Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt og hund i samme hus !


tudl

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger litt hjelp heer !

Vi funderer på å få oss en liten kattunge i hus.

Men vet ikke hvordan det kommet til å gå med Tinka da.. For hun vil leke med alt som går på fire ben..

Naboen vår har en katt, den er voksen men vant til hunder.. Hun har hilst på han et par ganger og det gikk fint bortsett fra at Tinka ville leke (selvfølgelig).

Tinka er 3 år men har fremdeles valpefakter.. :D

Noen som har ærfaring med å venne hunder til katter og omvendt..?

Kunne trengt noen råd på hvordan jeg skal gjøre dette...! :)

-Renate-

Skrevet

Vi hadde en unghund når vi fikk en kattunge, og det gikk veldig bra, bikkja var selvsagt litt nysgjerrig, men trengte ikke noe annen tilvending enn det. Bikkja løp vel etter litt for å leke, og det endte opp med at katta ville sove siden av hunden, men hunden ville ikke omvendt.

Men etter at vi måtte avlive den og en ny hund kom i huset så ble det litt annerledes, da hadde katten gått en liten stund uten hund i huset, og bikkja ante jo ikke hva dette var for noe vesen. Men vi holdt de hele tiden fra hverandre, og passet veldig på at katta ikke skulle fly på valpen. Disse derimot måtte vi passe på, for katta hadde nå blitt en sær gammel pus som helst ville ha huset for seg selv. Men så lenge vi var der så gikk det greit. (men måtte avlive katten for ett halvt år siden), så fikk ikke sett hvordan det kunne blitt, men tror det hadde gått greit til slutt.

Tror det kan være lettere å vende en kattunge til en hund, enn omvendt. Katta lærer seg kanskje at ting hunden gjør er akseptabelt og tilvender seg det. Bare noe jeg tror. Men virket hvertfall sånn her. :)

Skrevet

Så det vi kan gjøre er å la de hilse i begynnelsen og holde øye med begge slik at de ikke flyger på hverandre som du sier..?

Ei venninne av meg fikk seg katt for ei lita stund sia, (den er vel 3 mnd lr noe nå) og hver gang noen kommer på besøk med hund eller slikt blir katten stengt inne på toalettet.. Er dette bra? Jeg syns synd på katten jeg, for den sitter og mjauer HELE tiden når den er stengt inne der..

Og hun stenger han inne fordi hun er redd for hva som kan skje hvis hun lar katten hilse på hunden..

Men det kan vel ikke skje noe skikkelig gale vel, når katten er såpass liten og hunden er rolig? Eller..?

Skrevet

Jeg har også hørt at det skal være en stor fordel å få en kattunge som allerede er vant til hund(er). Da får den i alle fall ikke panikk første gang den ser en ny hund.

Når vi skaffet vår hadde vi bare en hund, men etterhvert som katten ble eldre kom det fler og fler hunder i hus. Katten aksepterte alt av hunder som vi hadde, egne og andres, men var en "hauk" ovenfor andre katter.

Susanne

Skrevet

Jeg har også hørt at det skal være en stor fordel å få en kattunge som allerede er vant til hund(er). Da får den i alle fall ikke panikk første gang den ser en ny hund.

Når vi skaffet vår hadde vi bare en hund, men etterhvert som katten ble eldre kom det fler og fler hunder i hus. Katten aksepterte alt av hunder som vi hadde, egne og andres, men var en "hauk" ovenfor andre katter.

Susanne

Den katten som vi skal ha kommer fra en bondegård, er det en fordel?

Der er jo både hunder, hester og sauer..

Men jeg vet ikke om den har hatt noe som helst kontakt med disse dyrene...

Skrevet

Tror nok det faller deg ganske naturlig inn på åssen de skal hilse, men bare vær obs på at katter har skarpe klør, og hunder har øyer :) Og være litt våken, og følg med, og ikke ha de for mye sammen med engang.

Den bikkja vi hadde før har alltid løpt etter katter, og det fortsatte den med etter at vi fikk den katta og, men ikke etter den. De ble gode venner. Og den katten var ikke vandt til hunder fra før av, men det er jo helt klart en fordel. Men du kan jo høre med de du skal få den av, om den er vandt til hunder?!

Skrevet

Tror nok det faller deg ganske naturlig inn på åssen de skal hilse, men bare vær obs på at katter har skarpe klør, og hunder har øyer :) Og være litt våken, og følg med, og ikke ha de for mye sammen med engang.

Den bikkja vi hadde før har alltid løpt etter katter, og det fortsatte den med etter at vi fikk den katta og, men ikke etter den. De ble gode venner. Og den katten var ikke vandt til hunder fra før av, men det er jo helt klart en fordel. Men du kan jo høre med de du skal få den av, om den er vandt til hunder?!

Ok..

Den katten som vi skal få er født på en bondegård, og der er det hunder, hester og sauer.. Jeg vet at moren til denne kattungen er vant til hunder, men jeg vet ikke noe om at kattungen har ferdes så mye ute og rundt omkring på gården slik at den er vant med hunder.. Men det skal jeg jammen med spørre om :D

Guest Just me!!
Skrevet

Vi hadde sur, hundehatende katt før vi fikk Archie. Først var Pusen vår supernersvøs og freste all the time. Nå har hun fått makten og herser over bikkja, hehe. Han respekterer Pusa fullt ut.

Tror aldri de kommer til å bli noe særlig venner, men det er jo lov til å håpe.. :rolleyes:

Skrevet

Vi hadde sur, hundehatende katt før vi fikk Archie. Først var Pusen vår supernersvøs og freste all the time. Nå har hun fått makten og herser over bikkja, hehe. Han respekterer Pusa fullt ut.

Tror aldri de kommer til å bli noe særlig venner, men det er jo lov til å håpe.. :rolleyes:

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:)

Guest Just me!!
Skrevet

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:D

Hehe, min Pus er veldig spesiell da. Det er sikkert lettere med kattunge ja, lykke til :)

Guest Just me!!
Skrevet

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:D

Hehe, min Pus er veldig spesiell da. Det er sikkert lettere med kattunge ja, lykke til :)

Skrevet

Hehe, min Pus er veldig spesiell da. Det er sikkert lettere med kattunge ja, lykke til :)

Hehe, Takk :D

Skrevet

Tja..gamlemor var vant med hunder..hun er oppvokst med de.. Desverre var min forrige hund for hard med henne (han var fryktaggresiv) så hun var ikke særlig glad i han, men forrige hunden min før der var hun bestis med :) . Loke var ikke vant med katter når han kom... de 2 siste som hadde han før meg var en smule skeptisk til hvordan dette ville gå da han var en kattejeger av rang. I tillegg bestemte Lotte seg for at det var mildt sagt den styggeste bikkja hun noensinne hadde sett. Hun freste, spytta og ble helt panisk hver gang hun så snurten av han så jeg ble til slutt - etter noen uker uten bedring - nødt til å tulle henne inn i et håndkle og tvinge henne til å ligge på fanget mitt i sofaen i mens han sto bindt til stuebordet. Desverre begynnte han å bjeffe på henne, men det fikk jeg kurert ved å forlate han hver gang det kom lyd.

Etter noen dager med tvangsosialisering gikk det bedre..dvs jeg kunne bære henne inn i samme rom som han uten å få følelsen av å holde rundt en eksploderende kaktus. Han klarte etterhvert å legge seg ned og ikke fiksere på katta... så begynnte jeg å ha han løs.. han var veldig intressert i å snuse men fikk seg et rapp og visp var rollene snudd. Loke ble redd og katta ble tøff..

Etterhvert kunne jeg ha de på soverommet samtidig..dvs jeg hadde Lotte i senga og Loke på gulvet og de roet seg til slutt. Plutselig en dag, helt uten at jeg la merke til når det skjedde, kunne de tasse rundt på kjøkkengulvet samtidig..

Nå over et år siden de møttes for første gang tror jeg de har blitt oppriktig glad i hverandre. Når Loke og jeg kommer hjem fra tur/trening løper Lotte han i møte og purrer og gnir seg oppi han. De deler gjerne sofa, seng og gladelig matskål. Lotte er den ubestridte dronningen, men det er utrolig hvor mye bøll han får gjøre før hun blir sur..la meg si det sånn: hvis JEG hadde dratt henne i halen hadde jeg fått deng.. Loke derimot bare maler hun mot.

Lillith og Loke har ikke blitt så nære venner enda..det virker som Loke favoriserer Lotte ganske så mye og noen ganger får jeg inntrykk av at han ikke er begeistret for Lillith. Veldig rart egentlig for slik jeg ser det er de to faktisk ganske like i sinn og skinn.. Det kan være fordi hun gir mye "sint" lyd i lek med Lotte og Loke blir usikker av knurringen..han var tross alt redd henne den første tiden :rolleyes:

Men de ligger gjerne å sover sammen alle tre og de er nøye på å hilse på den siste som kom inn døra/katteluka :D

Skrevet

Her går det kjempe fint hverfall, de er bestevenner og alt det der :)

Så fint da :D

Skrevet

Tja..gamlemor var vant med hunder..hun er oppvokst med de.. Desverre var min forrige hund for hard med henne (han var fryktaggresiv) så hun var ikke særlig glad i han, men forrige hunden min før der var hun bestis med :D . Loke var ikke vant med katter når han kom... de 2 siste som hadde han før meg var en smule skeptisk til hvordan dette ville gå da han var en kattejeger av rang. I tillegg bestemte Lotte seg for at det var mildt sagt den styggeste bikkja hun noensinne hadde sett. Hun freste, spytta og ble helt panisk hver gang hun så snurten av han så jeg ble til slutt - etter noen uker uten bedring - nødt til å tulle henne inn i et håndkle og tvinge henne til å ligge på fanget mitt i sofaen i mens han sto bindt til stuebordet. Desverre begynnte han å bjeffe på henne, men det fikk jeg kurert ved å forlate han hver gang det kom lyd.

Etter noen dager med tvangsosialisering gikk det bedre..dvs jeg kunne bære henne inn i samme rom som han uten å få følelsen av å holde rundt en eksploderende kaktus. Han klarte etterhvert å legge seg ned og ikke fiksere på katta... så begynnte jeg å ha han løs.. han var veldig intressert i å snuse men fikk seg et rapp og visp var rollene snudd. Loke ble redd og katta ble tøff..

Etterhvert kunne jeg ha de på soverommet samtidig..dvs jeg hadde Lotte i senga og Loke på gulvet og de roet seg til slutt. Plutselig en dag, helt uten at jeg la merke til når det skjedde, kunne de tasse rundt på kjøkkengulvet samtidig..

Nå over et år siden de møttes for første gang tror jeg de har blitt oppriktig glad i hverandre. Når Loke og jeg kommer hjem fra tur/trening løper Lotte han i møte og purrer og gnir seg oppi han. De deler gjerne sofa, seng og gladelig matskål. Lotte er den ubestridte dronningen, men det er utrolig hvor mye bøll han får gjøre før hun blir sur..la meg si det sånn: hvis JEG hadde dratt henne i halen hadde jeg fått deng.. Loke derimot bare maler hun mot.

Lillith og Loke har ikke blitt så nære venner enda..det virker som Loke favoriserer Lotte ganske så mye og noen ganger får jeg inntrykk av at han ikke er begeistret for Lillith. Veldig rart egentlig for slik jeg ser det er de to faktisk ganske like i sinn og skinn.. Det kan være fordi hun gir mye "sint" lyd i lek med Lotte og Loke blir usikker av knurringen..han var tross alt redd henne den første tiden :rolleyes:

Men de ligger gjerne å sover sammen alle tre og de er nøye på å hilse på den siste som kom inn døra/katteluka :D

hehe.. Håper det ikke blir såå mye styr her da.. :P

Men så fint at de endelig har blitt "bestevenner" daa!

Fikk du katten din FØR eller ETTER hunden?

Hva er best egentlig? Å venne en unghund til en gammel katt eller en kattunge til en gammek hund?

:)

Skrevet

Men sånn det ble når vi fikk katten etter bikkja, så fikk vel bikkja den "farsrollen". Han vasket katta (stakkars, den ble jo gjennomvåt på hele hodet) og følte med. De lekte sammen, og katta gjemte seg for å "flypå" (kun som lek). og de løp etter hverandre om hverandre. Det var så greit med de to.

Men merket veldig stor forskjell når katta hadde blitt gammel og sær, da var det ikke så lett for den å akseptere en ny bikkjevov i huset (hadde sikkert gått bra om vi hadde hatt den andre bikkja ennå da).

Så ønsker deg lykke til. Gjør hva du føler er best, så går det nok greit :)

Skrevet

Men sånn det ble når vi fikk katten etter bikkja, så fikk vel bikkja den "farsrollen". Han vasket katta (stakkars, den ble jo gjennomvåt på hele hodet) og følte med. De lekte sammen, og katta gjemte seg for å "flypå" (kun som lek). og de løp etter hverandre om hverandre. Det var så greit med de to.

Men merket veldig stor forskjell når katta hadde blitt gammel og sær, da var det ikke så lett for den å akseptere en ny bikkjevov i huset (hadde sikkert gått bra om vi hadde hatt den andre bikkja ennå da).

Så ønsker deg lykke til. Gjør hva du føler er best, så går det nok greit :)

Så søtt at de var bestevenner daa.. :D

Håper det blir slik her også..

Joda, Takk :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...