Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsapport


Tyson

Recommended Posts

Ja, da har jeg fårr opprykket til LP kl 3 - jippi! Eller, det er ikke så jippi dessverre.. Poden har bestemt seg for, og da MENER jeg BESTEMT seg for, at metallapporten ikke er noe gøy. Den skal ikke hentes, under noen som helst omstendigheter. Hunden har i alle år, han er 5 nå, hentet allslags metallting, uten noe særlig problemer. Jeg angrer bittert at jeg ikke preget ham konsekvent på metallapporten som liten. Dumme, dumme meg!

Men Lydighetschampion skal ha bli uansett hva det måtte koste. Det ser nå ut til at jeg må bruke tvangsapport på denne hunden, til tross for at jeg HATER denne måten å trene hunder på.

Flere med samme problemstilling som meg? Kanskje noen som har et råd slik at jeg slipper å trene tvangsapport?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva legger du i tvangsapport? Det er jo litt forskjellig fra person til person hva man legger i det ordet. Noen mener det er tvangsapport å putte apportbukken i munnen på hunden, andre mener det først er når hunden dingler i ei strupelenke...

Hvor ivrig er han på å apportere fra før av? Apporterer han alt annet av metallgjenstander? Selv om du setter det inn i en apporteringsøvelse, eller er det da han vegrer seg for å plukke det opp? Apporterer han den metallen de bruker i bruks (den er breiere i bittet, og bedre å bære)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har gått over til å bruke bruksapport for å gjøre det enklest mulig for ham, men han er per i dag like vrang på den også.. Han er egentlig ingen lystapportør, hadde han vært det, så hadde det ikke vært så vrient med den hersens metallapporten tror jeg.

Og det er VRANG han er, for han henter den gjerne 1 gang på trening, men så blir han rett og slett "prinsesse vilikke". Men han skal IKKE vinne på den dumme ideen han har fått for seg!

Min definisjon av tvangsapport er slik som jegere lærer opp sine fuglehunder til å apportere - jeg HATER det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme problemet her, eller hadde...

Jeg har prøvd å klikke frem (shape) inn apporten på mine. Det gikk greit med en men ikke med den andre. Han syntes apport var det dummeste som noen gang måtte finnes. :rolleyes:

Har alltid vært motstander av tvangsapport i alle tenkelige former, men etter at jeg fikk litt hjelp av en av instruktørene i klubben her med en mild form, har han faktisk sett lyset: apport er jo bare så kuult da!

"Tvangen" gikk ikke ut på noe annet enn å legge aporten i munnen hans, kun holde igjen slik at han ikke fikk spyttet ut (altså ikke klemme igjen munnen) og rose masse, masse,masse mens han holder og avslutte med en real drakamp. Resultatet i dag: han hopper opp og prøver å snappe apporten fra meg når den tas ned fra hylla. :D

Men er enig i at det er stor forskjell på hva folk legger i ordet tvang og hvordan det gjennomføres, og alt er slett ikke bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har gått over til å bruke bruksapport for å gjøre det enklest mulig for ham, men han er per i dag like vrang på den også.. Han er egentlig ingen lystapportør, hadde han vært det, så hadde det ikke vært så vrient med den hersens metallapporten tror jeg.

Og det er VRANG han er, for han henter den gjerne 1 gang på trening, men så blir han rett og slett "prinsesse vilikke". Men han skal IKKE vinne på den dumme ideen han har fått for seg!

Min definisjon av tvangsapport er slik som jegere lærer opp sine fuglehunder til å apportere - jeg HATER det!

Hmmmm.. det der høres veldig kjent ut :D.

Min lille blonde har også hatt det med at hun henter metallapporten EN gang, men vil ikke gjenta dette. Jeg har faktisk konkludert med at hun antakelig får vondt i tennene av å ta metallapporten i kjeften.. Jeg har derfor tenkt å hjernevaske henne på metallapporten MED litt tape rundt bitestykket. Det er eneste måten å få henne til å plukke den opp på nå ser det ut for. Tanken er at hun hjernevaskes til å hente den, og finne ut at det IKKE er vondt (de forbinder jo også fort bare LYDEN av apportebukken når den kastes, med smerte dersom det er DET som er problemet) - for så å håpe at hun henter også apporten på stevne FØR hun finner ut at det gjør vondt... mulig det har bare en kortsiktig virkning, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle hunder er like glad i å hente ting, men jeg trur de aller fleste kan lære dette på en positiv måte. Som du selv poengterer i ditt første innlegg, så har du ikke preget hunden din fra starten av på metallapporten, og jeg synes det er urettferdig å la det gå utover hunden, fordi du vil at den skal bli lydighetschampion.

Trur jeg ville hadde jobbet mye med apporteringa. I Eliten er det tre apporteringsøvelser, og masse poeng å tape om man har en hund som virkelig hater dette, og ikke gjør spesielt gode øvelser. Hunden skal ut og hente denne tingen til deg fordi at da blir det moro. Apportbukken i seg selv trenger ikke å være det kule. Det er det som skjer når han kommer inn som skal være moro. Du må finne den forsterkningen som gjør at han vil hente denne apportbukken fortest mulig. Bruk fantasien på hva som vil være det som gjør at han henter den. Middagsmaten, leke med en annen hund, bade etc. Belønning trenger ikke å være den tradisjonelle godisen eller drakampen.

Siden han kan hente den en gang på trening, og så starte å "kverulere" etterpå, så ville jeg gitt meg bestandig etter den første gangen han hentet den. Bedre å lykkes en gang, enn å prøve å repetere dette om og om igjen, og at det ikke går og blir for mye negativt ut av det.

Vida lærte å apportere ved at jeg gira henne så mye opp på den at hu løp etter og tok den "automatisk". Så var det full fart og moro etterpå, uten noe tanke på korrekte avlevering pene slipper. Bogar syntes det å sitte på fanget å kose var verdt å hente dette ekle greiene... Cluet er å finne den forterkningen som gjør at akkurat din hund gjør det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så ekkelt og ille, kanskje du skal sjekke tennene til hunden? At noe kan ha skjedd - særlig hvis han ikke har hatt noe imot å hente metallgjenstander før?

Den lille hunden her synes at det å ha den store metallapporten i kjeften er litt vemmelig, i forhold til at sidevangene er store. Men siden jeg aldri kom så langt som til å kjøpe noen mindre apport til ham, så får han pent fikse den til store hunden - og tvang nytter ikke på minsten.

Derimot nyttet det med konkurranse om metallapporten fra den andre hunden, og shaping via baklengskjeding. Nå kommer han lett skjenende inn på plass, lærer ham nå å gripe midt på - så det skal bli balanse og han ikke skal holde på å ta overbalanse.

Godis og shaping på dette var veien for ham - mens på en annen hund jeg hadde, var det "mild tvang" som virket, med tonnevis med ros. Lærte det av en veldig rettferdig og søt - mot hundene - instruktør, fordi han var vanskelig motiverbar på gjenstander generelt. Og han bar vel det meste siden - med glede, og den gleden var litt sånn forhånds fordi han visste hva som vanket til slutt.

Den store hunden her har båret alt fra den var bitteliten, den har fått lov til plukke med seg alt når vi er ute, fra sykkelseter og fraløpte sko på gata til sofaputer og ølbokser. Alt er bra, ingenting fy, og der var aldri dette med materiale noen sak i det hele tatt - alt er like greit.

Så du må se det an - om det er blitt en fiks ide, om det faktisk er noe hunden synes er ubehagelig, eller om du rett og slett har en litt dårlig generell apport, som du først ser tilkortkommenheten med når det er snakk om metallgjenstand. Som Nirm skriver, det er viktig i forhold til konkurranser at det på en eller annen måte blir positivt - har man én dårlig øvelse, kan den ødelegge hele resten, selv om du på et vis "får det til".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da har jeg fårr opprykket til LP kl 3 - jippi! Eller, det er ikke så jippi dessverre.. Poden har bestemt seg for, og da MENER jeg BESTEMT seg for, at metallapporten ikke er noe gøy. Den skal ikke hentes, under noen som helst omstendigheter. Hunden har i alle år, han er 5 nå, hentet allslags metallting, uten noe særlig problemer. Jeg angrer bittert at jeg ikke preget ham konsekvent på metallapporten som liten. Dumme, dumme meg!

Men Lydighetschampion skal ha bli uansett hva det måtte koste. Det ser nå ut til at jeg må bruke tvangsapport på denne hunden, til tross for at jeg HATER denne måten å trene hunder på.

Flere med samme problemstilling som meg? Kanskje noen som har et råd slik at jeg slipper å trene tvangsapport?

Når du hater å gjøre noe..så la det heller være. Du sier han henter alle slags andre ting av metall og jeg regner med at du da har trent med positiv forsterkning? Eller ligger det elementer av posistiv straff inne i dette? Om det gjør det, vil hunden bli forvirret. Men vi tar utgangspunkt i Pf. Gjør slik:

Belønne fortsatt at hunden henter andre metallting. Når hunden glatt henter ulike metallting kan du kamuflere en vanlig metallapport med å surre noe gripevennlig rundt stangen og legge den inn i reportaret for å si det sånn. Om du f. eks. surrer lær rundt stangen kan du gradvis ta bort en bit ad gangen. Selv brukte jeg tape en gang i tiden. Det er nå den biten. Den andre er konkurranseformen og ligger det et snev av nerver hos deg vil deg kunne gi seg utslag der hvor usikkerheten ligger litt nærmere overflaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva menes med tvangsapport? Er det noe voldelig noe?

Det spenner fra å fysisk åpne hundens munn og legge inn apporten til å vri halsbåndet så hunden får kvelningsfornemmelser og i den man slipper og får pusten tilbake..hiver man inn appotbukken når munnen allikevel er åpen. Tanken er at hunden skal forbinde opphør av ubehag med apportbukken. I usa var det vanlig å binde en trå rundt den ene kloa og dra hart bakover. I det man slapp opp og smerten forsvant..fikk hunden apporten.

Mange vil sikker ikke karakterisere den milde formen for tvang..men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spenner fra å fysisk åpne hundens munn og legge inn apporten til å vri halsbåndet så hunden får kvelningsfornemmelser og i den man slipper og får pusten tilbake..hiver man inn appotbukken når munnen allikevel er åpen. Tanken er at hunden skal forbinde opphør av ubehag med apportbukken. I usa var det vanlig å binde en trå rundt den ene kloa og dra hart bakover. I det man slapp opp og smerten forsvant..fikk hunden apporten.

Mange vil sikker ikke karakterisere den milde formen for tvang..men...

Da har i allefall jeg lært noe nytt! Har ikke hørt om den horrible varianten av tvangsapport før nå, jeg... :lol:

Har liksom ikke helt forstått hvorfor enkelte synes tvangsapport er såååååå forferdelig, men skjønner det nå når det snakkes om (i mine øyne) ren tortur, liksom. Har selv forsøkt litt den mildere varianten av tvangsapport (i regi av fuglehundklubb), og selv om apportbukken ble puttet i kjeften på bikkja, gjorde de det veldig pent og forsiktig - og med masse ros og godord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...