Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterelisering/kastrering


Fillerya

Recommended Posts

Mine kaniner er ikkje kastert/sterilisert nei.

Har lyst til å ha et kull på Electra.

Men Kasper skal aldri ha unger siden han er blandingsrase fra dyrebutikk, og har også genetisk tannfeil, som eg ikkje vil videreføre ved å ha unger etter han.

Har latt vere å kastrere han alikevel fordi eg er ganske fornøgd med oppførselen hans sånn som den er no.

Han har en flott personlighet, og er ikkje slik at han alltid prøver å parre seg med andre. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to kaniner. En jente og en gutt.

Gutten er kastrert.

Det er såklart både fordeler og ulemper..

Etter at jeg kastrerte Lurven så har han sluttet å parre på jenta mi (ganske naturlig at han gjorde det da, såklart ) Jeg kan ha de sammen.

Og kaninjenta har nå flyttet inn til Lurven.

han markerte ikke, men er mange gutter som gjør det.

De går kjempebra sammen, liker hverandre godt og tror kaninene trivest bedre sånn, enn å være alene i mange timer..

Ulemper

Ulempene jeg kommer på er at de kan bli roligere av seg, ta livet mer med ro.

Jeg kastrerte gutten og undersøkte jenta. Prisen var mellom 650-750. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
Hvor gammel bør kaninen være før den kastreres?

Nå har jeg aldri kastrert egne kaniner, men jeg mener det er noe med at kaninen skal være ferdig utviklet fysisk og psykisk. Sistnevnte gjelder visst spesielt for gutta da de kan bli litt 'evig ungdommer' hvis man gjør det for tidlig - med alt det kan innebære, med feks skvetting osv. Små raser modnes tidligere enn større raser.

Håper noen andre kan si noe mer eksakt da dette er noe av det jeg kan minst om når det gjelder kaniner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 9 months later...

Alle mine hanner har alltid blitt kastrert. Jeg pleier å få det gjort så fort som mulig, ved ca 5 mnd alder. Da unngår man "manne"fakter, som brumming, skvetting og annen markering. De blir i tilleg så godt som "luktfrie", er min oppfatning.

Huene har jeg ikke kastrert, fordi jeg dessverre ikke var klar over hvor stor risiko de har for å få livmorkreft.

Jeg har kun en hunn nå, og hun ble kastrert for noen måneder siden. (ca 1,5 år ved inngrepet)

Dette ble gjort for å unngå livmorkreft, for å unngå brunst (hun var nærmest konstant brunstig, og da også hissig) og for å forhindre "kaninodøren".

Det høres kanskje egoistisk ut å kastrere kaniner for å unngå lukt, men jeg ser kun helsemessinge gevinster ved kastrering av begge kjønn.

De blir roligere, mindre stresset, og lever lengre :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Alle mine hanner har alltid blitt kastrert. Jeg pleier å få det gjort så fort som mulig, ved ca 5 mnd alder. Da unngår man "manne"fakter, som brumming, skvetting og annen markering. De blir i tilleg så godt som "luktfrie", er min oppfatning.

Huene har jeg ikke kastrert, fordi jeg dessverre ikke var klar over hvor stor risiko de har for å få livmorkreft.

Jeg har kun en hunn nå, og hun ble kastrert for noen måneder siden. (ca 1,5 år ved inngrepet)

Dette ble gjort for å unngå livmorkreft, for å unngå brunst (hun var nærmest konstant brunstig, og da også hissig) og for å forhindre "kaninodøren".

Det høres kanskje egoistisk ut å kastrere kaniner for å unngå lukt, men jeg ser kun helsemessinge gevinster ved kastrering av begge kjønn.

De blir roligere, mindre stresset, og lever lengre :closedeyes:

Forandrer hunnkaniner adferd om man kastererer de?

Hadde tidligere 4 kaniner som levde i flokk.

Mor, far og 2 døtre.

Far ble kasterert rett etter at døtrene ble født.

Og disse 4 levde i harmoni til de døde av alderdom en etter en.

Fikk ytterligere enn han som jeg kastererte umiddelbart.

Denne bodde sammen med den eldre hannen og døtrene til døde, og ble ensom etter dette.

Siden jeg er krisehjem for dyrebeskyttelsen kom det raskt ny kanin i hus.

Ei frøken som virkelig fant tonen med den unge hannen jeg hadde igjen.

Bakdelen avr at den var toitalt menneskesky, kunne godt bite om vi måtte håndtere den.

Syntes ikke det var kjekt med en kanin som ikke hverken kunne klippes klør på,eller ta en tannsjekk uten full narkose.

I tillegg bor mine kaniner i stallen vår, og inneimellom har vi barn på besøk.

Ikke gøy for en menneskeredd kanin å leve med mennesker tett innnpå, og ikke gøy for barn å bli bitt.

Så da dyrebeskyttelsen fant nytt hjem til den i vår, lot jeg den reise i trygg forvissing om at det fantes nok av hjemløse kaniner der ute.

Nok en gang ble hannen alene, og begynte å sture.

Så jeg bestemte meg for å ta til meg en 2 år gammel hunn, både pen og trivelig.

Men disse 2 får jeg altså ikke til å leve sammen...

De søker sammen når de går i hver sin utegård, ligger tett og har det bra, men da med gjerde mellom seg.

Men slipper jeg de sammen blir det lugging, og tissing på hverandre.

Dette gjør de selv om de har masse plass til å unngå hverandre.

Synes det er trasig at de skal leve adskilt, jeg som alltid har hatt kanin i flokk...

Tror du det vil hjelpe å kasterere hunnen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, 80% av hunnene (som ikke brukes i AKTIV avl) får livmorkreft og dør før de er 5 år dersom de ikke kastreres. bare dette i seg selv synes jeg er en god grunn til å kastrere dem.

hunnkaniner forandrer adferd ved kastrering. de blir roligere, og mer stabile i temperamentet. hunner kommer i brunst når de blir stresset (kaniner er morsomme dyr :wub: ) og en stresset hunn vil/kan derfor være i tilnærmet konstant brunsttilstand. når de er brunstige er de gjerne mer grinete, de roter i strøet, og skvetter.

så jeg vil absolutt anbefale deg å kastrere hunnen din.

nå er det jo slik at det er ikke alle kaniner som går godt sammen.

noen ganger tåler de ikke trynet på hverandre, uansett.

men lykke til med kaninene :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine to jenter er kastrerte. Jeg har veldig lyst, men...

Fordelen for jenter; De får ofte livmorkreft når de er mellom 4-12 år, de kan ikke få unger, de blir ofte rensligere.

Fordelen for gutter; De parrer ikke på føtter og alt som er, de markerer ikke sånn som de pleier å gjøre når de ikke er kastrerte, de blir ofte rensligere.

Det varierer veldig hva det koster å kastrere kaniner. Ofte mellom 800-1200 for hannkaniner, og 1200-1800 for hunnkaniner er vanlig.

Hunnkaninen bør være 6 mnd, men noen kan taes når de er 5 mnd, hannkaniner bør være 3-4 mnd. De kan taes når testiklene (eller hva det nå heter) har falt ned.

Håper dette hjalp :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...