Gå til innhold
Hundesonen.no

Presentasjon av stabijhoun


jaktlykke

Recommended Posts

Stabijhoun er en sjelden rase i Norge, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om den. Jeg har en hann på 15 uker, og som skal bli ettersøkshund når han blir stor. Rasens opprinnelsesland er Nederland.

Som rase er stabijen klassifisert som stående fuglehund klasse 7, men det er litt misvisende - egentlig hører den mer til retrieverrasene. Otterhound og wetterhound er nok aner langt bak samt litt pointer.

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me). I dag brukes den til det meste; det er en allround jakthund og en god familiehund. Den trenger å jobbe med noe - ellers kjeder den seg lett.

Innen jakt er det ettersøk den utmerker seg mest i; den har en fenomenal nese og jobber rolig og nøyaktig. Den er også utholdende. Men den kan også brukes til støkkjakt på fugl, som vannapportør og som driver på rådyr. Allsidighet med andre ord!

Den er lettlært og lydig, vennlig og snill, en god vakthund men aldri bisk eller aggressiv overfor noen. Den gir beskjed (høylydt!!!) når noen kommer eller noe skjer, og det merkes i hjemmet mitt! Amigo kan gjerne stå og bjeffe på teppet sitt inni hundehuset eller skyggen sin i et vindu :D

Det er særlig to egenskaper man skal være klar over hos stabijen: den elsker å grave (muldvarpjeger), slik at en hundegård bør være sikret i bunn for å unngå at den kommer seg ut. Blomsterbed er et yndet objekt også :D

Det andre er at en stabij er en mattyv av rang. Derfor må man legge forholdene til rette slik at den ikke får sjanse til å stjele. For de er utrolig myke - omtrent som en katt - og kan bøye hoftene veeeeldig for å nå langt innover kjøkkenbenken...

Idealhøyde for hanner er 53 cm og vekta ligger vel rundt 20-25 kg.

Det er kun èn oppdretter av rasen i Norge, men Sverige er store på dette sammen med Nederland. I USA f.eks er det kun 40 individer og de sliter med å få skaffe valper.

Helsemessig er det en sunn rase - det kan være epilepsi i enkelte linjer, men oppdretterne er meget seriøse her.

Grunnen til at jeg valgte nettopp en stabijhoun, er at jeg har en ettersøkshund som snart er pensjonist, og jeg trenger en erstatter. Jeg la inn mange søkekriterier på nettet, og en av rasene som dukket opp var altså stabijen. Etter mye undersøkelser bestemte jeg meg for denne rasen, for den er så allsidig og kan brukes til det meste.

Jeg liker meg godt ute i skog og mark, og hunder er en viktig del av livet mitt. Kløving blir mye brukt hos oss, og jaktbiten er selvsagt også viktig. Trening på spor skjer et par ganger i uken med valpen, og målet er godkjenning og til slutt viltsporchampionat.

Jepp - det var en liten presentasjon av stabijen!

Vil dere vite mer, så er det bare å ta kontakt eller titte innom hjemmesida mi www.freewebs.com/ettersok/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me).  

å, det var jo litt søtt da :D

Høres ut som en flott rase da!! Og hunden din var jo kjempe flott! Gøy å ha en rase som er sjelden sikkert :D

Hvordan uttaler man rasenavnet egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...