Gå til innhold
Hundesonen.no

Det nærmer seg thanksgiving


Aya

Recommended Posts

Jepp, det nærmer seg Thanksgiving (tror jeg? eller kanskje det akkurat har vært?) og i den anledningen vil jeg spørre..: hva er du takknemlig for? Hvilke ting i verden eller livet ditt er du veldig grateful for at du har? Og i samme slengen: hva ville du gjort, forandret på, med samfunnet eller livet ditt, om du fikk sjansen? Forandre til det bedre altså. Ikke noe sånt tull som at du ville gått ned fem kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er skikkelig takknemmelig for at jeg har de vennene jeg har! Og for at jeg har foreldre som er glade i meg, og gjør alt de kan for at jeg skal få det bra. Er dessuten rå takknemmlig for at Milo lever et sunt å friskt liv.

Er det noe jeg ville endre på angående meg selv og livet mitt,så hadde det vært selvtilitten min og det at jeg kunne ha blitt venner med visse i klassen ;)

Ville også fått det slik at alle mennesker på jorda skal ha noe og være takknemmlig over..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I sommer var vi ute og fløy og i et litt angstfyllt øyeblikk med turbulens, sendte jeg en liten takk for at jeg har fått mange år med mine fantastiske unger! Jeg er ikke religiøs, men takknemligheten for at jeg har vært så heldig at mine barn i hovedsak ;) bare er til glede, sitter i meg! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig takknemlig for at jeg har verdens beste familie, en utrolig flott kjæreste og en bestevenninne jeg er kjempeglad i. Dessuten er jeg superglad for at jeg har gamle venner som ikke glemmer meg selv om jeg flytter langt bort, og nye venner som er villige til å åpne seg og bli kjent med meg. Dessuten er jeg takknemlig for at jeg har en god helse, og alle mulighetene jeg har som for eksempel ikke besteforeldrene mine hadde.

Hvis jeg kunne forandret noe ville jeg veldig gjerne gitt alle de samme mulighetene som jeg har. Til utdannelse, til å velge hvem jeg vil være og hvem jeg vil være sammen med. Til å tro på hva jeg vil, og gjøre (som regel) det jeg vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er takknemlig for foreldrene mine, de har gjort veldig mye for meg siste tida (stort sett hele livet, men har lagt mest merke til det nå i det siste), også er jeg takknemlig for at jeg får tro hva jeg vil, si hva jeg vil og gjøre/mene hva jeg vil.

Også er jeg takknemlig for at jeg har mat på bordet til enhver tid, en seng å krype nedi om kvelden og et tak å bo under.... og for at jeg har vært heldig å få ha min egen hund.

;)

Og for venner osv bla bla ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glad jeg har en fantastisk hund, familie og noen få virkelig gode venner. Også glad jeg har mine kaniner og marsvin, og at jeg har skjerpet meg på skolen ;) Ellers kunne jeg ønske at en jeg kjenner godt kunne komme seg ut av depresjonen sin, og selvsagt at jeg vant 100 millioner i lotto ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er takknemlig for å ha de foreldrene jeg har som alltid stiller opp no matter what. Jeg er takknemlig for at jeg har fått noen fantastiske hunder som er både sunne og friske. Jeg er glad for at jeg selv er frisk (sett bort ifra litt problemer med ryggen).

edit: og for at jeg har noen fantastiske oppdrettere som VIRKELIG stiller opp! Da tenker jeg på oppdretterene til Vicky og Kelly sine :) Fantastiske mennesker som jeg er utrolig takknemlig for å ha i livet mitt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det nærmer seg Thanksgiving (tror jeg? eller kanskje det akkurat har vært?) og i den anledningen vil jeg spørre..: hva er du takknemlig for? Hvilke ting i verden eller livet ditt er du veldig grateful for at du har? Og i samme slengen: hva ville du gjort, forandret på, med samfunnet eller livet ditt, om du fikk sjansen? Forandre til det bedre altså. Ikke noe sånt tull som at du ville gått ned fem kilo.

Takknemlig for min vakre, snille samboer :iloveu:

Ville ha bygd en stor hundepark her i Bergen, så de hadde en plass å løpe fri og sosialisere (helst sentralt, siden jeg ikke gidder å busse lenge med dyret..)

Og når det først er oppfylt ville jeg hatt en hund som ikke er aggresiv mot andre hannhunder.. <_< , så jeg faktisk kunne ha sluppet han fri i en slik park :rolleyes:

Ville også innført bot til de som ikke plukker opp bæsjen etter hunden sin (finnes det forresten?), siden dette irriterer meg så mye! Spesielt når jeg går bak dem med vår hund, og de ser at hunden driter, og så bare går videre! Så når jeg tilbyr dem pose, i tilfelle de har glemt det, får jeg beskjed om å passe mine egne forbannede saker, eller plukke det opp selv! :angry2:

Så får JEG kjeft av andre fordi de ser bæsjen og regner selvfølgelig med at det er min! <_<

Til slutt ville jeg ha startet et stort omplasseringssenter for katter, og at staten ville gitt meg noe økonomisk støtte til dette, og ikke lasset alt ansvaret over på meg, og andre som driver slike. Og ønsket at folk kunne faktisk kastrere/ sterilisere kattene sine, og ikke mase om at det er for dyrt... da kan de vær så god la være å ha katt om de ikke har råd! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå... Så koselig tråd :P

Men hva er egentlig thanksgiving? :) Hvor kommer det fram hvorfor feirer amerikanerne dette og ikke vi?

Kan svare på spørsmålet da..

Jeg er veldig takknemlig for gode og støttende venner. Takknemmelig for Phoebe, for veldig flink mor og stefar! :P Takknemmelig for seriegull i år :P Veldig takknemmelig for at jeg har en så fantastisk flott fadder (gudmor om du vil) som har fungert som ekstra-mamma for meg hele livet.. hmm.. Sikkert MASSE annet jeg burde være takknemmelig for også men..

Selv skulle jeg ønske jeg hadde kjæreste for øyeblikket. Singellivet er og blir trist! :D Også skulle jeg øsnke jeg hadde flere venner på den nye skolen...

Men alt i alt.. stort sett fornøyd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet iallefall at under thanksgiving pleier man å si hva man er takknemlig for. Barna lager "I am thankful for"-tre, og man spiser kalkun. Jeg liker kalkun. Ellers vet jeg ikke, noen som føler for å fylle meg inn? Meget mulig det er det som kalles allehelgensdag på norsk.

EDIT: Har nå funnet ut at dette er allehelgensaften: Norge: I hedensk tid feiret man Vetrnaetr 31 oktober, en slags markering på starten av vinteren.

Denne dagen var også en gammel kirkefest til minne om alle helgener og alle salige i himmelen, derav navnet Allehelgensaften. I det niende århundre ble den lagt til 1. november av pave Gregorius IV. Her i landet ble dagen sløyfet som helligdag ved festdagsreduksjonen i 1770, men folk holdt dagen som halvt helligdag helt opp mot vår tid. I Sørnorge ventet de nå helgemessflommen med regn og sludd. Dette var en viktig merkedag for været, og innholdet i forutsigingen varierte fra sted til sted.

Man sa at helgemessnatta var man sanndrømt. Man måtte gå til et rom som man ikke hadde sovet i før. Så måtte man ta en sopelime som ikke hadde vært i bruk,og som var blitt laget av en som ikke snakket under arbeidet med den. Limen måtte være laget før Jonsok. Man måtte ha med litt ost, kålrot, og en bismer (en ulikearmet vekt), og når man hadde med disse tingene var det bare å legge seg og prøve å huske det man hadde drømt. Man kunne også legge en kjøttbog, en sopelime og ei kålrot under hodet når man la seg.(Om man fikk sove da, blir det ikke sagt noe om.)

På denne dagen ble skipsfarten stanset, og vinterforsyningene måtte helst være i hus.

Feiring av:

- At solen dør, men vil gjenoppstå igjen (død og gjenfødelse).

- Man feirer det paganistiske nyttåret, det fullendte årshjulet.

- Man feirer den siste innhøstningen for året, mange samles for å feire den sammen med venner og familie.

- Man feirer de døde, ærer de døde, kommuniserer med ens kjære som har gått bort og inviterer dem til å ta del i ens feiringer.

- Dette er natten da slørene mellom de levendes og de dødes verdener er som tynnest, og kontakt med de døde er lettest å oppnå nå.

- Man feirer at døden er etterfulgt av gjenfødelse, og at solen, som nå dør, vil gjenfødes ved Vintersolverv.

- Det er tiden for å bli kvitt det som er galt i ens liv, og trekke til seg en fremtid med balanse, harmoni, glede og god helse.

- Man lærer at livet leder til døden, og døden leder til nytt liv. Ingenting dør, det forandrer bare form og gjenfødes.

(fra http://www.geocities.com/blaamaane2/aarshj...lgensaften.html ,står masse mer for interesserte).

og dette er Thanksgiving (fra wikipedia): Thanksgiving eller Thanksgiving Day (dvs. «takksigelsesdag») er en høytids- og festdag som feires i store deler av Nord-Amerika. Feiringa begynte med pilegrimsfedrenes første høsttakkefest i 1621, men har nå i stor grad mistet sitt religiøse preg. Thanksgiving blir likevel fremdeles betraktet som et uttrykk for takknemlighet for høstens avlinger og livets gaver.

I USA feires helligdagen den fjerde torsdagen i november. I Canada, hvor avlingen vanligvis høstes tidligere på året, feires dagen den andre mandagen i oktober, som blir kalt Columbus-dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen uker siden foreslo jeg for mamma at vi skulle ha thanksgiving-feiring i år. Da tenker jeg at det blir mamma, pappa, broren min, meg, søsteren min, svoger og niesen min som skal spise kalkun. Ved siden av kanskje jeg prøver meg på å lage gresskarsuppe, for det er også en del av thanksgiving-måltidet i Amerika. I stedet for å feire det torsdag 23. tror jeg det blir søndagen etter. Grunnen til at jeg foreslo dette for mamma og pappa er fordi jeg synes det er koselig å vise at man setter pris på familien gjennom f.eks. en god middag.

Jeg setter stor pris på familien min, vennene mine, at jeg er frisk, at jeg har hatt en god oppvekst, dyra mine, at jeg var så heldig å få bli født i et så godt land som Norge, og mye mer. Jeg har det i det hele tatt veldig bra. Selv om jeg, som alle andre, har vært gjennom vanskelige ting i livet mitt, kunnne det faktisk vært mye verre. Det er noe å tenke på, og jeg synes i hvert fall jeg og min familie har mye å sette pris på. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...