Gå til innhold
Hundesonen.no

Parakitt


alfton

Recommended Posts

Skrevet

Gikk i annskaffelse av en nymfeparakitt før 3 uker siden.

MASSE arbeid med og få den tam, men nu håper jeg at det verste er overstått, og at det som gjenstår er tillitsbiten fra fuggeln sin side..

Den kommer på fingeren, og den hopper frivillig over på skulderen, den kommer også på fingeren ute, men liker helst og fly ned selv og sette seg på min skulder.

Den har også sånn smått begynt og flørte med kinnet mitt, med at den smånafser i sjegget, med det er mest når jeg prøver og snu meg til han og skal prate med han... (bit ikke hardt, bare leke bite trur jeg)

Hadde i går en interresann sammtale med karen, da det var om og gjøre og plystre høyest, og dere kan jo gjette hvem som vant ...:D

Skal legge ut en foto av sjarmtrollet så snart som mulig.

*Edit:

som jeg sa, skulle dere få et bilde av dyret også..:P her er det

Skrevet

han heter anton..:D

Har nu en periode dreve på og si "anton fin gut" virker som om at han begynner og vise interresse til navne.. Men det er nok langt igjen før han kan finne på og si noe slikt.

Mest interresert er han når jeg plystrer.. (han plystre etter damer nu)

Som sikker dere ser er han ikke enda kjønnsmoden, siden fargene i kinnene ikke helt er skikkerlig fram, Gul fargen blir mer tydelig når han blir eldre av seg. På bildet ser dere han etter ei uke med temming, Da så fingrene mine ut som kværna kjøttdeig, Men han har stoppa og bite fingrene nu..

Han er litt arti når jeg tar han ut av buret,

spessielt di gangene han ikke helt vil, da bare hvæse han 5-6 ganger. men hopper villig over på skuldra. Han er kommet så langt på vei at han tør stelle seg, og seinest i dag, tok han seg en høneblund på den måten fugglene skal, med hode begravd under vingen..

Skrevet

Så stilig navn :P

Han høres helt herlig ut :D

Syns litt synd på fingrene dine da, hørtes mindre godt ut :P

Bra han har slutta å bite, har bare hatt undulat jeg å syns den beit hardt nok!

Skrevet

Ja, anton har jeg hentet fra en undulat som noen hadde da jeg var omtrent 7 år. Den undulaten var så tam at han var inne i kjeften og skrapet tenne før kalk belegg..:D

Har forsåvitt hatt en nymfeparakitt før som så omtrent like dann ut som dere ser på min avatar bilde.

Da jeg kjøpte fuggelen, tok det 1 dag, og den var super tam. En av grunnene til det var nok at den var klekket fram av private folk, og foreldrene til den var tamme, og de holdt vel på litt med de nye også.

Den var også så tam at den renset tennene mine, og ville gjerne ha maten jeg spiste også, og hvis jeg ikke delte, beit han meg skikkerlig hardt i øret.

Fuggelen hadde total frihet, aldri lukte bur-døre, så han kunne fly der han ville. favoritt plass var på min skulder, og speilet på badet.

En dag jeg dro på arbeid, hadde jeg glemt og lukke doskålen, da jeg kom hjem, lå dessverre karen druknet.. :P

Det var skikkerlig nedtur dere.

Denne nye karen jeg har annskaffet, var noe verre og temme, men det er jo dt som er litt artig.

Det går kun en vei med han nu og det er at han blir mer og mer fortrolig med meg, og han er ikke langt unne til og komme frivillig flyvende og setter seg på skulderen min.

Det er stadig oftere konkuranser mellom meg og han om og plystre høyest, og han vil helst gjøre det rett inn i øret mitt, men da jeg åpnet på gapet slik at det ble noe gjenklang i plystringa hannes, ble han helt vill.. :P

Og i dag nu klokken 23.07, fikk jeg enda et bevis på fortrolighet fra fuggelens side, han står nemmelig på en fot på skulderen med oppblåst fjærdrakt..

:P

Skrevet

Så trist å høre om den andre fuggelen :D

Men morro å høre alle fremskritta til Anton :D

Det er ikke mye liv inne her på fuglesonen enda, får håpe det kommer flere fugle personer etterhvert :D

Jeg har jo ikke fuggel engang, men syns det er intressant å høre og lære om alle slags dyr :P

Har hatt 2 undulater og ei praktdue, men så har det blitt så mange katter at det ikke er liv for en fuggel hjemme hos oss. Vil ikke ha en stakkar som må sitte inne i bur 24timer i døgnet p.g.a 6stk fuglefangende/spisende katter som vil sitte å sikkle etter den (grunnen til at jeg gav bort min sisste fuggel, undulaten Roger).

Skrevet

Når man tenker på størrelsen til en fuggel, så blir man regelrett imponert over hvor mye selskap det er i en sånn liten tater. Anbefaler på det sterkeste før folk som er aleina og gå i annskaffelse av en fuggel. Greit nok at det følger med noe dritt og lort, fjærer osv, men plukke opp litt sånn, er også sysselsetting. Og dessuten er det ikke så vanskelig og få vekk lort, den tørker inn, og dermed er det en smal ska og få vekk.

Det og ta seg tid til fuggelen slik at du får han tam, da får du ekstra glede over og ha fuggel, Tenk deg når den blir så fotrolig med deg at den komme flygende og setter seg på skulderen, og pelker deg kosende i håret, og prater kosende rett inn i øregangen (selv at det noen ganger kan bli høylytt..hehe) men det blir du vant med når hørselen har blitt nedsatt... HEHE, neida..

De erfaringer jeg har hatt med fuggel innenfør temming, er at man ikke har før mye ting i buret, og når fuggelen har kommet dit at den sitter på skulderen, kommer på fingeren ute, så trur jeg at det verste er gjort, og fuggelen da automatisk vil bli mer og mer tam, selfølgelig er det jo viktig at du hver dag gir den oppmerksomhet.

Da kan også tiden være inne før og kjøpe litt leker, gjerne et speil, du kan oppleve i starten at fuggelen blir noe før opptatt av seg selv, men dette er noe som går over, så lenge du er og hente den ut av buret og gir den oppmerksomhet.

Trur mange som synes dyret gir før mye lyd i fra seg er kun førdi at man gir dem ikke nok oppmerksomhet. Tenk deg nu at du er nykommer, i starten gir du den MASSE oppmerksomhet, og pluttselig slutter du når du har fått den til et punkt du har sotte som mål, Når du da pluttselig ikke lenger gir den samme oppmerksomhet, Ja da lager den seff opprør..

Jeg er av den mening at fuggelen, når den er så tam at du kan hente den ute også, så skal burdøra stå open 24 timer (untatt di gangene du vasker og har dørene på lufting osv)

ja ja det var nu det jeg hadde på hjerte i dag da.

  • 1 year later...
Skrevet

Anton høres skikkelig nydelig ut:) og trist å høre om den andre fuglen du hadde. jeg har tenkt å kjøpe meg en fugl i nermeste fremtid jeg også, og vurderer å få meg en nymfeparakitt jeg også.

Har stittet å gledet meg til å skaffe meg en fugl siden jeg fikk et nytt fugle bur i jul :lol: hehe Har tidligere hatt undulat, men da var jeg for ung til å ha tolmodighet til å temme han. Men jeg blir så forelska i dem når de bare kommer og koser på skulderen din og leke napper på alt man har på seg^^

Så jeg tenker denne gangen skal jeg se om jeg får kjøpt en fugl som allerede er tam eller hvertfall er håndoppmatet:)

Har enda ikke bestemt meg hvem rase da. har du bare hatt nymfeparakitter?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...