Gå til innhold
Hundesonen.no

Presentasjon av stabijhoun


jaktlykke

Recommended Posts

Stabijhoun er en sjelden rase i Norge, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om den. Jeg har en hann på 15 uker, og som skal bli ettersøkshund når han blir stor. Rasens opprinnelsesland er Nederland.

Som rase er stabijen klassifisert som stående fuglehund klasse 7, men det er litt misvisende - egentlig hører den mer til retrieverrasene. Otterhound og wetterhound er nok aner langt bak samt litt pointer.

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me). I dag brukes den til det meste; det er en allround jakthund og en god familiehund. Den trenger å jobbe med noe - ellers kjeder den seg lett.

Innen jakt er det ettersøk den utmerker seg mest i; den har en fenomenal nese og jobber rolig og nøyaktig. Den er også utholdende. Men den kan også brukes til støkkjakt på fugl, som vannapportør og som driver på rådyr. Allsidighet med andre ord!

Den er lettlært og lydig, vennlig og snill, en god vakthund men aldri bisk eller aggressiv overfor noen. Den gir beskjed (høylydt!!!) når noen kommer eller noe skjer, og det merkes i hjemmet mitt! Amigo kan gjerne stå og bjeffe på teppet sitt inni hundehuset eller skyggen sin i et vindu :D

Det er særlig to egenskaper man skal være klar over hos stabijen: den elsker å grave (muldvarpjeger), slik at en hundegård bør være sikret i bunn for å unngå at den kommer seg ut. Blomsterbed er et yndet objekt også :D

Det andre er at en stabij er en mattyv av rang. Derfor må man legge forholdene til rette slik at den ikke får sjanse til å stjele. For de er utrolig myke - omtrent som en katt - og kan bøye hoftene veeeeldig for å nå langt innover kjøkkenbenken...

Idealhøyde for hanner er 53 cm og vekta ligger vel rundt 20-25 kg.

Det er kun èn oppdretter av rasen i Norge, men Sverige er store på dette sammen med Nederland. I USA f.eks er det kun 40 individer og de sliter med å få skaffe valper.

Helsemessig er det en sunn rase - det kan være epilepsi i enkelte linjer, men oppdretterne er meget seriøse her.

Grunnen til at jeg valgte nettopp en stabijhoun, er at jeg har en ettersøkshund som snart er pensjonist, og jeg trenger en erstatter. Jeg la inn mange søkekriterier på nettet, og en av rasene som dukket opp var altså stabijen. Etter mye undersøkelser bestemte jeg meg for denne rasen, for den er så allsidig og kan brukes til det meste.

Jeg liker meg godt ute i skog og mark, og hunder er en viktig del av livet mitt. Kløving blir mye brukt hos oss, og jaktbiten er selvsagt også viktig. Trening på spor skjer et par ganger i uken med valpen, og målet er godkjenning og til slutt viltsporchampionat.

Jepp - det var en liten presentasjon av stabijen!

Vil dere vite mer, så er det bare å ta kontakt eller titte innom hjemmesida mi www.freewebs.com/ettersok/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me).  

å, det var jo litt søtt da :D

Høres ut som en flott rase da!! Og hunden din var jo kjempe flott! Gøy å ha en rase som er sjelden sikkert :D

Hvordan uttaler man rasenavnet egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...