Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er en hund for gammel til å få valper?


hegehau

Recommended Posts

Skrevet

jeg har en schæfer på 7 år og har lyst få ett kull på hun,

men lurer på om det er for sent...

Spørsmålet mitt er da, når er det er for sent??

Hunden er frisk og rask og leker litt med valpen min ennå..

Hun er røntget og ingen på stamtavlen har sykdommer..

Hun har vært politihund og er svært lydig og lærevillig,

jeg synes derfor at hun skal få sjansen til å føre videre de genene...

Skrevet

Hvorfor vil du ha kull på henne da? Hvilke positive egenskaper har hun å tilføre en rase som allerede er preget av mange dårlige hunder? Jeg regner med at hun er stilt, røntget fri og fri for alle andre sykdommer? Uansett synes jeg syv år er altfor gammelt til første kull.. Uten at jeg er noen oppdretter.

Guest Belgerpia
Skrevet

jeg har en schæfer på 7 år og har lyst få ett kull på hun,

men lurer på om det er for sent...

Spørsmålet mitt er da, når synes dere det er for sent??

og når mister hundene menstrusjonen??

har ikke tidligere hatt en eldre hund så jeg har ikke tenkt over når de mister menstrusjon...

For jeg går ut i fra at de gjør det???

:D;)

7 år er for gammelt for første kullet.

Tisper har løpetid helt til de dør,men det betyr ikke at de bør få valper av den grunn.

En schæfer på 7 år er en gammel hund, og man anbefaler ikke at man har valper første gang på ei tispe som er over 5.

Skrevet

det med at du ikke kan hive kull på en schæfer for første gang når hun er 7 år er tul for så lenge hun er i fin form og du kjener hunden og ser at hun vil klare det så går det fnt med eit kul når hun er så gamel og vis hun er røntget og helsa er i fin form.

så at du kan hive kull på hun er det du som vet best som kjener hunden.

Skrevet

det med at du ikke kan hive kull på en schæfer for første gang når hun er 7 år er tul for så lenge hun er i fin form og du kjener hunden og ser at hun vil klare det så går det fnt med eit kul når hun er så gamel og vis hun er røntget og helsa er i fin form.

så at du kan hive kull på hun er det du som vet best som kjener hunden.

Det er det dummeste jeg har hørt! 7 år ER altfor gammelt for en hund å få valper! Er flere her inne som er flinkere til å fortelle akkurat hvorfor det er for gammelt. Men jeg syns uansett at det ikke er noe å diskutere engang!

Skrevet

jeg har en schæfer på 7 år og har lyst få ett kull på hun,

men lurer på om det er for sent...

Spørsmålet mitt er da, når synes dere det er for sent??

og når mister hundene menstrusjonen??

har ikke tidligere hatt en eldre hund så jeg har ikke tenkt over når de mister menstrusjon...

For jeg går ut i fra at de gjør det???

:D;)

Er tispen 7 år vil jeg si at hun er for gammel som førstegangsfødende. Hvis ikke det er snakk om en helt alldeles fantastisk, utrolig tispe, fri for alt som heter HD/AA og andre sykdommer, og som i tillegg oppfyller alle krav som sch.klubben setter til avlsdyr, så ville ikke jeg vurdert det en gang.

Skrevet

Jeg stiller også spørsmål om hva du mener din hund kan tilføre rasen av positive egenskaper som andre hunder av rasen ikke har ?

Når man tenker på ha valper på ei tispe, er det mye man skal vurdere.

- Er tispa bra mentalt - fungerer den godt i alle situasjoner, hjemme som borte ? Er den mentaltestet ?

- Er tispa sjekket mht helsestatus (HD/AA, allergier, andre raserelaterte sykdommer) ?

- Hvordan er tispas søsken mht det samme ? Er de mentalt gode hunder, og ikke minst friske ?

- Hvordan er linjene bakover - kjenner du til dem ?

- Er hunden rasetypisk og sundt bygd ?

Ei tispe kan godt være førstegangsfødende i 7 års alder, men sjansen for at det oppstår komplikasjoner under fødselen er langt større enn om hunden er yngre. Dette har noe med bekkenets smidighet å gjøre. Om tispa fortsatt er myk og smidig som en unghund, kan det sikkert gå bra, men jeg ville ikke tatt sjansen på det.

Skrevet

eg tror dere må gå og lese lit mer på nettet og i hunde bøker om avl og opdret for det er opp til hunde vis hunden er i fin form så kan den setes kull på jo

Skrevet

Jeg stiller også spørsmål om hva du mener din hund kan tilføre rasen av positive egenskaper som andre hunder av rasen ikke har ?

Når man tenker på ha valper på ei tispe, er det mye man skal vurdere.

- Er tispa bra mentalt - fungerer den godt i alle situasjoner, hjemme som borte ? Er den mentaltestet ?

- Er tispa sjekket mht helsestatus (HD/AA, allergier, andre raserelaterte sykdommer) ?

- Hvordan er tispas søsken mht det samme ? Er de mentalt gode hunder, og ikke minst friske ?

- Hvordan er linjene bakover - kjenner du til dem ?

- Er hunden rasetypisk og sundt bygd ?

Ei tispe kan godt være førstegangsfødende i 7 års alder, men sjansen for at det oppstår komplikasjoner under fødselen er langt større enn om hunden er yngre. Dette har noe med bekkenets smidighet å gjøre. Om tispa fortsatt er myk og smidig som en unghund, kan det sikkert gå bra, men jeg ville ikke tatt sjansen på det.

Enig med deg Siri, bortsett fra at jeg stiller spørsmål ved en`ting. Når du spør hovedinnlegger om tispa "kan tilføre rasen av positive egenskaper som andre hunder av rasen ikke har ? " Er det et avlskriterie at tispa skal ha egenskaper andre avlsdyr innen rasen ikke har? Skal hun være så spesiell i alle avlsspørsmål eller spør du om det på grunnlag av at tispa er 7 år og ikke har hatt kull ennå? Jeg er av den oppfatning av at tispa skal oppfylle de kriteriene du viser til, men at hun derimot skal være så spesiell at hun har mye andre ikke har er det litt høyt å sikte. Innen Schäfer kan jeg kanskje være enig i at kriteriene stilles høyere, i.o.m at det er en tallmessig høy rase, men generellt bør disse kriteriene holde;)

Ellers vet jeg at mange velger å sette på ei tispe sitt første kull i denne alderen og som regel går det bra. Derimot mener jeg at tispa burde vært maks 5 år ved sitt første kull og 7 ved sitt siste. Selvsagt er det en tommelfinger-regel, men uansett min subjektive mening.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ei tispe kan godt være førstegangsfødende i 7 års alder, men sjansen for at det oppstår komplikasjoner under fødselen er langt større enn om hunden er yngre. Dette har noe med bekkenets smidighet å gjøre. Om tispa fortsatt er myk og smidig som en unghund, kan det sikkert gå bra, men jeg ville ikke tatt sjansen på det.

Nå gidder ikke jeg å gå inn på hvorfor du evt. skulle avlet på tispa di, det er en annen diskusjon, men når det gjelder om det er fysisk forsvarlig er jeg enig med Siri. Det kan gå bra, men en ulempe med en så gammel førstegangsfødende (regner med at det er det det er snakk om) er at hun kan være ganske stiv/lite smidig i bekkenet. I tillegg er det større sansynlighet for at det skal oppstå komplikaskjoner av noen art. Det er vel vanelig å sette en grense for førstegangsfødende på 5 år og er tispa over det må tispa vurderes spesielt. Er det aktuelt å sette valper på henne bør du aller først ta henne med til veterinær for en NØYE vurdering av helsetilstanden hennes og høre hva veterinær syns. Men jo eldre hun er jo større fare for komplikasjoner er det.

Skrevet

Jeg har lært at en hund (tispe), kan få kull når hun er i stand til å få kull. Alderdommen setter hindringer, men opptil ti år (avhengig av rase), er greit. Også når det gjelder det første kullet. En eldre hund, som er i god form, har større sjanse for å få en vellykket fødsel og alt som følger med, enn en to år gammel hund som er i dårlig form.

Siden folk er uenige i dette, så har jeg fått lære dette fra en av de få i Norge som er veterinær, og spesialist på hund.

Skrevet

Jeg har lært at en hund (tispe), kan få kull når hun er i stand til å få kull. Alderdommen setter hindringer, men opptil ti år (avhengig av rase), er greit. Også når det gjelder det første kullet. En eldre hund, som er i god form, har større sjanse for å få en vellykket fødsel og alt som følger med, enn en to år gammel hund som er i dårlig form.

Siden folk er uenige i dette, så har jeg fått lære dette fra en av de få i Norge som er veterinær, og spesialist på hund.

Og denne veterinæren heter?

Skrevet

Jeg har lært at en hund (tispe), kan få kull når hun er i stand til å få kull. Alderdommen setter hindringer, men opptil ti år (avhengig av rase), er greit. Også når det gjelder det første kullet. En eldre hund, som er i god form, har større sjanse for å få en vellykket fødsel og alt som følger med, enn en to år gammel hund som er i dårlig form.

Siden folk er uenige i dette, så har jeg fått lære dette fra en av de få i Norge som er veterinær, og spesialist på hund.

Hmm, sorry, vanskelig for å svlege det der.. Det strider jo med NKK's etiske retningslinjer (og de fleste raseklubbers), er det totalt omvendt burde vel denne vet'en si ifra til NKK? :rolleyes:

En 10 år gammel tispe tilsvarer jo ei ca. 70 år gammel dame, man lar ikke henne få barn likevel, gjør man, bare fordi det er mulig? Jada, jeg vet jeg sikkert setter ting på spissen, men det ville aldri i mine villeste drømmer falt meg inn å pare ei 10 år gammel tispe for første gang. Aldri.

Skrevet

Jeg har lært at en hund (tispe), kan få kull når hun er i stand til å få kull. Alderdommen setter hindringer, men opptil ti år (avhengig av rase), er greit. Også når det gjelder det første kullet. En eldre hund, som er i god form, har større sjanse for å få en vellykket fødsel og alt som følger med, enn en to år gammel hund som er i dårlig form.

Siden folk er uenige i dette, så har jeg fått lære dette fra en av de få i Norge som er veterinær, og spesialist på hund.

:D Det er ikke ofte at jeg reagerer, men her går grensen for meg. 10 år!!! Hvor mange kull har du hatt ansvaret for?

Jeg har vært i kontakt med mange veterinærer og jeg har ALDRI hørt noen som anbefaler kull på en 10 år gammel tispe!

Hadde en sak for 1 år tid siden, der det var spørsmål om å sette et førstegangskull på en sheltietispe på 5,5 år. Tispa virket veldig frisk og rask, men før jeg anbefalte å sette valper på henne snakket jeg med 4 forskjellige veterinærer og alle sa det samme: Jeg vil ikke anbefale det, men det KAN jo selvfølgelig gå greit.

Skulle likt som de andre her å vite navnet på den veterinæren som har uttalt dette og i tillegg er spesialist på hund.

Skrevet

Hmm, sorry, vanskelig for å svlege det der.. Det strider jo med NKK's etiske retningslinjer (og de fleste raseklubbers), er det totalt omvendt burde vel denne vet'en si ifra til NKK? :rolleyes:

En 10 år gammel tispe tilsvarer jo ei ca. 70 år gammel dame, man lar ikke henne få barn likevel, gjør man, bare fordi det er mulig? Jada, jeg vet jeg sikkert setter ting på spissen, men det ville aldri i mine villeste drømmer falt meg inn å pare ei 10 år gammel tispe for første gang. Aldri.

Noen bekjente av meg fikk "plutselig" et valpekull på sin 8 år gamle tispe. Det gikk helt fint da. Året etter var tispa blitt 9 år - og fikk "plutselig" et kull til gitt... denne gangen gikk det ikke så greit. Fødselen var ikke noe problem, men tispa døde etter 3 uker av magedreining pga stress.

  • 2 weeks later...
Skrevet

:rolleyes:

eg tror dere må gå og lese lit mer på nettet og i hunde bøker om avl og opdret for det er opp til hunde vis hunden er i fin form så kan den setes kull på jo

Åja, fordi det som står i hundebøker og nettet er jo så mye viktigere enn faktisk erfaringer folk har

Skrevet

Det kan gå helt bra, men etter fylte 5 år så er det mye større sjans for at det blir komplikasjoner før, under og/eller etter fødtselen. Hjelper ikke hvor frisk og rask tipsa er i forkant, slike komplikasjoner kan komme uansett. Samme som med mennesker. Så da kommer det jo helt ann på om du er villig til å ta den sjansen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...