Gå til innhold
Hundesonen.no

Halvparten av norske 15-åringer føler seg tykke


Aya

Recommended Posts

http://www.aftenposten.no/helse/article1498213.ece

I følge en artikkel i Aftenposten føler halvparten av norske femtenårige jenter seg for tykke. I en annen artikkel utgitt av samme avis står det at 47% av den norske befolkninen er overvektige. Hva skjer? Hvorfor? Hva bør gjøres? La oss ta en diskusjon, folkens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor så mange føler seg tykke er jo pga èn ting. Det er sånn jenter fremstilles i søkelyset. Der er det "feil" å være feit, ha små pupper osv osv. Alle skal være perfekt, og det er sånn ungdom vokser opp med idag. PÅ alle arrangementer f.eks med bil er det damer innblandet, og de er tynne, med store pupper, fordi det er dette gutter vil se (mener de da).

Og samme med alle reklamer, musikkvideoer, o.l. der det blir brukt "perfekte" jenter. Og jenter nå tror at det er det gutter vil ha, og det er feil å være noe annet. Utrolig synd, men det er sånn det har blitt.

Dette irriterer meg utrolig mye, for jeg har blitt sånn selv. Jeg vet jo at alle er like mye verdt, men jeg klarer ikke være fornøyd med meg selv fordi jeg er ikke "perfekt". men klarer ikke gjøre noe med det.

Men vil nok takke media for at så mange av norges befolkning har blitt sånn, og produkt folkene til Dove har skjønt det :) Og takk for at endelig noen har det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er klart, presset er der den veien. Men HVORFOR har det seg sånn at halvparten av norges befolkning faktisk ER overvektige? En god del av disse er ungdom. Kan vi skylde media for dette da? Jeg synes det overfokuseres på å være tynn, ikke sunn. Og det er ikke nødvendigvis det samme! Sunn, variert, grov mat, og ikke fastfood. Vann og ikke brus. Frukt og grønnsaker- ikke godis. Hvem er det som skal være forbildene for neste generasjon, når halve Norges befolkning faktisk er overvektige? Er det de som skal gi sine verdier og signaler videre til barna? Jeg blir SÅ provosert når jeg møter barn som får pasta og potetmos til middag hver dag, som ikke spiser grønnsaker fordi de ikke "liker" det, som har med saft og loff med sjokade på skolen... Våkne opp, sier jeg da. Hvor er foreldrene hen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det er klart, presset er der den veien. Men HVORFOR har det seg sånn at halvparten av norges befolkning faktisk ER overvektige? En god del av disse er ungdom. Kan vi skylde media for dette da? Jeg synes det overfokuseres på å være tynn, ikke sunn. Og det er ikke nødvendigvis det samme! Sunn, variert, grov mat, og ikke fastfood. Vann og ikke brus. Frukt og grønnsaker- ikke godis. Hvem er det som skal være forbildene for neste generasjon, når halve Norges befolkning faktisk er overvektige? Er det de som skal gi sine verdier og signaler videre til barna? Jeg blir SÅ provosert når jeg møter barn som får pasta og potetmos til middag hver dag, som ikke spiser grønnsaker fordi de ikke "liker" det, som har med saft og loff med sjokade på skolen... Våkne opp, sier jeg da. Hvor er foreldrene hen?

Akkurat DET kan vi nok ikke skylde på media, og vet ikke selv hvem vi kan skylde på. Kjenner meg veldig godt igjen i hva du sier, bare jeg alltid har hatt brus f.o.m ungdomskola. Spiser aldri grovt brød. Men har liksom alltid hvert kresen, og drikker lite, og da har foreldrene mine gitt etter bare så jeg skal få i meg noe, ellers hadde jeg faktisk sulta (har hvert sånn siden jeg begynte å ete "vanlig" mat (og ikke morsmelk).

Men om jeg skal skylde på foreldrene mine vet jeg ikke, de klarer jo ikke tvinge i meg mat. Og det er jo jeg som bestemmer det.

Og så jo på nyhetene, og mange som syns de er for tykke selv er jo de som ikke er overvektige, men ikke "perfekte".

Nå vet jeg heller ikke hva vi ser på som overvektig lengre heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er utrolig vanskelig dette.. Og ikke for å si noe som helst stygt om deg, og ditt kosthold (du er jo ikke det minste kraftig), men om mine barn hadde begynt å ikke ville spise grønnsaker osv.. Jeg hadde faktisk tvunget de. Jeg tror at om foreldrene aldri gir etter, så går det. Blir vel som hunder, om man er konsekvent spiser de tørrfòret. Jeg har iallefall ikke noe annet svar på hvorfor jeg og søstrene mine elsker grønnsaker, enn at det aldri har vært noe alternativ å ikke spise det? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Halvparten av norsk ungdom ER overvektige. Så da er det jo forsåvidt ikke så rart at de føler seg slik heller synes jeg. :)

Da det er sagt synes jeg media har et vrengt syn på hva som er en fin/sunn kvinnekropp. Ben som stikker ut her og der er ikke pent,og heller ikke særlig behagelig. :)

Men samtidig synes jeg ungdommen selv snart bør begynne og ta ansvar for noe av dette selv, jeg er god og rund men har aldri hatt noe særlig problem med det og dårlig selvtilitt har jeg ikke. Hvorfor? Antakelig fordi jeg aldri har vært enig med media og andre som mener at en kropp alà Nikcole Richi(?) er pent, jeg har aldri skjønt prinsippet med miniskjørt så korte at om man bøyer seg en milimeter velter hele bakparten ut og den med og blotte magen mest mulig. Det er ikke pent,har aldri vært og kommer aldri til og bli.. Jeg synes ungdom bør begynne og tenke litt på egen hand,og ikke bare dulte etter hva mobben sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er utrolig vanskelig dette.. Og ikke for å si noe som helst stygt om deg, og ditt kosthold (du er jo ikke det minste kraftig), men om mine barn hadde begynt å ikke ville spise grønnsaker osv.. Jeg hadde faktisk tvunget de. Jeg tror at om foreldrene aldri gir etter, så går det. Blir vel som hunder, om man er konsekvent spiser de tørrfòret. Jeg har iallefall ikke noe annet svar på hvorfor jeg og søstrene mine elsker grønnsaker, enn at det aldri har vært noe alternativ å ikke spise det? :)

Nei nei, jeg eter grønnsaker og sånt, men før var det vel sånn at jeg MÅTTE få i meg mat, og jeg nektet rett og slett og da var jeg tynn (veldig tynn). Men samme med ene broren min også, veldig kresen av seg. Men nå når jeg har blitt eldre har jeg sjerpa meg litt (greit brusen og loffen er der), men tar gjerne litt mer av grønnsaker og sånne ting.

Men aner ikke om vi skal skylde på foreldre elelr hva fordi ungdom i dag er overvektige (men mange av de jentene som ikke er det mener selv at de er det), er det foreldrene som ikke gir dem det de skal ha av sunn mat og trim, skolen som ikke har nok trim i skoledagene? Det er mye som spiller inn, og barn/unge idag tilbringer mye av dagen på skolen, så da må det jo også være noe der. Men jeg vet rett og slett ikke. Vi kan sikkert skylde på mye eller ingen, men hva som blir rett vet jeg rett og slett ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hva med de som faktisk spiser sundt da? men fremdeles er overvektig..? hvorfor kan ikke folk bare være som de er.. om de vil ta vare på kroppen eller ikke får vel bare være opp til hver enkelt.. men jeg syns det er sykt at 13 åringer slanker seg på tv.. de er jo bare barnet..

jeg tror de fleste som kanskje ikke ser perfekte ut har dårlig selvbilde pga de vil være tynne og se flotte ut..

JA til kvinner med former!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes alt dette med kroppsfiksering er utrolig dumt. Spesielt fordi det kommer ut på feil måte. Viser de fram reklamer av "perfekte" jenter, kommer det sjelden etter "hun ser slik ut fordi hun spiser seg mett på sunn mat og grønnsaker".

Jeg synes faktisk ikke at de personene de framstiller som så "perfekte er så perfekte. Trener en person, holder seg i form og spiser seg mett på sunn mat, og spiser godteri med måte. Så synes jeg de er pene uansett :) Hvem er det som bestemmer hva som er pent? Jeg synes alle er pene på hver sin måte, hvis det bare er NATURLIG. :)

Jeg vil også gjøre obs på at i mange slike sammenhenger, både på forum og i media. Kommer folk trekkene med at ingen synes det er pent med syltynne beinrangler heller. Og det synes jeg er dårlig gjort. For jeg kjenner en del som er ganske tynne, og som ikke kan noe for det. De har gjerne lyst på mer former, men det går ikke. Da blir jo de ganske nedtrykt av å lese i ungdomsblader om at gutter sier: "nei, vi liker jenter med former. Det er ikke pent med jenter som er syltynne"

Så jeg synes man skal være litt obs. Alle mennesker har følelser, og man kan bli lei seg enten man er tynn, tykk eller i midten. Jeg prøver å fokusere på å være sunn og naturlig, og det er det jeg kan gjøre for å bli mest mulig "perfekt". Selv om jeg selv ikke synes at jeg er så veldig pen. Så har jeg jo venner, familie, dyr og går på skole og bor i et av verdens rikeste land. Er frisk og rask, og lever i nuet, og er fornøyd med det. Det er jo det som skaper lykke. Eller hva? Om jeg hadde vært aldri så perfekt, ville jo egentlig ikke det gjort meg lykkelig i seg selv. Greit, det kunne sikkert hjulpet litt på, men ikke noe mer.

Uansett! Alt i alt er det, det indre som teller. Og de jeg liker, liker jeg på grunn av det indre. De snilleste vennene, er de som blir penest etter hvert. Uansett hvordan de ser ut. Tynn eller tykk. Det ytre gjenspeiler ofte det indre, når man kjenner en person godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er MANGE av de som virkelig ikke er tykke som mener det selv eller får høre det av andre. Skremmende! Så klart, noen overvektige også. Men det er absolutt på bedringens vei! De kjedene som satser på fullkorn og sunn mat tjener sinnsykt mye nå! Det er inn å være sunn.

Presset på utseendet er derimot ikke så bedre. Man skal trene, spise, ha former (jenter) og være tynn samtidig. De fleste får problemer her, og gjør visse tiltak for å prøve å forbedre seg. Sulter seg, tar operasjoner etc...

Har ikke noe godt svar på hvorfor, men det har vel en del med mote, press og media å gjøre tror nå jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke så underlig..

media framstiller det som verdensundergang å veie for mye.Skrifttypene er fetere enn faktaene, for å si det slik.

Jo flere kurer jo mer ødelagt forbrenning, for å si det sånn, og da kommer vekta sigende på..

Ungdomskole elever spiser ikke frokost alltid heller...

Og i en alder av 15 er man i en sårbar alder, og man vil nødig skille seg ut fra de andre.Om en ikke kontrollerer så mye, så skal en i allefall passe på hva en spsier...

Akk ja, vi lever i en verden der det er bedre å være dum enn fyldig..

Så mange flotte formfulle unge jenter det finnes...At de ikke ser det selv??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

men jeg tror ikke at 15 åringer ser det selv at dem er flotte i formen.. jeg husker da jeg var 15.. jeg sjems så utrolig av kroppen min.. jeg var kjempe flott når jeg ser tilbake nå.. nå har jeg lagt på meg og det er først da jeg ser hvor tynn jeg var.. Det er ikke lett å se hvordan kroppen er ved å se ned på magen når du sitter eller ett speil..

Der var jeg 14-15 år og mente jeg var TYKK!

moah.jpg

Her er meg nå.. dere ser jeg har fyldigere fjes og mage.. jeg kan innrømme det selv om jeg hater at det er sånn..

DSC_0409.jpg

Moralen jeg skulle frem til er at du ser ikke hvor tynn og flott du er før du blir "større"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undrer meg stadig over hvor disse overvektige ungdommene er?

Selv ser jeg svært sjelden fet ungdom, og kjenner meg ikke igjen i den statistikken. Er den representativ? Hvem har blitt spurt/undersøkt? Det finnes overvektig ungdom, men jeg ser langt i fra mange. Jeg ser derimot at norske ungdomsjenter generelt blir tynnere. Det kan man lett sammenligne om man drar til for eks. Tyskland.

De jeg ser blir større og større er faktisk voksne mennesker i rundt 40-åra. Det er i alle fall mine "observasjoner".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg undrer meg stadig over hvor disse overvektige ungdommene er?

Selv ser jeg svært sjelden fet ungdom, og kjenner meg ikke igjen i den statistikken. Er den representativ? Hvem har blitt spurt/undersøkt? Det finnes overvektig ungdom, men jeg ser langt i fra mange. Jeg ser derimot at norske ungdomsjenter generelt blir tynnere. Det kan man lett sammenligne om man drar til for eks. Tyskland.

De jeg ser blir større og større er faktisk voksne mennesker i rundt 40-åra. Det er i alle fall mine "observasjoner".

Nå sa vel statistikken det ble henvist til lenger opp at halvparten av norsk ungdom føler seg tykke, mens halvparten av norges befolkning faktisk er overvektige. Jeg tror også du har rett i at det er flere voksne som drar statistikken opp enn ungdom. Men at gjennomsnittsvekten har gått opp er det ikke tvil om. Men det betyr ikke nødvendig vis at alle er så veldig overvektige. Men en del er det. Det går aldri å lese hele sannheten ut av statistikkene (de er bare et hjelpemiddel).

Jeg tror det er et vel så stort problem at mange ungdom (og resten av befolkningen) er blitt veldig stillesittende enn at de er overvektige. Det er værre for kroppen å være tynn og i dårlig form enn litt rund og i god form. Det mange glemmer i alt slankehysteriet er hvor viktig det er å bevege seg. Det er masse fokus på hva man skal spise, men lite på å være aktiv og ha det gøy i aktivitet (ikke bare ren trening, men bare det å bruke kroppen i hverdagen). Så alle dere som har hund og går turer og ser på dere selv som tykke: kroppen deres har det bedre enn de stillesittende syltynne :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...