Gå til innhold
Hundesonen.no

Registrere ANS/DA på sitt oppdrett


Bee

Recommended Posts

Etter hva jeg har forstått er det svært få oppdrettere som har regisrert firma på sitt oppdrett (f.eks ANS, DA). Slik jeg ser det er det både fordeler og ulemper med det. En fordel er at man kan få godskrevet utgifter man har i forbindelse med oppdrettet skattemessig. -Reiser til/fra utstilling, reise til parringer, vet.utgifter osv. Samtidig kan man slippe MVA på utgiftene. (Nå er ikke jeg helt sikker på hva Ligningskontoret godttar, men bokførte utgifter skal man i utgangspunktet få fordeler av) En ulempe er at man da må betale MVA på hver valp man selger og om man skal importere blir man ansett som en kommersiell aktør og dermed må rabiesvaksinere hunder også fra land man i utgangspunktet ikke trenger det. (F.eks UK).

Dere som er oppdrettere; Hvorfor har dere ikke, eller hvorfor har dere valgt å registrere firma?

Mulig dette er et spørsmål få vil svare på, men kan vi ikke snakke rent hypotetisk da? :P

En person kan tjene 50 000,- på sin hobby. Dette vil normalt tilsvare ett til to kull i året. Alt etter hvilken rase man har. -Miniatyr eller stor rase som får flere valper. Uansett om man er flere innehavere av kennelnavnet, har jeg fått oppgitt, gjelder 50 000,- grensen på selve kennelen. Om man skulle komme i uføret at man blir innrapportert til Ligningsmyndighetene er det lite trivelig å få de sanksjoner som måtte komme. Mange oppdrettere har utfyllende nettsider om sitt oppdrett med liste over alle kull man har hatt osv. Da er det ikke vanskelig for en Ligningsfunksjonær å finne ut om man har kommet over grensen til hva som er lovlig.

Er det ikke bedre å ha sitt på det tørre? Man kommer nok ikke til å tjene noe på å ha firma, om man er heldig går man i 0, men allikevell ser jeg det som en fordel. Er det noen med mer erfaring enn meg som har lyst til å komme med, rent hypotetiske, tips?

En annen mulig fordel kan også være at kontrakter man skriver med valpekjøpere blir mer valide? Er ikke sikker på dette, men har en forestilling om det....!?

Om jeg mot formoding skulle ha kommet med uriktige opplysninger nå, setter jeg pris på om noen retter meg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema, og noe jeg også har tenkt endel på.

Jeg vil tro at de fleste av oss tenker at dette blir veldig mye ekstra jobb, regnskapsføring, revisor, innsending, sparing på kvitteringer, utregninger, etc.. For ingen fortjeneste eller fordel.

La oss si at man betaler inn momsen for salg av f.eks. 1 valpekull, da. 6 valper à 10.000,- = 15.000,- i moms. Også trekker man fra fôr, reising, veterinær, stelleprodukter, og vips er man i 0,-

Hva så? Hvilke fordeler skulle man ha av å gjøre dette? (Jeg kan ikke komme på noen)

Selv jeg skjønner at ikke noen vil gi meg noen fordeler av å "måtte" reise på 20 utstillinger pr år fordi jeg synes det er moro. Så jeg ville ha full forståelse at man IKKE får trukket av så mye av disse utgiftene.

Jeg vet at lign.kontoret har sjekket inn i dette tidligere (lett å finne ut av antall valper solgt, ja) - men har funnet ut at det er så mye utgifter involvert at de aller, aller fleste uansett vil gå i 0 i regnskapet.

Da er det jo heller ikke verdt (for dem) å få inn tusenvis av slike regnskap - som krever arb.kraft også fra dem å sjekke, registrere eller hva de nå gjør med dette..

Noen oppdrettere har nok hunderiet sitt reg. som firma, men da bør de nok ha ganske så mye valper/inntjening pr år for at dette skulle være verdt jobben.

Det er lett å se alle pengene som skal komme inn i et slikt firma - dvs solgte valper, men utgiftene blir spredd så mye utover at de er ikke like synlige alltid.

Bare valpekullet i seg selv da, noen valper blir solgt som "normalt", en er kanskje parringsvalp, en blir holdt igjen på fôr, solgt billig /gitt bort til kjente, etc..

Slike ting er ikke heller så lett å vite for den som står utenfor og se inn på denne oppdretteren som har 10 valper som skal selges for 10.000,- pr stk.. Bare parr.avgiften er jo mer enn inntekten på en valp, etc.

Uten at jeg vet dette helt sikkert, så kan jeg ikke tenke meg at man skulle få ha et slikt underskuddsforetak og så få trekke av utgiftene av dette på annen jobb/skatt. Og da vil det jo alltid i beste fall ende i 0.- (da det for de aller fleste av nok er klart mere utgifter enn inntekter med denne hobbyen).

Ang. kontrakter, så høres det kanskje mere seriøst ut at det er et firma. Men kjøpsloven er likedan uansett - da en oppdretter uansett blir ansett som en selger.

Men jeg ser frem imot å høre andres tanker kring dette. Kanskje det er noen fordeler man ikke har tenkt på, som skulle gjøre det verdt jobben?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkleste er gjerne å starte et enkelpersonsforetak om man er alene om 'driften'? Ofte minst styr og plikter å forholde seg til der. Man blir først MVA-pliktig når man passerer 50 000 i omsetning. Ellers finnes det masse info på feks Bedin.no, det er også gratis å ringe Narviktelefonen for spørsmål og veiledning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant tema, og noe jeg også har tenkt endel på.

Jeg vil tro at de fleste av oss tenker at dette blir veldig mye ekstra jobb, regnskapsføring, revisor, innsending, sparing på kvitteringer, utregninger, etc.. For ingen fortjeneste eller fordel.

La oss si at man betaler inn momsen for salg av f.eks. 1 valpekull, da. 6 valper à 10.000,- = 15.000,- i moms. Også trekker man fra fôr, reising, veterinær, stelleprodukter, og vips er man i 0,-

Hva så? Hvilke fordeler skulle man ha av å gjøre dette? (Jeg kan ikke komme på noen)

Selv jeg skjønner at ikke noen vil gi meg noen fordeler av å "måtte" reise på 20 utstillinger pr år fordi jeg synes det er moro. Så jeg ville ha full forståelse at man IKKE får trukket av så mye av disse utgiftene.

Jeg vet at lign.kontoret har sjekket inn i dette tidligere (lett å finne ut av antall valper solgt, ja) - men har funnet ut at det er så mye utgifter involvert at de aller, aller fleste uansett vil gå i 0 i regnskapet.

Da er det jo heller ikke verdt (for dem) å få inn tusenvis av slike regnskap - som krever arb.kraft også fra dem å sjekke, registrere eller hva de nå gjør med dette..

Noen oppdrettere har nok hunderiet sitt reg. som firma, men da bør de nok ha ganske så mye valper/inntjening pr år for at dette skulle være verdt jobben.

Det er lett å se alle pengene som skal komme inn i et slikt firma - dvs solgte valper, men utgiftene blir spredd så mye utover at de er ikke like synlige alltid.

Bare valpekullet i seg selv da, noen valper blir solgt som "normalt", en er kanskje parringsvalp, en blir holdt igjen på fôr, solgt billig /gitt bort til kjente, etc..

Slike ting er ikke heller så lett å vite for den som står utenfor og se inn på denne oppdretteren som har 10 valper som skal selges for 10.000,- pr stk.. Bare parr.avgiften er jo mer enn inntekten på en valp, etc.

Uten at jeg vet dette helt sikkert, så kan jeg ikke tenke meg at man skulle få ha et slikt underskuddsforetak og så få trekke av utgiftene av dette på annen jobb/skatt. Og da vil det jo alltid i beste fall ende i 0.- (da det for de aller fleste av nok er klart mere utgifter enn inntekter med denne hobbyen).

Ang. kontrakter, så høres det kanskje mere seriøst ut at det er et firma. Men kjøpsloven er likedan uansett - da en oppdretter uansett blir ansett som en selger.

Men jeg ser frem imot å høre andres tanker kring dette. Kanskje det er noen fordeler man ikke har tenkt på, som skulle gjøre det verdt jobben?

Susanne

Ang reise til/fra utstilling så skulle man tro det er relevant utgiftspost i.o.m at man som seriøs oppdretter ønsker å ha Championat på sine avlsdyr. Dessuten finnes det regler for hvor stor et firmas utgifter skal være før man trenger revisor. Føre regnskap kan man gjøre selv. Selv er jeg snart ferdig utdannet revisor og ser derfor ikke noe problem med å føre regnskapet selv, men skjønner det kan ansees som arbeid for de som er ukjent med regnskap.

På den andre side er det jo ulovlig å drive stort med oppdrett å ikke innraportere dette til Ligninsmydighetene...

Om man har firma, er det ikke da sånn at man da kommer inn under Forbrukerkjøpsloven, ikke den gamle Kjøpsloven? *Tenke*

De som driver med oppdrett har ofte en egen bil med bur med plass til flere hunder. Denne bilen kan man da føre under firmaet og dermed dra fordeler av det?

Grunnen til at jeg er intr i dette er fordi vi selv funderer på dette. Vårt oppdrett vil nok kunne ansees som lite, men jeg liker tanken med å ha mitt på det tørre om det skulle skje ett eller annet.

Konfererte min foreleser om dette, som var veldig klar i sin sak. Han mente at man sannsynligvis ikke tjener noe på det, men man går regnskapsmessig i null. Man tjener allikevell det man ville ha gjort om man ikke hadde firma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det enkleste er gjerne å starte et enkelpersonsforetak om man er alene om 'driften'? Ofte minst styr og plikter å forholde seg til der. Man blir først MVA-pliktig når man passerer 50 000 i omsetning. Ellers finnes det masse info på feks Bedin.no, det er også gratis å ringe Narviktelefonen for spørsmål og veiledning.

Enkeltmannsforetak (ANS) koster vel 5000,- å registrere!? Takk for link :P Et AS koster mye å registrere, så man burde kanskje drive stort om det skulle være lønnsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkeltmannsforetak (ANS) koster vel 5000,- å registrere!? Takk for link :P Et AS koster mye å registrere, så man burde kanskje drive stort om det skulle være lønnsomt.

Enkelmannsforetak er noe annet enn ANS (Ansvarlig Selskap). ANS lager man gjerne når man er flere bedriften skal registreres på men ikke har aksjekapital til et AS (100 000,-). Man blir her likt ansvarlig for evt gjeld foretaket påtar seg ved drift. I et DA blir man %vis belastet etter hvor mye man eier. Dette slipper man ved et AS, da er det bare aksjekapitalen som evt ryker. Ved et ANS må man også ha holdt møte og lage en skriftlig sak om hva man skal drive med og hvordan, dette er løsere ved et EF.

Edit: også en del info på Spør Oss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelmannsforetak er noe annet enn ANS (Ansvarlig Selskap). ANS lager man gjerne når man er flere bedriften skal registreres på men ikke har aksjekapital til et AS (100 000,-). Man blir her likt ansvarlig for evt gjeld foretaket påtar seg ved drift. I et DA blir man %vis belastet etter hvor mye man eier. Dette slipper man ved et AS, da er det bare aksjekapitalen som evt ryker. Ved et ANS må man også ha holdt møte og lage en skriftlig sak om hva man skal drive med og hvordan, dette er løsere ved et EF.

Edit: også en del info på Spør Oss

He he, teflonhjerne er en fin ting. Hadde om dette på 1.året :P Men uansett er ANS det som er relevant for oss som er to innehavere :P

Tørr jeg spørre hvilken bakgrunn du har, Vipsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, teflonhjerne er en fin ting. Hadde om dette på 1.året :P Men uansett er ANS det som er relevant for oss som er to innehavere :P

Hehe, så lenge det dukker opp igjen er det jo greit :P Ville gått for et ANS jeg og da, så står man med likt ansvar.

Tørr jeg spørre hvilken bakgrunn du har, Vipsen?

Klart det, men vi kan gjerne ta det PM?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har forstått er det svært få oppdrettere som har regisrert firma på sitt oppdrett (f.eks ASA, DA).

Bare en liten kommentar, ASA er en selskapsform med egenkapital krav på minst 1 million kroner. Makan til oppdrett da :lol:

AS er en selskapsform som kanskje er litt mer oppnåelig da, med et egenkapital krav på bare 100 tusen kroner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten kommentar, ASA er en selskapsform med egenkapital krav på minst 1 million kroner. Makan til oppdrett da :)

AS er en selskapsform som kanskje er litt mer oppnåelig da, med et egenkapital krav på bare 100 tusen kroner.

Breeze, det var er skriveleif fra min side :P Har rettet opp det nå i hovedinnlegget. Men du har helt rett. Man skal drive stort for st det skal lønne seg ja :P

Har sjekket opp litt nå, men er ennå ikke helt klok på hva vi kan få godkjent ift regnskapet. Ble lovet en tilbakemelding fra Ligningskontoret, så får vi se om de holder det de lover...

Ingen andre oppdrettere som har syn på saken da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Breeze, det var er skriveleif fra min side :P Men du har helt rett. Man skal dive stort for st det skal lønne seg ja :)

Ja, skjønte nesten det, bare måtte pirke litt :P

For å bevege meg litt tilbake til temaet ditt, så er det en annen ting som har stor betydning når det gjelder det å drive kennel som registrert firma. Om man driver privat altså som hobby oppdretter har valpekjøperne to års reklamasjon på valpen, men om selgeren er et firma så vil de ha 5 års reklamasjonsrett.

Ellers så stod det en artikkel om akkurat dette i siste hundesport.

Mvh

Cindy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, skjønte nesten det, bare måtte pirke litt :)

For å bevege meg litt tilbake til temaet ditt, så er det en annen ting som har stor betydning når det gjelder det å drive kennel som registrert firma. Om man driver privat altså som hobby oppdretter har valpekjøperne to års reklamasjon på valpen, men om selgeren er et firma så vil de ha 5 års reklamasjonsrett.

Ellers så stod det en artikkel om akkurat dette i siste hundesport.

Mvh

Cindy

I Oktoberutgaven? Har ikke hatt tid til å lese den ennå. Har fullt opp for tiden :P Men nå skal jeg sette meg ned å lese den artikkelen.

Når det gjelder reklamasjon så er det en god del begrensninger ute å går når det er snakk om levende dyr, vel? Sett at hunden i 4 års alder får leddproblemer/allergi/eller hva det måtte være, så skal det vel litt til for at man kan kreve hele kjøpesummen tilbake? Det må vel bevises at varen hadde vesentlige mangler selger kan stilles ansvarlig for? *Sette seg inn i Forbrukerkjøpsloven*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...