Gå til innhold
Hundesonen.no

Parakitt


alfton

Recommended Posts

Gikk i annskaffelse av en nymfeparakitt før 3 uker siden.

MASSE arbeid med og få den tam, men nu håper jeg at det verste er overstått, og at det som gjenstår er tillitsbiten fra fuggeln sin side..

Den kommer på fingeren, og den hopper frivillig over på skulderen, den kommer også på fingeren ute, men liker helst og fly ned selv og sette seg på min skulder.

Den har også sånn smått begynt og flørte med kinnet mitt, med at den smånafser i sjegget, med det er mest når jeg prøver og snu meg til han og skal prate med han... (bit ikke hardt, bare leke bite trur jeg)

Hadde i går en interresann sammtale med karen, da det var om og gjøre og plystre høyest, og dere kan jo gjette hvem som vant ...:D

Skal legge ut en foto av sjarmtrollet så snart som mulig.

*Edit:

som jeg sa, skulle dere få et bilde av dyret også..:P her er det

Lenke til kommentar
Del på andre sider

han heter anton..:D

Har nu en periode dreve på og si "anton fin gut" virker som om at han begynner og vise interresse til navne.. Men det er nok langt igjen før han kan finne på og si noe slikt.

Mest interresert er han når jeg plystrer.. (han plystre etter damer nu)

Som sikker dere ser er han ikke enda kjønnsmoden, siden fargene i kinnene ikke helt er skikkerlig fram, Gul fargen blir mer tydelig når han blir eldre av seg. På bildet ser dere han etter ei uke med temming, Da så fingrene mine ut som kværna kjøttdeig, Men han har stoppa og bite fingrene nu..

Han er litt arti når jeg tar han ut av buret,

spessielt di gangene han ikke helt vil, da bare hvæse han 5-6 ganger. men hopper villig over på skuldra. Han er kommet så langt på vei at han tør stelle seg, og seinest i dag, tok han seg en høneblund på den måten fugglene skal, med hode begravd under vingen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, anton har jeg hentet fra en undulat som noen hadde da jeg var omtrent 7 år. Den undulaten var så tam at han var inne i kjeften og skrapet tenne før kalk belegg..:D

Har forsåvitt hatt en nymfeparakitt før som så omtrent like dann ut som dere ser på min avatar bilde.

Da jeg kjøpte fuggelen, tok det 1 dag, og den var super tam. En av grunnene til det var nok at den var klekket fram av private folk, og foreldrene til den var tamme, og de holdt vel på litt med de nye også.

Den var også så tam at den renset tennene mine, og ville gjerne ha maten jeg spiste også, og hvis jeg ikke delte, beit han meg skikkerlig hardt i øret.

Fuggelen hadde total frihet, aldri lukte bur-døre, så han kunne fly der han ville. favoritt plass var på min skulder, og speilet på badet.

En dag jeg dro på arbeid, hadde jeg glemt og lukke doskålen, da jeg kom hjem, lå dessverre karen druknet.. :P

Det var skikkerlig nedtur dere.

Denne nye karen jeg har annskaffet, var noe verre og temme, men det er jo dt som er litt artig.

Det går kun en vei med han nu og det er at han blir mer og mer fortrolig med meg, og han er ikke langt unne til og komme frivillig flyvende og setter seg på skulderen min.

Det er stadig oftere konkuranser mellom meg og han om og plystre høyest, og han vil helst gjøre det rett inn i øret mitt, men da jeg åpnet på gapet slik at det ble noe gjenklang i plystringa hannes, ble han helt vill.. :P

Og i dag nu klokken 23.07, fikk jeg enda et bevis på fortrolighet fra fuggelens side, han står nemmelig på en fot på skulderen med oppblåst fjærdrakt..

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre om den andre fuggelen :D

Men morro å høre alle fremskritta til Anton :D

Det er ikke mye liv inne her på fuglesonen enda, får håpe det kommer flere fugle personer etterhvert :D

Jeg har jo ikke fuggel engang, men syns det er intressant å høre og lære om alle slags dyr :P

Har hatt 2 undulater og ei praktdue, men så har det blitt så mange katter at det ikke er liv for en fuggel hjemme hos oss. Vil ikke ha en stakkar som må sitte inne i bur 24timer i døgnet p.g.a 6stk fuglefangende/spisende katter som vil sitte å sikkle etter den (grunnen til at jeg gav bort min sisste fuggel, undulaten Roger).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man tenker på størrelsen til en fuggel, så blir man regelrett imponert over hvor mye selskap det er i en sånn liten tater. Anbefaler på det sterkeste før folk som er aleina og gå i annskaffelse av en fuggel. Greit nok at det følger med noe dritt og lort, fjærer osv, men plukke opp litt sånn, er også sysselsetting. Og dessuten er det ikke så vanskelig og få vekk lort, den tørker inn, og dermed er det en smal ska og få vekk.

Det og ta seg tid til fuggelen slik at du får han tam, da får du ekstra glede over og ha fuggel, Tenk deg når den blir så fotrolig med deg at den komme flygende og setter seg på skulderen, og pelker deg kosende i håret, og prater kosende rett inn i øregangen (selv at det noen ganger kan bli høylytt..hehe) men det blir du vant med når hørselen har blitt nedsatt... HEHE, neida..

De erfaringer jeg har hatt med fuggel innenfør temming, er at man ikke har før mye ting i buret, og når fuggelen har kommet dit at den sitter på skulderen, kommer på fingeren ute, så trur jeg at det verste er gjort, og fuggelen da automatisk vil bli mer og mer tam, selfølgelig er det jo viktig at du hver dag gir den oppmerksomhet.

Da kan også tiden være inne før og kjøpe litt leker, gjerne et speil, du kan oppleve i starten at fuggelen blir noe før opptatt av seg selv, men dette er noe som går over, så lenge du er og hente den ut av buret og gir den oppmerksomhet.

Trur mange som synes dyret gir før mye lyd i fra seg er kun førdi at man gir dem ikke nok oppmerksomhet. Tenk deg nu at du er nykommer, i starten gir du den MASSE oppmerksomhet, og pluttselig slutter du når du har fått den til et punkt du har sotte som mål, Når du da pluttselig ikke lenger gir den samme oppmerksomhet, Ja da lager den seff opprør..

Jeg er av den mening at fuggelen, når den er så tam at du kan hente den ute også, så skal burdøra stå open 24 timer (untatt di gangene du vasker og har dørene på lufting osv)

ja ja det var nu det jeg hadde på hjerte i dag da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Anton høres skikkelig nydelig ut:) og trist å høre om den andre fuglen du hadde. jeg har tenkt å kjøpe meg en fugl i nermeste fremtid jeg også, og vurderer å få meg en nymfeparakitt jeg også.

Har stittet å gledet meg til å skaffe meg en fugl siden jeg fikk et nytt fugle bur i jul :lol: hehe Har tidligere hatt undulat, men da var jeg for ung til å ha tolmodighet til å temme han. Men jeg blir så forelska i dem når de bare kommer og koser på skulderen din og leke napper på alt man har på seg^^

Så jeg tenker denne gangen skal jeg se om jeg får kjøpt en fugl som allerede er tam eller hvertfall er håndoppmatet:)

Har enda ikke bestemt meg hvem rase da. har du bare hatt nymfeparakitter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...