Gå til innhold
Hundesonen.no

Så fin Vorsteh du har!


Renate A

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Sikker på at det ikke var bichon havanais de mente? De finnes i hvertfall i sort: http://www.mts.net/~mckay55/colours3.html (Men kanskje ikke helt mudi, likevel :D)

Nei. Hun spurte om det var en bichon frise. Sikkert hørt snakk om en liten krøllete rase... :D

Var forresten på Norsk Vinner for schäferhunder en del år tilbake siden. På samme benk der jeg satt, satt det ei med en grå tervueren, samt en mangeårig schäferhundoppdretter. Sistnevnte satt og glodde på denne terven en lang stund, før han pent spør eieren om den kom fra Silverpilen (en svensk oppdretter av schäferhunder). Var flere da som satt og trakk litt på smilebandet etterpå. Den var jo egentlig meget typisk belger egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ødelegge og ødelegge......

Synes ikke jeg ødelegger noen tråd jeg - men jeg synes det er utidig at enkelte har en nedlatende tone i forhold til folk som kanskje ikke kan så mye om hund - og flere i starttrådene her har en "herregud så dum" holdning. Ikke nødvendigvis du som var værst Renate.........

Alle har ikke peiling på hund, noen ønsker å gi inntrykk av at de har peiling og tar gjerne en diskusjon om det - eller kjefter eller kaller deg dum fordi du ikke selv skjønner at du har en blanding osv. - dem om det.

Sånn er jo folk overalt - men de er ikke nødvendigvis dumme av den grunn........ de bare ønsker bare å fremstå som ufeilbarlige...

Jeg har ett godt eksempel på akkurat det - vet ikke om jeg syntes storien var morsom - men jeg syntes oppriktig synd på mannen egentlig - for alle rundt oss humret godt av scenen...

Gammelgubben - som var en stor og ganske maffig utgave av rasen terv - hadde fått være med på jobb, vi var på vei hjem og stod å ventet på toget på Oslo S. Ned på perrongen kommer en mann med sin datter som var en 4-5 år kanskje - hun ble umiddelbart fasinert av Timo, og de stoppet rett ved oss og faren spurte om datteren kunne få klappe han. Selvsagt sa jeg ja, gubben var jo en koselig kar han, og pappaen sitter på huk sammen med barnet sitt og de klapper og koser og plutrer - så spør datteren pappaen sin - hvordan hund er det pappa - og da svarer pappa'en at "det er en blanding mellom schæfer og collie - du vet sånn lassiehund" - på det tidspunktet fant jeg det korrekt å med ett smil skyte inn at han faktisk ikke var en blandingshund - men faktisk en tervueren - en belgisk fårehund - det syntes ikke pappa var noe lurt for da tok pappa bunntenning, røska ungen vekk og fresa "han skulle ha seg frabedt at noen forsøkte å fremstille han som totalt uvitende og dum så ungen hørte det!" Hvorpå han trampet noen meter vekk fra oss - jeg ble jo helt satt ut og visste vel ikke helt hvordan jeg skulle takle den reaksjonen, så jeg holdt klokelig munn mens jeg inni meg tenkte at det egentlig var litt synd på mannen. Folk rundt oss humret godt av han stakkars.........

Man får mye rare reaksjoner når man har hund - men min erfaring er at de fleste lett aksepterer det du forteller de om man forteller det på en grei måte. Når jeg kommer med en sort og en rød og sier de er samme rase - ja, så blir folk satt ut og mange tror ikke helt på det - men da er jeg stort sett rask og sier at det blir det samme som med dach (av en eller annen grunn så har folk ett merkelig forhold til dachs - alle vet hvordan en ovnsrøret hund ser ut liksom) - og sier at de kommer jo i glatthåra, langhåra osv. og til og med i forskjellige størrelser - og da skjønner folk at man ikke tuller på en måte........ for ja - jeg har truffet folk som har trodd jeg har funnet opp rasenavnene Tervueren og Groenendael - og spesielt om man treffer eldre hundefolk som kanskje ikke lenger er aktive men som var det for en tjue år siden - når rasen ikke var så vanlig - ja - da hjelper det å si Belgisk schæfer og vips så er de helt på bølgelengde.............

Men mange tar feil - og min Parson - vel, hun er ifølge en fyr jeg traff på utstilling en hvit dvergschnauzer - og jeg fikk sogar beskjed om å finne en oppdretter som visste hva h*n drev med siden vedkommede tydeligvis ikke ante hva slags rase h*n hadde........... Hvilket i og for seg var litt morsomt - men jeg puttet ikke vedkommede i "dum som ett brød" korgen allikevel - han havnet bare i kategorien for de som sikkert lærer mer etterhvert........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er ond og slem og hele pakka, men at folk er idioter irriterer meg, faktisk..

En ting er å spørre om det er blablabla man har, da kan man fortelle at dette er nok en whatever.. Det er noe helt annet når folk kommer bort og sier "Du har en langhåra/sort schäfer du" (har hørt den noen ganger), og når du sier "Nei, dette er nok en tervueren/groenendael" - så klarer vedkommende å protestere.. En ting er det å ikke vite, det er noe helt annet når man tror man veit bedre, eller?

Når jeg hadde Alaska Husky, var det ikke måte på hva han var - rev, ulv, blanding av rev og ulv, blanding av rev og hund eller blanding av ulv og hund.. Sånt er morsomt - på en hyggelig måte, ikke en sånn "halloooo så ****** dum du er" måte..

Det var derimot IKKE morsomt den gangen en mann fulgte meg rundt på Hellerudsletta for å fortelle meg hvor mye ulv det var i hunden min, samme hvor mange generasjoner jeg trodde jeg hadde oversikt over (jepp, AH'er kommer med hjemmemekka stamtavler nemlig) HAN så det var ulv i hunden min han, så jeg skulle ikke komme her og tro at jeg visste bedre enn han, for han hadde AH sjøl, så der fikk jeg den.. SÅNT er ikke morsomt, ikke engang "halloooo så ****** dum du er"-morsomt.. Det er bare irriterende.. Og sånne folk er DUMME..

- Det var derimot veldig veldig morsomt at min "ulveblanding" slo hans "alaskan med greyhound i seg" på sprinten, enda mer morsomt at min venninnes labrador/berner sennen-blanding slo hans "sprint-AH" i sprinten.. Mest fordi at mannen var en idiot..

Jeg får spørsmål stadig vekk jeg, om hva slags hunder jeg har, de er ikke såååå vanlige.. Og det er helt greit det, jeg kan godt fortelle de litt om rasen og hva variantene heter osv.. Men å prate med en idiot som tror h*n veit bedre enn meg hva jeg har i andre enden av båndet, det gidder jeg ikke.. Ikke gidder jeg å være vidre høflig heller, jeg syns ikke det er veldig høflig av andre å påstå at jeg enten juger eller er for dum til å vite hva slags bikkje jeg har sjøl..

EDIT: Og nei, jeg spør f.eks ikke kattefolk om det er en Main Coon de har, og beskylder de for å ha blitt lurt eller se dårlig når de svarer at det er en Skogskatt, for det veit jeg for jeg har hatt katt sjøl.. Det er ikke dumt å ikke vite, men det er dumt å oppføre seg som om man veit ALT når man egentlig ikke har filla peil..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mange tar feil - og min Parson - vel, hun er ifølge en fyr jeg traff på utstilling en hvit dvergschnauzer - og jeg fikk sogar beskjed om å finne en oppdretter som visste hva h*n drev med siden vedkommede tydeligvis ikke ante hva slags rase h*n hadde........... Hvilket i og for seg var litt morsomt - men jeg puttet ikke vedkommede i "dum som ett brød" korgen allikevel - han havnet bare i kategorien for de som sikkert lærer mer etterhvert........

Du har da sikkert fått med deg at mange av innleggene her handler om folk som krangler på hvilken rase hunden er, selv etter at eier har sagt at det er den og den rasen?

Ikke dermed sagt at disse folkene er dumme, men heller litt vel påståelige.

Og det må vel være lov å smile litt over, eller hva?

PS: Godt sagt, 2ne! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har egentlig bare møtt folk som spør om hva slags rase det er, men nå når jeg har fått meg flat er det utrolig mange som lurer på om det er newfoundlender, men jeg syns det er forståelig, for hun har jo mye pels=)

Jeg syns det er så moromt-søtt når barn jeg og venninna mi møter på tur mener lapphunden hennes (som er svart, med gult på hodet, under magen og halen, med krøllhale) MÅ være en ulv, men en snill ulv. :D

For å si det sånn så vet ikke jeg alle hunderaser heller, og jeg kan iallefall ikke se forskjell på blandinger, men det er jo litt morsomt når folk spør hvilken rase det er og de tar litt feil, da er de jo bare interessert i hunden din=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg hadde Alaska Husky, var det ikke måte på hva han var - rev, ulv, blanding av rev og ulv, blanding av rev og hund eller blanding av ulv og hund.. Sånt er morsomt - på en hyggelig måte, ikke en sånn "halloooo så ****** dum du er" måte..

Det var derimot IKKE morsomt den gangen en mann fulgte meg rundt på Hellerudsletta for å fortelle meg hvor mye ulv det var i hunden min, samme hvor mange generasjoner jeg trodde jeg hadde oversikt over (jepp, AH'er kommer med hjemmemekka stamtavler nemlig) HAN så det var ulv i hunden min han, så jeg skulle ikke komme her og tro at jeg visste bedre enn han, for han hadde AH sjøl, så der fikk jeg den.. SÅNT er ikke morsomt, ikke engang "halloooo så ****** dum du er"-morsomt.. Det er bare irriterende.. Og sånne folk er DUMME..

- Det var derimot veldig veldig morsomt at min "ulveblanding" slo hans "alaskan med greyhound i seg" på sprinten, enda mer morsomt at min venninnes labrador/berner sennen-blanding slo hans "sprint-AH" i sprinten.. Mest fordi at mannen var en idiot..

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

:D Er det mulig? Ble helt stum. At folk kan være sånn? Blir helt overgitt jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

Herregud, folk kan være så utrolig irriterende! Er så oppgitt selv over fjortisbærter som hyler ut titt og ofte "pass deg, den hunden er farlig!" og peker på min logrende hund. :D Eller overbeskyttende mødre som røsker med seg ungene sine, mens de legger ut om at hunden hadde spist dem/ tatt dem/ bitt dem/ drept dem om de ikke hadde kommet seg unna! Ikke rart ungene er redd hunder... :D

Eller mannen som "bare måtte si til meg" at "Amstaff er ulovlig i Norge assa!"

Og?! Jeg har en Boxer! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe galt i at folk kommer bort med setningen "så fin leonberger" eller berner sennen eller sånne ting. Stor rase, lett å gå i surr. Jeg bare sier at han er en st. bernard, og at de godt kan hilse på han og så tenker jeg som regel ikke mer på det.

Men.

Møtte en dame relativt ofte en periode, vi gikk av en eller annen grunn tur på samme tid og sted, og hun sto beinhardt på at hugo var en shæfer.

Første setningen hennes var "du! (hun ropte etter oss) hvor mye har du betalt for den bikkja?" Og jeg svarte at jeg betalte 8000. Da begynte damen å legge ut om at jeg hadde blitt lurt, fordi sånn skulle ikke en shæfer se ut! Jeg svarte, tålmodig sjel som jeg er, at hugo er en st. bernard, og jeg er litt glad han ikke ligner på en shæfer, men det skulle damen ikke ha noe av. Dette var en shæfer, som ikke var en shæfer, og jeg var lurt.

Vi kom greit unna første gangen, men møtte jo damen flere ganger, og hver gang var hun i en relativt aggressiv "hjelperolle" der det første steget vi måtte ta var å anmelde oppdretteren, så hun ikke kunne lure flere.

Dum som jeg i følge henne er så måtte jo hun trå til, så jeg til slutt (etter noen uker med "han er en st. bernard!") så meg nødt til å lyve om saken, den var anmeldt, politiet tok det kjempeseriøst, bare så jeg skulle slippe å bli skjelt ut på veien til butikken.

Det ble bare morsomt når hun tok tak i naboens blanding av alaskan husky og labrador og fortalte meg at sånn skulle en ekte shæfer se ut, og anbefalte meg å kontakte oppdretteren hennes..

Tross alt. Jeg må få lov til å le av henne. Hvis ikke blir jeg bare redd for menneskeheten.

Btw, hun er ikke gal, hun er rundt femogførti og jobber med spesialpedagogikk. En ekte ressursperson. Jeg bare håper hun ikke er like aggressiv med sine kollegaer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jo litt gøy (men skuffende) den dagen jeg dro på valpeshow og dommeren skrev i kritikken.

"veldig fin og feminin tispe..." Jaja Rex, du får leve opp til den :D:D

Kanskje Rex er litt "feminin" av seg og dommeren trodde han hadde kommet ut av skapet..nei huff tror jeg hadde lurt litt først også ledd meg ihjel, stakkars Rex. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje Rex er litt "feminin" av seg og dommeren trodde han hadde kommet ut av skapet..nei huff tror jeg hadde lurt litt først også ledd meg ihjel, stakkars Rex. :D

Man begynner da å lure på dommeren da, greit han kan være feminin, men tispe :D han har da noe mellom beina.! :D men ja jeg ler jo bare av det i ettertid. For komisk var det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mange tar feil - og min Parson - vel, hun er ifølge en fyr jeg traff på utstilling en hvit dvergschnauzer - og jeg fikk sogar beskjed om å finne en oppdretter som visste hva h*n drev med siden vedkommede tydeligvis ikke ante hva slags rase h*n hadde........... Hvilket i og for seg var litt morsomt - men jeg puttet ikke vedkommede i "dum som ett brød" korgen allikevel - han havnet bare i kategorien for de som sikkert lærer mer etterhvert........

Du er nok et bedre menneske enn meg, Belgerpia - for jeg hadde putta både denne mannen og han som ikke likte at du retta på han i "dum som ett brød"-korgen tvert..

Igjen, en ting er at man ikke veit bedre, det er noe helt annet å oppføre seg som at alle andre er idioter fordi at man TROR at man veit bedre..

Vet du, jeg har fått huden full av en dame som mente at jeg hadde ulvehybrid og at jeg var så uansvarlig som hadde det når jeg burde vite at det var ulovlig.

Hun var så ufin og sinna på meg at jeg nesten ikke kom til orde, og når jeg endelig kom til orde og fikk fortalt at hun er en flat/sib husky/bc så bare fnøs hun av meg og mente at det bare var noe jeg sa.

Jeg sa rolig og høflig til hun at jeg måtte gå før jeg ble sinna, og da fulgt hun bare etter meg og "husjet" med hendene mot Chicka akkurat som om hun var et udyr.

Hun ga seg heldigvis når hun ikke fikk respons, men jeg ble faktisk ganske redd når hun begynte å gå mot Chicka, hadde hun fortsatt så er jeg redd for at jeg hadde blitt så forbanna at jeg ikke hadde klart å stoppe kjeften min.

Brr blir sinna ennå når jeg tenker på den episoden.. :D

Sånne folk har jeg møtt og, som oppførte seg som at AH'en var en drapsmaskin jeg burde skamme meg over å ha med ut blandt folk..

En klarte til og med si at bikkja var lumsk fordi han var så frekk at han ikke gadd å sjekke ut folk som kom inn på tomta - han lå bare og sov.. Da lurer jeg litt på hva som er galt med vedkommende jeg, om de ikke tåler at bikkja blir liggende engang? <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Freya har blitt tatt for å være puddel, noe som ikke er så rart da hun på den tiden hadde barbert snute og var i tillegg ganske langhåert og pelsen hennes krøller når den blir lang.

Det er jo heller ikke så rart at man bommer iblandt. Når jeg ser i utstillingskataloger ser jeg stadig vekk raser jeg ikke ante fantes :D Men at vi ikke kan ha litt uskyldig morro over disse påståelige bedreviterne på et forum som dette er vel å ta seg selv litt høytidelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke noe galt i at folk kommer bort med setningen "så fin leonberger" eller berner sennen eller sånne ting. Stor rase, lett å gå i surr. Jeg bare sier at han er en st. bernard, og at de godt kan hilse på han og så tenker jeg som regel ikke mer på det.

Men.

Møtte en dame relativt ofte en periode, vi gikk av en eller annen grunn tur på samme tid og sted, og hun sto beinhardt på at hugo var en shæfer.

Første setningen hennes var "du! (hun ropte etter oss) hvor mye har du betalt for den bikkja?" Og jeg svarte at jeg betalte 8000. Da begynte damen å legge ut om at jeg hadde blitt lurt, fordi sånn skulle ikke en shæfer se ut! Jeg svarte, tålmodig sjel som jeg er, at hugo er en st. bernard, og jeg er litt glad han ikke ligner på en shæfer, men det skulle damen ikke ha noe av. Dette var en shæfer, som ikke var en shæfer, og jeg var lurt.

Vi kom greit unna første gangen, men møtte jo damen flere ganger, og hver gang var hun i en relativt aggressiv "hjelperolle" der det første steget vi måtte ta var å anmelde oppdretteren, så hun ikke kunne lure flere.

Dum som jeg i følge henne er så måtte jo hun trå til, så jeg til slutt (etter noen uker med "han er en st. bernard!") så meg nødt til å lyve om saken, den var anmeldt, politiet tok det kjempeseriøst, bare så jeg skulle slippe å bli skjelt ut på veien til butikken.

Det ble bare morsomt når hun tok tak i naboens blanding av alaskan husky og labrador og fortalte meg at sånn skulle en ekte shæfer se ut, og anbefalte meg å kontakte oppdretteren hennes..

Tross alt. Jeg må få lov til å le av henne. Hvis ikke blir jeg bare redd for menneskeheten.

Btw, hun er ikke gal, hun er rundt femogførti og jobber med spesialpedagogikk. En ekte ressursperson. Jeg bare håper hun ikke er like aggressiv med sine kollegaer.

:D At det går an! De ligner jo ikke engang! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var en morsom tråd syns jeg. :D Min golden retrievergutt har faktisk ikke blitt forvekslet med andre hunderaser, men flere som sier han ligner en isbjørn, (han er jo ganske lys) og hadde ikke golden mer farge før i tida, er et spm som har kommet noen ganger fra den eldre garde. Nappejenta vår har vi fått flere spm om er shar pei, mest når hun var helt liten valp, for da hadde hun dypere rynker enn nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsom tråd :( Skjønner godt at folk kan ta feil jeg, jeg har selv også tatt feil - og jeg er hundeeier. Men selv hundeeiere kan ikke alle rasene, og nettopp fordi jeg har gjettet feil noen ganger, har jeg lært flere og flere raser. Klart er det pinlig i det øyeblikekt du får vite at du tar feil, men man klarer fint å le av det etterpå, og det tror jeg de fleste mennesker kan - med mindre de er bedrevitere, som vi har fått noen eksempler av. og slike folk er bare irriterende å ha noe med å gjøre! Som at eieren av hunden ikke vet hva den har på andre siden av båndet.. da blir det dumt!

Men uansett, det var en gang jeg møtte en med West Highland Terrier, og jeg visste jo at rasen het det, men allikevel klarte jeg å spørre om det var en Wheaten Terrier.. "Hva sa jeg for noe nå?", tenkte jeg da, og visste jo med en gang at det var feil. Å blande navnene på rasene i farten går også an, så det er ikke bare det at man nødvendigvis ikke har peiling :D

..Jeg fikk rettet meg opp da, og eieren tok det helt fint!

Har ofte fått høre at Chica er en pekingneser, og noen ganger også en Chihuahua. Jeg kan absolutt ikke se likhetene, men de er jo små alle tre rasene da.. :unsure:

Men det verste var den gangen da Chica var 3 måneder eller noe, og det kom en dame og spurte om det var en Leonberger.. Da må man faktisk le! Men klandret henne ikke, det er jo ikke så lett å kunne rasene dersom man ikke har peiling på hund, og også så mange raser som finnes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Gamle jaktgubber" sier alltid selvsikkert når di ser Yaris,ja det var da en flott irsk setter,jeg forklarer at neida,han verken er irsk setter eller er blanding av irsk setter.

Han er blanding av Gordonsetter og kooiker.

Kooiker.... hva er det for noe a,er det cocker spaniel du mener...Neida,Kooiker :P

Bare trekker på smilebåndet jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel egentli ikke møtt noen som tror donny er noe annen rase, men han er søren meg ikke Border Collie nei.

De har jo ikke kort pels må du vite, har jeg hørt, at jeg hat blitt lurt, han er blanding osv.

Til og med folk med Border han komt med slike komentarer.

Tillater meg her til å legge ut bilde av faren og bestefaren til donny: som donny slekter av etter utseende

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære nån - hvis man ikke skulle få lov til å le av dumme kommentarer folk kommer med, så må vi jo også slutte å se på TV også, da... For tenk så slemme vi er som ler av hva folk gjør der!

Min beste historie skjedde med en venninne for mange, mange år siden. Hun satt på T-banen med sin voksne hannhund, og en eldre mann kom bort og sa - "Det er en sånn afrikansk rase som ikke kan bjeffe, det" Hvorpå hun svarer - nei, det er en labrador retriever...

Greit å prøve å imponere, men likevel.. Riktignok var han ikke noen superpen labrador, men helt klart rasetypisk - og hvor mange Basenji's fantes det for rundt 20 år siden i Norge?

Vi har sikkert alle bommet på dette en eller annen gang, men det spiller jo absolutt ingen rolle. Når jeg så en amstaff-valp her nylig og eieren hardnakket påsto at det var en eng. staff - tja, hennes problem...

Eller en tidligere kollega som var på tur med en amstaff, en pitbull og en bullterrier - så var det bullterriern som alltid ble kalt drapsmaskin, pitbull, kamphund, etc - de to andre var Ok..

Eller en venninne som hadde med min am.cocker på utstilling i Bergen. Gikk på tur og ble spurt av noen eldre damer hvilken rase det var (de holdt på å kose med henne). De rykket armene raskt til seg og freste avgårde når svaret var "langhåret pitbull"..

Snilt? - ikke spesielt, men det viser jo medias makt i hvertfall.

Men beardisene mine er stort sett bare Labbetuss, de.. Og det kan vi absolutt "leve med" - tar det ikke fornærmende i det hele tatt. Og skyeterrierne mine var alltid valper til beardisene (tydeligvis med kuperte ører og ben?)..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og skyeterrierne mine var alltid valper til beardisene (tydeligvis med kuperte ører og ben?)..

Susanne

Det er vel klart. Du skjønner, det er ganske praktisk å kupere bena. Da stikker de ikke så lett av. Ikke noen klør som må klippes og som lager riper i parketten heller. Dessuten blir det bedre for hunden å jakte da. Jeg skulle ønske jeg kunne ben-kupere mine hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville heller ikke solgt til deg. Har selv sittet med usolgte valper noen uker, i tillegg til 3-4 voksne. Aldri mer. Og vi var  to om å dele på jobben.  
    • Kloa til hunden min knakk/løsnet i dag. Han haltet ikke før i dag bare irriterte seg litt men i sta løp han og klarte og løsne den mere og nå er han halt😱 han har lagt seg og vasker ikke på det og oppfører seg normalt så venter til i morgen med dyrlegen men har så vondt i skjela over dette. Noen tips i hva jeg kan gjøre? Har just flyttet og ikke fått med meg noe rens enda 
    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...