Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det for lett å bli hundeinstruktør i Norge?


tuppetroll

Recommended Posts

Jeg stusser ofte over alle disse instruktørutdannelsene jeg finner både her og der, veldig få nevner noen som helst krav til erfaring eller prestasjoner hos folk. Jeg finnes stadig måpende over å kunne lese rundt omkring at folk som egentlig har veldig lite erfaring innen hund nå skal gjennomgå en instruktørutdannelse og kunne holde kurs i ettertid. Greit nok at man lærer endel på kurset, men er det bare meg som er såpass "gammeldags" at jeg mener at en god instruktør faktisk bør ha gode resultater å vise til innen sin arena?

Er det for lett å bli instruktør i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei.. Når det gjelder hundeskoler som holder egene kurs så har jeg en følese av "så lenge du betaler så får du delta", noen hundeskoler er strengere med eksamen enn andre.

Men om dem har for vanskelig eksamen, så kanskje ikke det kommer noen å deltar på kurset??!

NKK har sine krav. Det er lett å bli trinn 1 instruktør, men dem har idet minste noen krav. Husker ikke hvilken for øyeblikket, men en av dem er opprykk til kl.3 lp med egen hund.

Når du starter trinn2 utdannelsen så er kravene høyere og det er faktisk ikke alle som når så langt med sin hund. Nå kjenner jeg bare til bruksdelen av trinn 2. Der er kravet at du har en hund som går A-bruks m/godkjent eller godkjent tjenestehund i offentlig etat eller A-godkjent redningshund. Da må har mann på en måte bevist at du kan trene en hund, men om du er en flink instruktør er en helt annen sak...

Både trinn 1 og trinn 2 har praksis og teoretisk eksamen med en sensor utenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, NKKutdanningen har hvertfall noen krav. I agility er det ikke mer enn at du må ha startet i klasse 2 ag, men det er da hvertfall et krav om resultat :) Jeg tenker mer på alle disse private hundeskolene og instruktørutdannelsene som popper opp, og det at alle som vil kan bli instruktør dersom de bare betaler kursavgiften. Jeg tenker på dette litt som på lærerutdanningen i skolen - man burde ha krav, fordi de skal lære andre å lære. Få sluker info og læringsmetoder like rått som ferske hundeeiere, og da bør instruktørene være av en viss kvalitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er en stor fordel om man har krav til å få gå instruktørkurs, MEN et like stort problem synes jeg er at når man har fått utdannelsen sin og er instruktør så er du det på livstid. Uten noen som helst krav om etterutdanning, oppdateringskurs osv. Eneste som kreves er vel at man holder kurs så og så ofte(en gang hvert 3-4år eller noe sånt) Hadde jo ikke gjordt noe om instruktørene hadde fått litt input her og der...

Synes krav hele veien hadde vært greit jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er en stor fordel om man har krav til å få gå instruktørkurs, MEN et like stort problem synes jeg er at når man har fått utdannelsen sin og er instruktør så er du det på livstid. Uten noen som helst krav om etterutdanning, oppdateringskurs osv. Eneste som kreves er vel at man holder kurs så og så ofte(en gang hvert 3-4år eller noe sånt) Hadde jo ikke gjordt noe om instruktørene hadde fått litt input her og der...

Synes krav hele veien hadde vært greit jeg...

Krav?? Hvem som helst kan faktisk kalle seg feks adferdsekspert uten noen som helst dokumentasjon på det, og starte hundeskole.

Personlig synes jeg egne resultater teller mer enn en instruktørutdannlelse, at man kjenner teorien rundt, hjelper lite hvis man ikke kan bruke den i praksis liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg egne resultater teller mer enn en instruktørutdannlelse, at man kjenner teorien rundt, hjelper lite hvis man ikke kan bruke den i praksis liksom...

Helt enig! Men samtidig finnes det jo de som er så opptatt med å kurse andre at de ikke har prioritert konkurranse med bikkja si, og det finnes de som gjør det dritbra i konkurranse men som tydeligvis ikke kan videreføre lærdommen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette kan diskuteres opp og ned og på kryss og trvers.

Det er som nevt , opp til "studenten" selv hva man får ut av ett kurs/skolegang, uansett om det er snakk om mennesker eller dyr. Desverre.

Synes selv det skulle vært mye flere "tester" uderveis. Ja, det er mange av dem allerede, men det er alt for mange som kun går på det teoretiske og ikke på å få det teoretiske ut i praksis, og se hva som fungerer og ikke.

Er selv både lærerstudent og hundeintruktørstudent og jeg merker jo selv at det er jo først når man praktserer ting at man lærer (sånn er det jo innen alt). Det er jo ikke all teori som fungerer eller fungerer like bra på alle og i alle situasjoner, og der tror jeg man vil gå på en stor smell hvis man kun har gått noen teorikvelder og fått diplom på at man er instruktør.

Mange instruktørskoler tror jeg burde kanskje tatt for seg eieren mye mer også enn det de gjør i dag. Det er nå faktisk dem man skal lære noe og derfor må kunne noe om , og ikke minst kunne håndtere.

Innen f.eks instruktørskolen jeg går så har vi pedagogikk som hovedtema i ett halvt år. Bare lære om å lære bort. Noe som ett fåtall av instruktørskolene/kursene jeg sjekket ut i forkant hadde.

Kanskje fordi mange tenker at dette har jo ikke noe med hund å gjøre, men som sagt er jo hunden ofte det minste problemet å lære noe hvis vi kunne gjort det akkurat som vi selv ville:)

Teori er null verdt uten erfaring/praksis og ikke minst det å kunne se at man faktisk feiler ved noen ting også. Når jeg møter på personer som kan alt og vet alt og aldri har gjort noe feil noen gang da vet jeg at de bare har lest boka:)

Så konklusjon. ja det finnes mange dårlige kurs og skoler generellt. Flertallet i samfunnet skal helst ha alt billigst mulig og da skranter det desverre på kvaliteten for å få gjenneomført det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange instruktørskoler tror jeg burde kanskje tatt for seg eieren mye mer også enn det de gjør i dag. Det er nå faktisk dem man skal lære noe og derfor må kunne noe om , og ikke minst kunne håndtere.

Innen f.eks instruktørskolen jeg går så har vi pedagogikk som hovedtema i ett halvt år. Bare lære om å lære bort. Noe som ett fåtall av instruktørskolene/kursene jeg sjekket ut i forkant hadde.

Det tror jeg er et viktig poeng - på kurs trener man jo eiere i mye større grad enn man trener hunder. Og i så måte er vel ikke nødvendigvis prestasjoner med egen hund det aller mest relevante. Jeg har jo vært borti folk som får kjemperesultater med sin hund, men som ikke makter å formidle det videre. Det handler om pedagogikk som du sier, men også i stor grad om personlig egnethet. Noen "har det" bare mer enn andre, og klarer å være tydelig, lettfattelig og inspirerende. Vi husker det jo alle fra skolen; enkelte lærere lyttet vi til, selv om det ikke nødvendigvis var de som satt inne med mest detaljkunnskap om emnet.

Når det er sagt så mener jeg jo - fra et kursdeltakerperspektiv - at jeg har mye større tiltro til en instruktør som kan vise til knallresultater enn en som har dasset rundt i lavere klasser med hund etter hund i år etter år. Men kanskje enda viktigere er det å føle at vedkommende har bred bakgrunn - både når det gjelder treningsmiljøer, ulike former for problemer som kan oppstå og ikke minst rasekunnskap.

Så grunnleggende er jeg enig i at det burde vært høyere krav, ingen liker å betale sure penger for et kurs med en inkompetent instruktør - samtidig er det nok i enkelte miljøer behov for flere instruktører. Raseklubben vår lokalt har behov for "egen" instruktør, men ingen av oss som er aktive i klubben er kommet langt nok, er flinke nok eller holdt på lenge nok til å føle oss klare for instruktørutdanning riktig ennå. Og i vår klubb er det jo snakk om mer grunnleggende kursvirksomhet, ikke finpuss for "eliten". Så hva gjør man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det definitivt for enkelt å bli instruktør...

Og selv om NKK har krav til resultat, så imponerer det meg ikke.

Hvorfor? Si du har din første hund, har en god hund, har gjort en helt grei jobb med denne hunden, kommet deg raskt opp i klasse 2 f.eks. Det vil ikke tilsi at du kan så fryktelig mye om hund.

Så er det utdannelsen da, ikke så veldig imponerende for å si det. Er nok mange dårlige og middelmådige som kommer seg igjennom der for å si det mildt, og det er ikke mye man lærer egenlit, og det meste er ganske utdatert. Jeg var heldigvis heldig med instruktøren, men på eksamen så ble det veldig: Jeg vet hva jeg ville svart, men vent, hva sier pensum: Jo noe helt annet, som jeg aldri lenger ville praktisert.

Når et gjelder utdanning blandt private hundeskoler, så tror jeg det kanskje er litt hipp som happ. Jeg kan ikke akkurat om alle, kjenner til bare noen få selv. Men her får man i det minste mye lengre utdannelse, smatidig som man lærer mer om adferd, læring osv. enn man rekker hos NKK. Men så kan man igjen diskutere hva er det man faktisk lærer der osv...

Det burde nok vært noe mer kvalitetsikring. Vet at det er noen som har jobbet mot det, men vet ikke hva som har skjedd. Så er jo det store spørsmålet: Hvem skal ta ansvaret?

Alt i alt tror jeg at det faller på den som skal gå kurs desverre... Grundig research, noe som ikke er enkelt når man er helt fersk i gamet, eller litt mindre fersk for den sakens skyld. For hvem skal man tro på?

Sleng ut navnet på en hundeskole, og se reaskjonene som kommer... Veldig ofte er de blandet...

Vil også nevne at jeg i 2 år har jobbet på en hundetrenerutdannelse, og det er ganske stor forskjell på kunnskapsnivå og folk. Noen er der bare for å lære mer om hund, noen har kanskje litt større tro på hva de kan enn det som reelt, endel har hund for første gang, andre er meget erfarne. Bare en liten andel fortsetter som instruktører eller jobber med hund (heldigvis), og noen som gjøre det burde nok kanskje droppet det. Det er ingen garanti for at man blir dyktig, selv om man har fått god opplæring.

Canis stiller jo krav da, og tar ikke bare inn folk etterhvert som de søker.

*Dobbelt post. Endret av mod Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...