Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsapport


Tyson

Recommended Posts

Ja, da har jeg fårr opprykket til LP kl 3 - jippi! Eller, det er ikke så jippi dessverre.. Poden har bestemt seg for, og da MENER jeg BESTEMT seg for, at metallapporten ikke er noe gøy. Den skal ikke hentes, under noen som helst omstendigheter. Hunden har i alle år, han er 5 nå, hentet allslags metallting, uten noe særlig problemer. Jeg angrer bittert at jeg ikke preget ham konsekvent på metallapporten som liten. Dumme, dumme meg!

Men Lydighetschampion skal ha bli uansett hva det måtte koste. Det ser nå ut til at jeg må bruke tvangsapport på denne hunden, til tross for at jeg HATER denne måten å trene hunder på.

Flere med samme problemstilling som meg? Kanskje noen som har et råd slik at jeg slipper å trene tvangsapport?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hva legger du i tvangsapport? Det er jo litt forskjellig fra person til person hva man legger i det ordet. Noen mener det er tvangsapport å putte apportbukken i munnen på hunden, andre mener det først er når hunden dingler i ei strupelenke...

Hvor ivrig er han på å apportere fra før av? Apporterer han alt annet av metallgjenstander? Selv om du setter det inn i en apporteringsøvelse, eller er det da han vegrer seg for å plukke det opp? Apporterer han den metallen de bruker i bruks (den er breiere i bittet, og bedre å bære)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har gått over til å bruke bruksapport for å gjøre det enklest mulig for ham, men han er per i dag like vrang på den også.. Han er egentlig ingen lystapportør, hadde han vært det, så hadde det ikke vært så vrient med den hersens metallapporten tror jeg.

Og det er VRANG han er, for han henter den gjerne 1 gang på trening, men så blir han rett og slett "prinsesse vilikke". Men han skal IKKE vinne på den dumme ideen han har fått for seg!

Min definisjon av tvangsapport er slik som jegere lærer opp sine fuglehunder til å apportere - jeg HATER det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme problemet her, eller hadde...

Jeg har prøvd å klikke frem (shape) inn apporten på mine. Det gikk greit med en men ikke med den andre. Han syntes apport var det dummeste som noen gang måtte finnes. :rolleyes:

Har alltid vært motstander av tvangsapport i alle tenkelige former, men etter at jeg fikk litt hjelp av en av instruktørene i klubben her med en mild form, har han faktisk sett lyset: apport er jo bare så kuult da!

"Tvangen" gikk ikke ut på noe annet enn å legge aporten i munnen hans, kun holde igjen slik at han ikke fikk spyttet ut (altså ikke klemme igjen munnen) og rose masse, masse,masse mens han holder og avslutte med en real drakamp. Resultatet i dag: han hopper opp og prøver å snappe apporten fra meg når den tas ned fra hylla. :D

Men er enig i at det er stor forskjell på hva folk legger i ordet tvang og hvordan det gjennomføres, og alt er slett ikke bra...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har gått over til å bruke bruksapport for å gjøre det enklest mulig for ham, men han er per i dag like vrang på den også.. Han er egentlig ingen lystapportør, hadde han vært det, så hadde det ikke vært så vrient med den hersens metallapporten tror jeg.

Og det er VRANG han er, for han henter den gjerne 1 gang på trening, men så blir han rett og slett "prinsesse vilikke". Men han skal IKKE vinne på den dumme ideen han har fått for seg!

Min definisjon av tvangsapport er slik som jegere lærer opp sine fuglehunder til å apportere - jeg HATER det!

Hmmmm.. det der høres veldig kjent ut :D.

Min lille blonde har også hatt det med at hun henter metallapporten EN gang, men vil ikke gjenta dette. Jeg har faktisk konkludert med at hun antakelig får vondt i tennene av å ta metallapporten i kjeften.. Jeg har derfor tenkt å hjernevaske henne på metallapporten MED litt tape rundt bitestykket. Det er eneste måten å få henne til å plukke den opp på nå ser det ut for. Tanken er at hun hjernevaskes til å hente den, og finne ut at det IKKE er vondt (de forbinder jo også fort bare LYDEN av apportebukken når den kastes, med smerte dersom det er DET som er problemet) - for så å håpe at hun henter også apporten på stevne FØR hun finner ut at det gjør vondt... mulig det har bare en kortsiktig virkning, men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle hunder er like glad i å hente ting, men jeg trur de aller fleste kan lære dette på en positiv måte. Som du selv poengterer i ditt første innlegg, så har du ikke preget hunden din fra starten av på metallapporten, og jeg synes det er urettferdig å la det gå utover hunden, fordi du vil at den skal bli lydighetschampion.

Trur jeg ville hadde jobbet mye med apporteringa. I Eliten er det tre apporteringsøvelser, og masse poeng å tape om man har en hund som virkelig hater dette, og ikke gjør spesielt gode øvelser. Hunden skal ut og hente denne tingen til deg fordi at da blir det moro. Apportbukken i seg selv trenger ikke å være det kule. Det er det som skjer når han kommer inn som skal være moro. Du må finne den forsterkningen som gjør at han vil hente denne apportbukken fortest mulig. Bruk fantasien på hva som vil være det som gjør at han henter den. Middagsmaten, leke med en annen hund, bade etc. Belønning trenger ikke å være den tradisjonelle godisen eller drakampen.

Siden han kan hente den en gang på trening, og så starte å "kverulere" etterpå, så ville jeg gitt meg bestandig etter den første gangen han hentet den. Bedre å lykkes en gang, enn å prøve å repetere dette om og om igjen, og at det ikke går og blir for mye negativt ut av det.

Vida lærte å apportere ved at jeg gira henne så mye opp på den at hu løp etter og tok den "automatisk". Så var det full fart og moro etterpå, uten noe tanke på korrekte avlevering pene slipper. Bogar syntes det å sitte på fanget å kose var verdt å hente dette ekle greiene... Cluet er å finne den forterkningen som gjør at akkurat din hund gjør det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det så ekkelt og ille, kanskje du skal sjekke tennene til hunden? At noe kan ha skjedd - særlig hvis han ikke har hatt noe imot å hente metallgjenstander før?

Den lille hunden her synes at det å ha den store metallapporten i kjeften er litt vemmelig, i forhold til at sidevangene er store. Men siden jeg aldri kom så langt som til å kjøpe noen mindre apport til ham, så får han pent fikse den til store hunden - og tvang nytter ikke på minsten.

Derimot nyttet det med konkurranse om metallapporten fra den andre hunden, og shaping via baklengskjeding. Nå kommer han lett skjenende inn på plass, lærer ham nå å gripe midt på - så det skal bli balanse og han ikke skal holde på å ta overbalanse.

Godis og shaping på dette var veien for ham - mens på en annen hund jeg hadde, var det "mild tvang" som virket, med tonnevis med ros. Lærte det av en veldig rettferdig og søt - mot hundene - instruktør, fordi han var vanskelig motiverbar på gjenstander generelt. Og han bar vel det meste siden - med glede, og den gleden var litt sånn forhånds fordi han visste hva som vanket til slutt.

Den store hunden her har båret alt fra den var bitteliten, den har fått lov til plukke med seg alt når vi er ute, fra sykkelseter og fraløpte sko på gata til sofaputer og ølbokser. Alt er bra, ingenting fy, og der var aldri dette med materiale noen sak i det hele tatt - alt er like greit.

Så du må se det an - om det er blitt en fiks ide, om det faktisk er noe hunden synes er ubehagelig, eller om du rett og slett har en litt dårlig generell apport, som du først ser tilkortkommenheten med når det er snakk om metallgjenstand. Som Nirm skriver, det er viktig i forhold til konkurranser at det på en eller annen måte blir positivt - har man én dårlig øvelse, kan den ødelegge hele resten, selv om du på et vis "får det til".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da har jeg fårr opprykket til LP kl 3 - jippi! Eller, det er ikke så jippi dessverre.. Poden har bestemt seg for, og da MENER jeg BESTEMT seg for, at metallapporten ikke er noe gøy. Den skal ikke hentes, under noen som helst omstendigheter. Hunden har i alle år, han er 5 nå, hentet allslags metallting, uten noe særlig problemer. Jeg angrer bittert at jeg ikke preget ham konsekvent på metallapporten som liten. Dumme, dumme meg!

Men Lydighetschampion skal ha bli uansett hva det måtte koste. Det ser nå ut til at jeg må bruke tvangsapport på denne hunden, til tross for at jeg HATER denne måten å trene hunder på.

Flere med samme problemstilling som meg? Kanskje noen som har et råd slik at jeg slipper å trene tvangsapport?

Når du hater å gjøre noe..så la det heller være. Du sier han henter alle slags andre ting av metall og jeg regner med at du da har trent med positiv forsterkning? Eller ligger det elementer av posistiv straff inne i dette? Om det gjør det, vil hunden bli forvirret. Men vi tar utgangspunkt i Pf. Gjør slik:

Belønne fortsatt at hunden henter andre metallting. Når hunden glatt henter ulike metallting kan du kamuflere en vanlig metallapport med å surre noe gripevennlig rundt stangen og legge den inn i reportaret for å si det sånn. Om du f. eks. surrer lær rundt stangen kan du gradvis ta bort en bit ad gangen. Selv brukte jeg tape en gang i tiden. Det er nå den biten. Den andre er konkurranseformen og ligger det et snev av nerver hos deg vil deg kunne gi seg utslag der hvor usikkerheten ligger litt nærmere overflaten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva menes med tvangsapport? Er det noe voldelig noe?

Det spenner fra å fysisk åpne hundens munn og legge inn apporten til å vri halsbåndet så hunden får kvelningsfornemmelser og i den man slipper og får pusten tilbake..hiver man inn appotbukken når munnen allikevel er åpen. Tanken er at hunden skal forbinde opphør av ubehag med apportbukken. I usa var det vanlig å binde en trå rundt den ene kloa og dra hart bakover. I det man slapp opp og smerten forsvant..fikk hunden apporten.

Mange vil sikker ikke karakterisere den milde formen for tvang..men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spenner fra å fysisk åpne hundens munn og legge inn apporten til å vri halsbåndet så hunden får kvelningsfornemmelser og i den man slipper og får pusten tilbake..hiver man inn appotbukken når munnen allikevel er åpen. Tanken er at hunden skal forbinde opphør av ubehag med apportbukken. I usa var det vanlig å binde en trå rundt den ene kloa og dra hart bakover. I det man slapp opp og smerten forsvant..fikk hunden apporten.

Mange vil sikker ikke karakterisere den milde formen for tvang..men...

Da har i allefall jeg lært noe nytt! Har ikke hørt om den horrible varianten av tvangsapport før nå, jeg... :lol:

Har liksom ikke helt forstått hvorfor enkelte synes tvangsapport er såååååå forferdelig, men skjønner det nå når det snakkes om (i mine øyne) ren tortur, liksom. Har selv forsøkt litt den mildere varianten av tvangsapport (i regi av fuglehundklubb), og selv om apportbukken ble puttet i kjeften på bikkja, gjorde de det veldig pent og forsiktig - og med masse ros og godord...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...