Gå til innhold
Hundesonen.no

Så fin Vorsteh du har!


Renate A

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Sikker på at det ikke var bichon havanais de mente? De finnes i hvertfall i sort: http://www.mts.net/~mckay55/colours3.html (Men kanskje ikke helt mudi, likevel :D)

Nei. Hun spurte om det var en bichon frise. Sikkert hørt snakk om en liten krøllete rase... :D

Var forresten på Norsk Vinner for schäferhunder en del år tilbake siden. På samme benk der jeg satt, satt det ei med en grå tervueren, samt en mangeårig schäferhundoppdretter. Sistnevnte satt og glodde på denne terven en lang stund, før han pent spør eieren om den kom fra Silverpilen (en svensk oppdretter av schäferhunder). Var flere da som satt og trakk litt på smilebandet etterpå. Den var jo egentlig meget typisk belger egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ødelegge og ødelegge......

Synes ikke jeg ødelegger noen tråd jeg - men jeg synes det er utidig at enkelte har en nedlatende tone i forhold til folk som kanskje ikke kan så mye om hund - og flere i starttrådene her har en "herregud så dum" holdning. Ikke nødvendigvis du som var værst Renate.........

Alle har ikke peiling på hund, noen ønsker å gi inntrykk av at de har peiling og tar gjerne en diskusjon om det - eller kjefter eller kaller deg dum fordi du ikke selv skjønner at du har en blanding osv. - dem om det.

Sånn er jo folk overalt - men de er ikke nødvendigvis dumme av den grunn........ de bare ønsker bare å fremstå som ufeilbarlige...

Jeg har ett godt eksempel på akkurat det - vet ikke om jeg syntes storien var morsom - men jeg syntes oppriktig synd på mannen egentlig - for alle rundt oss humret godt av scenen...

Gammelgubben - som var en stor og ganske maffig utgave av rasen terv - hadde fått være med på jobb, vi var på vei hjem og stod å ventet på toget på Oslo S. Ned på perrongen kommer en mann med sin datter som var en 4-5 år kanskje - hun ble umiddelbart fasinert av Timo, og de stoppet rett ved oss og faren spurte om datteren kunne få klappe han. Selvsagt sa jeg ja, gubben var jo en koselig kar han, og pappaen sitter på huk sammen med barnet sitt og de klapper og koser og plutrer - så spør datteren pappaen sin - hvordan hund er det pappa - og da svarer pappa'en at "det er en blanding mellom schæfer og collie - du vet sånn lassiehund" - på det tidspunktet fant jeg det korrekt å med ett smil skyte inn at han faktisk ikke var en blandingshund - men faktisk en tervueren - en belgisk fårehund - det syntes ikke pappa var noe lurt for da tok pappa bunntenning, røska ungen vekk og fresa "han skulle ha seg frabedt at noen forsøkte å fremstille han som totalt uvitende og dum så ungen hørte det!" Hvorpå han trampet noen meter vekk fra oss - jeg ble jo helt satt ut og visste vel ikke helt hvordan jeg skulle takle den reaksjonen, så jeg holdt klokelig munn mens jeg inni meg tenkte at det egentlig var litt synd på mannen. Folk rundt oss humret godt av han stakkars.........

Man får mye rare reaksjoner når man har hund - men min erfaring er at de fleste lett aksepterer det du forteller de om man forteller det på en grei måte. Når jeg kommer med en sort og en rød og sier de er samme rase - ja, så blir folk satt ut og mange tror ikke helt på det - men da er jeg stort sett rask og sier at det blir det samme som med dach (av en eller annen grunn så har folk ett merkelig forhold til dachs - alle vet hvordan en ovnsrøret hund ser ut liksom) - og sier at de kommer jo i glatthåra, langhåra osv. og til og med i forskjellige størrelser - og da skjønner folk at man ikke tuller på en måte........ for ja - jeg har truffet folk som har trodd jeg har funnet opp rasenavnene Tervueren og Groenendael - og spesielt om man treffer eldre hundefolk som kanskje ikke lenger er aktive men som var det for en tjue år siden - når rasen ikke var så vanlig - ja - da hjelper det å si Belgisk schæfer og vips så er de helt på bølgelengde.............

Men mange tar feil - og min Parson - vel, hun er ifølge en fyr jeg traff på utstilling en hvit dvergschnauzer - og jeg fikk sogar beskjed om å finne en oppdretter som visste hva h*n drev med siden vedkommede tydeligvis ikke ante hva slags rase h*n hadde........... Hvilket i og for seg var litt morsomt - men jeg puttet ikke vedkommede i "dum som ett brød" korgen allikevel - han havnet bare i kategorien for de som sikkert lærer mer etterhvert........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er ond og slem og hele pakka, men at folk er idioter irriterer meg, faktisk..

En ting er å spørre om det er blablabla man har, da kan man fortelle at dette er nok en whatever.. Det er noe helt annet når folk kommer bort og sier "Du har en langhåra/sort schäfer du" (har hørt den noen ganger), og når du sier "Nei, dette er nok en tervueren/groenendael" - så klarer vedkommende å protestere.. En ting er det å ikke vite, det er noe helt annet når man tror man veit bedre, eller?

Når jeg hadde Alaska Husky, var det ikke måte på hva han var - rev, ulv, blanding av rev og ulv, blanding av rev og hund eller blanding av ulv og hund.. Sånt er morsomt - på en hyggelig måte, ikke en sånn "halloooo så ****** dum du er" måte..

Det var derimot IKKE morsomt den gangen en mann fulgte meg rundt på Hellerudsletta for å fortelle meg hvor mye ulv det var i hunden min, samme hvor mange generasjoner jeg trodde jeg hadde oversikt over (jepp, AH'er kommer med hjemmemekka stamtavler nemlig) HAN så det var ulv i hunden min han, så jeg skulle ikke komme her og tro at jeg visste bedre enn han, for han hadde AH sjøl, så der fikk jeg den.. SÅNT er ikke morsomt, ikke engang "halloooo så ****** dum du er"-morsomt.. Det er bare irriterende.. Og sånne folk er DUMME..

- Det var derimot veldig veldig morsomt at min "ulveblanding" slo hans "alaskan med greyhound i seg" på sprinten, enda mer morsomt at min venninnes labrador/berner sennen-blanding slo hans "sprint-AH" i sprinten.. Mest fordi at mannen var en idiot..

Jeg får spørsmål stadig vekk jeg, om hva slags hunder jeg har, de er ikke såååå vanlige.. Og det er helt greit det, jeg kan godt fortelle de litt om rasen og hva variantene heter osv.. Men å prate med en idiot som tror h*n veit bedre enn meg hva jeg har i andre enden av båndet, det gidder jeg ikke.. Ikke gidder jeg å være vidre høflig heller, jeg syns ikke det er veldig høflig av andre å påstå at jeg enten juger eller er for dum til å vite hva slags bikkje jeg har sjøl..

EDIT: Og nei, jeg spør f.eks ikke kattefolk om det er en Main Coon de har, og beskylder de for å ha blitt lurt eller se dårlig når de svarer at det er en Skogskatt, for det veit jeg for jeg har hatt katt sjøl.. Det er ikke dumt å ikke vite, men det er dumt å oppføre seg som om man veit ALT når man egentlig ikke har filla peil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mange tar feil - og min Parson - vel, hun er ifølge en fyr jeg traff på utstilling en hvit dvergschnauzer - og jeg fikk sogar beskjed om å finne en oppdretter som visste hva h*n drev med siden vedkommede tydeligvis ikke ante hva slags rase h*n hadde........... Hvilket i og for seg var litt morsomt - men jeg puttet ikke vedkommede i "dum som ett brød" korgen allikevel - han havnet bare i kategorien for de som sikkert lærer mer etterhvert........

Du har da sikkert fått med deg at mange av innleggene her handler om folk som krangler på hvilken rase hunden er, selv etter at eier har sagt at det er den og den rasen?

Ikke dermed sagt at disse folkene er dumme, men heller litt vel påståelige.

Og det må vel være lov å smile litt over, eller hva?

PS: Godt sagt, 2ne! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig bare møtt folk som spør om hva slags rase det er, men nå når jeg har fått meg flat er det utrolig mange som lurer på om det er newfoundlender, men jeg syns det er forståelig, for hun har jo mye pels=)

Jeg syns det er så moromt-søtt når barn jeg og venninna mi møter på tur mener lapphunden hennes (som er svart, med gult på hodet, under magen og halen, med krøllhale) MÅ være en ulv, men en snill ulv. :D

For å si det sånn så vet ikke jeg alle hunderaser heller, og jeg kan iallefall ikke se forskjell på blandinger, men det er jo litt morsomt når folk spør hvilken rase det er og de tar litt feil, da er de jo bare interessert i hunden din=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde Alaska Husky, var det ikke måte på hva han var - rev, ulv, blanding av rev og ulv, blanding av rev og hund eller blanding av ulv og hund.. Sånt er morsomt - på en hyggelig måte, ikke en sånn "halloooo så ****** dum du er" måte..

Det var derimot IKKE morsomt den gangen en mann fulgte meg rundt på Hellerudsletta for å fortelle meg hvor mye ulv det var i hunden min, samme hvor mange generasjoner jeg trodde jeg hadde oversikt over (jepp, AH'er kommer med hjemmemekka stamtavler nemlig) HAN så det var ulv i hunden min han, så jeg skulle ikke komme her og tro at jeg visste bedre enn han, for han hadde AH sjøl, så der fikk jeg den.. SÅNT er ikke morsomt, ikke engang "halloooo så ****** dum du er"-morsomt.. Det er bare irriterende.. Og sånne folk er DUMME..

- Det var derimot veldig veldig morsomt at min "ulveblanding" slo hans "alaskan med greyhound i seg" på sprinten, enda mer morsomt at min venninnes labrador/berner sennen-blanding slo hans "sprint-AH" i sprinten.. Mest fordi at mannen var en idiot..

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

:D Er det mulig? Ble helt stum. At folk kan være sånn? Blir helt overgitt jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

Herregud, folk kan være så utrolig irriterende! Er så oppgitt selv over fjortisbærter som hyler ut titt og ofte "pass deg, den hunden er farlig!" og peker på min logrende hund. :D Eller overbeskyttende mødre som røsker med seg ungene sine, mens de legger ut om at hunden hadde spist dem/ tatt dem/ bitt dem/ drept dem om de ikke hadde kommet seg unna! Ikke rart ungene er redd hunder... :D

Eller mannen som "bare måtte si til meg" at "Amstaff er ulovlig i Norge assa!"

Og?! Jeg har en Boxer! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe galt i at folk kommer bort med setningen "så fin leonberger" eller berner sennen eller sånne ting. Stor rase, lett å gå i surr. Jeg bare sier at han er en st. bernard, og at de godt kan hilse på han og så tenker jeg som regel ikke mer på det.

Men.

Møtte en dame relativt ofte en periode, vi gikk av en eller annen grunn tur på samme tid og sted, og hun sto beinhardt på at hugo var en shæfer.

Første setningen hennes var "du! (hun ropte etter oss) hvor mye har du betalt for den bikkja?" Og jeg svarte at jeg betalte 8000. Da begynte damen å legge ut om at jeg hadde blitt lurt, fordi sånn skulle ikke en shæfer se ut! Jeg svarte, tålmodig sjel som jeg er, at hugo er en st. bernard, og jeg er litt glad han ikke ligner på en shæfer, men det skulle damen ikke ha noe av. Dette var en shæfer, som ikke var en shæfer, og jeg var lurt.

Vi kom greit unna første gangen, men møtte jo damen flere ganger, og hver gang var hun i en relativt aggressiv "hjelperolle" der det første steget vi måtte ta var å anmelde oppdretteren, så hun ikke kunne lure flere.

Dum som jeg i følge henne er så måtte jo hun trå til, så jeg til slutt (etter noen uker med "han er en st. bernard!") så meg nødt til å lyve om saken, den var anmeldt, politiet tok det kjempeseriøst, bare så jeg skulle slippe å bli skjelt ut på veien til butikken.

Det ble bare morsomt når hun tok tak i naboens blanding av alaskan husky og labrador og fortalte meg at sånn skulle en ekte shæfer se ut, og anbefalte meg å kontakte oppdretteren hennes..

Tross alt. Jeg må få lov til å le av henne. Hvis ikke blir jeg bare redd for menneskeheten.

Btw, hun er ikke gal, hun er rundt femogførti og jobber med spesialpedagogikk. En ekte ressursperson. Jeg bare håper hun ikke er like aggressiv med sine kollegaer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jo litt gøy (men skuffende) den dagen jeg dro på valpeshow og dommeren skrev i kritikken.

"veldig fin og feminin tispe..." Jaja Rex, du får leve opp til den :D:D

Kanskje Rex er litt "feminin" av seg og dommeren trodde han hadde kommet ut av skapet..nei huff tror jeg hadde lurt litt først også ledd meg ihjel, stakkars Rex. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje Rex er litt "feminin" av seg og dommeren trodde han hadde kommet ut av skapet..nei huff tror jeg hadde lurt litt først også ledd meg ihjel, stakkars Rex. :D

Man begynner da å lure på dommeren da, greit han kan være feminin, men tispe :D han har da noe mellom beina.! :D men ja jeg ler jo bare av det i ettertid. For komisk var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mange tar feil - og min Parson - vel, hun er ifølge en fyr jeg traff på utstilling en hvit dvergschnauzer - og jeg fikk sogar beskjed om å finne en oppdretter som visste hva h*n drev med siden vedkommede tydeligvis ikke ante hva slags rase h*n hadde........... Hvilket i og for seg var litt morsomt - men jeg puttet ikke vedkommede i "dum som ett brød" korgen allikevel - han havnet bare i kategorien for de som sikkert lærer mer etterhvert........

Du er nok et bedre menneske enn meg, Belgerpia - for jeg hadde putta både denne mannen og han som ikke likte at du retta på han i "dum som ett brød"-korgen tvert..

Igjen, en ting er at man ikke veit bedre, det er noe helt annet å oppføre seg som at alle andre er idioter fordi at man TROR at man veit bedre..

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

Sånne folk har jeg møtt og, som oppførte seg som at AH'en var en drapsmaskin jeg burde skamme meg over å ha med ut blandt folk..

En klarte til og med si at bikkja var lumsk fordi han var så frekk at han ikke gadd å sjekke ut folk som kom inn på tomta - han lå bare og sov.. Da lurer jeg litt på hva som er galt med vedkommende jeg, om de ikke tåler at bikkja blir liggende engang? <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya har blitt tatt for å være puddel, noe som ikke er så rart da hun på den tiden hadde barbert snute og var i tillegg ganske langhåert og pelsen hennes krøller når den blir lang.

Det er jo heller ikke så rart at man bommer iblandt. Når jeg ser i utstillingskataloger ser jeg stadig vekk raser jeg ikke ante fantes :D Men at vi ikke kan ha litt uskyldig morro over disse påståelige bedreviterne på et forum som dette er vel å ta seg selv litt høytidelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe galt i at folk kommer bort med setningen "så fin leonberger" eller berner sennen eller sånne ting. Stor rase, lett å gå i surr. Jeg bare sier at han er en st. bernard, og at de godt kan hilse på han og så tenker jeg som regel ikke mer på det.

Men.

Møtte en dame relativt ofte en periode, vi gikk av en eller annen grunn tur på samme tid og sted, og hun sto beinhardt på at hugo var en shæfer.

Første setningen hennes var "du! (hun ropte etter oss) hvor mye har du betalt for den bikkja?" Og jeg svarte at jeg betalte 8000. Da begynte damen å legge ut om at jeg hadde blitt lurt, fordi sånn skulle ikke en shæfer se ut! Jeg svarte, tålmodig sjel som jeg er, at hugo er en st. bernard, og jeg er litt glad han ikke ligner på en shæfer, men det skulle damen ikke ha noe av. Dette var en shæfer, som ikke var en shæfer, og jeg var lurt.

Vi kom greit unna første gangen, men møtte jo damen flere ganger, og hver gang var hun i en relativt aggressiv "hjelperolle" der det første steget vi måtte ta var å anmelde oppdretteren, så hun ikke kunne lure flere.

Dum som jeg i følge henne er så måtte jo hun trå til, så jeg til slutt (etter noen uker med "han er en st. bernard!") så meg nødt til å lyve om saken, den var anmeldt, politiet tok det kjempeseriøst, bare så jeg skulle slippe å bli skjelt ut på veien til butikken.

Det ble bare morsomt når hun tok tak i naboens blanding av alaskan husky og labrador og fortalte meg at sånn skulle en ekte shæfer se ut, og anbefalte meg å kontakte oppdretteren hennes..

Tross alt. Jeg må få lov til å le av henne. Hvis ikke blir jeg bare redd for menneskeheten.

Btw, hun er ikke gal, hun er rundt femogførti og jobber med spesialpedagogikk. En ekte ressursperson. Jeg bare håper hun ikke er like aggressiv med sine kollegaer.

:D At det går an! De ligner jo ikke engang! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en morsom tråd syns jeg. :D Min golden retrievergutt har faktisk ikke blitt forvekslet med andre hunderaser, men flere som sier han ligner en isbjørn, (han er jo ganske lys) og hadde ikke golden mer farge før i tida, er et spm som har kommet noen ganger fra den eldre garde. Nappejenta vår har vi fått flere spm om er shar pei, mest når hun var helt liten valp, for da hadde hun dypere rynker enn nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tråd :( Skjønner godt at folk kan ta feil jeg, jeg har selv også tatt feil - og jeg er hundeeier. Men selv hundeeiere kan ikke alle rasene, og nettopp fordi jeg har gjettet feil noen ganger, har jeg lært flere og flere raser. Klart er det pinlig i det øyeblikekt du får vite at du tar feil, men man klarer fint å le av det etterpå, og det tror jeg de fleste mennesker kan - med mindre de er bedrevitere, som vi har fått noen eksempler av. og slike folk er bare irriterende å ha noe med å gjøre! Som at eieren av hunden ikke vet hva den har på andre siden av båndet.. da blir det dumt!

Men uansett, det var en gang jeg møtte en med West Highland Terrier, og jeg visste jo at rasen het det, men allikevel klarte jeg å spørre om det var en Wheaten Terrier.. "Hva sa jeg for noe nå?", tenkte jeg da, og visste jo med en gang at det var feil. Å blande navnene på rasene i farten går også an, så det er ikke bare det at man nødvendigvis ikke har peiling :D

..Jeg fikk rettet meg opp da, og eieren tok det helt fint!

Har ofte fått høre at Chica er en pekingneser, og noen ganger også en Chihuahua. Jeg kan absolutt ikke se likhetene, men de er jo små alle tre rasene da.. :unsure:

Men det verste var den gangen da Chica var 3 måneder eller noe, og det kom en dame og spurte om det var en Leonberger.. Da må man faktisk le! Men klandret henne ikke, det er jo ikke så lett å kunne rasene dersom man ikke har peiling på hund, og også så mange raser som finnes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gamle jaktgubber" sier alltid selvsikkert når di ser Yaris,ja det var da en flott irsk setter,jeg forklarer at neida,han verken er irsk setter eller er blanding av irsk setter.

Han er blanding av Gordonsetter og kooiker.

Kooiker.... hva er det for noe a,er det cocker spaniel du mener...Neida,Kooiker :P

Bare trekker på smilebåndet jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel egentli ikke møtt noen som tror donny er noe annen rase, men han er søren meg ikke Border Collie nei.

De har jo ikke kort pels må du vite, har jeg hørt, at jeg hat blitt lurt, han er blanding osv.

Til og med folk med Border han komt med slike komentarer.

Tillater meg her til å legge ut bilde av faren og bestefaren til donny: som donny slekter av etter utseende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære nån - hvis man ikke skulle få lov til å le av dumme kommentarer folk kommer med, så må vi jo også slutte å se på TV også, da... For tenk så slemme vi er som ler av hva folk gjør der!

Min beste historie skjedde med en venninne for mange, mange år siden. Hun satt på T-banen med sin voksne hannhund, og en eldre mann kom bort og sa - "Det er en sånn afrikansk rase som ikke kan bjeffe, det" Hvorpå hun svarer - nei, det er en labrador retriever...

Greit å prøve å imponere, men likevel.. Riktignok var han ikke noen superpen labrador, men helt klart rasetypisk - og hvor mange Basenji's fantes det for rundt 20 år siden i Norge?

Vi har sikkert alle bommet på dette en eller annen gang, men det spiller jo absolutt ingen rolle. Når jeg så en amstaff-valp her nylig og eieren hardnakket påsto at det var en eng. staff - tja, hennes problem...

Eller en tidligere kollega som var på tur med en amstaff, en pitbull og en bullterrier - så var det bullterriern som alltid ble kalt drapsmaskin, pitbull, kamphund, etc - de to andre var Ok..

Eller en venninne som hadde med min am.cocker på utstilling i Bergen. Gikk på tur og ble spurt av noen eldre damer hvilken rase det var (de holdt på å kose med henne). De rykket armene raskt til seg og freste avgårde når svaret var "langhåret pitbull"..

Snilt? - ikke spesielt, men det viser jo medias makt i hvertfall.

Men beardisene mine er stort sett bare Labbetuss, de.. Og det kan vi absolutt "leve med" - tar det ikke fornærmende i det hele tatt. Og skyeterrierne mine var alltid valper til beardisene (tydeligvis med kuperte ører og ben?)..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og skyeterrierne mine var alltid valper til beardisene (tydeligvis med kuperte ører og ben?)..

Susanne

Det er vel klart. Du skjønner, det er ganske praktisk å kupere bena. Da stikker de ikke så lett av. Ikke noen klør som må klippes og som lager riper i parketten heller. Dessuten blir det bedre for hunden å jakte da. Jeg skulle ønske jeg kunne ben-kupere mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...