Gå til innhold
Hundesonen.no

Tvangsapport


Tyson

Recommended Posts

Skrevet

Ja, da har jeg fårr opprykket til LP kl 3 - jippi! Eller, det er ikke så jippi dessverre.. Poden har bestemt seg for, og da MENER jeg BESTEMT seg for, at metallapporten ikke er noe gøy. Den skal ikke hentes, under noen som helst omstendigheter. Hunden har i alle år, han er 5 nå, hentet allslags metallting, uten noe særlig problemer. Jeg angrer bittert at jeg ikke preget ham konsekvent på metallapporten som liten. Dumme, dumme meg!

Men Lydighetschampion skal ha bli uansett hva det måtte koste. Det ser nå ut til at jeg må bruke tvangsapport på denne hunden, til tross for at jeg HATER denne måten å trene hunder på.

Flere med samme problemstilling som meg? Kanskje noen som har et råd slik at jeg slipper å trene tvangsapport?

Skrevet

Og hva legger du i tvangsapport? Det er jo litt forskjellig fra person til person hva man legger i det ordet. Noen mener det er tvangsapport å putte apportbukken i munnen på hunden, andre mener det først er når hunden dingler i ei strupelenke...

Hvor ivrig er han på å apportere fra før av? Apporterer han alt annet av metallgjenstander? Selv om du setter det inn i en apporteringsøvelse, eller er det da han vegrer seg for å plukke det opp? Apporterer han den metallen de bruker i bruks (den er breiere i bittet, og bedre å bære)?

Skrevet

Hei!

Jeg har gått over til å bruke bruksapport for å gjøre det enklest mulig for ham, men han er per i dag like vrang på den også.. Han er egentlig ingen lystapportør, hadde han vært det, så hadde det ikke vært så vrient med den hersens metallapporten tror jeg.

Og det er VRANG han er, for han henter den gjerne 1 gang på trening, men så blir han rett og slett "prinsesse vilikke". Men han skal IKKE vinne på den dumme ideen han har fått for seg!

Min definisjon av tvangsapport er slik som jegere lærer opp sine fuglehunder til å apportere - jeg HATER det!

Skrevet

Har samme problemet her, eller hadde...

Jeg har prøvd å klikke frem (shape) inn apporten på mine. Det gikk greit med en men ikke med den andre. Han syntes apport var det dummeste som noen gang måtte finnes. :rolleyes:

Har alltid vært motstander av tvangsapport i alle tenkelige former, men etter at jeg fikk litt hjelp av en av instruktørene i klubben her med en mild form, har han faktisk sett lyset: apport er jo bare så kuult da!

"Tvangen" gikk ikke ut på noe annet enn å legge aporten i munnen hans, kun holde igjen slik at han ikke fikk spyttet ut (altså ikke klemme igjen munnen) og rose masse, masse,masse mens han holder og avslutte med en real drakamp. Resultatet i dag: han hopper opp og prøver å snappe apporten fra meg når den tas ned fra hylla. :D

Men er enig i at det er stor forskjell på hva folk legger i ordet tvang og hvordan det gjennomføres, og alt er slett ikke bra...

Skrevet

Hei!

Jeg har gått over til å bruke bruksapport for å gjøre det enklest mulig for ham, men han er per i dag like vrang på den også.. Han er egentlig ingen lystapportør, hadde han vært det, så hadde det ikke vært så vrient med den hersens metallapporten tror jeg.

Og det er VRANG han er, for han henter den gjerne 1 gang på trening, men så blir han rett og slett "prinsesse vilikke". Men han skal IKKE vinne på den dumme ideen han har fått for seg!

Min definisjon av tvangsapport er slik som jegere lærer opp sine fuglehunder til å apportere - jeg HATER det!

Hmmmm.. det der høres veldig kjent ut :D.

Min lille blonde har også hatt det med at hun henter metallapporten EN gang, men vil ikke gjenta dette. Jeg har faktisk konkludert med at hun antakelig får vondt i tennene av å ta metallapporten i kjeften.. Jeg har derfor tenkt å hjernevaske henne på metallapporten MED litt tape rundt bitestykket. Det er eneste måten å få henne til å plukke den opp på nå ser det ut for. Tanken er at hun hjernevaskes til å hente den, og finne ut at det IKKE er vondt (de forbinder jo også fort bare LYDEN av apportebukken når den kastes, med smerte dersom det er DET som er problemet) - for så å håpe at hun henter også apporten på stevne FØR hun finner ut at det gjør vondt... mulig det har bare en kortsiktig virkning, men...

Skrevet

Ikke alle hunder er like glad i å hente ting, men jeg trur de aller fleste kan lære dette på en positiv måte. Som du selv poengterer i ditt første innlegg, så har du ikke preget hunden din fra starten av på metallapporten, og jeg synes det er urettferdig å la det gå utover hunden, fordi du vil at den skal bli lydighetschampion.

Trur jeg ville hadde jobbet mye med apporteringa. I Eliten er det tre apporteringsøvelser, og masse poeng å tape om man har en hund som virkelig hater dette, og ikke gjør spesielt gode øvelser. Hunden skal ut og hente denne tingen til deg fordi at da blir det moro. Apportbukken i seg selv trenger ikke å være det kule. Det er det som skjer når han kommer inn som skal være moro. Du må finne den forsterkningen som gjør at han vil hente denne apportbukken fortest mulig. Bruk fantasien på hva som vil være det som gjør at han henter den. Middagsmaten, leke med en annen hund, bade etc. Belønning trenger ikke å være den tradisjonelle godisen eller drakampen.

Siden han kan hente den en gang på trening, og så starte å "kverulere" etterpå, så ville jeg gitt meg bestandig etter den første gangen han hentet den. Bedre å lykkes en gang, enn å prøve å repetere dette om og om igjen, og at det ikke går og blir for mye negativt ut av det.

Vida lærte å apportere ved at jeg gira henne så mye opp på den at hu løp etter og tok den "automatisk". Så var det full fart og moro etterpå, uten noe tanke på korrekte avlevering pene slipper. Bogar syntes det å sitte på fanget å kose var verdt å hente dette ekle greiene... Cluet er å finne den forterkningen som gjør at akkurat din hund gjør det...

Skrevet

Er det så ekkelt og ille, kanskje du skal sjekke tennene til hunden? At noe kan ha skjedd - særlig hvis han ikke har hatt noe imot å hente metallgjenstander før?

Den lille hunden her synes at det å ha den store metallapporten i kjeften er litt vemmelig, i forhold til at sidevangene er store. Men siden jeg aldri kom så langt som til å kjøpe noen mindre apport til ham, så får han pent fikse den til store hunden - og tvang nytter ikke på minsten.

Derimot nyttet det med konkurranse om metallapporten fra den andre hunden, og shaping via baklengskjeding. Nå kommer han lett skjenende inn på plass, lærer ham nå å gripe midt på - så det skal bli balanse og han ikke skal holde på å ta overbalanse.

Godis og shaping på dette var veien for ham - mens på en annen hund jeg hadde, var det "mild tvang" som virket, med tonnevis med ros. Lærte det av en veldig rettferdig og søt - mot hundene - instruktør, fordi han var vanskelig motiverbar på gjenstander generelt. Og han bar vel det meste siden - med glede, og den gleden var litt sånn forhånds fordi han visste hva som vanket til slutt.

Den store hunden her har båret alt fra den var bitteliten, den har fått lov til plukke med seg alt når vi er ute, fra sykkelseter og fraløpte sko på gata til sofaputer og ølbokser. Alt er bra, ingenting fy, og der var aldri dette med materiale noen sak i det hele tatt - alt er like greit.

Så du må se det an - om det er blitt en fiks ide, om det faktisk er noe hunden synes er ubehagelig, eller om du rett og slett har en litt dårlig generell apport, som du først ser tilkortkommenheten med når det er snakk om metallgjenstand. Som Nirm skriver, det er viktig i forhold til konkurranser at det på en eller annen måte blir positivt - har man én dårlig øvelse, kan den ødelegge hele resten, selv om du på et vis "får det til".

Skrevet

Ja, da har jeg fårr opprykket til LP kl 3 - jippi! Eller, det er ikke så jippi dessverre.. Poden har bestemt seg for, og da MENER jeg BESTEMT seg for, at metallapporten ikke er noe gøy. Den skal ikke hentes, under noen som helst omstendigheter. Hunden har i alle år, han er 5 nå, hentet allslags metallting, uten noe særlig problemer. Jeg angrer bittert at jeg ikke preget ham konsekvent på metallapporten som liten. Dumme, dumme meg!

Men Lydighetschampion skal ha bli uansett hva det måtte koste. Det ser nå ut til at jeg må bruke tvangsapport på denne hunden, til tross for at jeg HATER denne måten å trene hunder på.

Flere med samme problemstilling som meg? Kanskje noen som har et råd slik at jeg slipper å trene tvangsapport?

Når du hater å gjøre noe..så la det heller være. Du sier han henter alle slags andre ting av metall og jeg regner med at du da har trent med positiv forsterkning? Eller ligger det elementer av posistiv straff inne i dette? Om det gjør det, vil hunden bli forvirret. Men vi tar utgangspunkt i Pf. Gjør slik:

Belønne fortsatt at hunden henter andre metallting. Når hunden glatt henter ulike metallting kan du kamuflere en vanlig metallapport med å surre noe gripevennlig rundt stangen og legge den inn i reportaret for å si det sånn. Om du f. eks. surrer lær rundt stangen kan du gradvis ta bort en bit ad gangen. Selv brukte jeg tape en gang i tiden. Det er nå den biten. Den andre er konkurranseformen og ligger det et snev av nerver hos deg vil deg kunne gi seg utslag der hvor usikkerheten ligger litt nærmere overflaten.

Skrevet

Hva menes med tvangsapport? Er det noe voldelig noe?

Det spenner fra å fysisk åpne hundens munn og legge inn apporten til å vri halsbåndet så hunden får kvelningsfornemmelser og i den man slipper og får pusten tilbake..hiver man inn appotbukken når munnen allikevel er åpen. Tanken er at hunden skal forbinde opphør av ubehag med apportbukken. I usa var det vanlig å binde en trå rundt den ene kloa og dra hart bakover. I det man slapp opp og smerten forsvant..fikk hunden apporten.

Mange vil sikker ikke karakterisere den milde formen for tvang..men...

Skrevet

Det spenner fra å fysisk åpne hundens munn og legge inn apporten til å vri halsbåndet så hunden får kvelningsfornemmelser og i den man slipper og får pusten tilbake..hiver man inn appotbukken når munnen allikevel er åpen. Tanken er at hunden skal forbinde opphør av ubehag med apportbukken. I usa var det vanlig å binde en trå rundt den ene kloa og dra hart bakover. I det man slapp opp og smerten forsvant..fikk hunden apporten.

Mange vil sikker ikke karakterisere den milde formen for tvang..men...

Da har i allefall jeg lært noe nytt! Har ikke hørt om den horrible varianten av tvangsapport før nå, jeg... :lol:

Har liksom ikke helt forstått hvorfor enkelte synes tvangsapport er såååååå forferdelig, men skjønner det nå når det snakkes om (i mine øyne) ren tortur, liksom. Har selv forsøkt litt den mildere varianten av tvangsapport (i regi av fuglehundklubb), og selv om apportbukken ble puttet i kjeften på bikkja, gjorde de det veldig pent og forsiktig - og med masse ros og godord...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...