Gå til innhold
Hundesonen.no

Reveskabb


Tiv

Recommended Posts

Har hatt reveskabb på hundene for noen år siden, men føler meg veldig usikker denne gangen.

Den ene hunden lekte med en rev i slutten av august, og for en måneds tid siden plukket jeg opp en død rev i skogen og kastet den. Ingen av hundene var borti den, men de snuste på området rundt.

De siste 2-3 ukene har den ene klødd på ørespissene, men ikke så mye at jeg kan si at det er skabb. Satt og kikket på de i går, og da var kanten av ørene litt tørre og småflassete og hårene løsnet når jeg plukket på de. Slik var det sist også, men da klødde hunden noe infernalskt. Den gangen mener jeg at hun ble smittet 1.5-2 mnd før den verste kløen kom, noe dyrlegen mente kunne være trolig. Forrige dyrlege sa at kløen kom to uker etter smitte.

Hunden som fikk det da, begynte også å klø på hele kroppen etter en tid, mens de andre klødde minimalt.

Vasket ørene med hibiscrub for et par uker siden, men det har jeg gjort en gang før uten at de klødde.

Hvordan har andre opplevd reveskabb?

De spiser eukanuba lam&ris. Husker ikke når jeg startet med det, men det har iallefall gått rundt 140 kilo, så det må være noen gode måneder siden. De har ikke pleid å klø av det, med mindre de starter nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det beste du kan gjøre er å ta de til vetrinæren og gi de ivomec mot reveskabb, slik at de ihverfall ikke smitter noen andre, hverken hunder eller rever. Ofte tar vet'en en hudavskrapings prøve, men det er veldig vanskelig å påvise skabb, derfor er det viktig å behandle selv om prøven er negativ.

Jeg hadde trolig skabb på to av hundene i fjor, den ene klødde som besatt og hadde omtrent ikke pels igjen i ørene, den andre hadde ingen reaksjon. Det er nok veldig individuelt hvordan det oppleves.

De fikk ikke påvist skabb, men ble behandlet som om det var det, kløen forsvant relativt raskt og har holdt seg vekk siden :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, nå har jeg studert alle nøye, og ser at to av de klør rundt ørekantene og at pelsen faller av flekkvis. Jeg tror det må være skabb, det går så mye av det her. Har en syk hund og en valp, så det passet lite godt akkurat nå. De fikk ivomec sist, og det fungerte bra. Får ta meg en dyrlegerunde atter en gang denne måneden. Uff også. De har lekt med hunden til presten, så jeg må vel gi beskjed til ham også. Hunden hans har vel neppe noe mer åndelig beskyttelse enn det mine har :)

Syns de klør lite, og skabben har i så fall utviklet seg veldig sakte denne gangen! De må ha gått rundt med det lenge. Gubben fyrer nesten døgnet rundt, og normalt klør de verre når stua er varm. Men ikke denne gangen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...