Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt og hund i samme hus !


tudl

Recommended Posts

Jeg trenger litt hjelp heer !

Vi funderer på å få oss en liten kattunge i hus.

Men vet ikke hvordan det kommet til å gå med Tinka da.. For hun vil leke med alt som går på fire ben..

Naboen vår har en katt, den er voksen men vant til hunder.. Hun har hilst på han et par ganger og det gikk fint bortsett fra at Tinka ville leke (selvfølgelig).

Tinka er 3 år men har fremdeles valpefakter.. :D

Noen som har ærfaring med å venne hunder til katter og omvendt..?

Kunne trengt noen råd på hvordan jeg skal gjøre dette...! :)

-Renate-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en unghund når vi fikk en kattunge, og det gikk veldig bra, bikkja var selvsagt litt nysgjerrig, men trengte ikke noe annen tilvending enn det. Bikkja løp vel etter litt for å leke, og det endte opp med at katta ville sove siden av hunden, men hunden ville ikke omvendt.

Men etter at vi måtte avlive den og en ny hund kom i huset så ble det litt annerledes, da hadde katten gått en liten stund uten hund i huset, og bikkja ante jo ikke hva dette var for noe vesen. Men vi holdt de hele tiden fra hverandre, og passet veldig på at katta ikke skulle fly på valpen. Disse derimot måtte vi passe på, for katta hadde nå blitt en sær gammel pus som helst ville ha huset for seg selv. Men så lenge vi var der så gikk det greit. (men måtte avlive katten for ett halvt år siden), så fikk ikke sett hvordan det kunne blitt, men tror det hadde gått greit til slutt.

Tror det kan være lettere å vende en kattunge til en hund, enn omvendt. Katta lærer seg kanskje at ting hunden gjør er akseptabelt og tilvender seg det. Bare noe jeg tror. Men virket hvertfall sånn her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det vi kan gjøre er å la de hilse i begynnelsen og holde øye med begge slik at de ikke flyger på hverandre som du sier..?

Ei venninne av meg fikk seg katt for ei lita stund sia, (den er vel 3 mnd lr noe nå) og hver gang noen kommer på besøk med hund eller slikt blir katten stengt inne på toalettet.. Er dette bra? Jeg syns synd på katten jeg, for den sitter og mjauer HELE tiden når den er stengt inne der..

Og hun stenger han inne fordi hun er redd for hva som kan skje hvis hun lar katten hilse på hunden..

Men det kan vel ikke skje noe skikkelig gale vel, når katten er såpass liten og hunden er rolig? Eller..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det skal være en stor fordel å få en kattunge som allerede er vant til hund(er). Da får den i alle fall ikke panikk første gang den ser en ny hund.

Når vi skaffet vår hadde vi bare en hund, men etterhvert som katten ble eldre kom det fler og fler hunder i hus. Katten aksepterte alt av hunder som vi hadde, egne og andres, men var en "hauk" ovenfor andre katter.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at det skal være en stor fordel å få en kattunge som allerede er vant til hund(er). Da får den i alle fall ikke panikk første gang den ser en ny hund.

Når vi skaffet vår hadde vi bare en hund, men etterhvert som katten ble eldre kom det fler og fler hunder i hus. Katten aksepterte alt av hunder som vi hadde, egne og andres, men var en "hauk" ovenfor andre katter.

Susanne

Den katten som vi skal ha kommer fra en bondegård, er det en fordel?

Der er jo både hunder, hester og sauer..

Men jeg vet ikke om den har hatt noe som helst kontakt med disse dyrene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det faller deg ganske naturlig inn på åssen de skal hilse, men bare vær obs på at katter har skarpe klør, og hunder har øyer :) Og være litt våken, og følg med, og ikke ha de for mye sammen med engang.

Den bikkja vi hadde før har alltid løpt etter katter, og det fortsatte den med etter at vi fikk den katta og, men ikke etter den. De ble gode venner. Og den katten var ikke vandt til hunder fra før av, men det er jo helt klart en fordel. Men du kan jo høre med de du skal få den av, om den er vandt til hunder?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok det faller deg ganske naturlig inn på åssen de skal hilse, men bare vær obs på at katter har skarpe klør, og hunder har øyer :) Og være litt våken, og følg med, og ikke ha de for mye sammen med engang.

Den bikkja vi hadde før har alltid løpt etter katter, og det fortsatte den med etter at vi fikk den katta og, men ikke etter den. De ble gode venner. Og den katten var ikke vandt til hunder fra før av, men det er jo helt klart en fordel. Men du kan jo høre med de du skal få den av, om den er vandt til hunder?!

Ok..

Den katten som vi skal få er født på en bondegård, og der er det hunder, hester og sauer.. Jeg vet at moren til denne kattungen er vant til hunder, men jeg vet ikke noe om at kattungen har ferdes så mye ute og rundt omkring på gården slik at den er vant med hunder.. Men det skal jeg jammen med spørre om :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Vi hadde sur, hundehatende katt før vi fikk Archie. Først var Pusen vår supernersvøs og freste all the time. Nå har hun fått makten og herser over bikkja, hehe. Han respekterer Pusa fullt ut.

Tror aldri de kommer til å bli noe særlig venner, men det er jo lov til å håpe.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde sur, hundehatende katt før vi fikk Archie. Først var Pusen vår supernersvøs og freste all the time. Nå har hun fått makten og herser over bikkja, hehe. Han respekterer Pusa fullt ut.

Tror aldri de kommer til å bli noe særlig venner, men det er jo lov til å håpe.. :rolleyes:

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:D

Hehe, min Pus er veldig spesiell da. Det er sikkert lettere med kattunge ja, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Hehe, såppass..

Vi skal heldigvis få en kattunge da, så d blir sikkert lettere å venne den til hund når den er liten enn når den er voksen vil jeg tro.. ?

:D

Hehe, min Pus er veldig spesiell da. Det er sikkert lettere med kattunge ja, lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..gamlemor var vant med hunder..hun er oppvokst med de.. Desverre var min forrige hund for hard med henne (han var fryktaggresiv) så hun var ikke særlig glad i han, men forrige hunden min før der var hun bestis med :) . Loke var ikke vant med katter når han kom... de 2 siste som hadde han før meg var en smule skeptisk til hvordan dette ville gå da han var en kattejeger av rang. I tillegg bestemte Lotte seg for at det var mildt sagt den styggeste bikkja hun noensinne hadde sett. Hun freste, spytta og ble helt panisk hver gang hun så snurten av han så jeg ble til slutt - etter noen uker uten bedring - nødt til å tulle henne inn i et håndkle og tvinge henne til å ligge på fanget mitt i sofaen i mens han sto bindt til stuebordet. Desverre begynnte han å bjeffe på henne, men det fikk jeg kurert ved å forlate han hver gang det kom lyd.

Etter noen dager med tvangsosialisering gikk det bedre..dvs jeg kunne bære henne inn i samme rom som han uten å få følelsen av å holde rundt en eksploderende kaktus. Han klarte etterhvert å legge seg ned og ikke fiksere på katta... så begynnte jeg å ha han løs.. han var veldig intressert i å snuse men fikk seg et rapp og visp var rollene snudd. Loke ble redd og katta ble tøff..

Etterhvert kunne jeg ha de på soverommet samtidig..dvs jeg hadde Lotte i senga og Loke på gulvet og de roet seg til slutt. Plutselig en dag, helt uten at jeg la merke til når det skjedde, kunne de tasse rundt på kjøkkengulvet samtidig..

Nå over et år siden de møttes for første gang tror jeg de har blitt oppriktig glad i hverandre. Når Loke og jeg kommer hjem fra tur/trening løper Lotte han i møte og purrer og gnir seg oppi han. De deler gjerne sofa, seng og gladelig matskål. Lotte er den ubestridte dronningen, men det er utrolig hvor mye bøll han får gjøre før hun blir sur..la meg si det sånn: hvis JEG hadde dratt henne i halen hadde jeg fått deng.. Loke derimot bare maler hun mot.

Lillith og Loke har ikke blitt så nære venner enda..det virker som Loke favoriserer Lotte ganske så mye og noen ganger får jeg inntrykk av at han ikke er begeistret for Lillith. Veldig rart egentlig for slik jeg ser det er de to faktisk ganske like i sinn og skinn.. Det kan være fordi hun gir mye "sint" lyd i lek med Lotte og Loke blir usikker av knurringen..han var tross alt redd henne den første tiden :rolleyes:

Men de ligger gjerne å sover sammen alle tre og de er nøye på å hilse på den siste som kom inn døra/katteluka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..gamlemor var vant med hunder..hun er oppvokst med de.. Desverre var min forrige hund for hard med henne (han var fryktaggresiv) så hun var ikke særlig glad i han, men forrige hunden min før der var hun bestis med :D . Loke var ikke vant med katter når han kom... de 2 siste som hadde han før meg var en smule skeptisk til hvordan dette ville gå da han var en kattejeger av rang. I tillegg bestemte Lotte seg for at det var mildt sagt den styggeste bikkja hun noensinne hadde sett. Hun freste, spytta og ble helt panisk hver gang hun så snurten av han så jeg ble til slutt - etter noen uker uten bedring - nødt til å tulle henne inn i et håndkle og tvinge henne til å ligge på fanget mitt i sofaen i mens han sto bindt til stuebordet. Desverre begynnte han å bjeffe på henne, men det fikk jeg kurert ved å forlate han hver gang det kom lyd.

Etter noen dager med tvangsosialisering gikk det bedre..dvs jeg kunne bære henne inn i samme rom som han uten å få følelsen av å holde rundt en eksploderende kaktus. Han klarte etterhvert å legge seg ned og ikke fiksere på katta... så begynnte jeg å ha han løs.. han var veldig intressert i å snuse men fikk seg et rapp og visp var rollene snudd. Loke ble redd og katta ble tøff..

Etterhvert kunne jeg ha de på soverommet samtidig..dvs jeg hadde Lotte i senga og Loke på gulvet og de roet seg til slutt. Plutselig en dag, helt uten at jeg la merke til når det skjedde, kunne de tasse rundt på kjøkkengulvet samtidig..

Nå over et år siden de møttes for første gang tror jeg de har blitt oppriktig glad i hverandre. Når Loke og jeg kommer hjem fra tur/trening løper Lotte han i møte og purrer og gnir seg oppi han. De deler gjerne sofa, seng og gladelig matskål. Lotte er den ubestridte dronningen, men det er utrolig hvor mye bøll han får gjøre før hun blir sur..la meg si det sånn: hvis JEG hadde dratt henne i halen hadde jeg fått deng.. Loke derimot bare maler hun mot.

Lillith og Loke har ikke blitt så nære venner enda..det virker som Loke favoriserer Lotte ganske så mye og noen ganger får jeg inntrykk av at han ikke er begeistret for Lillith. Veldig rart egentlig for slik jeg ser det er de to faktisk ganske like i sinn og skinn.. Det kan være fordi hun gir mye "sint" lyd i lek med Lotte og Loke blir usikker av knurringen..han var tross alt redd henne den første tiden :rolleyes:

Men de ligger gjerne å sover sammen alle tre og de er nøye på å hilse på den siste som kom inn døra/katteluka :D

hehe.. Håper det ikke blir såå mye styr her da.. :P

Men så fint at de endelig har blitt "bestevenner" daa!

Fikk du katten din FØR eller ETTER hunden?

Hva er best egentlig? Å venne en unghund til en gammel katt eller en kattunge til en gammek hund?

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn det ble når vi fikk katten etter bikkja, så fikk vel bikkja den "farsrollen". Han vasket katta (stakkars, den ble jo gjennomvåt på hele hodet) og følte med. De lekte sammen, og katta gjemte seg for å "flypå" (kun som lek). og de løp etter hverandre om hverandre. Det var så greit med de to.

Men merket veldig stor forskjell når katta hadde blitt gammel og sær, da var det ikke så lett for den å akseptere en ny bikkjevov i huset (hadde sikkert gått bra om vi hadde hatt den andre bikkja ennå da).

Så ønsker deg lykke til. Gjør hva du føler er best, så går det nok greit :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men sånn det ble når vi fikk katten etter bikkja, så fikk vel bikkja den "farsrollen". Han vasket katta (stakkars, den ble jo gjennomvåt på hele hodet) og følte med. De lekte sammen, og katta gjemte seg for å "flypå" (kun som lek). og de løp etter hverandre om hverandre. Det var så greit med de to.

Men merket veldig stor forskjell når katta hadde blitt gammel og sær, da var det ikke så lett for den å akseptere en ny bikkjevov i huset (hadde sikkert gått bra om vi hadde hatt den andre bikkja ennå da).

Så ønsker deg lykke til. Gjør hva du føler er best, så går det nok greit :)

Så søtt at de var bestevenner daa.. :D

Håper det blir slik her også..

Joda, Takk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...