Gå til innhold
Hundesonen.no

Presentasjon av stabijhoun


jaktlykke

Recommended Posts

Stabijhoun er en sjelden rase i Norge, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om den. Jeg har en hann på 15 uker, og som skal bli ettersøkshund når han blir stor. Rasens opprinnelsesland er Nederland.

Som rase er stabijen klassifisert som stående fuglehund klasse 7, men det er litt misvisende - egentlig hører den mer til retrieverrasene. Otterhound og wetterhound er nok aner langt bak samt litt pointer.

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me). I dag brukes den til det meste; det er en allround jakthund og en god familiehund. Den trenger å jobbe med noe - ellers kjeder den seg lett.

Innen jakt er det ettersøk den utmerker seg mest i; den har en fenomenal nese og jobber rolig og nøyaktig. Den er også utholdende. Men den kan også brukes til støkkjakt på fugl, som vannapportør og som driver på rådyr. Allsidighet med andre ord!

Den er lettlært og lydig, vennlig og snill, en god vakthund men aldri bisk eller aggressiv overfor noen. Den gir beskjed (høylydt!!!) når noen kommer eller noe skjer, og det merkes i hjemmet mitt! Amigo kan gjerne stå og bjeffe på teppet sitt inni hundehuset eller skyggen sin i et vindu :D

Det er særlig to egenskaper man skal være klar over hos stabijen: den elsker å grave (muldvarpjeger), slik at en hundegård bør være sikret i bunn for å unngå at den kommer seg ut. Blomsterbed er et yndet objekt også :D

Det andre er at en stabij er en mattyv av rang. Derfor må man legge forholdene til rette slik at den ikke får sjanse til å stjele. For de er utrolig myke - omtrent som en katt - og kan bøye hoftene veeeeldig for å nå langt innover kjøkkenbenken...

Idealhøyde for hanner er 53 cm og vekta ligger vel rundt 20-25 kg.

Det er kun èn oppdretter av rasen i Norge, men Sverige er store på dette sammen med Nederland. I USA f.eks er det kun 40 individer og de sliter med å få skaffe valper.

Helsemessig er det en sunn rase - det kan være epilepsi i enkelte linjer, men oppdretterne er meget seriøse her.

Grunnen til at jeg valgte nettopp en stabijhoun, er at jeg har en ettersøkshund som snart er pensjonist, og jeg trenger en erstatter. Jeg la inn mange søkekriterier på nettet, og en av rasene som dukket opp var altså stabijen. Etter mye undersøkelser bestemte jeg meg for denne rasen, for den er så allsidig og kan brukes til det meste.

Jeg liker meg godt ute i skog og mark, og hunder er en viktig del av livet mitt. Kløving blir mye brukt hos oss, og jaktbiten er selvsagt også viktig. Trening på spor skjer et par ganger i uken med valpen, og målet er godkjenning og til slutt viltsporchampionat.

Jepp - det var en liten presentasjon av stabijen!

Vil dere vite mer, så er det bare å ta kontakt eller titte innom hjemmesida mi www.freewebs.com/ettersok/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me).  

å, det var jo litt søtt da :D

Høres ut som en flott rase da!! Og hunden din var jo kjempe flott! Gøy å ha en rase som er sjelden sikkert :D

Hvordan uttaler man rasenavnet egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...