Gå til innhold
Hundesonen.no

Øreplager - er det vanllig hos labradorer?


SD

Recommended Posts

Skrevet

Øreplager hos labrador kommer ofte av allergi. Min var plaget med ørene titt og ofte, og han blir det om han får mat han ikke tåler. Ørene får brunt belegg, sopp og lukter vondt. Er mange labradorer som har det på det viset. Allergi er utbredt på rasen. Min har fått påvist pollenallergi i tillegg til fòrintoleranse. Han tåler nesten ingenting av mat. Om jeg bytter fòr og han ikke tåler det, får han brunt belegg i ørene, klør og blir rød. Da han ble eldre ble han plaget med magen, fikk utslett og håravfall.

Som valp og unghund fikk han øredråper mot betennelse, men det har vi sluttet med. Jeg må heller se på hva han spiser om han blir plaget, eller om det er pollensesong. Han går forøvrig på kortison, og det demper mye av allergiplagene. Han får også tilskudd av omega3, men kun rene omegakapsler siden han ikke tåler fiskeolje heller.

Skrevet

Takk for svar. Vet ikke om min labrador er plaget med øreproblemer eller vil bli det fremover. Men hver gang når snøen kommer har hun fått ørebetennelse (selv om dette bare er andre året hun opplever snø). Både i fjor og i år har hun fått ørebetennelse (dette er andre gangen). Og selv tror jeg at det kommer av at hun alltid skal grave og stikke hodet sitt langt nede i snøen, hun ser altså ut som en struts med hode i sanden. Dyrlegen og mente dette kunne være årsaken Det har hjulet med øredråper, så får vi se om det hjelper nå også. Har ikke sett eller lagt merke til noe forbindelse med ørene og mat, pollen eller allergi. Men utelukker jo ikke det selvsagt, men nå er jeg jo obs på det også.

Grunnen til at jeg spurte er fordi min mor mente at dette var en vanlig problem blant labradorer. Hun hadde en tante som hadde flere labradorer og alle de var plaget med øreproblemer av forskjellige typer og grader. En måtte avlives fordi den var så plaget at han gikk på veggen. Og de andre måtte gå på en hel masse medisin osv. Jeg ser ikke dette problemet hos min hun da, ikke enda iallefall. Men tenkte at hvi det var en vanlig og utbredt problem så vil jeg følge ekstra nøye med for å tak i probleme så tidlig som mulig.

Og det med brunt belegg. Den første gangen min labardor hadde ørebetennelse merket jeg det på at hun hadde mye brunt belegg i øret, men ikke i øregangen. Så jeg tror ikke hun hadde noe særlig vondt for hun viste ikke noe tegn på ubehag. Den andre gangen (altså nå) merket jeg det ikke på det brune belegget for det var ikke noe. Men merket det på at hun fikk vondt når vi var borti ørene hennes og hun klødde seg mye, ristet mye på hodet og viste tegn på ubehag og smerte. Da lå ørebetennelsen i øregangen. Og etter at vi begynte på øredråpene så det virker det som om det kommer masse brunt belegg opp fra øregangen etter dråpene er dryppet.

Skrevet

Var hos dyrlegen første gang da han var liten valp pga ørebetennelse. Det første dyrlegen sa var 'det er nok allergi, og det blir bare verre med tiden. Vi får inn mange sånne labradorer'. Og det hadde hun helt rett i, men jeg trodde ikke den gang at allergi og ører hadde en sammenheng.

Ble anbefalt å bruke ørerens som hadde lav pH. De får lett sopp i ørene, og da hjelper det med noe som er surt. Nå heller man ikke yoghurt i ørene, men sur ørerens er like bra. Epiotic ligger ganske lavt.

Surolan øredråper sier noen har god effekt. Det er på resept.

Enkelte gir store doser syrenøytralt c-vitamin for å styrke immunforsvaret, men min tåler ikke litt en gang.

Jeg har sluttet helt å rense, og har sluttet helt med alt annet av øredråper også. Jeg vet at det er allergien som slår ut, og når jeg slutter med den nye maten jeg tester ut, blir ørene gode igjen.

Tror nesten sikkert at din tantes labradorer har hatt allergi, og at øreproblemene bare er et overfladisk symptom på helt andre ting enn noe galt i ørene. Forferdelig frustrerende. Min går på hypoallergenmat og da holder han seg rimelig god, pluss kortison da. Straks han får noe nytt blir ørene brune og irriterte.

Skrevet

Joda, jeg tviler ikke på det du sier med allergi altså. Og du har helt sikkert rett i at mors tantes labradorer helt sikkert hadde allergier, men dette er jo mange år siden. Men det var grunnen til at jeg spurte om labradorer er plaget med øreproblemer.

Men som sagt, jeg tror ikke min labrador har allergi. Men nå er jeg iallefall klar over at det kan fort bli det, så da har jeg øynene mer åpne. Jeg for være flinkere til å passe på at hun ikke er bløt og kald i ørene. Tørkene henne etter turer.

Skrevet

Veterinæren mente det var hunder med hengeører og schäfere som oftest hadde øreplager. Dette har sin logiske forklaring at den hengende delen av øret fungerer som et lokk over øret. Når vann kommer inn, blir det liggende å godgjøre seg til det er blitt riktig så surt der nede. Bruk øreskyld hver gang hunden har bada er mitt rips (mulig det er feil form før øreplage, men et tips uansett :) ) Veldig billig er det også, 40,- flaska (som brukes mange ganger).

Skrevet

Det er både øreplager og tips du kommer med så takk for tipset :) Vet at de med hengeører er oftere plaget med dette pga av de typen ørene de har. Men er også labradorene mer plaget enn hva som er vanlig til tross for at de har hengeører :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...