Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterelisering/kastrering


Fillerya

Recommended Posts

Mine kaniner er ikkje kastert/sterilisert nei.

Har lyst til å ha et kull på Electra.

Men Kasper skal aldri ha unger siden han er blandingsrase fra dyrebutikk, og har også genetisk tannfeil, som eg ikkje vil videreføre ved å ha unger etter han.

Har latt vere å kastrere han alikevel fordi eg er ganske fornøgd med oppførselen hans sånn som den er no.

Han har en flott personlighet, og er ikkje slik at han alltid prøver å parre seg med andre. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to kaniner. En jente og en gutt.

Gutten er kastrert.

Det er såklart både fordeler og ulemper..

Etter at jeg kastrerte Lurven så har han sluttet å parre på jenta mi (ganske naturlig at han gjorde det da, såklart ) Jeg kan ha de sammen.

Og kaninjenta har nå flyttet inn til Lurven.

han markerte ikke, men er mange gutter som gjør det.

De går kjempebra sammen, liker hverandre godt og tror kaninene trivest bedre sånn, enn å være alene i mange timer..

Ulemper

Ulempene jeg kommer på er at de kan bli roligere av seg, ta livet mer med ro.

Jeg kastrerte gutten og undersøkte jenta. Prisen var mellom 650-750. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...
Hvor gammel bør kaninen være før den kastreres?

Nå har jeg aldri kastrert egne kaniner, men jeg mener det er noe med at kaninen skal være ferdig utviklet fysisk og psykisk. Sistnevnte gjelder visst spesielt for gutta da de kan bli litt 'evig ungdommer' hvis man gjør det for tidlig - med alt det kan innebære, med feks skvetting osv. Små raser modnes tidligere enn større raser.

Håper noen andre kan si noe mer eksakt da dette er noe av det jeg kan minst om når det gjelder kaniner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 9 months later...

Alle mine hanner har alltid blitt kastrert. Jeg pleier å få det gjort så fort som mulig, ved ca 5 mnd alder. Da unngår man "manne"fakter, som brumming, skvetting og annen markering. De blir i tilleg så godt som "luktfrie", er min oppfatning.

Huene har jeg ikke kastrert, fordi jeg dessverre ikke var klar over hvor stor risiko de har for å få livmorkreft.

Jeg har kun en hunn nå, og hun ble kastrert for noen måneder siden. (ca 1,5 år ved inngrepet)

Dette ble gjort for å unngå livmorkreft, for å unngå brunst (hun var nærmest konstant brunstig, og da også hissig) og for å forhindre "kaninodøren".

Det høres kanskje egoistisk ut å kastrere kaniner for å unngå lukt, men jeg ser kun helsemessinge gevinster ved kastrering av begge kjønn.

De blir roligere, mindre stresset, og lever lengre :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Alle mine hanner har alltid blitt kastrert. Jeg pleier å få det gjort så fort som mulig, ved ca 5 mnd alder. Da unngår man "manne"fakter, som brumming, skvetting og annen markering. De blir i tilleg så godt som "luktfrie", er min oppfatning.

Huene har jeg ikke kastrert, fordi jeg dessverre ikke var klar over hvor stor risiko de har for å få livmorkreft.

Jeg har kun en hunn nå, og hun ble kastrert for noen måneder siden. (ca 1,5 år ved inngrepet)

Dette ble gjort for å unngå livmorkreft, for å unngå brunst (hun var nærmest konstant brunstig, og da også hissig) og for å forhindre "kaninodøren".

Det høres kanskje egoistisk ut å kastrere kaniner for å unngå lukt, men jeg ser kun helsemessinge gevinster ved kastrering av begge kjønn.

De blir roligere, mindre stresset, og lever lengre :closedeyes:

Forandrer hunnkaniner adferd om man kastererer de?

Hadde tidligere 4 kaniner som levde i flokk.

Mor, far og 2 døtre.

Far ble kasterert rett etter at døtrene ble født.

Og disse 4 levde i harmoni til de døde av alderdom en etter en.

Fikk ytterligere enn han som jeg kastererte umiddelbart.

Denne bodde sammen med den eldre hannen og døtrene til døde, og ble ensom etter dette.

Siden jeg er krisehjem for dyrebeskyttelsen kom det raskt ny kanin i hus.

Ei frøken som virkelig fant tonen med den unge hannen jeg hadde igjen.

Bakdelen avr at den var toitalt menneskesky, kunne godt bite om vi måtte håndtere den.

Syntes ikke det var kjekt med en kanin som ikke hverken kunne klippes klør på,eller ta en tannsjekk uten full narkose.

I tillegg bor mine kaniner i stallen vår, og inneimellom har vi barn på besøk.

Ikke gøy for en menneskeredd kanin å leve med mennesker tett innnpå, og ikke gøy for barn å bli bitt.

Så da dyrebeskyttelsen fant nytt hjem til den i vår, lot jeg den reise i trygg forvissing om at det fantes nok av hjemløse kaniner der ute.

Nok en gang ble hannen alene, og begynte å sture.

Så jeg bestemte meg for å ta til meg en 2 år gammel hunn, både pen og trivelig.

Men disse 2 får jeg altså ikke til å leve sammen...

De søker sammen når de går i hver sin utegård, ligger tett og har det bra, men da med gjerde mellom seg.

Men slipper jeg de sammen blir det lugging, og tissing på hverandre.

Dette gjør de selv om de har masse plass til å unngå hverandre.

Synes det er trasig at de skal leve adskilt, jeg som alltid har hatt kanin i flokk...

Tror du det vil hjelpe å kasterere hunnen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vel, 80% av hunnene (som ikke brukes i AKTIV avl) får livmorkreft og dør før de er 5 år dersom de ikke kastreres. bare dette i seg selv synes jeg er en god grunn til å kastrere dem.

hunnkaniner forandrer adferd ved kastrering. de blir roligere, og mer stabile i temperamentet. hunner kommer i brunst når de blir stresset (kaniner er morsomme dyr :wub: ) og en stresset hunn vil/kan derfor være i tilnærmet konstant brunsttilstand. når de er brunstige er de gjerne mer grinete, de roter i strøet, og skvetter.

så jeg vil absolutt anbefale deg å kastrere hunnen din.

nå er det jo slik at det er ikke alle kaniner som går godt sammen.

noen ganger tåler de ikke trynet på hverandre, uansett.

men lykke til med kaninene :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine to jenter er kastrerte. Jeg har veldig lyst, men...

Fordelen for jenter; De får ofte livmorkreft når de er mellom 4-12 år, de kan ikke få unger, de blir ofte rensligere.

Fordelen for gutter; De parrer ikke på føtter og alt som er, de markerer ikke sånn som de pleier å gjøre når de ikke er kastrerte, de blir ofte rensligere.

Det varierer veldig hva det koster å kastrere kaniner. Ofte mellom 800-1200 for hannkaniner, og 1200-1800 for hunnkaniner er vanlig.

Hunnkaninen bør være 6 mnd, men noen kan taes når de er 5 mnd, hannkaniner bør være 3-4 mnd. De kan taes når testiklene (eller hva det nå heter) har falt ned.

Håper dette hjalp :sint_01:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...