Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanskelig valg av dyrlege..


Tiv

Recommended Posts

Et hjertesukk..

Er kommet ny dyrlege til bygda, og jeg vil gjerne bruke ham, det er jo så nært. Neste er flere mil unna. Problemet er at han ikke vil ta seg av enkelte av hundene mine, spesielt en av de. Dermed må jeg til ham med noen, og til neste dyrlege med den andre, og får to honorar. Den ene bruker medisin som han ikke vil skrive ut, og det respekterer jeg.

Jeg blir så lei meg, for jeg har ikke lyst å bruke de som er langt unna, men jeg er presset til å gå dit om jeg skal beholde denne hunden. Går jeg ikke dit, får jeg ikke medisiner og må avlive ham. Føler at jeg maser og styrer, og hver gang jeg må til en eller annen dyrlege med en hund, går jeg og funderer på om vi egentlig er velkommen dit. Når jeg skal bestille time er svaret i andre enden alltid det samme: ''Hvilken hund er det, det er vel ikke ham?''. Av og til har jeg presset uvillige dyrleger til å ta seg av ham, og især når det bare er brukne klør, flis i foten etc. Men selv da merker jeg at jeg går litt over grensen, og jeg angrer forferdelig på det jeg har gjort.

Jeg forstår at mange ikke vil se ham, og det har ofte satt meg i vanskelige situasjoner når en dyrlege ber meg gå. Økonomien min er ikke såå god og det er veldig langt til andre dyreklinikker..

Hva skal man gjøre, uten at man blir en slags pass-deg-for-henne-kunde? Jeg er ikke sint, bare frustrert og lei meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aya.

Ja, det hørtes kanskje ut som han feiler noe vitenskapelig sjeldent, men det gjør han jo ikke. Han har forkalkninger i to ledd, og bruker en type smertestillende som ikke er så vanlig i Norge, iallefall ikke til hund. De fleste vil gjerne skrive ut rimadyl eller metacam til ham, men det blir han veldig dårlig av. De vil derimot ikke skrive ut den typen han ikke får bivirkninger av, fordi de ikke er vant til å bruke dette.

Han bruker også kortison, og har bivirkninger av dette(håravfall, tørste osv), og det tror jeg også enkelte syns er vanskelig å forholde seg til.

Han har hatt problemer med leveren pga rimadyl, men er helt ok nå og har vært det lenge.

Han har også allergi av noe slag, men fungerer ganske bra nå.

Ergo blir det så mange ting at de ikke vil ha noe med ham å gjøre. Det eneste han har behov for, er resept på smertestillende og ikke noe annet. Er ikke noe mer å gjøre med ham, hverken å operere, røntge eller noe som helst egentlig. Han skal bare ha sine medisiner og sin mat, og bli sydd om han river seg opp eller andre vanlige hundeting.

Jeg føler at jeg vet selv hva han trenger, og han har ikke behov for noe mystiske greier som en vanlig dyrlege ikke kan finne ut av. Jeg kjenner ham, og jeg mener at han ikke er noen vanskelig pasient selv om han har hatt mange problemer. Han lever på nåde, og det finnes ingenting i verden som kan hjelpe ham. Den dyrlegen vi må bruke, gjør ikke noe ekstraordinært, han skriver bare ut resepten eller ordner med ting jeg ber om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker jo helt utrolig at de ikke vil hjelpe dere? Jeg skjønner godt at du blir frustrert og lei deg, man føler seg jo lett uønsket også. Jeg har dessverre ikke noen råd eller tips, men jeg føler virkelig med deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner frustrasjonen. Hvertfall å ha noen hunder her og noen der. Var i en lignende episode med min forrige hund og forkalkninger, da den nærmeste veterinæren som da var min faste ikke ville gjøre noe mer og ga meg derfor eneste utvei å avlive. Jeg så ikke på situasjonen som at jeg var egoistisk og ville holde han i live mot hans vilje og valgte derfor å dra til veterinæren som er lenger unna. Der fikk han behandling og levde i nesten ett år til frisk og rask før han ble verre og jeg lot han slippe.

Så min erfaring er å ikke alltid velge den nærmeste veterinæren. Men den veterinæren som du og ikke minst hundene dine får den rette behandlingen av.

Også er det igjen andre som bor nærmest den veterinæren jeg går hos nå som drar til den som er nærmest meg fordi de har ett annet syn. Synd, men sånn er det.

Jeg har hvertfall funnet meg to veterinærer som er langt og enda lengre unna, men som har mye samme meninger/ syn som meg angående forskjellige medisiner, operasjoner og hvordan ting skal gjøres ,så jeg reiser med glede den ekstra veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har styra lenge med å finne ting og tang som kan hjelpe denne hunden, og det meste er sånt som hundefolk på diverse mailinglister har fortalt meg. Så setter jeg meg litt inn i det og foreslår til dyrlegen at vi kan prøve det ut. Deretter er det opp til ham å bestemme, men slik det har vært til nå, er det ingen som har kommet med særlig mange forslag utover mine egne. Har også hendt at de sier nei, men at de kan strekke seg til å gjøre det så lenge jeg tar ansvaret selv. Enden er iallefall at hunden har fått det bedre enn om ingenting var gjort.

Jeg føler at det er opp til meg selv om noe skal gjøres, hva som skal gjøres og hvordan, og jeg har bare behov for en dyrlege som er villig til å prøve ut ''nye'' ting. Som oftest foreslår de rimadyl, og virker ikke det, er avliving neste. Denne gangen har vi kommet langt, men jeg skulle ønske det var mulig å få andre veterinærer til å engasjere seg mer i akkurat denne problematikken. Da blir man ikke så avhengig av denne en som tør å stille opp.

Nestemann er en tøffing som gjør hva som helst om han tror hunden kan ha nytte av det, men dessverre er det altfor langt dit. De andre tør ikke blande seg inn, og det forstår jeg ikke.

De har sjansen til å få nye erfaringer, og slik det er fatt med denne hunden, behøver de ikke være redd for å ødelegge en lys og lovende framtid. Det finnes ikke noe sånt likevel, og det er fint lite de kan klare å ødelegge. Lever han et år til, har vi gjort en god jobb. Han skal ikke ha et langt liv for enhver pris, men et liv han har glede av og hvor han fremdeles kan få være med på ting.

Er enig med deg til en viss grad, er jo sånn vi også har det. Skulle bare ønske at dyrleger var mer interessert og villige til å høre på det man sier. For noen er det kanskje ikke manglende interesse det går på, men det å måtte ta ansvar for ting de ikke vet så mye om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...