Gå til innhold
Hundesonen.no

Så fin Vorsteh du har!


Renate A

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Sikker på at det ikke var bichon havanais de mente? De finnes i hvertfall i sort: http://www.mts.net/~mckay55/colours3.html (Men kanskje ikke helt mudi, likevel :D)

Nei. Hun spurte om det var en bichon frise. Sikkert hørt snakk om en liten krøllete rase... :D

Var forresten på Norsk Vinner for schäferhunder en del år tilbake siden. På samme benk der jeg satt, satt det ei med en grå tervueren, samt en mangeårig schäferhundoppdretter. Sistnevnte satt og glodde på denne terven en lang stund, før han pent spør eieren om den kom fra Silverpilen (en svensk oppdretter av schäferhunder). Var flere da som satt og trakk litt på smilebandet etterpå. Den var jo egentlig meget typisk belger egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ødelegge og ødelegge......

Synes ikke jeg ødelegger noen tråd jeg - men jeg synes det er utidig at enkelte har en nedlatende tone i forhold til folk som kanskje ikke kan så mye om hund - og flere i starttrådene her har en "herregud så dum" holdning. Ikke nødvendigvis du som var værst Renate.........

Alle har ikke peiling på hund, noen ønsker å gi inntrykk av at de har peiling og tar gjerne en diskusjon om det - eller kjefter eller kaller deg dum fordi du ikke selv skjønner at du har en blanding osv. - dem om det.

Sånn er jo folk overalt - men de er ikke nødvendigvis dumme av den grunn........ de bare ønsker bare å fremstå som ufeilbarlige...

Jeg har ett godt eksempel på akkurat det - vet ikke om jeg syntes storien var morsom - men jeg syntes oppriktig synd på mannen egentlig - for alle rundt oss humret godt av scenen...

Gammelgubben - som var en stor og ganske maffig utgave av rasen terv - hadde fått være med på jobb, vi var på vei hjem og stod å ventet på toget på Oslo S. Ned på perrongen kommer en mann med sin datter som var en 4-5 år kanskje - hun ble umiddelbart fasinert av Timo, og de stoppet rett ved oss og faren spurte om datteren kunne få klappe han. Selvsagt sa jeg ja, gubben var jo en koselig kar han, og pappaen sitter på huk sammen med barnet sitt og de klapper og koser og plutrer - så spør datteren pappaen sin - hvordan hund er det pappa - og da svarer pappa'en at "det er en blanding mellom schæfer og collie - du vet sånn lassiehund" - på det tidspunktet fant jeg det korrekt å med ett smil skyte inn at han faktisk ikke var en blandingshund - men faktisk en tervueren - en belgisk fårehund - det syntes ikke pappa var noe lurt for da tok pappa bunntenning, røska ungen vekk og fresa "han skulle ha seg frabedt at noen forsøkte å fremstille han som totalt uvitende og dum så ungen hørte det!" Hvorpå han trampet noen meter vekk fra oss - jeg ble jo helt satt ut og visste vel ikke helt hvordan jeg skulle takle den reaksjonen, så jeg holdt klokelig munn mens jeg inni meg tenkte at det egentlig var litt synd på mannen. Folk rundt oss humret godt av han stakkars.........

Man får mye rare reaksjoner når man har hund - men min erfaring er at de fleste lett aksepterer det du forteller de om man forteller det på en grei måte. Når jeg kommer med en sort og en rød og sier de er samme rase - ja, så blir folk satt ut og mange tror ikke helt på det - men da er jeg stort sett rask og sier at det blir det samme som med dach (av en eller annen grunn så har folk ett merkelig forhold til dachs - alle vet hvordan en ovnsrøret hund ser ut liksom) - og sier at de kommer jo i glatthåra, langhåra osv. og til og med i forskjellige størrelser - og da skjønner folk at man ikke tuller på en måte........ for ja - jeg har truffet folk som har trodd jeg har funnet opp rasenavnene Tervueren og Groenendael - og spesielt om man treffer eldre hundefolk som kanskje ikke lenger er aktive men som var det for en tjue år siden - når rasen ikke var så vanlig - ja - da hjelper det å si Belgisk schæfer og vips så er de helt på bølgelengde.............

Men mange tar feil - og min Parson - vel, hun er ifølge en fyr jeg traff på utstilling en hvit dvergschnauzer - og jeg fikk sogar beskjed om å finne en oppdretter som visste hva h*n drev med siden vedkommede tydeligvis ikke ante hva slags rase h*n hadde........... Hvilket i og for seg var litt morsomt - men jeg puttet ikke vedkommede i "dum som ett brød" korgen allikevel - han havnet bare i kategorien for de som sikkert lærer mer etterhvert........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er ond og slem og hele pakka, men at folk er idioter irriterer meg, faktisk..

En ting er å spørre om det er blablabla man har, da kan man fortelle at dette er nok en whatever.. Det er noe helt annet når folk kommer bort og sier "Du har en langhåra/sort schäfer du" (har hørt den noen ganger), og når du sier "Nei, dette er nok en tervueren/groenendael" - så klarer vedkommende å protestere.. En ting er det å ikke vite, det er noe helt annet når man tror man veit bedre, eller?

Når jeg hadde Alaska Husky, var det ikke måte på hva han var - rev, ulv, blanding av rev og ulv, blanding av rev og hund eller blanding av ulv og hund.. Sånt er morsomt - på en hyggelig måte, ikke en sånn "halloooo så ****** dum du er" måte..

Det var derimot IKKE morsomt den gangen en mann fulgte meg rundt på Hellerudsletta for å fortelle meg hvor mye ulv det var i hunden min, samme hvor mange generasjoner jeg trodde jeg hadde oversikt over (jepp, AH'er kommer med hjemmemekka stamtavler nemlig) HAN så det var ulv i hunden min han, så jeg skulle ikke komme her og tro at jeg visste bedre enn han, for han hadde AH sjøl, så der fikk jeg den.. SÅNT er ikke morsomt, ikke engang "halloooo så ****** dum du er"-morsomt.. Det er bare irriterende.. Og sånne folk er DUMME..

- Det var derimot veldig veldig morsomt at min "ulveblanding" slo hans "alaskan med greyhound i seg" på sprinten, enda mer morsomt at min venninnes labrador/berner sennen-blanding slo hans "sprint-AH" i sprinten.. Mest fordi at mannen var en idiot..

Jeg får spørsmål stadig vekk jeg, om hva slags hunder jeg har, de er ikke såååå vanlige.. Og det er helt greit det, jeg kan godt fortelle de litt om rasen og hva variantene heter osv.. Men å prate med en idiot som tror h*n veit bedre enn meg hva jeg har i andre enden av båndet, det gidder jeg ikke.. Ikke gidder jeg å være vidre høflig heller, jeg syns ikke det er veldig høflig av andre å påstå at jeg enten juger eller er for dum til å vite hva slags bikkje jeg har sjøl..

EDIT: Og nei, jeg spør f.eks ikke kattefolk om det er en Main Coon de har, og beskylder de for å ha blitt lurt eller se dårlig når de svarer at det er en Skogskatt, for det veit jeg for jeg har hatt katt sjøl.. Det er ikke dumt å ikke vite, men det er dumt å oppføre seg som om man veit ALT når man egentlig ikke har filla peil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mange tar feil - og min Parson - vel, hun er ifølge en fyr jeg traff på utstilling en hvit dvergschnauzer - og jeg fikk sogar beskjed om å finne en oppdretter som visste hva h*n drev med siden vedkommede tydeligvis ikke ante hva slags rase h*n hadde........... Hvilket i og for seg var litt morsomt - men jeg puttet ikke vedkommede i "dum som ett brød" korgen allikevel - han havnet bare i kategorien for de som sikkert lærer mer etterhvert........

Du har da sikkert fått med deg at mange av innleggene her handler om folk som krangler på hvilken rase hunden er, selv etter at eier har sagt at det er den og den rasen?

Ikke dermed sagt at disse folkene er dumme, men heller litt vel påståelige.

Og det må vel være lov å smile litt over, eller hva?

PS: Godt sagt, 2ne! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig bare møtt folk som spør om hva slags rase det er, men nå når jeg har fått meg flat er det utrolig mange som lurer på om det er newfoundlender, men jeg syns det er forståelig, for hun har jo mye pels=)

Jeg syns det er så moromt-søtt når barn jeg og venninna mi møter på tur mener lapphunden hennes (som er svart, med gult på hodet, under magen og halen, med krøllhale) MÅ være en ulv, men en snill ulv. :D

For å si det sånn så vet ikke jeg alle hunderaser heller, og jeg kan iallefall ikke se forskjell på blandinger, men det er jo litt morsomt når folk spør hvilken rase det er og de tar litt feil, da er de jo bare interessert i hunden din=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde Alaska Husky, var det ikke måte på hva han var - rev, ulv, blanding av rev og ulv, blanding av rev og hund eller blanding av ulv og hund.. Sånt er morsomt - på en hyggelig måte, ikke en sånn "halloooo så ****** dum du er" måte..

Det var derimot IKKE morsomt den gangen en mann fulgte meg rundt på Hellerudsletta for å fortelle meg hvor mye ulv det var i hunden min, samme hvor mange generasjoner jeg trodde jeg hadde oversikt over (jepp, AH'er kommer med hjemmemekka stamtavler nemlig) HAN så det var ulv i hunden min han, så jeg skulle ikke komme her og tro at jeg visste bedre enn han, for han hadde AH sjøl, så der fikk jeg den.. SÅNT er ikke morsomt, ikke engang "halloooo så ****** dum du er"-morsomt.. Det er bare irriterende.. Og sånne folk er DUMME..

- Det var derimot veldig veldig morsomt at min "ulveblanding" slo hans "alaskan med greyhound i seg" på sprinten, enda mer morsomt at min venninnes labrador/berner sennen-blanding slo hans "sprint-AH" i sprinten.. Mest fordi at mannen var en idiot..

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

:D Er det mulig? Ble helt stum. At folk kan være sånn? Blir helt overgitt jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

Herregud, folk kan være så utrolig irriterende! Er så oppgitt selv over fjortisbærter som hyler ut titt og ofte "pass deg, den hunden er farlig!" og peker på min logrende hund. :D Eller overbeskyttende mødre som røsker med seg ungene sine, mens de legger ut om at hunden hadde spist dem/ tatt dem/ bitt dem/ drept dem om de ikke hadde kommet seg unna! Ikke rart ungene er redd hunder... :D

Eller mannen som "bare måtte si til meg" at "Amstaff er ulovlig i Norge assa!"

Og?! Jeg har en Boxer! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe galt i at folk kommer bort med setningen "så fin leonberger" eller berner sennen eller sånne ting. Stor rase, lett å gå i surr. Jeg bare sier at han er en st. bernard, og at de godt kan hilse på han og så tenker jeg som regel ikke mer på det.

Men.

Møtte en dame relativt ofte en periode, vi gikk av en eller annen grunn tur på samme tid og sted, og hun sto beinhardt på at hugo var en shæfer.

Første setningen hennes var "du! (hun ropte etter oss) hvor mye har du betalt for den bikkja?" Og jeg svarte at jeg betalte 8000. Da begynte damen å legge ut om at jeg hadde blitt lurt, fordi sånn skulle ikke en shæfer se ut! Jeg svarte, tålmodig sjel som jeg er, at hugo er en st. bernard, og jeg er litt glad han ikke ligner på en shæfer, men det skulle damen ikke ha noe av. Dette var en shæfer, som ikke var en shæfer, og jeg var lurt.

Vi kom greit unna første gangen, men møtte jo damen flere ganger, og hver gang var hun i en relativt aggressiv "hjelperolle" der det første steget vi måtte ta var å anmelde oppdretteren, så hun ikke kunne lure flere.

Dum som jeg i følge henne er så måtte jo hun trå til, så jeg til slutt (etter noen uker med "han er en st. bernard!") så meg nødt til å lyve om saken, den var anmeldt, politiet tok det kjempeseriøst, bare så jeg skulle slippe å bli skjelt ut på veien til butikken.

Det ble bare morsomt når hun tok tak i naboens blanding av alaskan husky og labrador og fortalte meg at sånn skulle en ekte shæfer se ut, og anbefalte meg å kontakte oppdretteren hennes..

Tross alt. Jeg må få lov til å le av henne. Hvis ikke blir jeg bare redd for menneskeheten.

Btw, hun er ikke gal, hun er rundt femogførti og jobber med spesialpedagogikk. En ekte ressursperson. Jeg bare håper hun ikke er like aggressiv med sine kollegaer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jo litt gøy (men skuffende) den dagen jeg dro på valpeshow og dommeren skrev i kritikken.

"veldig fin og feminin tispe..." Jaja Rex, du får leve opp til den :D:D

Kanskje Rex er litt "feminin" av seg og dommeren trodde han hadde kommet ut av skapet..nei huff tror jeg hadde lurt litt først også ledd meg ihjel, stakkars Rex. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje Rex er litt "feminin" av seg og dommeren trodde han hadde kommet ut av skapet..nei huff tror jeg hadde lurt litt først også ledd meg ihjel, stakkars Rex. :D

Man begynner da å lure på dommeren da, greit han kan være feminin, men tispe :D han har da noe mellom beina.! :D men ja jeg ler jo bare av det i ettertid. For komisk var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mange tar feil - og min Parson - vel, hun er ifølge en fyr jeg traff på utstilling en hvit dvergschnauzer - og jeg fikk sogar beskjed om å finne en oppdretter som visste hva h*n drev med siden vedkommede tydeligvis ikke ante hva slags rase h*n hadde........... Hvilket i og for seg var litt morsomt - men jeg puttet ikke vedkommede i "dum som ett brød" korgen allikevel - han havnet bare i kategorien for de som sikkert lærer mer etterhvert........

Du er nok et bedre menneske enn meg, Belgerpia - for jeg hadde putta både denne mannen og han som ikke likte at du retta på han i "dum som ett brød"-korgen tvert..

Igjen, en ting er at man ikke veit bedre, det er noe helt annet å oppføre seg som at alle andre er idioter fordi at man TROR at man veit bedre..

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

Sånne folk har jeg møtt og, som oppførte seg som at AH'en var en drapsmaskin jeg burde skamme meg over å ha med ut blandt folk..

En klarte til og med si at bikkja var lumsk fordi han var så frekk at han ikke gadd å sjekke ut folk som kom inn på tomta - han lå bare og sov.. Da lurer jeg litt på hva som er galt med vedkommende jeg, om de ikke tåler at bikkja blir liggende engang? <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya har blitt tatt for å være puddel, noe som ikke er så rart da hun på den tiden hadde barbert snute og var i tillegg ganske langhåert og pelsen hennes krøller når den blir lang.

Det er jo heller ikke så rart at man bommer iblandt. Når jeg ser i utstillingskataloger ser jeg stadig vekk raser jeg ikke ante fantes :D Men at vi ikke kan ha litt uskyldig morro over disse påståelige bedreviterne på et forum som dette er vel å ta seg selv litt høytidelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe galt i at folk kommer bort med setningen "så fin leonberger" eller berner sennen eller sånne ting. Stor rase, lett å gå i surr. Jeg bare sier at han er en st. bernard, og at de godt kan hilse på han og så tenker jeg som regel ikke mer på det.

Men.

Møtte en dame relativt ofte en periode, vi gikk av en eller annen grunn tur på samme tid og sted, og hun sto beinhardt på at hugo var en shæfer.

Første setningen hennes var "du! (hun ropte etter oss) hvor mye har du betalt for den bikkja?" Og jeg svarte at jeg betalte 8000. Da begynte damen å legge ut om at jeg hadde blitt lurt, fordi sånn skulle ikke en shæfer se ut! Jeg svarte, tålmodig sjel som jeg er, at hugo er en st. bernard, og jeg er litt glad han ikke ligner på en shæfer, men det skulle damen ikke ha noe av. Dette var en shæfer, som ikke var en shæfer, og jeg var lurt.

Vi kom greit unna første gangen, men møtte jo damen flere ganger, og hver gang var hun i en relativt aggressiv "hjelperolle" der det første steget vi måtte ta var å anmelde oppdretteren, så hun ikke kunne lure flere.

Dum som jeg i følge henne er så måtte jo hun trå til, så jeg til slutt (etter noen uker med "han er en st. bernard!") så meg nødt til å lyve om saken, den var anmeldt, politiet tok det kjempeseriøst, bare så jeg skulle slippe å bli skjelt ut på veien til butikken.

Det ble bare morsomt når hun tok tak i naboens blanding av alaskan husky og labrador og fortalte meg at sånn skulle en ekte shæfer se ut, og anbefalte meg å kontakte oppdretteren hennes..

Tross alt. Jeg må få lov til å le av henne. Hvis ikke blir jeg bare redd for menneskeheten.

Btw, hun er ikke gal, hun er rundt femogførti og jobber med spesialpedagogikk. En ekte ressursperson. Jeg bare håper hun ikke er like aggressiv med sine kollegaer.

:D At det går an! De ligner jo ikke engang! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en morsom tråd syns jeg. :D Min golden retrievergutt har faktisk ikke blitt forvekslet med andre hunderaser, men flere som sier han ligner en isbjørn, (han er jo ganske lys) og hadde ikke golden mer farge før i tida, er et spm som har kommet noen ganger fra den eldre garde. Nappejenta vår har vi fått flere spm om er shar pei, mest når hun var helt liten valp, for da hadde hun dypere rynker enn nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tråd :( Skjønner godt at folk kan ta feil jeg, jeg har selv også tatt feil - og jeg er hundeeier. Men selv hundeeiere kan ikke alle rasene, og nettopp fordi jeg har gjettet feil noen ganger, har jeg lært flere og flere raser. Klart er det pinlig i det øyeblikekt du får vite at du tar feil, men man klarer fint å le av det etterpå, og det tror jeg de fleste mennesker kan - med mindre de er bedrevitere, som vi har fått noen eksempler av. og slike folk er bare irriterende å ha noe med å gjøre! Som at eieren av hunden ikke vet hva den har på andre siden av båndet.. da blir det dumt!

Men uansett, det var en gang jeg møtte en med West Highland Terrier, og jeg visste jo at rasen het det, men allikevel klarte jeg å spørre om det var en Wheaten Terrier.. "Hva sa jeg for noe nå?", tenkte jeg da, og visste jo med en gang at det var feil. Å blande navnene på rasene i farten går også an, så det er ikke bare det at man nødvendigvis ikke har peiling :D

..Jeg fikk rettet meg opp da, og eieren tok det helt fint!

Har ofte fått høre at Chica er en pekingneser, og noen ganger også en Chihuahua. Jeg kan absolutt ikke se likhetene, men de er jo små alle tre rasene da.. :unsure:

Men det verste var den gangen da Chica var 3 måneder eller noe, og det kom en dame og spurte om det var en Leonberger.. Da må man faktisk le! Men klandret henne ikke, det er jo ikke så lett å kunne rasene dersom man ikke har peiling på hund, og også så mange raser som finnes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gamle jaktgubber" sier alltid selvsikkert når di ser Yaris,ja det var da en flott irsk setter,jeg forklarer at neida,han verken er irsk setter eller er blanding av irsk setter.

Han er blanding av Gordonsetter og kooiker.

Kooiker.... hva er det for noe a,er det cocker spaniel du mener...Neida,Kooiker :P

Bare trekker på smilebåndet jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel egentli ikke møtt noen som tror donny er noe annen rase, men han er søren meg ikke Border Collie nei.

De har jo ikke kort pels må du vite, har jeg hørt, at jeg hat blitt lurt, han er blanding osv.

Til og med folk med Border han komt med slike komentarer.

Tillater meg her til å legge ut bilde av faren og bestefaren til donny: som donny slekter av etter utseende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære nån - hvis man ikke skulle få lov til å le av dumme kommentarer folk kommer med, så må vi jo også slutte å se på TV også, da... For tenk så slemme vi er som ler av hva folk gjør der!

Min beste historie skjedde med en venninne for mange, mange år siden. Hun satt på T-banen med sin voksne hannhund, og en eldre mann kom bort og sa - "Det er en sånn afrikansk rase som ikke kan bjeffe, det" Hvorpå hun svarer - nei, det er en labrador retriever...

Greit å prøve å imponere, men likevel.. Riktignok var han ikke noen superpen labrador, men helt klart rasetypisk - og hvor mange Basenji's fantes det for rundt 20 år siden i Norge?

Vi har sikkert alle bommet på dette en eller annen gang, men det spiller jo absolutt ingen rolle. Når jeg så en amstaff-valp her nylig og eieren hardnakket påsto at det var en eng. staff - tja, hennes problem...

Eller en tidligere kollega som var på tur med en amstaff, en pitbull og en bullterrier - så var det bullterriern som alltid ble kalt drapsmaskin, pitbull, kamphund, etc - de to andre var Ok..

Eller en venninne som hadde med min am.cocker på utstilling i Bergen. Gikk på tur og ble spurt av noen eldre damer hvilken rase det var (de holdt på å kose med henne). De rykket armene raskt til seg og freste avgårde når svaret var "langhåret pitbull"..

Snilt? - ikke spesielt, men det viser jo medias makt i hvertfall.

Men beardisene mine er stort sett bare Labbetuss, de.. Og det kan vi absolutt "leve med" - tar det ikke fornærmende i det hele tatt. Og skyeterrierne mine var alltid valper til beardisene (tydeligvis med kuperte ører og ben?)..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og skyeterrierne mine var alltid valper til beardisene (tydeligvis med kuperte ører og ben?)..

Susanne

Det er vel klart. Du skjønner, det er ganske praktisk å kupere bena. Da stikker de ikke så lett av. Ikke noen klør som må klippes og som lager riper i parketten heller. Dessuten blir det bedre for hunden å jakte da. Jeg skulle ønske jeg kunne ben-kupere mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...