Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er de forskjellige rasene?


Fillerya

Recommended Posts

Det finnes utrolig mange kaninraser og det er litt vanskelig å fortelle om alle, men en av de vanligste rasene er dvergvedder. Den er kjent for å være kosete og rolig og er blitt et veldig populært kjæledyr! Hermelin er en annen av dvergrasene som er populær som kjæledyr, men den kan være noe hissigere i gemyttet, men stort sett er de også snille og greie. En rase som blir mer og mer populær er rex, "fløyelskaninen", den er litt større enn dvergvedder og hermelin men har kortere pels enn andre kaniner og er stort sett grei i gemyttet, men noen er selvsagt litt hissigere enn andre.

Mange hannkaniner er mye roligere og mer kontaktsøkende enn hunnkaninene, men det varierer jo litt selvsagt. Selv foretrekker jeg hannkaniner. Skal du ha kanin inne kan det være en idé å skaffe seg en ungkanin(lettere å dotrene) og det kan være nødvendig å kastrere/sterilisere for å unngå skvetting. Når man har kanin er det viktig at de får løpe "fritt" og ikke bare sitte i det lille buret sitt hele dagen. Jo større bur jo bedre! :wub:

Når man skal ha innekanin er gjerne greit å ha en litt mindre kanin, med tanke på lukt osv. En stor kanin både spiser og gjør mer fra seg enn en liten :D Har jo bare nevnt noen få raser her, men kan være en idé å finne ut litt mer om de forskjellige rasene før du tar et valg. Er gjerne en del info rundt på nett! Vil råde deg til å kjøpe kanin fra oppdretter fremfor dyrebutikk. I dyrebutikkene er det mange rare blandinger og når du kjøper fra en oppdretter så vet du litt mer om hva du får!

Lykke til med evt. kaninkjøp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest litt på nettet og der står det at kaniner er flokkdyr og at de bør ha selskap og at minst to bør bo sammen. Bør man først få en og la den bli tam før man skaffer den neste? Har også lest at man bør sterilisere/kastrere kaninen sin og at det beste er å ha en hann og en hunn (sterilisert/kastrert) sammen.

Jeg synes kaniner som er litt rufsete i pelsen, gjerne litt små er søtest, men utseende har jo ikke alt å si. har kaniner med hengeører mer øreproblemer enn de med ståører?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er generelt lite problemer med ørene hos kaniner. Det forekommer selvsagt, men ikke skremmende hyppig. I løpet av mine 11 år som kanineier og eier av en god del kaniner så har jeg aldri vært ute for én eneste kanin som har hatt øreproblemer, og jeg har hovedsaklig hatt hermelin og dvergvedder. Så nei, vil ikke si at de har noe særlig mer problemer med ørene :wub:

Det å ha to kaniner sammen er et svært omstridt spørsmål. 2 hanner går så og si aldri sammen, mens det er delte meninger når det gjelder hunnkaniner.

Den oppfatningen som begynner å bli vanligere nå er at kaniner er kolonidyr, og trives med å kunne være i nærheten av hverandre, evt. slippes sammen under oppsyn(flere hunner sammen). Men altså at de skal bo i separate bur og ikke presses sammen på et begrenset område. Har vært mange diskusjoner om dette på Norsk Kaninforum.

Jeg har ikke noe fasitsvar. Noen ganger går det, andre ganger ikke. Jeg har hunnkaniner som bor sammen, men jeg har også hunnkaniner som egentlig ikke tåler synet av hverandre. Noen mener at om man har to søstre som vokser opp sammen så vil det gå bra, men hos meg så ble det full slåsskamp i 5-6 måneders alder, så det går ikke alltid bra det heller. Har man to hunnkaniner sammen bør man i hvert fall ha rimelig god plass.

Å ha en hunn og en sammen(sterilisert/kastrert) tror jeg går bedre, men det har jeg ikke erfaring med personlig.

Jeg ville foretrukket å skaffe en kanin om gangen, for da får du gjerne mer tid og fokus på å få hver enkelt tam, men begge deler går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det å ha to kaniner sammen er et svært omstridt spørsmål. 2 hanner går så og si aldri sammen, mens det er delte meninger når det gjelder hunnkaniner.

Veninna mi hadde to han-kaniner (brødere), di gikk jo kjempefint sammen. Da den ene ble tatt av en hund så skaffet hun seg en ny gutt og satt han sammen med den gjennværende, de gikk jo like bra sammen. Søskenbarna mine hadde en stall med x-antall kaniner sammen (gutter og jenter), det var heller ingen problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veninna mi hadde to han-kaniner (brødere), di gikk jo kjempefint sammen. Da den ene ble tatt av en hund så skaffet hun seg en ny gutt og satt han sammen med den gjennværende, de gikk jo like bra sammen. Søskenbarna mine hadde en stall med x-antall kaniner sammen (gutter og jenter), det var heller ingen problem.

Jeg ville vært veldig forsiktig med å spre rundt slike 'gladhistorier' om flere hannkaniner sammen, da det i 99% av tilfellene vil ende med blodige slåsskamper. To kjønnsmodne hanner som settes sammen vil i de aller aller fleste tilfelle sloss så busten fyker og blodet spruter hvor målet med slåsskampen som regel er å enten kastrere eller drepe den andre hannen. Sånn er det bare, og det er direkte 'farlig' å nesten fortelle andre at det kan gå bra. Tidligere hadde jeg kaninene mine i garasjen, der pleide de å få være løse på gulvet i tur og orden. I nederste burrekkene hadde jeg alltid hunnkaniner fordi de som regel ikke sloss gjennom burnettingen som hannene gjør. En dag hadde jeg stokket litt om på dyra fordi noen var solgt og en del unger skulle skilles fra. Da ble en hann satt nederst, noe jeg alltid kommer til å angre på. Hadde en annen hann løs på gulvet, uten å tenke for mye over det og i et uoppmerksomt øyeblikk slåss de gjennom burnettingen. Det halvsekundet med slåssing endte i at kaninen i buret knakk ei tå så beinet stakk ut på begge sider og blodet spruta utover veggene. Det bar rett til dyrelegen hvor han fikk denne amputert. I dag er han heldigvis like glad der han hopper rundt og plages ikke av han mangler ei tå. Hadde aldri satt to hanner sammen - ALDRI!

Edit: Til trådstarter, hollendere er godt kjent for veldig bra gemytt. Jeg har også et par rexer i mitt eie, og bedre kosekaniner skal man lete lenge etter. Har hatt et sted mellom 50 og 100 hermeliner (teller med kull) har kommet litt ut av tellingen og dette har vært utrolig trivelige individer - men generelt med spretne enn rexene jeg har nå. De egner seg ikke så godt til små barn synes ikke jeg siden de er mer 'sprelske' enn deres noe større artsfrender. På et kaninforum jeg er moderator på er det noen som har rex som innekanin, og det funker visst veldig bra - og det kan jeg godt tenke meg. Ser du bor i Oslo, da vil jeg spesielt anbefale denne oppdretteren av rex (http://www.ka9n.no) - hun har kjempeflotte dyr og de jeg har truffet har vært utrolig koselige. Det er også derfra foreldrene til mine rexer er. Skulle jeg hatt flere rexer ville de blitt kjøpt der. :lol: På sidene hennes finner du også en del info om kanin og de forskjellige rasene, det er vel 62 forskjellige raser hvis jeg ikke husker feil, så det skal være nok å velge i. Hvis du lurer på noen spesielle raser, er det bare å spørre så skal jeg svare så godt jeg kan. :)

Edit 2: Kaniner trives generelt best som eneboere, og siden du skal ha kaninen inne vil den nok få mer enn nok oppmerksomhet vil jeg tro. Jeg hadde selv en innekanin som min første kanin og det var utrolig kjekt. Vi forsøkte å ha to sammen, men det gikk ikke i det hele tatt. Hun jeg nevnte med den rexen som innekanin forsøkte også å føre en hunn sammen med sin hann, hannen var kastrert. Han ville ikke vite av henne og jaget henne så mye at eieren måtte omplassere hunnkaninen like etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vært veldig forsiktig med å spre rundt slike 'gladhistorier' om flere hannkaniner sammen, da det i 99% av tilfellene vil ende med blodige slåsskamper.

Jeg syns det bare var bra å komme med mine "glad historier" jeg, for da kan andre som ikke har så kjempe greie på kaniner (som meg selv) få respons fra kaninkjennere som kan rette på ting. Klart jeg måtte jo lure siden di jeg kjenner har hann-kaniner som går sammen. Må være noen av den heldige 1% di jeg kjenner da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visst du skal ha en kanin inne vil eg nesten anbefale dvergvedder. Skikkelig kosete kaniner, og veldig nusselige med hengeøre da ;)

Visst du skal ha en større kaninrase, så er det nok mangen av dei veldig store rasene som er ekstra kosete.

Er så glad i Belgisk Kjempe eg. Skikkelige bamser :D

Men har alltid meint at en del av gemyttet til kanina sikkert er basert på rasen, men trur det har mest med oppvekst og korleis den har blitt behandla. Blir kanina kosa veldig masse med, så blir den jo kosete også.

Men en kanin som blir "glemt bort" i et bur, blir ikkje kosete skjøl om veldig mangen av den rasen er kosete.

ang, Hermelin og små unger, så har eg en nesten reinrasa hermelinhann som er den mest barnevennlige kanina eg har vert bortig. Hadde en liten gutt på besøk som var så facinert av kaniner, og da spesielt "den lille med korte ører", og tro det eller ei men guttungen tok tak i øra og drog til.

Fikk litt sjokk eg da, og trudde kanina kom til å klikke. Men neida, han begynte bere å snuse på ungen og var skikkelig "kompis" med han :P

Ang. det å ha to kaniner ilag så er det selvfølgelig tilfeller der det går, og andre der det ikkje går.

Kjenner skjøl ei som har to hannkaniner sammen, og dei funker perfekt :P

Men er dessverre ikkje alle det går sånn med. Har opplevd at man må skille både hannkaniner og hokaniner som har stått sammen, fordi noken kaniner rett og slett bere ikkje fungerer sammen i det heile tatt.

Det er jo sånn med oss mennesker også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Visst du skal ha en kanin inne vil eg nesten anbefale dvergvedder. Skikkelig kosete kaniner, og veldig nusselige med hengeøre da :P

Visst du skal ha en større kaninrase, så er det nok mangen av dei veldig store rasene som er ekstra kosete.

Er så glad i Belgisk Kjempe eg. Skikkelige bamser :P

Men har alltid meint at en del av gemyttet til kanina sikkert er basert på rasen, men trur det har mest med oppvekst og korleis den har blitt behandla. Blir kanina kosa veldig masse med, så blir den jo kosete også.

Men en kanin som blir "glemt bort" i et bur, blir ikkje kosete skjøl om veldig mangen av den rasen er kosete.

ang, Hermelin og små unger, så har eg en nesten reinrasa hermelinhann som er den mest barnevennlige kanina eg har vert bortig. Hadde en liten gutt på besøk som var så facinert av kaniner, og da spesielt "den lille med korte ører", og tro det eller ei men guttungen tok tak i øra og drog til.

Fikk litt sjokk eg da, og trudde kanina kom til å klikke. Men neida, han begynte bere å snuse på ungen og var skikkelig "kompis" med han :P

Ang. det å ha to kaniner ilag så er det selvfølgelig tilfeller der det går, og andre der det ikkje går.

Kjenner skjøl ei som har to hannkaniner sammen, og dei funker perfekt :P

Men er dessverre ikkje alle det går sånn med. Har opplevd at man må skille både hannkaniner og hokaniner som har stått sammen, fordi noken kaniner rett og slett bere ikkje fungerer sammen i det heile tatt.

Det er jo sånn med oss mennesker også. :P

Godt fortalt :P

Ville også ha ambefalt dvergvedder. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Angående dette med 2 hannkaniner sammen, jeg hadde 2 brødre sammen, de gikk sammen de første 3 årene supert men så var vi så dumme å bygge ut innheiningen dems med ett innebur til og da begynte de å sloss så vi skilte dem men så plutselig 1,5 år senere begynte de å hoppe over til hverandre og nektet å være alene og lignende, de levde i sus og dus sammen til de døde 5 og 6 år gamle. (ene av sykdom andre ble tatt av rev) så tror det er veldig individuelt om de går sammen eller ikke.. disse var født og oppvokst (fram til jeg hentet dem) med 1 hunnkanin og resten hanner og jeg så de aldri krangle:S kanskje jeg bare hadde utrolig flaks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dvergveddere er kjempe søte og har fint gemytt.

Har vært hos noen som har veldig mange og som har fått unger også.

De var blanding av dvergvedder og løvhode da tror jeg, hadde litt mer pels altså.

Jeg har truffet temmelig mange sære dvergveddere rundt om kring. Uansett blir det som med hund; man bør treffe foreldredyra før en skaffer seg uansett rase.

Angående dette med 2 hannkaniner sammen, jeg hadde 2 brødre sammen, de gikk sammen de første 3 årene supert men så var vi så dumme å bygge ut innheiningen dems med ett innebur til og da begynte de å sloss så vi skilte dem men så plutselig 1,5 år senere begynte de å hoppe over til hverandre og nektet å være alene og lignende, de levde i sus og dus sammen til de døde 5 og 6 år gamle. (ene av sykdom andre ble tatt av rev) så tror det er veldig individuelt om de går sammen eller ikke.. disse var født og oppvokst (fram til jeg hentet dem) med 1 hunnkanin og resten hanner og jeg så de aldri krangle:S kanskje jeg bare hadde utrolig flaks?

Ja, da har du hatt utrolig flaks. Som du sier selv, så begynte de ved et tidspunkt å sloss, det kunne meget vel endt med døden. Hannkaniner som sloss går ofte etter testiklene på den andre kaninen for å kastrere den og på den måten sikre at den får produsere egne avkom. Jeg synes det er skummelt at folk legger ut 'solskinnshistorier' om noe så risikabelt som å sette to ukastrerte hannkaniner sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da har du hatt utrolig flaks. Som du sier selv, så begynte de ved et tidspunkt å sloss, det kunne meget vel endt med døden. Hannkaniner som sloss går ofte etter testiklene på den andre kaninen for å kastrere den og på den måten sikre at den får produsere egne avkom. Jeg synes det er skummelt at folk legger ut 'solskinnshistorier' om noe så risikabelt som å sette to ukastrerte hannkaniner sammen.

mine var kastrerte å :ahappy: så det hjelper ikke at de er kastrerte alltid heller hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine var kastrerte å :ahappy: så det hjelper ikke at de er kastrerte alltid heller hehe

Hehe, nei mente det ikke sånn da. :ahappy: Jeg ville ikke satt to kastrerte hanner sammen for den saks skyld, selv om det kanskje er hakket verre når de ikke er det - burde kanskje presisert det litt bedre. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergharer er ikke en utpreget kosekanin, de er små, spretne og litt reserverte.. Har også møtt fryktelig mange skvetne og usikre. Men som med hund er det veldig mye man kan gjøre med dette fra kaninen er liten, så mye kos og god pregning på mennesker vil gjerne være veldig virkningsfullt. Hvis man vil ha rase til "kos" ville jeg faktisk anbefalt en liten tysk vedder.. De er utrolig herlige kaniner, ofte med en knallgodt temperament. Tan, Thyringer, Liten Sølv, Schecke og lignende raser er ofte ikke de beste kosekaninene (men veldig vakre). Rex'en er jeg personlig utrolig glad i, verdens beste kanin var en Rex, og jeg drev endel oppdrett av disse. Hvis Grete Årsvoll fremdeles driver oppdrett kan jeg anbefale hennes dyr=) Jeg personlig er ikke særlig glad i dvergveddere, synes det for det første er utrolig mange stygge dyr rundt omkring, og for det andre er det mye dårlig gemytt. En annen, litt mer uvanlig, men herlig rase til kos er Russer. Fineste kaninene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

pointerguri: mye bra du skriver!

dessuten er jeg som helfrelst hollendereier helt enig i at disse kaninene er veldig trivelige- og ikke så store som folk skal ha det til.

både belgisk hare og dverghare er nydelige, men opplever begge rasene som noe ujevne i gemyttet- skvetne og eller hissige på godt norsk. når det er sagt så finnes det hederlige unntak!

når det gjelder to kaniner sammen: ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier! :rolleyes:

har hatt to hollenderdamer (mor og datter) sammen uten problemer. men dette kan man ikke regne med, og ofte er man ikke tilstede når det smeller.

hannkaniner skal ikke stå sammen uansett, kanskje med unntak av kastrerte brødre. og, som det har vært nevnt her, reservebur er et must!

dvergvedderen er riktignok søte og snille, men synes de er litt oppskrytt. synes det er mange raser som fortjener oppmerksomhet. og da mener jeg ikke at blandinger er mindre verdt, men bare at ulike raser har ulikt gemytt osv.

det har dermed konsekvenser hva du velger- sånn som for valg av hunderase.

lykke til med valget!

psst, har hollenderunger for tiden...smiske, smiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergharer er ikke alltid så skvettene som man tror. Kjenner mange med denne rasen som har brukt tid med den, resultatet er at kaninen har blitt en grei nok kosekanin/hoppekanin.

For å være helt erlig så hadde jeg valgt en dvergvedder, de er som sakt mye roligere en mange av de andre rasene.

Ellers ville jeg ambefalt disse rasene:

Dvergvedder: Rolig og oftes snille kaniner (mest av denne rasen veddere eller dvergveddere som er brukt mest i kaninhopping)

Hermelin: Kan være hissige, men også snille

Dverghare: Kan bli helbredet (fra å være skvettene og litt hissige) vis man kjøper de rundt 8 ukers alderen. ( pass på å bruke mye tid på den)

Rex: Snille , men også små hissige (får oftes veldig fort lappsår)

Løvehode: Spørs egentlig om det er en hermelin løvehode eller en dvergvedder løvehode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergharer er ikke alltid så skvettene som man tror. Kjenner mange med denne rasen som har brukt tid med den, resultatet er at kaninen har blitt en grei nok kosekanin/hoppekanin.

For å være helt erlig så hadde jeg valgt en dvergvedder, de er som sakt mye roligere en mange av de andre rasene.

Ellers ville jeg ambefalt disse rasene:

Dvergvedder: Rolig og oftes snille kaniner (mest av denne rasen veddere eller dvergveddere som er brukt mest i kaninhopping)

Hermelin: Kan være hissige, men også snille

Dverghare: Kan bli helbredet (fra å være skvettene og litt hissige) vis man kjøper de rundt 8 ukers alderen. ( pass på å bruke mye tid på den)

Rex: Snille , men også små hissige (får oftes veldig fort lappsår)

Løvehode: Spørs egentlig om det er en hermelin løvehode eller en dvergvedder løvehode.

Hvis man er ute etter å ha en kosekanin, så er faktisk ikke dverghare det beste kjøpet. Sånn er det bare.

Hermelin løvehode og dvergvedder løvehode er ikke egne raser, det er bare hermeliner og dvergveddere som er blandet med løvehode for å få manken. Løvehode er en egen rase derimot, litt mindre enn en dvergvedder. Kjenner lite til rasen, så gemytt skal jeg ikke uttale meg for mye om, men har hørt de kan være litt sære/rare.

Rexen varierer mye i gemytt, etter pelsfarge og dermed linjer. Castorene og dalmatinerne er vel de som er mest kjent for å ha dårlig gemytt, men det har kommet seg litt. Det er viktig å velge rett oppdretter med bra linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er ute etter å ha en kosekanin, så er faktisk ikke dverghare det beste kjøpet. Sånn er det bare.

Hermelin løvehode og dvergvedder løvehode er ikke egne raser, det er bare hermeliner og dvergveddere som er blandet med løvehode for å få manken. Løvehode er en egen rase derimot, litt mindre enn en dvergvedder. Kjenner lite til rasen, så gemytt skal jeg ikke uttale meg for mye om, men har hørt de kan være litt sære/rare.

Rexen varierer mye i gemytt, etter pelsfarge og dermed linjer. Castorene og dalmatinerne er vel de som er mest kjent for å ha dårlig gemytt, men det har kommet seg litt. Det er viktig å velge rett oppdretter med bra linjer.

Skriver under på Pointerguris innlegg, as usual. Klart alle raser KAN bli snille og tamme, men det er noen raser som har et mye bedre utgangspunkt enn bl.a dverghare. De jeg har hatt som jeg har vært mest imponert over temperamentet på (også gjennom å være bærer på landsutstillingene i flere år) er russere, californian, liten tysk vedder og engelsk vedder. De rasene vi fryktet og hatet (og ble bitt mest av) var tan, rex, dverghare _og_ dvergvedder. Det sier jo noe, det og, selv om det er en stressende situasjon og ikke det samme som hjemme i hagen. Av DV har jeg og møtt fryktelig mange grinete huer, og mange hanner med overdreven markeringstrang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Hei!

Pointerguri: løvehoder har forskjellige personligheter som alle andre kaniner. noen er sære og rare mens andre er godlynte og helt nydelige...

Ja, det er jeg fullt klar over, at det er store individuelle forskjeller. Likevel har mange raser sine særtrekk, også når det gjelder gemytt, som mange av individene hos den rasen har til felles. Det kan ofte henge sammen med linjer osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Dvergvedder er nok den rasen som passer. De biter helt klart ikke hvis du har drevet mye med den å temt den. Hermeliner kan være mere agresive det samme med løvehoder selv om løvehoder er litt mildere. Jeg har lite erfaring med mellom, store og kjempe raser.. Men Kjempe raser og store raser bør ikke bo inne hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...