Gå til innhold
Hundesonen.no

Den moccafargete strihårsdachsen


Mocca-mor

Recommended Posts

Skrevet

Mocca som liten

valpebilder

Mocca 1 år

Mocca i sommer, med t-skjorte fordi hun hadde skadet seg på en pinne, og hadde et sår sydd sammen med fire sting.

Mocca som matros i sommer

Mocca lærer opp "lillesøster" Yatzy

Denne tråden skal handle om ett og ett halvt år gamle Mocca og ting som skjer i hennes firbente liv. Det er både stort og smått, alt fra diskusjoner med "lillesøster" Yatzy til uvante høyder med nesa i bakken. Mocca elsker nemlig sportrening! Og at det ligger et råddyrben i enden av sporet, har hun ingenting imot! Hun har prøvd seg litt som utstillingshund også, men nå begynner pelsen å bli for lang igjen og ny napping skal til før hun igjen er klar, og de skal jo ikke nappes altfor ofte så vi får vente litt. Vi har trent litt dressur. Vi pusler altså med litt forskjellig, men hele tiden er fokuset på å kose oss sammen og at hun skal føle hun får til noe. Det aller viktigste om Mocca - er at hun er Mocca. Hun er en stor personlighet i sin lille, kortbente kropp. Jeg legger inn noen bilder av henne her.

Skrevet

Så søt hun var!

Hvilken oppdretter kommer hun fra?

Hun er fra en liten oppdretter på Jessheim som også driver med elghund. Han heter Martin Rogstad Nilsen. Moccas mor er fra en sveriges skogsdrevet og heter Ambra. Faren er Mikkels Manx her i Norge, han har du kanskje vært borti? :D Champion-er begge to. Ser du har dachs også! ;) Har du en tråd med han/henne her inne? Det hadde vært koselig å titte!

Skrevet

Hun er fra en liten oppdretter på Jessheim som også driver med elghund. Han heter Martin Rogstad Nilsen. Moccas mor er fra en sveriges skogsdrevet og heter Ambra. Faren er Mikkels Manx her i Norge, han har du kanskje vært borti? :D Champion-er begge to. Ser du har dachs også! ;) Har du en tråd med han/henne her inne? Det hadde vært koselig å titte!

Ja, Mikkels Manx er bestefaren til min ;)

Skrevet

Mocca er Nydelig! stå på med sportreningen så blir det NVCh !!

Hilsen Dvergdachsvenninda til Mocca, Bie :D

Vi prøvde oss i sporet i går. Gikk så fint atte ;) Hun elsker spor, og ikke minst råddyrbeinet i enden. Vi får ta oss en øvedag sammen igjen også, i alle fall må vi ha mange til våren!

Så utrolig flott spesiell farge..;) jeg bor fem min med bil fra jessheim:P og jeg har strihåret dachs:P men ikke der ifra:P hehe

Hehe, du får dra og hilse på Moccas mor da ;P

Skrevet

I dag har Mocca både vært sporhund og fotomodell. Hehe. Det første er jo ikke så lenge siden sist, vi pleier å la det gå litt lengre tid enn en uke mellom hver gang egentlig, men hun er så ivrig at det skal gå bra. Ville repetere en gang før prøven. Brevet går avsted i morgen. Da får det briste eller bære når vi skal til skogs! Vi har trent godt tror jeg, gått kurs og tatt en prøve og resultatet ble 1. premie. Jeg må prøve å være en god fører og lese henne godt, slik at vi er et godt team og hun føler at hun lykkes. Hun gjør som hun skal. Snuten virker ser det ut til. Rart hva den lille, rosa/brune knotten klarer å kjenne. Jeg tror vi mennesker skal være glade vi ikke har så god luktesans! Mocca var så stolt etter treningen i dag. Hun gikk med løftet hodet, høy hale og med benet i munnen. På tur ved Akershus festning, møtte vi en ung dame med kamera med seg. Hun knipset i vei. Mocca prøvde å sitte stille, så hun fikk "tatt bilde av det pene ansiktet", som damen sa. Hihi. Koselig å møte folk som tar seg tid til å snakke med hundene. Selv om det var for å få et flott bilde. Er jo litt gøy det også da, at noen setter pris på hunder som ikke bare er ens egne, og at de ser fotoverdien i et dyremotiv. Nå soves det under stolen jeg sitter på. Jeg ser bare en mørkebrun skinke, med lysebrune labber.

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...