Gå til innhold
Hundesonen.no

Parakitt


alfton

Recommended Posts

Gikk i annskaffelse av en nymfeparakitt før 3 uker siden.

MASSE arbeid med og få den tam, men nu håper jeg at det verste er overstått, og at det som gjenstår er tillitsbiten fra fuggeln sin side..

Den kommer på fingeren, og den hopper frivillig over på skulderen, den kommer også på fingeren ute, men liker helst og fly ned selv og sette seg på min skulder.

Den har også sånn smått begynt og flørte med kinnet mitt, med at den smånafser i sjegget, med det er mest når jeg prøver og snu meg til han og skal prate med han... (bit ikke hardt, bare leke bite trur jeg)

Hadde i går en interresann sammtale med karen, da det var om og gjøre og plystre høyest, og dere kan jo gjette hvem som vant ...:D

Skal legge ut en foto av sjarmtrollet så snart som mulig.

*Edit:

som jeg sa, skulle dere få et bilde av dyret også..:P her er det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han heter anton..:D

Har nu en periode dreve på og si "anton fin gut" virker som om at han begynner og vise interresse til navne.. Men det er nok langt igjen før han kan finne på og si noe slikt.

Mest interresert er han når jeg plystrer.. (han plystre etter damer nu)

Som sikker dere ser er han ikke enda kjønnsmoden, siden fargene i kinnene ikke helt er skikkerlig fram, Gul fargen blir mer tydelig når han blir eldre av seg. På bildet ser dere han etter ei uke med temming, Da så fingrene mine ut som kværna kjøttdeig, Men han har stoppa og bite fingrene nu..

Han er litt arti når jeg tar han ut av buret,

spessielt di gangene han ikke helt vil, da bare hvæse han 5-6 ganger. men hopper villig over på skuldra. Han er kommet så langt på vei at han tør stelle seg, og seinest i dag, tok han seg en høneblund på den måten fugglene skal, med hode begravd under vingen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, anton har jeg hentet fra en undulat som noen hadde da jeg var omtrent 7 år. Den undulaten var så tam at han var inne i kjeften og skrapet tenne før kalk belegg..:D

Har forsåvitt hatt en nymfeparakitt før som så omtrent like dann ut som dere ser på min avatar bilde.

Da jeg kjøpte fuggelen, tok det 1 dag, og den var super tam. En av grunnene til det var nok at den var klekket fram av private folk, og foreldrene til den var tamme, og de holdt vel på litt med de nye også.

Den var også så tam at den renset tennene mine, og ville gjerne ha maten jeg spiste også, og hvis jeg ikke delte, beit han meg skikkerlig hardt i øret.

Fuggelen hadde total frihet, aldri lukte bur-døre, så han kunne fly der han ville. favoritt plass var på min skulder, og speilet på badet.

En dag jeg dro på arbeid, hadde jeg glemt og lukke doskålen, da jeg kom hjem, lå dessverre karen druknet.. :P

Det var skikkerlig nedtur dere.

Denne nye karen jeg har annskaffet, var noe verre og temme, men det er jo dt som er litt artig.

Det går kun en vei med han nu og det er at han blir mer og mer fortrolig med meg, og han er ikke langt unne til og komme frivillig flyvende og setter seg på skulderen min.

Det er stadig oftere konkuranser mellom meg og han om og plystre høyest, og han vil helst gjøre det rett inn i øret mitt, men da jeg åpnet på gapet slik at det ble noe gjenklang i plystringa hannes, ble han helt vill.. :P

Og i dag nu klokken 23.07, fikk jeg enda et bevis på fortrolighet fra fuggelens side, han står nemmelig på en fot på skulderen med oppblåst fjærdrakt..

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre om den andre fuggelen :D

Men morro å høre alle fremskritta til Anton :D

Det er ikke mye liv inne her på fuglesonen enda, får håpe det kommer flere fugle personer etterhvert :D

Jeg har jo ikke fuggel engang, men syns det er intressant å høre og lære om alle slags dyr :P

Har hatt 2 undulater og ei praktdue, men så har det blitt så mange katter at det ikke er liv for en fuggel hjemme hos oss. Vil ikke ha en stakkar som må sitte inne i bur 24timer i døgnet p.g.a 6stk fuglefangende/spisende katter som vil sitte å sikkle etter den (grunnen til at jeg gav bort min sisste fuggel, undulaten Roger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man tenker på størrelsen til en fuggel, så blir man regelrett imponert over hvor mye selskap det er i en sånn liten tater. Anbefaler på det sterkeste før folk som er aleina og gå i annskaffelse av en fuggel. Greit nok at det følger med noe dritt og lort, fjærer osv, men plukke opp litt sånn, er også sysselsetting. Og dessuten er det ikke så vanskelig og få vekk lort, den tørker inn, og dermed er det en smal ska og få vekk.

Det og ta seg tid til fuggelen slik at du får han tam, da får du ekstra glede over og ha fuggel, Tenk deg når den blir så fotrolig med deg at den komme flygende og setter seg på skulderen, og pelker deg kosende i håret, og prater kosende rett inn i øregangen (selv at det noen ganger kan bli høylytt..hehe) men det blir du vant med når hørselen har blitt nedsatt... HEHE, neida..

De erfaringer jeg har hatt med fuggel innenfør temming, er at man ikke har før mye ting i buret, og når fuggelen har kommet dit at den sitter på skulderen, kommer på fingeren ute, så trur jeg at det verste er gjort, og fuggelen da automatisk vil bli mer og mer tam, selfølgelig er det jo viktig at du hver dag gir den oppmerksomhet.

Da kan også tiden være inne før og kjøpe litt leker, gjerne et speil, du kan oppleve i starten at fuggelen blir noe før opptatt av seg selv, men dette er noe som går over, så lenge du er og hente den ut av buret og gir den oppmerksomhet.

Trur mange som synes dyret gir før mye lyd i fra seg er kun førdi at man gir dem ikke nok oppmerksomhet. Tenk deg nu at du er nykommer, i starten gir du den MASSE oppmerksomhet, og pluttselig slutter du når du har fått den til et punkt du har sotte som mål, Når du da pluttselig ikke lenger gir den samme oppmerksomhet, Ja da lager den seff opprør..

Jeg er av den mening at fuggelen, når den er så tam at du kan hente den ute også, så skal burdøra stå open 24 timer (untatt di gangene du vasker og har dørene på lufting osv)

ja ja det var nu det jeg hadde på hjerte i dag da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Anton høres skikkelig nydelig ut:) og trist å høre om den andre fuglen du hadde. jeg har tenkt å kjøpe meg en fugl i nermeste fremtid jeg også, og vurderer å få meg en nymfeparakitt jeg også.

Har stittet å gledet meg til å skaffe meg en fugl siden jeg fikk et nytt fugle bur i jul :lol: hehe Har tidligere hatt undulat, men da var jeg for ung til å ha tolmodighet til å temme han. Men jeg blir så forelska i dem når de bare kommer og koser på skulderen din og leke napper på alt man har på seg^^

Så jeg tenker denne gangen skal jeg se om jeg får kjøpt en fugl som allerede er tam eller hvertfall er håndoppmatet:)

Har enda ikke bestemt meg hvem rase da. har du bare hatt nymfeparakitter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
    • Det er ingen grunn til å ikke bruke tørrfôr som godbiter ellers også, det er jo bare mat, så lenge hunden vil ha det. Og vær for all del ekstremt forsiktig med AI. De stiller ikke vesentlige spørsmål som en veterinær vet å spørre før man behandler en hund. Kildekritikk er fint, men det kommer helt an på hvilke kilder man bruker. Og har lov til å bruke. Så enten er AI-en trent på ulovlig materiale, eller så har den et begrenset spenn av kilder. I tillegg er det ekstremt stor forskjell på hundehold i ulike land, så selv forutsetninger for forskning og råd fra profesjonelle vil variere stort.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...