Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt og hund i samme hus !


tudl

Recommended Posts

Jeg trenger litt hjelp heer !

Vi funderer på å få oss en liten kattunge i hus.

Men vet ikke hvordan det kommet til å gå med Tinka da.. For hun vil leke med alt som går på fire ben..

Naboen vår har en katt, den er voksen men vant til hunder.. Hun har hilst på han et par ganger og det gikk fint bortsett fra at Tinka ville leke (selvfølgelig).

Tinka er 3 år men har fremdeles valpefakter.. :D

Noen som har ærfaring med å venne hunder til katter og omvendt..?

Kunne trengt noen råd på hvordan jeg skal gjøre dette...! :)

-Renate-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en unghund når vi fikk en kattunge, og det gikk veldig bra, bikkja var selvsagt litt nysgjerrig, men trengte ikke noe annen tilvending enn det. Bikkja løp vel etter litt for å leke, og det endte opp med at katta ville sove siden av hunden, men hunden ville ikke omvendt.

Men etter at vi måtte avlive den og en ny hund kom i huset så ble det litt annerledes, da hadde katten gått en liten stund uten hund i huset, og bikkja ante jo ikke hva dette var for noe vesen. Men vi holdt de hele tiden fra hverandre, og passet veldig på at katta ikke skulle fly på valpen. Disse derimot måtte vi passe på, for katta hadde nå blitt en sær gammel pus som helst ville ha huset for seg selv. Men så lenge vi var der så gikk det greit. (men måtte avlive katten for ett halvt år siden), så fikk ikke sett hvordan det kunne blitt, men tror det hadde gått greit til slutt.

Tror det kan være lettere å vende en kattunge til en hund, enn omvendt. Katta lærer seg kanskje at ting hunden gjør er akseptabelt og tilvender seg det. Bare noe jeg tror. Men virket hvertfall sånn her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det vi kan gjøre er å la de hilse i begynnelsen og holde øye med begge slik at de ikke flyger på hverandre som du sier..?

Ei venninne av meg fikk seg katt for ei lita stund sia, (den er vel 3 mnd lr noe nå) og hver gang noen kommer på besøk med hund eller slikt blir katten stengt inne på toalettet.. Er dette bra? Jeg syns synd på katten jeg, for den sitter og mjauer HELE tiden når den er stengt inne der..

Og hun stenger han inne fordi hun er redd for hva som kan skje hvis hun lar katten hilse på hunden..

Men det kan vel ikke skje noe skikkelig gale vel, når katten er såpass liten og hunden er rolig? Eller..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det skal være en stor fordel å få en kattunge som allerede er vant til hund(er). Da får den i alle fall ikke panikk første gang den ser en ny hund.

Når vi skaffet vår hadde vi bare en hund, men etterhvert som katten ble eldre kom det fler og fler hunder i hus. Katten aksepterte alt av hunder som vi hadde, egne og andres, men var en "hauk" ovenfor andre katter.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det skal være en stor fordel å få en kattunge som allerede er vant til hund(er). Da får den i alle fall ikke panikk første gang den ser en ny hund.

Når vi skaffet vår hadde vi bare en hund, men etterhvert som katten ble eldre kom det fler og fler hunder i hus. Katten aksepterte alt av hunder som vi hadde, egne og andres, men var en "hauk" ovenfor andre katter.

Susanne

Den katten som vi skal ha kommer fra en bondegård, er det en fordel?

Der er jo både hunder, hester og sauer..

Men jeg vet ikke om den har hatt noe som helst kontakt med disse dyrene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det faller deg ganske naturlig inn på åssen de skal hilse, men bare vær obs på at katter har skarpe klør, og hunder har øyer :) Og være litt våken, og følg med, og ikke ha de for mye sammen med engang.

Den bikkja vi hadde før har alltid løpt etter katter, og det fortsatte den med etter at vi fikk den katta og, men ikke etter den. De ble gode venner. Og den katten var ikke vandt til hunder fra før av, men det er jo helt klart en fordel. Men du kan jo høre med de du skal få den av, om den er vandt til hunder?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det faller deg ganske naturlig inn på åssen de skal hilse, men bare vær obs på at katter har skarpe klør, og hunder har øyer :) Og være litt våken, og følg med, og ikke ha de for mye sammen med engang.

Den bikkja vi hadde før har alltid løpt etter katter, og det fortsatte den med etter at vi fikk den katta og, men ikke etter den. De ble gode venner. Og den katten var ikke vandt til hunder fra før av, men det er jo helt klart en fordel. Men du kan jo høre med de du skal få den av, om den er vandt til hunder?!

Ok..

Den katten som vi skal få er født på en bondegård, og der er det hunder, hester og sauer.. Jeg vet at moren til denne kattungen er vant til hunder, men jeg vet ikke noe om at kattungen har ferdes så mye ute og rundt omkring på gården slik at den er vant med hunder.. Men det skal jeg jammen med spørre om :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Vi hadde sur, hundehatende katt før vi fikk Archie. Først var Pusen vår supernersvøs og freste all the time. Nå har hun fått makten og herser over bikkja, hehe. Han respekterer Pusa fullt ut.

Tror aldri de kommer til å bli noe særlig venner, men det er jo lov til å håpe.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde sur, hundehatende katt før vi fikk Archie. Først var Pusen vår supernersvøs og freste all the time. Nå har hun fått makten og herser over bikkja, hehe. Han respekterer Pusa fullt ut.

Tror aldri de kommer til å bli noe særlig venner, men det er jo lov til å håpe.. :rolleyes:

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:D

Hehe, min Pus er veldig spesiell da. Det er sikkert lettere med kattunge ja, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:D

Hehe, min Pus er veldig spesiell da. Det er sikkert lettere med kattunge ja, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..gamlemor var vant med hunder..hun er oppvokst med de.. Desverre var min forrige hund for hard med henne (han var fryktaggresiv) så hun var ikke særlig glad i han, men forrige hunden min før der var hun bestis med :) . Loke var ikke vant med katter når han kom... de 2 siste som hadde han før meg var en smule skeptisk til hvordan dette ville gå da han var en kattejeger av rang. I tillegg bestemte Lotte seg for at det var mildt sagt den styggeste bikkja hun noensinne hadde sett. Hun freste, spytta og ble helt panisk hver gang hun så snurten av han så jeg ble til slutt - etter noen uker uten bedring - nødt til å tulle henne inn i et håndkle og tvinge henne til å ligge på fanget mitt i sofaen i mens han sto bindt til stuebordet. Desverre begynnte han å bjeffe på henne, men det fikk jeg kurert ved å forlate han hver gang det kom lyd.

Etter noen dager med tvangsosialisering gikk det bedre..dvs jeg kunne bære henne inn i samme rom som han uten å få følelsen av å holde rundt en eksploderende kaktus. Han klarte etterhvert å legge seg ned og ikke fiksere på katta... så begynnte jeg å ha han løs.. han var veldig intressert i å snuse men fikk seg et rapp og visp var rollene snudd. Loke ble redd og katta ble tøff..

Etterhvert kunne jeg ha de på soverommet samtidig..dvs jeg hadde Lotte i senga og Loke på gulvet og de roet seg til slutt. Plutselig en dag, helt uten at jeg la merke til når det skjedde, kunne de tasse rundt på kjøkkengulvet samtidig..

Nå over et år siden de møttes for første gang tror jeg de har blitt oppriktig glad i hverandre. Når Loke og jeg kommer hjem fra tur/trening løper Lotte han i møte og purrer og gnir seg oppi han. De deler gjerne sofa, seng og gladelig matskål. Lotte er den ubestridte dronningen, men det er utrolig hvor mye bøll han får gjøre før hun blir sur..la meg si det sånn: hvis JEG hadde dratt henne i halen hadde jeg fått deng.. Loke derimot bare maler hun mot.

Lillith og Loke har ikke blitt så nære venner enda..det virker som Loke favoriserer Lotte ganske så mye og noen ganger får jeg inntrykk av at han ikke er begeistret for Lillith. Veldig rart egentlig for slik jeg ser det er de to faktisk ganske like i sinn og skinn.. Det kan være fordi hun gir mye "sint" lyd i lek med Lotte og Loke blir usikker av knurringen..han var tross alt redd henne den første tiden :rolleyes:

Men de ligger gjerne å sover sammen alle tre og de er nøye på å hilse på den siste som kom inn døra/katteluka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..gamlemor var vant med hunder..hun er oppvokst med de.. Desverre var min forrige hund for hard med henne (han var fryktaggresiv) så hun var ikke særlig glad i han, men forrige hunden min før der var hun bestis med :D . Loke var ikke vant med katter når han kom... de 2 siste som hadde han før meg var en smule skeptisk til hvordan dette ville gå da han var en kattejeger av rang. I tillegg bestemte Lotte seg for at det var mildt sagt den styggeste bikkja hun noensinne hadde sett. Hun freste, spytta og ble helt panisk hver gang hun så snurten av han så jeg ble til slutt - etter noen uker uten bedring - nødt til å tulle henne inn i et håndkle og tvinge henne til å ligge på fanget mitt i sofaen i mens han sto bindt til stuebordet. Desverre begynnte han å bjeffe på henne, men det fikk jeg kurert ved å forlate han hver gang det kom lyd.

Etter noen dager med tvangsosialisering gikk det bedre..dvs jeg kunne bære henne inn i samme rom som han uten å få følelsen av å holde rundt en eksploderende kaktus. Han klarte etterhvert å legge seg ned og ikke fiksere på katta... så begynnte jeg å ha han løs.. han var veldig intressert i å snuse men fikk seg et rapp og visp var rollene snudd. Loke ble redd og katta ble tøff..

Etterhvert kunne jeg ha de på soverommet samtidig..dvs jeg hadde Lotte i senga og Loke på gulvet og de roet seg til slutt. Plutselig en dag, helt uten at jeg la merke til når det skjedde, kunne de tasse rundt på kjøkkengulvet samtidig..

Nå over et år siden de møttes for første gang tror jeg de har blitt oppriktig glad i hverandre. Når Loke og jeg kommer hjem fra tur/trening løper Lotte han i møte og purrer og gnir seg oppi han. De deler gjerne sofa, seng og gladelig matskål. Lotte er den ubestridte dronningen, men det er utrolig hvor mye bøll han får gjøre før hun blir sur..la meg si det sånn: hvis JEG hadde dratt henne i halen hadde jeg fått deng.. Loke derimot bare maler hun mot.

Lillith og Loke har ikke blitt så nære venner enda..det virker som Loke favoriserer Lotte ganske så mye og noen ganger får jeg inntrykk av at han ikke er begeistret for Lillith. Veldig rart egentlig for slik jeg ser det er de to faktisk ganske like i sinn og skinn.. Det kan være fordi hun gir mye "sint" lyd i lek med Lotte og Loke blir usikker av knurringen..han var tross alt redd henne den første tiden :rolleyes:

Men de ligger gjerne å sover sammen alle tre og de er nøye på å hilse på den siste som kom inn døra/katteluka :D

hehe.. Håper det ikke blir såå mye styr her da.. :P

Men så fint at de endelig har blitt "bestevenner" daa!

Fikk du katten din FØR eller ETTER hunden?

Hva er best egentlig? Å venne en unghund til en gammel katt eller en kattunge til en gammek hund?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn det ble når vi fikk katten etter bikkja, så fikk vel bikkja den "farsrollen". Han vasket katta (stakkars, den ble jo gjennomvåt på hele hodet) og følte med. De lekte sammen, og katta gjemte seg for å "flypå" (kun som lek). og de løp etter hverandre om hverandre. Det var så greit med de to.

Men merket veldig stor forskjell når katta hadde blitt gammel og sær, da var det ikke så lett for den å akseptere en ny bikkjevov i huset (hadde sikkert gått bra om vi hadde hatt den andre bikkja ennå da).

Så ønsker deg lykke til. Gjør hva du føler er best, så går det nok greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn det ble når vi fikk katten etter bikkja, så fikk vel bikkja den "farsrollen". Han vasket katta (stakkars, den ble jo gjennomvåt på hele hodet) og følte med. De lekte sammen, og katta gjemte seg for å "flypå" (kun som lek). og de løp etter hverandre om hverandre. Det var så greit med de to.

Men merket veldig stor forskjell når katta hadde blitt gammel og sær, da var det ikke så lett for den å akseptere en ny bikkjevov i huset (hadde sikkert gått bra om vi hadde hatt den andre bikkja ennå da).

Så ønsker deg lykke til. Gjør hva du føler er best, så går det nok greit :)

Så søtt at de var bestevenner daa.. :D

Håper det blir slik her også..

Joda, Takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...