontrollere følelsene sine. Og han er så glad i mennesker at det er på grensen til skummelt...

[ingar]

Jeg trenger seriøst noen gode råd når det gjelder min hund som hopper på folk.

Han er nå 2,5 år, og jeg synes faktisk han kun blir "flinkere" til å hoppe på folk, etterhvert som tiden går, og jeg skal love at vi har jobbet med det.

Jeg har prøvd å "lære opp" alle vi forholder oss til å ikke gi han noen oppmerksomhet så sant han hopper, og jeg synes faktisk folk er ganske så flinke. Noen er selvfølgelig ikke det, men jeg tror faktisk ikke at de få som ikke er så flinke, er grunnen til at adferden blir opprettholdt.

For meg så virker det som om det er ganske selvforsterkende på han, på en eller annen måte, å hoppe på folk. Selv om han, tilsynelatende, ikke får noe igjen for det.

Men han kan gå i fred og fordragelighet og helt uten forvarsel hopper han opp på en eller annen. Han er bare oppe på to og "dytter" før han hopper ned igjen, og trenger egentlig ikke være særlig interessert i noe mer med denne personen, etter å ha "dyttet" litt. Dette skjer gjerne så fort (og overraskende) på meg, at jeg ikke klarer å forhindre det. Og jeg klarer heller ikke se noe mønster på når det skjer, og når det ikke skjer. Heldigvis har det ennå ikke skjedd med noen som er redde, og stort sett er det kjentfolk, men på messa i helga prøvde han faktisk å gjøre det på et par helt fremmede også, i det vi passerte...

Jeg trodde en stund at han hadde lagd seg en form for kjede på dette, at han hoppet på folk for å få oppmerksomhet, satte så 4 i bakken for godis og kos. Men de siste mnd har jeg vært veldig bevisst på å ta han helt ut av situasjonen når han har gjort dette, uten noen mulighet til å få hilse skikkelig på denne personen (har også kastet han rett i bilen etter sånne episoder) men det har ikke hjulpet det heller... Så for meg så virker det som om det er et kick av ett eller annet slag for han å få "dytte" litt.

Jeg har snakket med mange instruktører om dette, og rådet er stort sett å ikke gi han noe oppmerksomhet på det. Snu ryggen til, gå vekk, osv. Vi har som sagt prøvd dette i mer eller mindre 2,5 år, uten hell.

Jeg er nå fristet til å gå inn med positiv straff på han. Dette er jeg fryktelig dårlig til, og er redd timingen min (jeg nøler, han er lynkjapp) er alt for dårlig. Og jeg har null erfaring med positiv straff...

Er det noen som har noen gode råd til meg, og gjerne også litt ris hvis det er noe som helt tydelig er helt på jordet her... Alle tilbakemeldinger tas i mot med stor takk.

Kan avslutningsvis si at han ALDRI hopper på barn, og heller ikke på meg, annet enn under heftig belønning, og da skal han få lov.

I typisk "hilsetrening" skjønner han fort tegninga, og hopper ikke. Heller ikke når han virkelig VIL hilse og få kos, da vet han og at det ikke lønner seg å hoppe.

Jeg har lyst til å brodere litt rundt dette du sier her for i det ligger årsaker til mange problemer..og svar. Hundens evne til å lære er knyttet til miljøet eller kriteriet/settingen. Når man lager "sessions" av treninger vil hunden lett lære bare der. Dvs læring (endring av atferd) er knyttet til "sessions" Noe du selv forteller så det er effektiv læring. Poenget er nemlig å ikke lage "sessions" men læring,i ditt tilfelle, må bli en del av hverdagen, Fra kl 06 om morgenen og kontunierlig hele dens våkne tilstand. Jeg så den samme tendensen tidligere på mine kurs. Hundene ble lydige hver mandag og torsdag mellom kl. 18 og 20. Det er også typisk for mange topputøvere innen lydighetssporten. Hunden vinner premier og ære i lydighetsringen..men å gå pent i bånd ? Nei det er det mange av dem som ikke kan. Enten går de "lineføring" eller drar som besatt og hopper glatt opp på folk. En hel del topptrente lydighetshunder..kan være nokså rampete i hverdagen. Men..hopping er som nevnt lett selvforsterkende og kan på en måte bli en slags refleks. Ikke operant handling altså. Man kan som 2ne foreslå rett og slett bruke brannslokking..som også klikkertrenere bruker på helt uakseptale atferder. Å umotivert hoppe er vel kanskje kvalifisert til litt brannslokking i noen tilfeller? Men det er da ikke trening..det er brannslokking. treningen foregår parallellt i hverdagen med å forsterke alle fire på bakken/gulvet.

[molly]

Hei Ingar.

Du skriver vel mye av det jeg tenker..

Og det er vel brannslukking jeg er ute etter, når jeg sier at jeg vurderer tiltak som inneholder positiv straff... Men som nevnt, jeg er skikkelig dårlig til det, og jeg er også veldig uerfaren, og er redd for å gjøre vondt verre...

Hva mener du er ett fornuftig brannslokkings-tiltak i min situasjon..?

[akela]

Jeg skjønner ikke helt at man kan la noe gå i to år, og "trene" på å overse og snu ryggen til, og når man ikke får fremgang og hunden fortsetter å hoppe... likevel fortsette med "metoden".... <_<

Og jeg har nok tråkket på noen positivisters tær, når de nærmest har prøvd å "kreve" at jeg skal snu ryggen til deres hoppebikkje - som skitner til klærne mine og prøver å slå tennene ut på meg... for jeg gidder ikke det, når de ikke klarer å forhindre det; da sier jeg "nei", jeg, og det NÅR jeg ser hunden har lyst til å hoppe... Jeg tar mer i med voksne hunder - på den boxeren hadde jeg nok tatt håndfast tak for å hindre ham, mindre med valper, og så roser jeg når de sitter pent. Virker forbløffende bra...

Men siden hunden din har fått uttelling for dette i TO år, er det ikke godt å vite hva det er som skjer i hodet hans nå. Kanskje startet det som en slags valpete underkastelse, a la "lik meg, se så snill jeg er", og hva det nå er... tja, NOE er det, noen form for uttelling får han, og timeout og alskens slike greier funker jo selvsagt ikke i ettertid - hvis han er så lynrask, så har han nok vandret videre mentalt også, innen du rekker å få ham i bilen.... så han skjønner neppe "sammenhengen".

Har du ikke et "nei" som fungerer - og en reaksjonsevne som gjør at du iallfall klarer å si det MENS han gjør det? På en såpass førerorientert/kanskje myk hund som en bc så vil vel et solid stopp/fy/nei/eheh holde... du behøver vel neppe gå inn noe mer fysisk.

Du vet jo omtrent hvilke situasjoner, det skjer tydeligvis flere ganger slik du nevner på messen, og kanskje det har en sammenheng med når DU er ufokusert? Dette kan du jo trene på "tilfeldige" turer i byen, andre steder med folk, hvor du KUN ser etter dette - og ikke i slike treningssituasjoner, som gjerne blir akkurat slik Ingar beskriver. En bekjent med problemer var på "hilse- og passeringskurs", vel hunden klarte å hilse og passere akkurat DE hundene - mens eier ikke helt "tok det videre" - og gjorde det han burde gjort; prøvd å sett hva HAN SJØL gjorde eller ikke gjorde, og hva han skulle og ikke skulle gjøre, i disse situasjonene. Istedet ble stakkaren oppmuntret av hvor bra det gikk - for så å buklande ute i den harde virkeligheten...

Kanskje det bare "er blitt sånn", kanskje du ikke finner noe mønster som du kan forstå - så da blir det "bare" å prøve å stoppe det

Men det skal bli interessant å høre hva Ingar har å foreslå av brannslukking, siden det er et problem vi aldri har hatt på egne hunder etter valpestadiet, det bare blir ikke slik her i huset. Så det henger nok sammen med hvilke tiltak man setter inn, hvor tidlig man gjør det, og hvor fort man forventer det skal virke. De hundene jeg ser gjør det, ER gjerne de litt mer ukontrollerte generelt sett... det blir kanskje ekstra tydelig når det er snakk om hunder som flat, boxer etc?

[magicka]

Jeg tar mer i med voksne hunder - på den boxeren hadde jeg nok tatt håndfast tak for å hindre ham

Det er det jeg gjør, må ta tak i ham hver gang, for når noen gir ham oppmerksomhet så finnes jeg ikke lenger.. <_<

Da er det kun DE det gjelder og jeg kan ikke avlede ham med noe. Kan bare holde ham tilbake og si nei, noe som ikke er lett når han blir SÅ glad...

[akela]

En dyktig hundeforfatter som heter Patricia McDonnell skriver i boken "The Other End of The Leash" at mange såkalte problemhunder egentlig er... såkalt ubeherskede hunder, altså hunder som ikke har lært å holde følelsene sine litt i sjakk, som mangler litt av dette med selvbeherskelse for hunder.

Det er en interessant tanke, synes jeg, og jeg mener å se litt av dette rundt om - hunder som "brått" raser avgårde, som selv om de er blitt aldri så gamle fremdeles holder på å løpe ned eieren sin eller andre folk i nærheten rett ned, som bare "handler" - uten å "tenke" (sett med menneskeøyne).

Jepp, om man er glad, så går det an å beherske seg. Det ser jeg hunden min "si" til hunder vi kjenner, som er litt ubehersket og tar av når de hilser - greit så lenge de er valper, og så begynner eldstehunden her å hanke det inn, hun mener det skal være litt mer orden og reda når alderen tilsier at dette er mulig.

Det ække så lett å være menneske og prøve å kommunisere dette til hunden, men jeg hadde nå dårlig likt å bli dratt nesten overende av en "lykkelig" hund som "skulle hilse".... det er rett og slett litt god, gammeldags dårlig oppdragelse... sorry!

[molly]

Jeg skjønner ikke helt at man kan la noe gå i to år, og "trene" på å overse og snu ryggen til, og når man ikke får fremgang og hunden fortsetter å hoppe... likevel fortsette med "metoden".... <_<

Jeg skriver vel og at jeg har snakket med mange om det, uten å få noen tips utover det å snu seg, gå vekk etc. Jeg har og sagt at jeg er villig til å gå inn med positiv straff, og for meg er det faktisk et stort og drastisk skritt.. Og en trenigsmetode jeg ikke kjenner særlig mye til. Jeg har som jeg også beskriver, forsøkt flere metoder, men har forsøkt å holde meg til en av gangen og å være konsekvent. Jeg har og hatt flere hunder som ikke har hoppet, og som metodene har funket på, men denne hunden følger altså ikke "læreboka".

Og jeg har nok tråkket på noen positivisters tær, når de nærmest har prøvd å "kreve" at jeg skal snu ryggen til deres hoppebikkje - som skitner til klærne mine og prøver å slå tennene ut på meg... for jeg gidder ikke det, når de ikke klarer å forhindre det; da sier jeg "nei", jeg, og det NÅR jeg ser hunden har lyst til å hoppe... Jeg tar mer i med voksne hunder - på den boxeren hadde jeg nok tatt håndfast tak for å hindre ham, mindre med valper, og så roser jeg når de sitter pent. Virker forbløffende bra...

Jeg sier og "nei!" når jeg ser han er på vei til å hoppe, og det forhindrer han i å hoppe. Men greia er det at han ofte bråbestemmer seg, og brått hopper opp på noen, men kun er borti de før han går ned igjen, og er egentlig ferdig med hele greia. Et nei da, er liksom for sent, han har allerede fått belønnet seg selv, og er nede igjen på et blunk... Han ser også an "offrene" sine. Han hopper ikke på tilfeldige, men folk han kjenner, eller folk som gir tydelig uttrykk for at de gjerne vil hilse. Han er alltid super glad og super lykkelig, så de fleste lar han slippe unna med det meste. Folk er ofte litt stolte over at han er så lykkelig i møte med dem. Min lykke hadde vært å treffe flere som deg, som faktisk ville sagt et tydelig NEI til han når han gjorde det.

Men siden hunden din har fått uttelling for dette i TO år, er det ikke godt å vite hva det er som skjer i hodet hans nå. Kanskje startet det som en slags valpete underkastelse, a la "lik meg, se så snill jeg er", og hva det nå er... tja, NOE er det, noen form for uttelling får han, og timeout og alskens slike greier funker jo selvsagt ikke i ettertid - hvis han er så lynrask, så har han nok vandret videre mentalt også, innen du rekker å få ham i bilen.... så han skjønner neppe "sammenhengen".

Som jeg beskriver, jeg tar han ut av bilen, han hopper på noen som står rett utenfor bilen og jeg kaster han inn i bilen igjen. Jo, han forstår tegninga. Neste gang han kommer ut gjør han det ikke... Men neste trening, kan han fint finne på å gjøre det igjen. Time out har jeg vel ikke sagt at jeg bruker på det, men jeg gir han ikke muligheten til å "gjøre rett". Nettopp fordi jeg føler han har laget en kjede: Hopp opp, sitt pent etterpå å bli belønnet for at du ikke hopper....

Har du ikke et "nei" som fungerer - og en reaksjonsevne som gjør at du iallfall klarer å si det MENS han gjør det? På en såpass førerorientert/kanskje myk hund som en bc så vil vel et solid stopp/fy/nei/eheh holde... du behøver vel neppe gå inn noe mer fysisk.

Ja, jeg sier selvfølgelig NEI, om ikke annet fordi personen skal skjønne at jeg faktisk ikke synes han skal gjøre det. Klarer jeg å være i forkant, hopper han IKKE, men om jeg ikke klarer det, hopper han ned igjen med engang jeg sier nei, men det hadde han gjort uansett. Som sagt, det er denne "dyttinga" som er greia for han. Han står ikke på to og hopper og hopper. Han hopper opp, "dytter", for så å gå ned igjen. Det hele skjer faktis i løpet av sekunder

Du vet jo omtrent hvilke situasjoner, det skjer tydeligvis flere ganger slik du nevner på messen, og kanskje det har en sammenheng med når DU er ufokusert? Dette kan du jo trene på "tilfeldige" turer i byen, andre steder med folk, hvor du KUN ser etter dette - og ikke i slike treningssituasjoner, som gjerne blir akkurat slik Ingar beskriver. En bekjent med problemer var på "hilse- og passeringskurs", vel hunden klarte å hilse og passere akkurat DE hundene - mens eier ikke helt "tok det videre" - og gjorde det han burde gjort; prøvd å sett hva HAN SJØL gjorde eller ikke gjorde, og hva han skulle og ikke skulle gjøre, i disse situasjonene. Istedet ble stakkaren oppmuntret av hvor bra det gikk - for så å buklande ute i den harde virkeligheten...

Som jeg også skrev, legger jeg ikke så mye i det at han forsøkte å hoppe mens vi var på messa. Han har fått lite både fysisk og mentalt den siste tiden, så han var rimelig "høy" på messa. Og jeg kan garantere deg at jeg var FOKUSERT på han når vi gikk rundt. Men ja, når det "ikke skjer noe annet" er da han hopper. Han gjør det jo ikke i en passering under treningsøkta for eksempel. Og tilfeldig forbipasserende bryr han seg lite om, med mindre de innbyr til hilsing

Kanskje det bare "er blitt sånn", kanskje du ikke finner noe mønster som du kan forstå - så da blir det "bare" å prøve å stoppe det

Men det skal bli interessant å høre hva Ingar har å foreslå av brannslukking, siden det er et problem vi aldri har hatt på egne hunder etter valpestadiet, det bare blir ikke slik her i huset. Så det henger nok sammen med hvilke tiltak man setter inn, hvor tidlig man gjør det, og hvor fort man forventer det skal virke. De hundene jeg ser gjør det, ER gjerne de litt mer ukontrollerte generelt sett... det blir kanskje ekstra tydelig når det er snakk om hunder som flat, boxer etc?

Vel, som sagt, jeg har og tidligere hatt flere hunder, uten å ha noe problem med hopping etter valpestadiet. Mulig det kun har vært flaks tidligere.

Takk for svar Akela. Hyggelig at du tar deg tid til å svare, men den ovenfra og ned holdningen kan du faktisk spare deg...

Mulig jeg selv har gitt inntrykk av at jeg har en hund som flyr rundt og hopper på gud og hvermann. Så galt er det ikke, men ja, det er et problem som jeg virkelig ønsker å bli kvitt...

[Toller]

Jeg skjønner ikke helt at man kan la noe gå i to år, og "trene" på å overse og snu ryggen til, og når man ikke får fremgang og hunden fortsetter å hoppe... likevel fortsette med "metoden".... <_<

Og jeg har nok tråkket på noen positivisters tær, når de nærmest har prøvd å "kreve" at jeg skal snu ryggen til deres hoppebikkje - som skitner til klærne mine og prøver å slå tennene ut på meg... for jeg gidder ikke det, når de ikke klarer å forhindre det; da sier jeg "nei", jeg, og det NÅR jeg ser hunden har lyst til å hoppe... Jeg tar mer i med voksne hunder - på den boxeren hadde jeg nok tatt håndfast tak for å hindre ham, mindre med valper, og så roser jeg når de sitter pent. Virker forbløffende bra...

Men siden hunden din har fått uttelling for dette i TO år, er det ikke godt å vite hva det er som skjer i hodet hans nå. Kanskje startet det som en slags valpete underkastelse, a la "lik meg, se så snill jeg er", og hva det nå er... tja, NOE er det, noen form for uttelling får han, og timeout og alskens slike greier funker jo selvsagt ikke i ettertid - hvis han er så lynrask, så har han nok vandret videre mentalt også, innen du rekker å få ham i bilen.... så han skjønner neppe "sammenhengen".

Har du ikke et "nei" som fungerer - og en reaksjonsevne som gjør at du iallfall klarer å si det MENS han gjør det? På en såpass førerorientert/kanskje myk hund som en bc så vil vel et solid stopp/fy/nei/eheh holde... du behøver vel neppe gå inn noe mer fysisk.

Du vet jo omtrent hvilke situasjoner, det skjer tydeligvis flere ganger slik du nevner på messen, og kanskje det har en sammenheng med når DU er ufokusert? Dette kan du jo trene på "tilfeldige" turer i byen, andre steder med folk, hvor du KUN ser etter dette - og ikke i slike treningssituasjoner, som gjerne blir akkurat slik Ingar beskriver. En bekjent med problemer var på "hilse- og passeringskurs", vel hunden klarte å hilse og passere akkurat DE hundene - mens eier ikke helt "tok det videre" - og gjorde det han burde gjort; prøvd å sett hva HAN SJØL gjorde eller ikke gjorde, og hva han skulle og ikke skulle gjøre, i disse situasjonene. Istedet ble stakkaren oppmuntret av hvor bra det gikk - for så å buklande ute i den harde virkeligheten...

Kanskje det bare "er blitt sånn", kanskje du ikke finner noe mønster som du kan forstå - så da blir det "bare" å prøve å stoppe det

Men det skal bli interessant å høre hva Ingar har å foreslå av brannslukking, siden det er et problem vi aldri har hatt på egne hunder etter valpestadiet, det bare blir ikke slik her i huset. Så det henger nok sammen med hvilke tiltak man setter inn, hvor tidlig man gjør det, og hvor fort man forventer det skal virke. De hundene jeg ser gjør det, ER gjerne de litt mer ukontrollerte generelt sett... det blir kanskje ekstra tydelig når det er snakk om hunder som flat, boxer etc?

ALDRI for sent å lære hunden noe! Man kan helt fint greie å venne en gammel hund av med uvaner.. Vanskeligere, men LANGT FRA umulig! Syns også det burde være mulig å uttrykke seg på en litt annen måte.. Det er en grunn til at Molly skriver her, og det er for å få hjelp. Ikke kritikk for eventuelle "feil" som gjort...

[ingar]

Hva mener du er ett fornuftig brannslokkings-tiltak i min situasjon..?

Nei så sannelig om jeg vet. Jeg pleier ikke å gi råd om hvordan man gjør slikt uten å konkret være oppe i situasjonen og selv lære ekvipasjen å kjenner personlig. Hos meg forgår brannslukking spontant der og da for å forhindre en absolutt like spontan uønsket atferd. Det er visse atferder man absolutt ikke kan ha og må man så må man. Men ikke glem at man må først og fremst lære hunden en uforenlig parallell atferd. Brannslokking er en nødutgang der og da. Selv brannfolk trener og forebygger brann vet du.

[akela]

Igjen: To år er lang tid, og det er atskillig vanskeligere å avlære noe du forlengst må ha sett et mønster i, enn det hadde vært om du hadde tatt tak i ting før.

Og hvis det er slikt et stort skritt for deg... hvis du er så reinspikka positivist, hvorfor har du da ikke "fått med deg" grunntanken: Om at læringen skal skje atskillig raskere enn "over noen år"? Det er det forbløffende, at så mange tenker som deg - at det skal ta et år, to år, når de dyktige innen disse metodene understreker at det skal gå fremover på atskillig raskere tid, ellers ER det ikke trening...

Men men - du finner nok hjelp hos noen som kan klappe deg litt hyggeligere på skuldrene og si at du kan prøve noen år til, siden jeg er så slem

[xxx12345]

Hvis det er slik at dette skjer når han møter folk han kjenner så gjelder det vel å være ekstra på vakt i slike situasjoner. Du vet at dette kommer når du står og skravler osv. Kommander hunden i sitt i slike situasjoner før noe skjer, evt ha han i forholdsvis kort bånd. Da er det lettere å ha kontroll og dermed kan man reagere raskere når han hopper. Gi beskjed på avstand til de du møter om ikke å hilse på bikkja.

[molly]

Igjen: To år er lang tid, og det er atskillig vanskeligere å avlære noe du forlengst må ha sett et mønster i, enn det hadde vært om du hadde tatt tak i ting før.

Og hvis det er slikt et stort skritt for deg... hvis du er så reinspikka positivist, hvorfor har du da ikke "fått med deg" grunntanken: Om at læringen skal skje atskillig raskere enn "over noen år"? Det er det forbløffende, at så mange tenker som deg - at det skal ta et år, to år, når de dyktige innen disse metodene understreker at det skal gå fremover på atskillig raskere tid, ellers ER det ikke trening...

Men men - du finner nok hjelp hos noen som kan klappe deg litt hyggeligere på skuldrene og si at du kan prøve noen år til, siden jeg er så slem

Det er jo ikke snakk om at han har holdt på med dette i to år, ting har jo forandret seg på veien. Blitt bedre....

Tidligere hoppet han masse, sto på to og klenget og smisket, noe jeg har avlært. Tidligere brukte han folket han møtte som "brems" når han kom løpende for å hilse, noe som og er avlært.

Ting har gradvis blitt bedre, og "forandret" seg på veien. Nå gjenstår denne "dytte"-greie, som han bare MÅ gjøre av og til. Alt dette gjøres i glede over å se folk, og å ha en hund som er glad i mennesker synes jeg faktisk er et stort pluss, derfor er jeg og "redd" for å gjøre noe som kan "ødelegge" dette.

Det er ikke snakk om at du er slem og at jeg kun skal ha klapp på skulderen, konstruktiv kritikk er helt ok. Om du hadde satt fingeren på DET du syntes jeg hadde gjort galt, og evt. komme med forslag om hva jeg skulle gjort annerledes, evt. tips om hva jeg bør gjøre nå, etter TO år... Slik du fremstiller meg i svarene dine, skjønner jeg at du ser på meg som en helt ubrukelig hundeeier, og at jeg har gjort det meste galt. Ikke et eneste forslag til hva jeg kan gjøre har du kommet med.

Men ikke noe problem. Jeg er stor jente, har finni meg sjæl, trives med bikkja, og har faktisk også tro på meg selv og hundeholdet, så jeg tåler fint å få dritt fra et nick med et perfekt hundehold over nettet.

Men, uten at det sikkert var meningen, har du faktisk gitt meg et tips. Jeg må få mine venner og bekjente til å faktisk bli litt "sinte" på han, når han gjør dette. Få de til å si "nei!!" selv.

[akela]

At du forventer at noen her inne magisk skal finne løsningen på et problem, uten å ha sett deg eller hunden - som Ingar også skriver - synes jeg sier sitt. Og når du hører noe du ikke liker, er det "dritt". Vel, det var det aldri ment som - men interessant å se at du oppfatter det som det. Sier sitt, det også. Tenk deg litt om - for det traff en liten sår tå, kan det virke som? Det viktigste er jo at du får til hunden, ikke at DU føler deg kritisert - det er en hard læring som mange av oss har vært gjennom, men det viktigste er hunden og ikke eventuell såret selvfølelse.

Definerer man noe som et problem og ikke klarer å gjøre noe med det, selv om man er aktiv i ditt eller datt miljø, så ville jo første oppegående bud være: Søk hjelp av noen som SER dere, og ser hva du gjør - eller ikke gjør - med hunden i disse situasjonene, og som kan gi deg råd som hjelper helt konkret ut fra en forståelse av situasjonen.

Korrespondansekurs BLIR aldri det samme... særlig ikke når du oppfatter "tipset" som å få andre til å bli det du kaller "sinte". Selv med anførselstegn risikerer du å gå rett i baret dersom du ber om slik hjelp, og få hjelp av den typen som Aya i den andre tråden skisserer - folk som går inn for hardt. Da er det bare å si: Du skal LÆRE hunden hva den skal og ikke skal gjøre, du skal IKKE kjefte den ned. Det trodde jeg var første bud hos positivistene?

Synes du reelt at dette er et problem du vil bli kvitt, bør du få noen til å se på dere, og ikke prøve å rette på ting på enda en ny måte, med en "metode" du sier du ikke føler deg komfortabel med - selv som du ikke har fått til på de andre måtene du har prøvd. Skal du gjøre noe med en hund, uansett problem, så skal du være sikker på det du gjør, og du skal tro på det, og det skal også være riktig for din hund.

Da har ikke jeg mer å si om dette.