Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er de forskjellige rasene?


Fillerya

Recommended Posts

Det finnes utrolig mange kaninraser og det er litt vanskelig å fortelle om alle, men en av de vanligste rasene er dvergvedder. Den er kjent for å være kosete og rolig og er blitt et veldig populært kjæledyr! Hermelin er en annen av dvergrasene som er populær som kjæledyr, men den kan være noe hissigere i gemyttet, men stort sett er de også snille og greie. En rase som blir mer og mer populær er rex, "fløyelskaninen", den er litt større enn dvergvedder og hermelin men har kortere pels enn andre kaniner og er stort sett grei i gemyttet, men noen er selvsagt litt hissigere enn andre.

Mange hannkaniner er mye roligere og mer kontaktsøkende enn hunnkaninene, men det varierer jo litt selvsagt. Selv foretrekker jeg hannkaniner. Skal du ha kanin inne kan det være en idé å skaffe seg en ungkanin(lettere å dotrene) og det kan være nødvendig å kastrere/sterilisere for å unngå skvetting. Når man har kanin er det viktig at de får løpe "fritt" og ikke bare sitte i det lille buret sitt hele dagen. Jo større bur jo bedre! :wub:

Når man skal ha innekanin er gjerne greit å ha en litt mindre kanin, med tanke på lukt osv. En stor kanin både spiser og gjør mer fra seg enn en liten :D Har jo bare nevnt noen få raser her, men kan være en idé å finne ut litt mer om de forskjellige rasene før du tar et valg. Er gjerne en del info rundt på nett! Vil råde deg til å kjøpe kanin fra oppdretter fremfor dyrebutikk. I dyrebutikkene er det mange rare blandinger og når du kjøper fra en oppdretter så vet du litt mer om hva du får!

Lykke til med evt. kaninkjøp! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest litt på nettet og der står det at kaniner er flokkdyr og at de bør ha selskap og at minst to bør bo sammen. Bør man først få en og la den bli tam før man skaffer den neste? Har også lest at man bør sterilisere/kastrere kaninen sin og at det beste er å ha en hann og en hunn (sterilisert/kastrert) sammen.

Jeg synes kaniner som er litt rufsete i pelsen, gjerne litt små er søtest, men utseende har jo ikke alt å si. har kaniner med hengeører mer øreproblemer enn de med ståører?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er generelt lite problemer med ørene hos kaniner. Det forekommer selvsagt, men ikke skremmende hyppig. I løpet av mine 11 år som kanineier og eier av en god del kaniner så har jeg aldri vært ute for én eneste kanin som har hatt øreproblemer, og jeg har hovedsaklig hatt hermelin og dvergvedder. Så nei, vil ikke si at de har noe særlig mer problemer med ørene :wub:

Det å ha to kaniner sammen er et svært omstridt spørsmål. 2 hanner går så og si aldri sammen, mens det er delte meninger når det gjelder hunnkaniner.

Den oppfatningen som begynner å bli vanligere nå er at kaniner er kolonidyr, og trives med å kunne være i nærheten av hverandre, evt. slippes sammen under oppsyn(flere hunner sammen). Men altså at de skal bo i separate bur og ikke presses sammen på et begrenset område. Har vært mange diskusjoner om dette på Norsk Kaninforum.

Jeg har ikke noe fasitsvar. Noen ganger går det, andre ganger ikke. Jeg har hunnkaniner som bor sammen, men jeg har også hunnkaniner som egentlig ikke tåler synet av hverandre. Noen mener at om man har to søstre som vokser opp sammen så vil det gå bra, men hos meg så ble det full slåsskamp i 5-6 måneders alder, så det går ikke alltid bra det heller. Har man to hunnkaniner sammen bør man i hvert fall ha rimelig god plass.

Å ha en hunn og en sammen(sterilisert/kastrert) tror jeg går bedre, men det har jeg ikke erfaring med personlig.

Jeg ville foretrukket å skaffe en kanin om gangen, for da får du gjerne mer tid og fokus på å få hver enkelt tam, men begge deler går fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det å ha to kaniner sammen er et svært omstridt spørsmål. 2 hanner går så og si aldri sammen, mens det er delte meninger når det gjelder hunnkaniner.

Veninna mi hadde to han-kaniner (brødere), di gikk jo kjempefint sammen. Da den ene ble tatt av en hund så skaffet hun seg en ny gutt og satt han sammen med den gjennværende, de gikk jo like bra sammen. Søskenbarna mine hadde en stall med x-antall kaniner sammen (gutter og jenter), det var heller ingen problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veninna mi hadde to han-kaniner (brødere), di gikk jo kjempefint sammen. Da den ene ble tatt av en hund så skaffet hun seg en ny gutt og satt han sammen med den gjennværende, de gikk jo like bra sammen. Søskenbarna mine hadde en stall med x-antall kaniner sammen (gutter og jenter), det var heller ingen problem.

Jeg ville vært veldig forsiktig med å spre rundt slike 'gladhistorier' om flere hannkaniner sammen, da det i 99% av tilfellene vil ende med blodige slåsskamper. To kjønnsmodne hanner som settes sammen vil i de aller aller fleste tilfelle sloss så busten fyker og blodet spruter hvor målet med slåsskampen som regel er å enten kastrere eller drepe den andre hannen. Sånn er det bare, og det er direkte 'farlig' å nesten fortelle andre at det kan gå bra. Tidligere hadde jeg kaninene mine i garasjen, der pleide de å få være løse på gulvet i tur og orden. I nederste burrekkene hadde jeg alltid hunnkaniner fordi de som regel ikke sloss gjennom burnettingen som hannene gjør. En dag hadde jeg stokket litt om på dyra fordi noen var solgt og en del unger skulle skilles fra. Da ble en hann satt nederst, noe jeg alltid kommer til å angre på. Hadde en annen hann løs på gulvet, uten å tenke for mye over det og i et uoppmerksomt øyeblikk slåss de gjennom burnettingen. Det halvsekundet med slåssing endte i at kaninen i buret knakk ei tå så beinet stakk ut på begge sider og blodet spruta utover veggene. Det bar rett til dyrelegen hvor han fikk denne amputert. I dag er han heldigvis like glad der han hopper rundt og plages ikke av han mangler ei tå. Hadde aldri satt to hanner sammen - ALDRI!

Edit: Til trådstarter, hollendere er godt kjent for veldig bra gemytt. Jeg har også et par rexer i mitt eie, og bedre kosekaniner skal man lete lenge etter. Har hatt et sted mellom 50 og 100 hermeliner (teller med kull) har kommet litt ut av tellingen og dette har vært utrolig trivelige individer - men generelt med spretne enn rexene jeg har nå. De egner seg ikke så godt til små barn synes ikke jeg siden de er mer 'sprelske' enn deres noe større artsfrender. På et kaninforum jeg er moderator på er det noen som har rex som innekanin, og det funker visst veldig bra - og det kan jeg godt tenke meg. Ser du bor i Oslo, da vil jeg spesielt anbefale denne oppdretteren av rex (http://www.ka9n.no) - hun har kjempeflotte dyr og de jeg har truffet har vært utrolig koselige. Det er også derfra foreldrene til mine rexer er. Skulle jeg hatt flere rexer ville de blitt kjøpt der. :lol: På sidene hennes finner du også en del info om kanin og de forskjellige rasene, det er vel 62 forskjellige raser hvis jeg ikke husker feil, så det skal være nok å velge i. Hvis du lurer på noen spesielle raser, er det bare å spørre så skal jeg svare så godt jeg kan. :)

Edit 2: Kaniner trives generelt best som eneboere, og siden du skal ha kaninen inne vil den nok få mer enn nok oppmerksomhet vil jeg tro. Jeg hadde selv en innekanin som min første kanin og det var utrolig kjekt. Vi forsøkte å ha to sammen, men det gikk ikke i det hele tatt. Hun jeg nevnte med den rexen som innekanin forsøkte også å føre en hunn sammen med sin hann, hannen var kastrert. Han ville ikke vite av henne og jaget henne så mye at eieren måtte omplassere hunnkaninen like etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vært veldig forsiktig med å spre rundt slike 'gladhistorier' om flere hannkaniner sammen, da det i 99% av tilfellene vil ende med blodige slåsskamper.

Jeg syns det bare var bra å komme med mine "glad historier" jeg, for da kan andre som ikke har så kjempe greie på kaniner (som meg selv) få respons fra kaninkjennere som kan rette på ting. Klart jeg måtte jo lure siden di jeg kjenner har hann-kaniner som går sammen. Må være noen av den heldige 1% di jeg kjenner da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visst du skal ha en kanin inne vil eg nesten anbefale dvergvedder. Skikkelig kosete kaniner, og veldig nusselige med hengeøre da ;)

Visst du skal ha en større kaninrase, så er det nok mangen av dei veldig store rasene som er ekstra kosete.

Er så glad i Belgisk Kjempe eg. Skikkelige bamser :D

Men har alltid meint at en del av gemyttet til kanina sikkert er basert på rasen, men trur det har mest med oppvekst og korleis den har blitt behandla. Blir kanina kosa veldig masse med, så blir den jo kosete også.

Men en kanin som blir "glemt bort" i et bur, blir ikkje kosete skjøl om veldig mangen av den rasen er kosete.

ang, Hermelin og små unger, så har eg en nesten reinrasa hermelinhann som er den mest barnevennlige kanina eg har vert bortig. Hadde en liten gutt på besøk som var så facinert av kaniner, og da spesielt "den lille med korte ører", og tro det eller ei men guttungen tok tak i øra og drog til.

Fikk litt sjokk eg da, og trudde kanina kom til å klikke. Men neida, han begynte bere å snuse på ungen og var skikkelig "kompis" med han :P

Ang. det å ha to kaniner ilag så er det selvfølgelig tilfeller der det går, og andre der det ikkje går.

Kjenner skjøl ei som har to hannkaniner sammen, og dei funker perfekt :P

Men er dessverre ikkje alle det går sånn med. Har opplevd at man må skille både hannkaniner og hokaniner som har stått sammen, fordi noken kaniner rett og slett bere ikkje fungerer sammen i det heile tatt.

Det er jo sånn med oss mennesker også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Visst du skal ha en kanin inne vil eg nesten anbefale dvergvedder. Skikkelig kosete kaniner, og veldig nusselige med hengeøre da :P

Visst du skal ha en større kaninrase, så er det nok mangen av dei veldig store rasene som er ekstra kosete.

Er så glad i Belgisk Kjempe eg. Skikkelige bamser :P

Men har alltid meint at en del av gemyttet til kanina sikkert er basert på rasen, men trur det har mest med oppvekst og korleis den har blitt behandla. Blir kanina kosa veldig masse med, så blir den jo kosete også.

Men en kanin som blir "glemt bort" i et bur, blir ikkje kosete skjøl om veldig mangen av den rasen er kosete.

ang, Hermelin og små unger, så har eg en nesten reinrasa hermelinhann som er den mest barnevennlige kanina eg har vert bortig. Hadde en liten gutt på besøk som var så facinert av kaniner, og da spesielt "den lille med korte ører", og tro det eller ei men guttungen tok tak i øra og drog til.

Fikk litt sjokk eg da, og trudde kanina kom til å klikke. Men neida, han begynte bere å snuse på ungen og var skikkelig "kompis" med han :P

Ang. det å ha to kaniner ilag så er det selvfølgelig tilfeller der det går, og andre der det ikkje går.

Kjenner skjøl ei som har to hannkaniner sammen, og dei funker perfekt :P

Men er dessverre ikkje alle det går sånn med. Har opplevd at man må skille både hannkaniner og hokaniner som har stått sammen, fordi noken kaniner rett og slett bere ikkje fungerer sammen i det heile tatt.

Det er jo sånn med oss mennesker også. :P

Godt fortalt :P

Ville også ha ambefalt dvergvedder. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Angående dette med 2 hannkaniner sammen, jeg hadde 2 brødre sammen, de gikk sammen de første 3 årene supert men så var vi så dumme å bygge ut innheiningen dems med ett innebur til og da begynte de å sloss så vi skilte dem men så plutselig 1,5 år senere begynte de å hoppe over til hverandre og nektet å være alene og lignende, de levde i sus og dus sammen til de døde 5 og 6 år gamle. (ene av sykdom andre ble tatt av rev) så tror det er veldig individuelt om de går sammen eller ikke.. disse var født og oppvokst (fram til jeg hentet dem) med 1 hunnkanin og resten hanner og jeg så de aldri krangle:S kanskje jeg bare hadde utrolig flaks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dvergveddere er kjempe søte og har fint gemytt.

Har vært hos noen som har veldig mange og som har fått unger også.

De var blanding av dvergvedder og løvhode da tror jeg, hadde litt mer pels altså.

Jeg har truffet temmelig mange sære dvergveddere rundt om kring. Uansett blir det som med hund; man bør treffe foreldredyra før en skaffer seg uansett rase.

Angående dette med 2 hannkaniner sammen, jeg hadde 2 brødre sammen, de gikk sammen de første 3 årene supert men så var vi så dumme å bygge ut innheiningen dems med ett innebur til og da begynte de å sloss så vi skilte dem men så plutselig 1,5 år senere begynte de å hoppe over til hverandre og nektet å være alene og lignende, de levde i sus og dus sammen til de døde 5 og 6 år gamle. (ene av sykdom andre ble tatt av rev) så tror det er veldig individuelt om de går sammen eller ikke.. disse var født og oppvokst (fram til jeg hentet dem) med 1 hunnkanin og resten hanner og jeg så de aldri krangle:S kanskje jeg bare hadde utrolig flaks?

Ja, da har du hatt utrolig flaks. Som du sier selv, så begynte de ved et tidspunkt å sloss, det kunne meget vel endt med døden. Hannkaniner som sloss går ofte etter testiklene på den andre kaninen for å kastrere den og på den måten sikre at den får produsere egne avkom. Jeg synes det er skummelt at folk legger ut 'solskinnshistorier' om noe så risikabelt som å sette to ukastrerte hannkaniner sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da har du hatt utrolig flaks. Som du sier selv, så begynte de ved et tidspunkt å sloss, det kunne meget vel endt med døden. Hannkaniner som sloss går ofte etter testiklene på den andre kaninen for å kastrere den og på den måten sikre at den får produsere egne avkom. Jeg synes det er skummelt at folk legger ut 'solskinnshistorier' om noe så risikabelt som å sette to ukastrerte hannkaniner sammen.

mine var kastrerte å :ahappy: så det hjelper ikke at de er kastrerte alltid heller hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mine var kastrerte å :ahappy: så det hjelper ikke at de er kastrerte alltid heller hehe

Hehe, nei mente det ikke sånn da. :ahappy: Jeg ville ikke satt to kastrerte hanner sammen for den saks skyld, selv om det kanskje er hakket verre når de ikke er det - burde kanskje presisert det litt bedre. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergharer er ikke en utpreget kosekanin, de er små, spretne og litt reserverte.. Har også møtt fryktelig mange skvetne og usikre. Men som med hund er det veldig mye man kan gjøre med dette fra kaninen er liten, så mye kos og god pregning på mennesker vil gjerne være veldig virkningsfullt. Hvis man vil ha rase til "kos" ville jeg faktisk anbefalt en liten tysk vedder.. De er utrolig herlige kaniner, ofte med en knallgodt temperament. Tan, Thyringer, Liten Sølv, Schecke og lignende raser er ofte ikke de beste kosekaninene (men veldig vakre). Rex'en er jeg personlig utrolig glad i, verdens beste kanin var en Rex, og jeg drev endel oppdrett av disse. Hvis Grete Årsvoll fremdeles driver oppdrett kan jeg anbefale hennes dyr=) Jeg personlig er ikke særlig glad i dvergveddere, synes det for det første er utrolig mange stygge dyr rundt omkring, og for det andre er det mye dårlig gemytt. En annen, litt mer uvanlig, men herlig rase til kos er Russer. Fineste kaninene :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

pointerguri: mye bra du skriver!

dessuten er jeg som helfrelst hollendereier helt enig i at disse kaninene er veldig trivelige- og ikke så store som folk skal ha det til.

både belgisk hare og dverghare er nydelige, men opplever begge rasene som noe ujevne i gemyttet- skvetne og eller hissige på godt norsk. når det er sagt så finnes det hederlige unntak!

når det gjelder to kaniner sammen: ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier! :rolleyes:

har hatt to hollenderdamer (mor og datter) sammen uten problemer. men dette kan man ikke regne med, og ofte er man ikke tilstede når det smeller.

hannkaniner skal ikke stå sammen uansett, kanskje med unntak av kastrerte brødre. og, som det har vært nevnt her, reservebur er et must!

dvergvedderen er riktignok søte og snille, men synes de er litt oppskrytt. synes det er mange raser som fortjener oppmerksomhet. og da mener jeg ikke at blandinger er mindre verdt, men bare at ulike raser har ulikt gemytt osv.

det har dermed konsekvenser hva du velger- sånn som for valg av hunderase.

lykke til med valget!

psst, har hollenderunger for tiden...smiske, smiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergharer er ikke alltid så skvettene som man tror. Kjenner mange med denne rasen som har brukt tid med den, resultatet er at kaninen har blitt en grei nok kosekanin/hoppekanin.

For å være helt erlig så hadde jeg valgt en dvergvedder, de er som sakt mye roligere en mange av de andre rasene.

Ellers ville jeg ambefalt disse rasene:

Dvergvedder: Rolig og oftes snille kaniner (mest av denne rasen veddere eller dvergveddere som er brukt mest i kaninhopping)

Hermelin: Kan være hissige, men også snille

Dverghare: Kan bli helbredet (fra å være skvettene og litt hissige) vis man kjøper de rundt 8 ukers alderen. ( pass på å bruke mye tid på den)

Rex: Snille , men også små hissige (får oftes veldig fort lappsår)

Løvehode: Spørs egentlig om det er en hermelin løvehode eller en dvergvedder løvehode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergharer er ikke alltid så skvettene som man tror. Kjenner mange med denne rasen som har brukt tid med den, resultatet er at kaninen har blitt en grei nok kosekanin/hoppekanin.

For å være helt erlig så hadde jeg valgt en dvergvedder, de er som sakt mye roligere en mange av de andre rasene.

Ellers ville jeg ambefalt disse rasene:

Dvergvedder: Rolig og oftes snille kaniner (mest av denne rasen veddere eller dvergveddere som er brukt mest i kaninhopping)

Hermelin: Kan være hissige, men også snille

Dverghare: Kan bli helbredet (fra å være skvettene og litt hissige) vis man kjøper de rundt 8 ukers alderen. ( pass på å bruke mye tid på den)

Rex: Snille , men også små hissige (får oftes veldig fort lappsår)

Løvehode: Spørs egentlig om det er en hermelin løvehode eller en dvergvedder løvehode.

Hvis man er ute etter å ha en kosekanin, så er faktisk ikke dverghare det beste kjøpet. Sånn er det bare.

Hermelin løvehode og dvergvedder løvehode er ikke egne raser, det er bare hermeliner og dvergveddere som er blandet med løvehode for å få manken. Løvehode er en egen rase derimot, litt mindre enn en dvergvedder. Kjenner lite til rasen, så gemytt skal jeg ikke uttale meg for mye om, men har hørt de kan være litt sære/rare.

Rexen varierer mye i gemytt, etter pelsfarge og dermed linjer. Castorene og dalmatinerne er vel de som er mest kjent for å ha dårlig gemytt, men det har kommet seg litt. Det er viktig å velge rett oppdretter med bra linjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man er ute etter å ha en kosekanin, så er faktisk ikke dverghare det beste kjøpet. Sånn er det bare.

Hermelin løvehode og dvergvedder løvehode er ikke egne raser, det er bare hermeliner og dvergveddere som er blandet med løvehode for å få manken. Løvehode er en egen rase derimot, litt mindre enn en dvergvedder. Kjenner lite til rasen, så gemytt skal jeg ikke uttale meg for mye om, men har hørt de kan være litt sære/rare.

Rexen varierer mye i gemytt, etter pelsfarge og dermed linjer. Castorene og dalmatinerne er vel de som er mest kjent for å ha dårlig gemytt, men det har kommet seg litt. Det er viktig å velge rett oppdretter med bra linjer.

Skriver under på Pointerguris innlegg, as usual. Klart alle raser KAN bli snille og tamme, men det er noen raser som har et mye bedre utgangspunkt enn bl.a dverghare. De jeg har hatt som jeg har vært mest imponert over temperamentet på (også gjennom å være bærer på landsutstillingene i flere år) er russere, californian, liten tysk vedder og engelsk vedder. De rasene vi fryktet og hatet (og ble bitt mest av) var tan, rex, dverghare _og_ dvergvedder. Det sier jo noe, det og, selv om det er en stressende situasjon og ikke det samme som hjemme i hagen. Av DV har jeg og møtt fryktelig mange grinete huer, og mange hanner med overdreven markeringstrang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Hei!

Pointerguri: løvehoder har forskjellige personligheter som alle andre kaniner. noen er sære og rare mens andre er godlynte og helt nydelige...

Ja, det er jeg fullt klar over, at det er store individuelle forskjeller. Likevel har mange raser sine særtrekk, også når det gjelder gemytt, som mange av individene hos den rasen har til felles. Det kan ofte henge sammen med linjer osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Dvergvedder er nok den rasen som passer. De biter helt klart ikke hvis du har drevet mye med den å temt den. Hermeliner kan være mere agresive det samme med løvehoder selv om løvehoder er litt mildere. Jeg har lite erfaring med mellom, store og kjempe raser.. Men Kjempe raser og store raser bør ikke bo inne hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...