Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan være vi skal sette valper på Blondie en gang!


MegaMarie

Recommended Posts

Har snakket med mamma en god del om vi kan sette valper på Blondie en gang men vi er begge redde for at noen av valpene kommer i dårlige hjem.

Derfor sa mammma i dag at vis vi fant 4 valpe kjøpere(før vi har funnet hannhund og sakt sikkert at vi skal ha valper, det er jo egentlig liten sjanse for å finne kjøpere da) så kunne vi se om det gikk ann å få et valpe kull på Blondie.

Jeg har så lyst på valp etter Blondie shønner du, og mamma sa atte da måtte jeg få valpe kull på henne før hun var 5 år, eller 1 valpe kull på henne før hun blir 5 år.

Er dette sant??

Vi har sett på en hannhund som vi vurderer å spørre om de kan parres(etter 4 valpe bestillinger da).

Ville bare spre gleden min til folket, håper vikrelig at dette kommer i boks. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jag menar inte att vara otrevlig på något vis, men att sätta valpar till

världen är ett stort steg för din tik.

man ska planera noga för det. & man ska se till att tiken själv

vill ha valpar alltså para sig med en hane.

man ska aldrig tvinga en tik att para sig anser jag . en del tvångshåller tikarna.

visst stämmer det att man ska helst ta en valpkull innan tiken når 5 år ålder.

sedan tycker jag att tiken börjar bli till åren för valpning.

& man ska endast ta kull på en frisk tik & hane.

är själv tik ägare till en vacker tik.

vad är det för ras du har ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie ser veldig fin ut, og hun ser jo ut til å få gode kritikker på temperament også (ikke minst viktig). Jeg synes mora di høres ut som et fornuftig menneske - hun har kanskje erfaring med oppdrett fra før?

Det virker som om dere skjønner at det er både mye jobb og ansvar å sette valper på ei tispe. Jeg håper dere har flinke folk å rådspørre - og at du ikke blir for skuffet om det av en eller annen grunn ikke skulle passe å ha valper på Blondie likevel. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Mamma har ikke hatt valper på noen av hennes hunder, men hennes bror har hatt valper før og noen av venninene hennes har også hatt det, så hun vet hvordan det er, ja.

Rasen jeg har er papillon, og så klart skal hun ikke få valper med mindre hun vil.

Jeg vet at det er stort å sette valper på en hund og trenger lang tid med planlegging, men dette er jo bare begynnelsen.Det er jo enda ikke sikkert at det blir valper i det hele tatt da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...