Gå til innhold
Hundesonen.no

Chow Chow


Taz

Recommended Posts

Chow Chow'en er en herlig rase med blåfarget tunge..

En meget gammel kinesisk spisshund.

Eneste rase med definert krav i standarden om blåfarget tunge.

Opprinnelig asiat, nå naturalisert engelskmann

Egenrådig rase, slett ingen enmannshund, men ei heller noen allemannshund!

Det finnes flere teorier om Chow Chow'ens opprinnelse. Fra noen hold menes at Chow Chow'en kan spore sine aner helt tilbake til Mioceneperioden (ca. 50 millioner år tilbake), til en liten bjørneart med blåsort tunge.

Første gang vi hører beskrevet en hund som kan være Chow Chow, er i England i 1785.

Hundene var høyst sannsynlig smuglet ut av Kina eller Tibet ettersom de ble regnet som hellige og ikke skulle eies av andre enn klostre og rike mandariner.

Chow Chow er en ektefødt østens sønn, rolig, avbalansert, selvstendig, kanskje litt katteaktig overlegen.

Le aldri av en Chow Chow, som den østens sønn den er, liker den ikke å tape ansikt.

Rasen omtales ofte som enmannshund, men den burde vel heller kalles en "enfamiliehund".

Den kan virke noe reservert, men dette er ofte fordi den ønsker å se et menneske an før den gir sin tillit.

Finner ikke vedkommende nåde etter Chow Chow'ens vurdering, så går hunden bare sin vei.

En skal behandle en Chow Chow vennlig, men bestemt, vise at en er leder i flokken med rolig selvfølgelighet.

En Chow Chow har intet til overs for mennesker som brøler, skriker og tar hardt i den.

Vedkommende har tapt ansikt og bør ikke respekteres.

En Chow Chow er glad i barn, har en engels tålmodighet så lenge den finner det formålstjenlig, men går og legger seg et annet sted når den har fått nok av oppmerksomheten.

Chow Chow'en finner seg en soveplass i huset hvor den har best mulig oversikt over alt som foregår innen husets 4 vegger.

Den er en utmerket vakthund og en veldig rolig hund å ha i huset.

Som trekkhund, jakthund eller til annet bruksarbeide egner den seg bare unntaksvis. (selv om den var en Jakthund før i tiden)

Rasen er vennlig ovenfor andre hunder og starter sjelden en fight, men blir den provosert kan den meget effektivt forsvare seg.

En Chow Chow kan lære det meste - når den selv vil! Chow Chow elskere sier den er meget intelligent fordi den kun gjør det den vil, når den selv vil, andre uten forståelse for rasens særpreg vil være tilbøyelig til å kalle den dum og dorsk.

Men la deg ikke lure, rasen er uhyre rask over korte distanser og kan eksplodere i et fyrverkeri av fart om den ser noe interessant den vil undersøke.

Rasens vakre utseende sammen med dens selvsikre, egenrådige og kattaktige peronlighet passer enkelte hundeeiere som hånd i hanske, mens denne form for oppførsel er en rød klut i fjeset på andre.

En Chow Chow passer best for rolige avbalanserte mennesker som har sans for rasens spesielle natur.

Det er en rase som ikke helt passer : life in the fast line.

Men kan fint brukes til Agility og lydighet.

Navnet Chow chow betyr IKKE Nam,nam eller Mat som de fleste tror..

Det betyr Knick knack. Ett navn engelskmennen kalte den da den fraktet den med seg fra Kina.. Alså engelskmennene kalte godset sitt for Chow Chow, inkludert hunden. Og det er ett navn som ble med hunden.

Dette er en rase som mange har fordommer mot.

Men er en rase som er stødig, tålmodig og snill..

Er det noe dere lurer på så bare spør.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så stilig; korthåret ser den nesten ut som en annen rase!

Ja, men i gjennomsnitt er langhåret finest.. :P

Den korthårete på bildet er den fineste jeg har sett.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Fant dette på nettet.. :D

Dere klarer å lese litt engelsk.. :D

The Chow was bred to be an all-around working dog capable of surviving in a hostile environment. Hunting, herding, guarding, pulling sleds the Chow could do it all. First kept by fierce Mongolian

tribes in China as a hunting and guard dog, the Chow was also used for their meat and fur.

Chows make exceptional house pets. Despite their size (17-21" at the shoulder, 45-85 pounds), they are very quiet, naturally well-behaved, not diggers or barkers and aren't destructive. They're one of the easiest breeds

to housebreak. Chows do, however, have a very different personality than other dogs. They are catlike in their attitudes: aloof, reserved with affection, independent, dignified and stubborn. Although their soft fur is

ripe for hugging, they don't always enjoy being fussed over by children or strangers. For people who want a cuddly lap dog that will instantly love all their friends, the Chow is likely to be a disappointment.

The Chow Chow is very intelligent but not always easy to train. They don't have the strong desire to please their masters as do breeds like the Golden Retriever. They seem to please themselves first and don't respond to the

average methods of training and motivation. They do not tolerate physical punishment and can't be forced into anything. Hitting or beating a Chow will either result in viciousness or a broken spirit. Like a cat, a Chow is

only willing to do what suits his mood at the time. He's an independent thinker and will make his own decisions if you don't stay a step ahead of him!

Får dere mindre lyst på en Chow etter dette?? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

People who wait until AGGRESSION has shown it's ugly head have a difficult job. They need to get their dogs up to speed in a hurry. They will have to apply more pressure (aggression) or a higher level of correction to control their dog than they would have had they started training at a young age.

Halloooo? Æsj, Taz :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

When you have dogs that are this aggressive the concept of control is very simple. The level of aggression from the handler needs to be at a higher level than the level aggression that is coming from the dog, if the handler cannot do this the dog wins.

Herregud, dette er jo helt sykt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...