Gå til innhold
Hundesonen.no

Klør


sussa85

Recommended Posts

Hei, Vi fikk igår en liten tibetansk spaniel. Han er verdens skjønneste. Men jeg lurer litt på når man skal begynne å klippe klørne på hvalpen? Jeg har kjøpt klippesaks, men er fortsatt litt usikker på hvordan det gjøres. Har sett tanten min gjøre det flere ganger, men når man må gjøre det selv blir man liksom så usikker. Noen som har noen gode råd og tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og grattis med liten valp - den må jo være alldeles utrolig søt!

Punkt nummer EN når man har valp - "Få se-trening"

Det aller aller viktigste man skal venne valpen sin (fra dag nummer en) er at du får SE og TA på den - overalt.

Dette gjøres i fred og ro, gjerne når du likevel kanskje har den på fanget og koser, kikke litt i ørene, pirke litt på tennene, ta på føttene og klørne. Gjør det i kose-modus, ikke krev noen total lydighet, men noen sekunder her og der gjør underverker. Jeg kaller det "Få se" når jeg skal sjekke noe på mine, og når jeg sier dette blir de heeeelt rolige og står/sitter/ligger helt stille til man fri'er ut dette med et "sånnn ja, da er det greit".

Når du har en valp som er fortrolig med å bli "klådd" på er det ingen problemer å klippe klør, ta vekk øyegufs, fjerne en flått, stelle pelsen, kontrollere tenner, fjerne kvist og kvast, etc..

Klørne på den lille behøver neppe å klippes på noen uker sånn helt i begynnelsen, men hvis man vet at valpen er helt rolig og forholder seg rolig - så vil også dette foreløpe totalt udramatisk.

Det er VI eiere som gjør kloklipping til et stort dilemma - ikke valpen. DEN vet jo ikke at det kan bli blod, vondt etc hvis "mor" gjør feil.

En annen viktig ting er jo å være forberedt selv på at man KAN klippe feil, valpen rykker til, etc. Hvis man er forberedt på dette, og det faktisk skjer - så skal man helt enkelt bare fortsette å klippe litt til og ikke gjøre noen stor sak utav det.

Tenk hvis hunden har en skikkelig rose-kvist (med pigger) under magen - denne fjerner man jo så fort som mulig, selvsagt. Det er sikkert ikke spes. deilig for valpen, men dette er jo bare noe man MÅ, så det gjøres uansett.

Sammenligning med kloklipping - HVIS man klipper feil (det KAN skje) - så blir ofte eieren stresset og redd (det kan blø noe enormt!).

Det gjør LITT vondt for valpen i et tiendedels sekund, men likevel greier mange eiere å lage et så stort drama om akkurat dette, at valpen har motforestillinger mot kloklipping resten av livet.

De samme eierne gjør helt sikkert ting (som fjerning av denne piggkvasten) langt, langt oftere - men da uten drama fra eierens side - og DET går helt greit (selv om det nok gjør klart vondere, og under lengre tid)...

Så først og fremst - TA på valpen, "få se" på alt, ikke lure den (i starten) med at "få se" ender opp i noe som gjør vondt eller den skvetter av, etc..

Gjør du denne grunntreningen skikkelig er du bespart enorm jobb i fremtiden på så mange områder.

Lykke til!

Susanne

(Tisp - hvis du synes klosaksen er stor og "umulig" sånn i begynnelsen - prøv en slik neglklippe-tang til mennesker. En slik som koster en tier eller to på butikken. En ny slik er sylskarp, og man har 110% kontroll på hvor den faktisk klipper. Jeg bruker alltid en slik på valper - fra 2-3 ukers alder og til klørne blir så store at de ikke får plass i tangen lengre)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

grattis med valp! Han må jo være helt nydelig :P

det kan være lurt å klemme litt på klørene til valpen, pga når du skal begynne å klippe dem, så kommer det et lite trykk på neglen som er uvant for dem.

dette hjalp meg veldig da jeg skulle begynne å klippe klørene til Mike når han var liten!

Lykke til!!

Silje

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...