Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er en hund for gammel til å få valper?


hegehau

Recommended Posts

jeg har en schæfer på 7 år og har lyst få ett kull på hun,

men lurer på om det er for sent...

Spørsmålet mitt er da, når er det er for sent??

Hunden er frisk og rask og leker litt med valpen min ennå..

Hun er røntget og ingen på stamtavlen har sykdommer..

Hun har vært politihund og er svært lydig og lærevillig,

jeg synes derfor at hun skal få sjansen til å føre videre de genene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ha kull på henne da? Hvilke positive egenskaper har hun å tilføre en rase som allerede er preget av mange dårlige hunder? Jeg regner med at hun er stilt, røntget fri og fri for alle andre sykdommer? Uansett synes jeg syv år er altfor gammelt til første kull.. Uten at jeg er noen oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

jeg har en schæfer på 7 år og har lyst få ett kull på hun,

men lurer på om det er for sent...

Spørsmålet mitt er da, når synes dere det er for sent??

og når mister hundene menstrusjonen??

har ikke tidligere hatt en eldre hund så jeg har ikke tenkt over når de mister menstrusjon...

For jeg går ut i fra at de gjør det???

:D;)

7 år er for gammelt for første kullet.

Tisper har løpetid helt til de dør,men det betyr ikke at de bør få valper av den grunn.

En schæfer på 7 år er en gammel hund, og man anbefaler ikke at man har valper første gang på ei tispe som er over 5.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det med at du ikke kan hive kull på en schæfer for første gang når hun er 7 år er tul for så lenge hun er i fin form og du kjener hunden og ser at hun vil klare det så går det fnt med eit kul når hun er så gamel og vis hun er røntget og helsa er i fin form.

så at du kan hive kull på hun er det du som vet best som kjener hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det med at du ikke kan hive kull på en schæfer for første gang når hun er 7 år er tul for så lenge hun er i fin form og du kjener hunden og ser at hun vil klare det så går det fnt med eit kul når hun er så gamel og vis hun er røntget og helsa er i fin form.

så at du kan hive kull på hun er det du som vet best som kjener hunden.

Det er det dummeste jeg har hørt! 7 år ER altfor gammelt for en hund å få valper! Er flere her inne som er flinkere til å fortelle akkurat hvorfor det er for gammelt. Men jeg syns uansett at det ikke er noe å diskutere engang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har en schæfer på 7 år og har lyst få ett kull på hun,

men lurer på om det er for sent...

Spørsmålet mitt er da, når synes dere det er for sent??

og når mister hundene menstrusjonen??

har ikke tidligere hatt en eldre hund så jeg har ikke tenkt over når de mister menstrusjon...

For jeg går ut i fra at de gjør det???

:D;)

Er tispen 7 år vil jeg si at hun er for gammel som førstegangsfødende. Hvis ikke det er snakk om en helt alldeles fantastisk, utrolig tispe, fri for alt som heter HD/AA og andre sykdommer, og som i tillegg oppfyller alle krav som sch.klubben setter til avlsdyr, så ville ikke jeg vurdert det en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller også spørsmål om hva du mener din hund kan tilføre rasen av positive egenskaper som andre hunder av rasen ikke har ?

Når man tenker på ha valper på ei tispe, er det mye man skal vurdere.

- Er tispa bra mentalt - fungerer den godt i alle situasjoner, hjemme som borte ? Er den mentaltestet ?

- Er tispa sjekket mht helsestatus (HD/AA, allergier, andre raserelaterte sykdommer) ?

- Hvordan er tispas søsken mht det samme ? Er de mentalt gode hunder, og ikke minst friske ?

- Hvordan er linjene bakover - kjenner du til dem ?

- Er hunden rasetypisk og sundt bygd ?

Ei tispe kan godt være førstegangsfødende i 7 års alder, men sjansen for at det oppstår komplikasjoner under fødselen er langt større enn om hunden er yngre. Dette har noe med bekkenets smidighet å gjøre. Om tispa fortsatt er myk og smidig som en unghund, kan det sikkert gå bra, men jeg ville ikke tatt sjansen på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller også spørsmål om hva du mener din hund kan tilføre rasen av positive egenskaper som andre hunder av rasen ikke har ?

Når man tenker på ha valper på ei tispe, er det mye man skal vurdere.

- Er tispa bra mentalt - fungerer den godt i alle situasjoner, hjemme som borte ? Er den mentaltestet ?

- Er tispa sjekket mht helsestatus (HD/AA, allergier, andre raserelaterte sykdommer) ?

- Hvordan er tispas søsken mht det samme ? Er de mentalt gode hunder, og ikke minst friske ?

- Hvordan er linjene bakover - kjenner du til dem ?

- Er hunden rasetypisk og sundt bygd ?

Ei tispe kan godt være førstegangsfødende i 7 års alder, men sjansen for at det oppstår komplikasjoner under fødselen er langt større enn om hunden er yngre. Dette har noe med bekkenets smidighet å gjøre. Om tispa fortsatt er myk og smidig som en unghund, kan det sikkert gå bra, men jeg ville ikke tatt sjansen på det.

Enig med deg Siri, bortsett fra at jeg stiller spørsmål ved en`ting. Når du spør hovedinnlegger om tispa "kan tilføre rasen av positive egenskaper som andre hunder av rasen ikke har ? " Er det et avlskriterie at tispa skal ha egenskaper andre avlsdyr innen rasen ikke har? Skal hun være så spesiell i alle avlsspørsmål eller spør du om det på grunnlag av at tispa er 7 år og ikke har hatt kull ennå? Jeg er av den oppfatning av at tispa skal oppfylle de kriteriene du viser til, men at hun derimot skal være så spesiell at hun har mye andre ikke har er det litt høyt å sikte. Innen Schäfer kan jeg kanskje være enig i at kriteriene stilles høyere, i.o.m at det er en tallmessig høy rase, men generellt bør disse kriteriene holde;)

Ellers vet jeg at mange velger å sette på ei tispe sitt første kull i denne alderen og som regel går det bra. Derimot mener jeg at tispa burde vært maks 5 år ved sitt første kull og 7 ved sitt siste. Selvsagt er det en tommelfinger-regel, men uansett min subjektive mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ei tispe kan godt være førstegangsfødende i 7 års alder, men sjansen for at det oppstår komplikasjoner under fødselen er langt større enn om hunden er yngre. Dette har noe med bekkenets smidighet å gjøre. Om tispa fortsatt er myk og smidig som en unghund, kan det sikkert gå bra, men jeg ville ikke tatt sjansen på det.

Nå gidder ikke jeg å gå inn på hvorfor du evt. skulle avlet på tispa di, det er en annen diskusjon, men når det gjelder om det er fysisk forsvarlig er jeg enig med Siri. Det kan gå bra, men en ulempe med en så gammel førstegangsfødende (regner med at det er det det er snakk om) er at hun kan være ganske stiv/lite smidig i bekkenet. I tillegg er det større sansynlighet for at det skal oppstå komplikaskjoner av noen art. Det er vel vanelig å sette en grense for førstegangsfødende på 5 år og er tispa over det må tispa vurderes spesielt. Er det aktuelt å sette valper på henne bør du aller først ta henne med til veterinær for en NØYE vurdering av helsetilstanden hennes og høre hva veterinær syns. Men jo eldre hun er jo større fare for komplikasjoner er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært at en hund (tispe), kan få kull når hun er i stand til å få kull. Alderdommen setter hindringer, men opptil ti år (avhengig av rase), er greit. Også når det gjelder det første kullet. En eldre hund, som er i god form, har større sjanse for å få en vellykket fødsel og alt som følger med, enn en to år gammel hund som er i dårlig form.

Siden folk er uenige i dette, så har jeg fått lære dette fra en av de få i Norge som er veterinær, og spesialist på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært at en hund (tispe), kan få kull når hun er i stand til å få kull. Alderdommen setter hindringer, men opptil ti år (avhengig av rase), er greit. Også når det gjelder det første kullet. En eldre hund, som er i god form, har større sjanse for å få en vellykket fødsel og alt som følger med, enn en to år gammel hund som er i dårlig form.

Siden folk er uenige i dette, så har jeg fått lære dette fra en av de få i Norge som er veterinær, og spesialist på hund.

Og denne veterinæren heter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært at en hund (tispe), kan få kull når hun er i stand til å få kull. Alderdommen setter hindringer, men opptil ti år (avhengig av rase), er greit. Også når det gjelder det første kullet. En eldre hund, som er i god form, har større sjanse for å få en vellykket fødsel og alt som følger med, enn en to år gammel hund som er i dårlig form.

Siden folk er uenige i dette, så har jeg fått lære dette fra en av de få i Norge som er veterinær, og spesialist på hund.

Hmm, sorry, vanskelig for å svlege det der.. Det strider jo med NKK's etiske retningslinjer (og de fleste raseklubbers), er det totalt omvendt burde vel denne vet'en si ifra til NKK? :rolleyes:

En 10 år gammel tispe tilsvarer jo ei ca. 70 år gammel dame, man lar ikke henne få barn likevel, gjør man, bare fordi det er mulig? Jada, jeg vet jeg sikkert setter ting på spissen, men det ville aldri i mine villeste drømmer falt meg inn å pare ei 10 år gammel tispe for første gang. Aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært at en hund (tispe), kan få kull når hun er i stand til å få kull. Alderdommen setter hindringer, men opptil ti år (avhengig av rase), er greit. Også når det gjelder det første kullet. En eldre hund, som er i god form, har større sjanse for å få en vellykket fødsel og alt som følger med, enn en to år gammel hund som er i dårlig form.

Siden folk er uenige i dette, så har jeg fått lære dette fra en av de få i Norge som er veterinær, og spesialist på hund.

:D Det er ikke ofte at jeg reagerer, men her går grensen for meg. 10 år!!! Hvor mange kull har du hatt ansvaret for?

Jeg har vært i kontakt med mange veterinærer og jeg har ALDRI hørt noen som anbefaler kull på en 10 år gammel tispe!

Hadde en sak for 1 år tid siden, der det var spørsmål om å sette et førstegangskull på en sheltietispe på 5,5 år. Tispa virket veldig frisk og rask, men før jeg anbefalte å sette valper på henne snakket jeg med 4 forskjellige veterinærer og alle sa det samme: Jeg vil ikke anbefale det, men det KAN jo selvfølgelig gå greit.

Skulle likt som de andre her å vite navnet på den veterinæren som har uttalt dette og i tillegg er spesialist på hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, sorry, vanskelig for å svlege det der.. Det strider jo med NKK's etiske retningslinjer (og de fleste raseklubbers), er det totalt omvendt burde vel denne vet'en si ifra til NKK? :rolleyes:

En 10 år gammel tispe tilsvarer jo ei ca. 70 år gammel dame, man lar ikke henne få barn likevel, gjør man, bare fordi det er mulig? Jada, jeg vet jeg sikkert setter ting på spissen, men det ville aldri i mine villeste drømmer falt meg inn å pare ei 10 år gammel tispe for første gang. Aldri.

Noen bekjente av meg fikk "plutselig" et valpekull på sin 8 år gamle tispe. Det gikk helt fint da. Året etter var tispa blitt 9 år - og fikk "plutselig" et kull til gitt... denne gangen gikk det ikke så greit. Fødselen var ikke noe problem, men tispa døde etter 3 uker av magedreining pga stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det kan gå helt bra, men etter fylte 5 år så er det mye større sjans for at det blir komplikasjoner før, under og/eller etter fødtselen. Hjelper ikke hvor frisk og rask tipsa er i forkant, slike komplikasjoner kan komme uansett. Samme som med mennesker. Så da kommer det jo helt ann på om du er villig til å ta den sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...