Gå til innhold
Hundesonen.no

Selskapsdans


MegaMarie

Recommended Posts

jeg har alltid hatt litt lyst til det, men det var etter at jeg så filmen "skal vi danse" og programmet "skal vi danse at jeg ville skikkelig!

Jeg har hatt lyst til det i et år nå altså, så det er ikke noe som bare gir seg sånn poff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første jeg tenkte på når jeg så tittelen på innlegget var: Noen som har sett filmen Skal vi danse? ;) Jeg fikk kjempelyst til å begynne på selskapsdans etter at jeg så den filmen, og den lysten gir seg bare ikke. Jeg synes det ser kjempemorsomt ut å danse selskapsdans, og har tittet litt på kurstilbud her i området, selv om jeg ikke helt klarer å se meg selv som en danser. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapsdans er sikkert moro, men ser litt "stivt" og regelstyrt ut. Hva med salsa? Lenge siden jeg prøvde selv, men det var både sosialt og moro - og om jeg ikke husker feil, har salsadansere sin egen variant av cha-cha-cha også. Argentinsk tango er også noe jeg kunne tenkt meg å prøve - mye flottere enn selskapsdansvarianten, spør du meg.

Her er mitt favoritt-klipp:

http://www.salsation.ca/mayan.html

For ordens skyld: Denne koreografien har vampyr-filmen Blade som tema. Jeg var vel aldri heeeelt på dette nivået selv, men tøft er det! ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selskapsdans er sikkert moro, men ser litt "stivt" og regelstyrt ut. Hva med salsa? Lenge siden jeg prøvde selv, men det var både sosialt og moro - og om jeg ikke husker feil, har salsadansere sin egen variant av cha-cha-cha også. Argentinsk tango er også noe jeg kunne tenkt meg å prøve - mye flottere enn selskapsdansvarianten, spør du meg.

Her er mitt favoritt-klipp:

http://www.salsation.ca/mayan.html

For ordens skyld: Denne koreografien har vampyr-filmen Blade som tema. Jeg var vel aldri heeeelt på dette nivået selv, men tøft er det! ;-)

Selskapsdans består vel av både standard og latin, om jeg ikke tar feil, og da får man jo begge deler med seg :D Det er jo mange danser som inngår der, så det blir jo uansett litt å velge i.

Har hatt lyst til det i mange år selv, men har bare aldri fått tid. Mamma konkurrerte da hun var ung, samt at bestevenninna mi gjennom barneskolen har konkurrert aktivt så lenge jeg kan huske. Kjempemoro, og bra trim!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...