Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen erfaring med dverghamster oppdrett?


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har erfaring eller vet noe om avl med dverghamster. Leste i et annet innlegg her at dverghamstre ikke burde være i samme bur.

Kan de være sammen når de skal parres og da er det en spessiel tid sånn som med hunder, at de bare kan parres i "løpetiden"??

Går det an å krysse vanelig dverghamster (vet ikke hva de heter, men de er grå hvit og litt lys rød på en måte, de vaneligste i våres dyrebutikk ihvertfall) med en vinter hvit dverghamster??

Gjerne mer info en bare det jeg spurte om

Skrevet

Drev litt med avl av vanlige hamstere og de får ivertfall løpetid.

Du merker det med at de blir urolige og vist du tar dem på ryggen står de helt stille med halen opp ;)

Du kan krysse alle dverghamstere så lenge det er en dverghamster. Farge spiller ingen trille.

MEN du må regne med at de får MASSE unger. Vist det kommer 15 unger har du 15 gode hjem til de?

Du må og ta ekstra vare på moren og helst ha henne på en egen diett mens hun går gravid og ammer.

Og la henne få fred før fødselen. Du må og la hun og ungene få fred den første uken visst ikke kan hun spise barna sine! ;)

  • 1 year later...
Skrevet

Jeg driver med litt hobby oppdrett av dverghamster :ahappy:

Vell, om du setter kulle på dverghamsteren, kan du ikke akkurat vente og få

15 unger da... Jeg har hatt noen kull, og har fått max 8 unger i et kull. Site kull jeg hadde

fikk jeg 5 nydelige unger :lol: Nå er to av hunnene gravide og jeg kan skrive

her hvor mange unger de får :D Ikke lenge til en av hunnene føder!

Hun er kjempesvær og føder om to tre dager :)

--------------------------

Hilsen Wilma :hund_01:

  • 2 weeks later...
Skrevet

dverghamster er veldige vanskelige hamster og avle på, fordi de kan være ekstremt agressive. sett hannen i hunnens territorium eller begge på et nytt sted hvis du vil prøver å parre dem. hvis du ser tegn til at hunnen ikke vil parre seg og virker uinteressert, ta de umiddelbart fra hverandre før hun dreper han! Hun viser at hun er klar ved å svaie baken oppover mot hannen. men som sagt, dverghamster går sjeldent sammen og dreper ofte hverandre i fangenskap. det er vanskelig å vite når hun er brunstig, så jeg foreslår at du setter dem sammen en gang om morgenen og en gang om kvelden =)

Jeg har prøvd og avle litt på dverghamster... helst ikke prøv før de er rundt 4- 5 mnd gamle, og forskjellige typer dverghamstere går ikke like bra sammen som to like.

:blink:

  • 5 weeks later...
Skrevet
dverghamster er veldige vanskelige hamster og avle på, fordi de kan være ekstremt agressive. sett hannen i hunnens territorium eller begge på et nytt sted hvis du vil prøver å parre dem. hvis du ser tegn til at hunnen ikke vil parre seg og virker uinteressert, ta de umiddelbart fra hverandre før hun dreper han! Hun viser at hun er klar ved å svaie baken oppover mot hannen. men som sagt, dverghamster går sjeldent sammen og dreper ofte hverandre i fangenskap. det er vanskelig å vite når hun er brunstig, så jeg foreslår at du setter dem sammen en gang om morgenen og en gang om kvelden =)

Jeg har prøvd og avle litt på dverghamster... helst ikke prøv før de er rundt 4- 5 mnd gamle, og forskjellige typer dverghamstere går ikke like bra sammen som to like.

:)

Man skal sette hunnen i hannens bur! Uansett bør man egentlig ha de på nytt sted :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...