Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekkbelte..


Lemen

Recommended Posts

Nå som vinteren nærmer seg har jeg tenkt å investere i et trekkbelte, men hvilket?

Jeg ser at Baggen refleks har fått gode anmeldelser, og at det følger med lårremmer som skal holde beltet på plass, det virker veldig kjekt.. tror jeg. Men er det det?

Jeg har hatt en ryggskade som tidevis kan plage meg og jeg er derfor ute etter et virkelig solid og bra trekkbelte.. som ikke glir opp i ryggen. Jeg har ikke brukt trekkbelte før så det er første gangen for meg og Sophus, men han elsker å dra, så beltet og jeg må regne med noen noen ordentlige rykk er jeg redd.. :rolleyes:

Noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har baggen (x2-strikk og hoftestropper), og har brukt det når jeg har snørekjørt med alt fra litt daff engelsksetter til 3 godt trente alaska huskyer...og jeg må si at det er det beste beltet jeg noen gang har brukt! Det er mykt og trykket fordeler seg gjevnt i forhold til på mange andre belter. Ikke minst så holder det seg på plass med hoftestroppene.

Jeg har hatt noen turer med "vanlige" belter som havner opp under armene når man tryner... og med to-tre huskyer forran i strikklina så blir man for det første dratt veeeldig mange meter bortover før en kanskje greier å stable seg sånn noenlunde på skiene igjen, men det er ikke lett når en må skyve beltet ned samtidig som en holder seg fast i noe slik at en ikke blir dratt bortover på nytt igjen... Baggenbeltet har forenklet det hele!:D

Mailin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Baggenbeltet er virklig verdt prisen. Har et selv (det med taske på), og det er både godt å ha i ryggen, og siden strikken sitter i beltet så virker det mye mer vennlig mot ryggen enn disse vanlige beltene. Har tre hunder koplet til i det, og selv om de virkelig legger seg i selene, så synes jeg ikke ryggen belastes veldig. Vil anbefale stropper, for å forhindre det å gli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har brukt kennelbeltet i årevis, og det vil jeg virkelig ikke anbefale. Det sklir opp til midt på livet, i tillegg til at strammebåndene slakkes når man går. Kroken er for lite bøyd, men jeg kjøpte en annen type og satte på og da gikk det bedre. Har et kennelbelte med vesker bak, også, men når det vandrer opp blir det så bredt at det skjærer inn i ribbena. Til gubben er det passe.

Neste gang blir det baggen på meg også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Henger meg på å anbefaler Baggen beltet, men med stropper. Det har ikke jeg, men skulle gjerne hatt det... :D

Enig i at strikken i beltet er super, da kan man bruke hva som helst av bånd. Dessuten liker jeg hurtigutløseren til Baggen mye bedre enn krokene som er på mange andre belter. Refeks er også et stort pluss, og det er godt polstret.

Supert belte som varer lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempeflott med tilbakemeldinger! :D

Da blir det Baggen refleks belte på meg, dvs når lommeboka tillater det.. :rolleyes:

Men hva slags strikk eller line bruker dere da? Hva er mest praktisk, en lang "vanlig" line eller en med fjæring..? Jeg er ikke helt stø på ski og kommer nok til å bruke trekkbelte til vanlige gåturer i starten slik at jeg blir vant til beltet. Hva er vanlig lengde på lina og hva gir mest eller minst kontroll.. (Jeg er helt ny på trekkbelte fronten, så jeg spør ut fra hva jeg vet om det ..og det er ikke stort.. :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Kjempeflott med tilbakemeldinger! :P

Da blir det Baggen refleks belte på meg, dvs når lommeboka tillater det.. :rolleyes:

Men hva slags strikk eller line bruker dere da? Hva er mest praktisk, en lang "vanlig" line eller en med fjæring..? Jeg er ikke helt stø på ski og kommer nok til å bruke trekkbelte til vanlige gåturer i starten slik at jeg blir vant til beltet. Hva er vanlig lengde på lina og hva gir mest eller minst kontroll.. (Jeg er helt ny på trekkbelte fronten, så jeg spør ut fra hva jeg vet om det ..og det er ikke stort.. :P )

Jeg har ikke prøvd Baggen, men hadde lommeboka vært enig hadde jeg nok kjøpt det. Jeg har et vanelig lærbelte, funker jo forsovet greit, men det sklir opp. Men det jeg faktisk syns er mest behagelig å snørekjøre med er sekk! Har du en middels-stor anatomisk ryggsekk (jeg har en 60 liter som er veldig behagelig, den større blir litt mye å gidde å dra på). Fest strikklina rett i hoftebelte og du har belastningen fordelt jevnt over hele ryggen. Ikke noe vonde rykk og skjeve belastninger. Men det er jo selvfølgelig litt kjedelig å skulle drasse med seg en ryggsekk (selv om den er tom) hver gang man skal snørekjøre da. Men et greit anternativ som er skånsomt for ryggen.

Line med strikk er helt klart best. Det avlaster rykk for både deg og hunder. Jeg foretrekker å ikke ha lina så veldig lang, men hunden må jo kommet godt fremfor skituppene dine. Jeg har desverre ikke noen strikk akkurat her så jeg kan måle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...Har du en middels-stor anatomisk ryggsekk (jeg har en 60 liter som er veldig behagelig, den større blir litt mye å gidde å dra på). Fest strikklina rett i hoftebelte og du har belastningen fordelt jevnt over hele ryggen. Ikke noe vonde rykk og skjeve belastninger. Men det er jo selvfølgelig litt kjedelig å skulle drasse med seg en ryggsekk (selv om den er tom) hver gang man skal snørekjøre da. Men et greit anternativ som er skånsomt for ryggen.

Line med strikk er helt klart best. Det avlaster rykk for både deg og hunder. Jeg foretrekker å ikke ha lina så veldig lang, men hunden må jo kommet godt fremfor skituppene dine. Jeg har desverre ikke noen strikk akkurat her så jeg kan måle.

Takk for tips! Ryggsekk hadde jeg ikke tenkt på. :P Det tror jeg jammen jeg skal prøve ut.

Pga ryggskaden er jeg skeptisk til kun lærbelte, det tror jeg ikke jeg tar sjangsen på.

Nå nærmer det seg uansett jul så jeg satser på at julenissen har med seg et baggen belte, og en passende strikkline til meg.. Jeg krysser i allefall fingerene for det. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På baggenbeltet er det strikk i selve beltet, så der kan du feste ei hvilken som helst line/bånd. Jeg bruker den lina som fulgte med beltet. Den er vel rundt 2m lang tror jeg (ikke strikk) og dermed kommer hunden seg langt nok forran skiene mine, samtidig som jeg føler at jeg har kontroll. Har prøvd å snørekjøre med lengre line, men det ble litt for mye å hanke inn når det var nødvendig. Du kan sikkert ha strikkline i baggenbeltet også (blir dobbelt strikk, hehe;) ), men jeg synes at det er tyngre å hanke inn hunden i en strikkline enn i vanlig. Det er nok en smakssak. Er veldig greit at strikken er i selve beltet, for da trenger man ikke å huske på strikklina i tillegg, bare man har ei vanlig line/bånd;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...