Gå til innhold
Hundesonen.no

Presentasjon av stabijhoun


jaktlykke

Recommended Posts

Stabijhoun er en sjelden rase i Norge, og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om den. Jeg har en hann på 15 uker, og som skal bli ettersøkshund når han blir stor. Rasens opprinnelsesland er Nederland.

Som rase er stabijen klassifisert som stående fuglehund klasse 7, men det er litt misvisende - egentlig hører den mer til retrieverrasene. Otterhound og wetterhound er nok aner langt bak samt litt pointer.

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me). I dag brukes den til det meste; det er en allround jakthund og en god familiehund. Den trenger å jobbe med noe - ellers kjeder den seg lett.

Innen jakt er det ettersøk den utmerker seg mest i; den har en fenomenal nese og jobber rolig og nøyaktig. Den er også utholdende. Men den kan også brukes til støkkjakt på fugl, som vannapportør og som driver på rådyr. Allsidighet med andre ord!

Den er lettlært og lydig, vennlig og snill, en god vakthund men aldri bisk eller aggressiv overfor noen. Den gir beskjed (høylydt!!!) når noen kommer eller noe skjer, og det merkes i hjemmet mitt! Amigo kan gjerne stå og bjeffe på teppet sitt inni hundehuset eller skyggen sin i et vindu :D

Det er særlig to egenskaper man skal være klar over hos stabijen: den elsker å grave (muldvarpjeger), slik at en hundegård bør være sikret i bunn for å unngå at den kommer seg ut. Blomsterbed er et yndet objekt også :D

Det andre er at en stabij er en mattyv av rang. Derfor må man legge forholdene til rette slik at den ikke får sjanse til å stjele. For de er utrolig myke - omtrent som en katt - og kan bøye hoftene veeeeldig for å nå langt innover kjøkkenbenken...

Idealhøyde for hanner er 53 cm og vekta ligger vel rundt 20-25 kg.

Det er kun èn oppdretter av rasen i Norge, men Sverige er store på dette sammen med Nederland. I USA f.eks er det kun 40 individer og de sliter med å få skaffe valper.

Helsemessig er det en sunn rase - det kan være epilepsi i enkelte linjer, men oppdretterne er meget seriøse her.

Grunnen til at jeg valgte nettopp en stabijhoun, er at jeg har en ettersøkshund som snart er pensjonist, og jeg trenger en erstatter. Jeg la inn mange søkekriterier på nettet, og en av rasene som dukket opp var altså stabijen. Etter mye undersøkelser bestemte jeg meg for denne rasen, for den er så allsidig og kan brukes til det meste.

Jeg liker meg godt ute i skog og mark, og hunder er en viktig del av livet mitt. Kløving blir mye brukt hos oss, og jaktbiten er selvsagt også viktig. Trening på spor skjer et par ganger i uken med valpen, og målet er godkjenning og til slutt viltsporchampionat.

Jepp - det var en liten presentasjon av stabijen!

Vil dere vite mer, så er det bare å ta kontakt eller titte innom hjemmesida mi www.freewebs.com/ettersok/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en hund som i tidligere tider ble brukt som muldvarphund og gårdshund, og den var meget trofast (stabij = stay-by-me).  

å, det var jo litt søtt da :D

Høres ut som en flott rase da!! Og hunden din var jo kjempe flott! Gøy å ha en rase som er sjelden sikkert :D

Hvordan uttaler man rasenavnet egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...