Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt og hund i samme hus !


tudl

Recommended Posts

Jeg trenger litt hjelp heer !

Vi funderer på å få oss en liten kattunge i hus.

Men vet ikke hvordan det kommet til å gå med Tinka da.. For hun vil leke med alt som går på fire ben..

Naboen vår har en katt, den er voksen men vant til hunder.. Hun har hilst på han et par ganger og det gikk fint bortsett fra at Tinka ville leke (selvfølgelig).

Tinka er 3 år men har fremdeles valpefakter.. :D

Noen som har ærfaring med å venne hunder til katter og omvendt..?

Kunne trengt noen råd på hvordan jeg skal gjøre dette...! :)

-Renate-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en unghund når vi fikk en kattunge, og det gikk veldig bra, bikkja var selvsagt litt nysgjerrig, men trengte ikke noe annen tilvending enn det. Bikkja løp vel etter litt for å leke, og det endte opp med at katta ville sove siden av hunden, men hunden ville ikke omvendt.

Men etter at vi måtte avlive den og en ny hund kom i huset så ble det litt annerledes, da hadde katten gått en liten stund uten hund i huset, og bikkja ante jo ikke hva dette var for noe vesen. Men vi holdt de hele tiden fra hverandre, og passet veldig på at katta ikke skulle fly på valpen. Disse derimot måtte vi passe på, for katta hadde nå blitt en sær gammel pus som helst ville ha huset for seg selv. Men så lenge vi var der så gikk det greit. (men måtte avlive katten for ett halvt år siden), så fikk ikke sett hvordan det kunne blitt, men tror det hadde gått greit til slutt.

Tror det kan være lettere å vende en kattunge til en hund, enn omvendt. Katta lærer seg kanskje at ting hunden gjør er akseptabelt og tilvender seg det. Bare noe jeg tror. Men virket hvertfall sånn her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det vi kan gjøre er å la de hilse i begynnelsen og holde øye med begge slik at de ikke flyger på hverandre som du sier..?

Ei venninne av meg fikk seg katt for ei lita stund sia, (den er vel 3 mnd lr noe nå) og hver gang noen kommer på besøk med hund eller slikt blir katten stengt inne på toalettet.. Er dette bra? Jeg syns synd på katten jeg, for den sitter og mjauer HELE tiden når den er stengt inne der..

Og hun stenger han inne fordi hun er redd for hva som kan skje hvis hun lar katten hilse på hunden..

Men det kan vel ikke skje noe skikkelig gale vel, når katten er såpass liten og hunden er rolig? Eller..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det skal være en stor fordel å få en kattunge som allerede er vant til hund(er). Da får den i alle fall ikke panikk første gang den ser en ny hund.

Når vi skaffet vår hadde vi bare en hund, men etterhvert som katten ble eldre kom det fler og fler hunder i hus. Katten aksepterte alt av hunder som vi hadde, egne og andres, men var en "hauk" ovenfor andre katter.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det skal være en stor fordel å få en kattunge som allerede er vant til hund(er). Da får den i alle fall ikke panikk første gang den ser en ny hund.

Når vi skaffet vår hadde vi bare en hund, men etterhvert som katten ble eldre kom det fler og fler hunder i hus. Katten aksepterte alt av hunder som vi hadde, egne og andres, men var en "hauk" ovenfor andre katter.

Susanne

Den katten som vi skal ha kommer fra en bondegård, er det en fordel?

Der er jo både hunder, hester og sauer..

Men jeg vet ikke om den har hatt noe som helst kontakt med disse dyrene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det faller deg ganske naturlig inn på åssen de skal hilse, men bare vær obs på at katter har skarpe klør, og hunder har øyer :) Og være litt våken, og følg med, og ikke ha de for mye sammen med engang.

Den bikkja vi hadde før har alltid løpt etter katter, og det fortsatte den med etter at vi fikk den katta og, men ikke etter den. De ble gode venner. Og den katten var ikke vandt til hunder fra før av, men det er jo helt klart en fordel. Men du kan jo høre med de du skal få den av, om den er vandt til hunder?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det faller deg ganske naturlig inn på åssen de skal hilse, men bare vær obs på at katter har skarpe klør, og hunder har øyer :) Og være litt våken, og følg med, og ikke ha de for mye sammen med engang.

Den bikkja vi hadde før har alltid løpt etter katter, og det fortsatte den med etter at vi fikk den katta og, men ikke etter den. De ble gode venner. Og den katten var ikke vandt til hunder fra før av, men det er jo helt klart en fordel. Men du kan jo høre med de du skal få den av, om den er vandt til hunder?!

Ok..

Den katten som vi skal få er født på en bondegård, og der er det hunder, hester og sauer.. Jeg vet at moren til denne kattungen er vant til hunder, men jeg vet ikke noe om at kattungen har ferdes så mye ute og rundt omkring på gården slik at den er vant med hunder.. Men det skal jeg jammen med spørre om :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Vi hadde sur, hundehatende katt før vi fikk Archie. Først var Pusen vår supernersvøs og freste all the time. Nå har hun fått makten og herser over bikkja, hehe. Han respekterer Pusa fullt ut.

Tror aldri de kommer til å bli noe særlig venner, men det er jo lov til å håpe.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde sur, hundehatende katt før vi fikk Archie. Først var Pusen vår supernersvøs og freste all the time. Nå har hun fått makten og herser over bikkja, hehe. Han respekterer Pusa fullt ut.

Tror aldri de kommer til å bli noe særlig venner, men det er jo lov til å håpe.. :rolleyes:

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:D

Hehe, min Pus er veldig spesiell da. Det er sikkert lettere med kattunge ja, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:D

Hehe, min Pus er veldig spesiell da. Det er sikkert lettere med kattunge ja, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..gamlemor var vant med hunder..hun er oppvokst med de.. Desverre var min forrige hund for hard med henne (han var fryktaggresiv) så hun var ikke særlig glad i han, men forrige hunden min før der var hun bestis med :) . Loke var ikke vant med katter når han kom... de 2 siste som hadde han før meg var en smule skeptisk til hvordan dette ville gå da han var en kattejeger av rang. I tillegg bestemte Lotte seg for at det var mildt sagt den styggeste bikkja hun noensinne hadde sett. Hun freste, spytta og ble helt panisk hver gang hun så snurten av han så jeg ble til slutt - etter noen uker uten bedring - nødt til å tulle henne inn i et håndkle og tvinge henne til å ligge på fanget mitt i sofaen i mens han sto bindt til stuebordet. Desverre begynnte han å bjeffe på henne, men det fikk jeg kurert ved å forlate han hver gang det kom lyd.

Etter noen dager med tvangsosialisering gikk det bedre..dvs jeg kunne bære henne inn i samme rom som han uten å få følelsen av å holde rundt en eksploderende kaktus. Han klarte etterhvert å legge seg ned og ikke fiksere på katta... så begynnte jeg å ha han løs.. han var veldig intressert i å snuse men fikk seg et rapp og visp var rollene snudd. Loke ble redd og katta ble tøff..

Etterhvert kunne jeg ha de på soverommet samtidig..dvs jeg hadde Lotte i senga og Loke på gulvet og de roet seg til slutt. Plutselig en dag, helt uten at jeg la merke til når det skjedde, kunne de tasse rundt på kjøkkengulvet samtidig..

Nå over et år siden de møttes for første gang tror jeg de har blitt oppriktig glad i hverandre. Når Loke og jeg kommer hjem fra tur/trening løper Lotte han i møte og purrer og gnir seg oppi han. De deler gjerne sofa, seng og gladelig matskål. Lotte er den ubestridte dronningen, men det er utrolig hvor mye bøll han får gjøre før hun blir sur..la meg si det sånn: hvis JEG hadde dratt henne i halen hadde jeg fått deng.. Loke derimot bare maler hun mot.

Lillith og Loke har ikke blitt så nære venner enda..det virker som Loke favoriserer Lotte ganske så mye og noen ganger får jeg inntrykk av at han ikke er begeistret for Lillith. Veldig rart egentlig for slik jeg ser det er de to faktisk ganske like i sinn og skinn.. Det kan være fordi hun gir mye "sint" lyd i lek med Lotte og Loke blir usikker av knurringen..han var tross alt redd henne den første tiden :rolleyes:

Men de ligger gjerne å sover sammen alle tre og de er nøye på å hilse på den siste som kom inn døra/katteluka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..gamlemor var vant med hunder..hun er oppvokst med de.. Desverre var min forrige hund for hard med henne (han var fryktaggresiv) så hun var ikke særlig glad i han, men forrige hunden min før der var hun bestis med :D . Loke var ikke vant med katter når han kom... de 2 siste som hadde han før meg var en smule skeptisk til hvordan dette ville gå da han var en kattejeger av rang. I tillegg bestemte Lotte seg for at det var mildt sagt den styggeste bikkja hun noensinne hadde sett. Hun freste, spytta og ble helt panisk hver gang hun så snurten av han så jeg ble til slutt - etter noen uker uten bedring - nødt til å tulle henne inn i et håndkle og tvinge henne til å ligge på fanget mitt i sofaen i mens han sto bindt til stuebordet. Desverre begynnte han å bjeffe på henne, men det fikk jeg kurert ved å forlate han hver gang det kom lyd.

Etter noen dager med tvangsosialisering gikk det bedre..dvs jeg kunne bære henne inn i samme rom som han uten å få følelsen av å holde rundt en eksploderende kaktus. Han klarte etterhvert å legge seg ned og ikke fiksere på katta... så begynnte jeg å ha han løs.. han var veldig intressert i å snuse men fikk seg et rapp og visp var rollene snudd. Loke ble redd og katta ble tøff..

Etterhvert kunne jeg ha de på soverommet samtidig..dvs jeg hadde Lotte i senga og Loke på gulvet og de roet seg til slutt. Plutselig en dag, helt uten at jeg la merke til når det skjedde, kunne de tasse rundt på kjøkkengulvet samtidig..

Nå over et år siden de møttes for første gang tror jeg de har blitt oppriktig glad i hverandre. Når Loke og jeg kommer hjem fra tur/trening løper Lotte han i møte og purrer og gnir seg oppi han. De deler gjerne sofa, seng og gladelig matskål. Lotte er den ubestridte dronningen, men det er utrolig hvor mye bøll han får gjøre før hun blir sur..la meg si det sånn: hvis JEG hadde dratt henne i halen hadde jeg fått deng.. Loke derimot bare maler hun mot.

Lillith og Loke har ikke blitt så nære venner enda..det virker som Loke favoriserer Lotte ganske så mye og noen ganger får jeg inntrykk av at han ikke er begeistret for Lillith. Veldig rart egentlig for slik jeg ser det er de to faktisk ganske like i sinn og skinn.. Det kan være fordi hun gir mye "sint" lyd i lek med Lotte og Loke blir usikker av knurringen..han var tross alt redd henne den første tiden :rolleyes:

Men de ligger gjerne å sover sammen alle tre og de er nøye på å hilse på den siste som kom inn døra/katteluka :D

hehe.. Håper det ikke blir såå mye styr her da.. :P

Men så fint at de endelig har blitt "bestevenner" daa!

Fikk du katten din FØR eller ETTER hunden?

Hva er best egentlig? Å venne en unghund til en gammel katt eller en kattunge til en gammek hund?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn det ble når vi fikk katten etter bikkja, så fikk vel bikkja den "farsrollen". Han vasket katta (stakkars, den ble jo gjennomvåt på hele hodet) og følte med. De lekte sammen, og katta gjemte seg for å "flypå" (kun som lek). og de løp etter hverandre om hverandre. Det var så greit med de to.

Men merket veldig stor forskjell når katta hadde blitt gammel og sær, da var det ikke så lett for den å akseptere en ny bikkjevov i huset (hadde sikkert gått bra om vi hadde hatt den andre bikkja ennå da).

Så ønsker deg lykke til. Gjør hva du føler er best, så går det nok greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn det ble når vi fikk katten etter bikkja, så fikk vel bikkja den "farsrollen". Han vasket katta (stakkars, den ble jo gjennomvåt på hele hodet) og følte med. De lekte sammen, og katta gjemte seg for å "flypå" (kun som lek). og de løp etter hverandre om hverandre. Det var så greit med de to.

Men merket veldig stor forskjell når katta hadde blitt gammel og sær, da var det ikke så lett for den å akseptere en ny bikkjevov i huset (hadde sikkert gått bra om vi hadde hatt den andre bikkja ennå da).

Så ønsker deg lykke til. Gjør hva du føler er best, så går det nok greit :)

Så søtt at de var bestevenner daa.. :D

Håper det blir slik her også..

Joda, Takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...