Gå til innhold
Hundesonen.no

Forkalkning i leddene-trenger tips /erfaringer


Synnis

Recommended Posts

Hei.

Vår Snowboxer, Diva, har en stund nå haltet innimellom ved høyt aktivitetsnivå. Vi hadde hun inne til dyrlegen, og fikk beskjed om at hun mest sannsynlig hadde forstrukket leddbånd eller noe, og måtte ta det rolig fremover. Så vi gjorde det, men tingene ble ikke bedre.

Så derfor tok vi hun til røntgen, og fikk diagnosen forkalkning.

Hun halter innimellom, og har tydelig vondt/er stiv. men så er det helt flott, og hun er den hunden hun alltid har vært.

Det jeg er på jakt etter, er erfaringer med dette. Tips og erfaringer så vi kan gjøre det bedre for Diva.

Hun går nå på noe tilskudd i pilleform, og skal begynne på spesial for.

Har nå lest en del om dette, og tatt en del lærdom av det. Men søker fortsatt erfaringer fra dere andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt sånne hunder i mange år, og har funnet ut at man bare må ta det litt rolig og la tingene gå sin gang. Man kan forebygge en del, men alt må jo uansett tilpasses hver enkelt hund, og ikke minst hver enkelt eier.

Prøvde hylartil satt direkte inn i leddene, og det hadde god effekt etter noen uker, og vanligvis kan hunder fungere ganske smertefritt i noen måneder etterpå. Det er ikke godkjent for bruk på hund i Norge, men vi fikk gjort det likevel, om enn på eget ansvar.

Hyonate intravenøst hadde også en viss effekt, men det måtte gis 5-6 ganger en gang i uka, og hver sprøyte kostet ca 900kr. Blir fort dyrt! Det var egentlig ikke verdt pengene, men for noen fungerer det veldig bra.

Han tåler ikke rimadyl og metacam, så vi måtte finne et helt annet middel.

Prøvde akupunktur med god effekt. Fikk også satt inn gullimplantat med dårlig effekt, men nå hadde ikke dyrlegen vi brukte særlig mye erfaring med akkurat dette. Ville brukt Are Thoresen i Sandefjord om jeg skulle gjort dette på nytt.

Svømming har vi ikke tilgang til, men har du muligheter til å bruke et basseng ville det vært bra.

Bruker kosttilskudd som glucosamin i så høy dose at den er effektiv, omega3 med høyt innhold av EPA og i høy nok effektiv dose. Har fòret med tørrmat som inneholder mye hvete, men hvete kan forsterke artritt. Kuttet ut hvetefòr og den evige hevelsen i albuene gikk ned etter noen uker. Er mange som erfarer akkurat dette, men selvsagt er det individuelt hvor mye fòring har å si.

Jevnlig daglig mosjon i skog og mark er det beste, med muligheter til å løpe løs uten å overanstrenge seg og ikke for lenge av gangen. Ikke sykle, kløve eller trekke, ikke for mye bratte bakker, ikke isete underlag eller mye snø. Ikke ballkasting eller andre stressende form for lek, de klarer ikke begrense seg selv.

Ikke sitte ute i kulde, bruke varmedekken om vinteren, lun liggeplass innendørs.

Kommer ikke på mer i farta..Er jo veldig ulikt hva som fungerer for den enkelte hund, man må liksom bare prøve seg fram. Jeg syns det er viktig at de får leve livet, og ikke må ta så mye hensyn at de bare eksisterer. Et kort, morsomt liv eller bedre enn et langt og kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...