Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det for lett å bli hundeinstruktør i Norge?


tuppetroll

Recommended Posts

Jeg stusser ofte over alle disse instruktørutdannelsene jeg finner både her og der, veldig få nevner noen som helst krav til erfaring eller prestasjoner hos folk. Jeg finnes stadig måpende over å kunne lese rundt omkring at folk som egentlig har veldig lite erfaring innen hund nå skal gjennomgå en instruktørutdannelse og kunne holde kurs i ettertid. Greit nok at man lærer endel på kurset, men er det bare meg som er såpass "gammeldags" at jeg mener at en god instruktør faktisk bør ha gode resultater å vise til innen sin arena?

Er det for lett å bli instruktør i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei.. Når det gjelder hundeskoler som holder egene kurs så har jeg en følese av "så lenge du betaler så får du delta", noen hundeskoler er strengere med eksamen enn andre.

Men om dem har for vanskelig eksamen, så kanskje ikke det kommer noen å deltar på kurset??!

NKK har sine krav. Det er lett å bli trinn 1 instruktør, men dem har idet minste noen krav. Husker ikke hvilken for øyeblikket, men en av dem er opprykk til kl.3 lp med egen hund.

Når du starter trinn2 utdannelsen så er kravene høyere og det er faktisk ikke alle som når så langt med sin hund. Nå kjenner jeg bare til bruksdelen av trinn 2. Der er kravet at du har en hund som går A-bruks m/godkjent eller godkjent tjenestehund i offentlig etat eller A-godkjent redningshund. Da må har mann på en måte bevist at du kan trene en hund, men om du er en flink instruktør er en helt annen sak...

Både trinn 1 og trinn 2 har praksis og teoretisk eksamen med en sensor utenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, NKKutdanningen har hvertfall noen krav. I agility er det ikke mer enn at du må ha startet i klasse 2 ag, men det er da hvertfall et krav om resultat :) Jeg tenker mer på alle disse private hundeskolene og instruktørutdannelsene som popper opp, og det at alle som vil kan bli instruktør dersom de bare betaler kursavgiften. Jeg tenker på dette litt som på lærerutdanningen i skolen - man burde ha krav, fordi de skal lære andre å lære. Få sluker info og læringsmetoder like rått som ferske hundeeiere, og da bør instruktørene være av en viss kvalitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er en stor fordel om man har krav til å få gå instruktørkurs, MEN et like stort problem synes jeg er at når man har fått utdannelsen sin og er instruktør så er du det på livstid. Uten noen som helst krav om etterutdanning, oppdateringskurs osv. Eneste som kreves er vel at man holder kurs så og så ofte(en gang hvert 3-4år eller noe sånt) Hadde jo ikke gjordt noe om instruktørene hadde fått litt input her og der...

Synes krav hele veien hadde vært greit jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er en stor fordel om man har krav til å få gå instruktørkurs, MEN et like stort problem synes jeg er at når man har fått utdannelsen sin og er instruktør så er du det på livstid. Uten noen som helst krav om etterutdanning, oppdateringskurs osv. Eneste som kreves er vel at man holder kurs så og så ofte(en gang hvert 3-4år eller noe sånt) Hadde jo ikke gjordt noe om instruktørene hadde fått litt input her og der...

Synes krav hele veien hadde vært greit jeg...

Krav?? Hvem som helst kan faktisk kalle seg feks adferdsekspert uten noen som helst dokumentasjon på det, og starte hundeskole.

Personlig synes jeg egne resultater teller mer enn en instruktørutdannlelse, at man kjenner teorien rundt, hjelper lite hvis man ikke kan bruke den i praksis liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg egne resultater teller mer enn en instruktørutdannlelse, at man kjenner teorien rundt, hjelper lite hvis man ikke kan bruke den i praksis liksom...

Helt enig! Men samtidig finnes det jo de som er så opptatt med å kurse andre at de ikke har prioritert konkurranse med bikkja si, og det finnes de som gjør det dritbra i konkurranse men som tydeligvis ikke kan videreføre lærdommen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette kan diskuteres opp og ned og på kryss og trvers.

Det er som nevt , opp til "studenten" selv hva man får ut av ett kurs/skolegang, uansett om det er snakk om mennesker eller dyr. Desverre.

Synes selv det skulle vært mye flere "tester" uderveis. Ja, det er mange av dem allerede, men det er alt for mange som kun går på det teoretiske og ikke på å få det teoretiske ut i praksis, og se hva som fungerer og ikke.

Er selv både lærerstudent og hundeintruktørstudent og jeg merker jo selv at det er jo først når man praktserer ting at man lærer (sånn er det jo innen alt). Det er jo ikke all teori som fungerer eller fungerer like bra på alle og i alle situasjoner, og der tror jeg man vil gå på en stor smell hvis man kun har gått noen teorikvelder og fått diplom på at man er instruktør.

Mange instruktørskoler tror jeg burde kanskje tatt for seg eieren mye mer også enn det de gjør i dag. Det er nå faktisk dem man skal lære noe og derfor må kunne noe om , og ikke minst kunne håndtere.

Innen f.eks instruktørskolen jeg går så har vi pedagogikk som hovedtema i ett halvt år. Bare lære om å lære bort. Noe som ett fåtall av instruktørskolene/kursene jeg sjekket ut i forkant hadde.

Kanskje fordi mange tenker at dette har jo ikke noe med hund å gjøre, men som sagt er jo hunden ofte det minste problemet å lære noe hvis vi kunne gjort det akkurat som vi selv ville:)

Teori er null verdt uten erfaring/praksis og ikke minst det å kunne se at man faktisk feiler ved noen ting også. Når jeg møter på personer som kan alt og vet alt og aldri har gjort noe feil noen gang da vet jeg at de bare har lest boka:)

Så konklusjon. ja det finnes mange dårlige kurs og skoler generellt. Flertallet i samfunnet skal helst ha alt billigst mulig og da skranter det desverre på kvaliteten for å få gjenneomført det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange instruktørskoler tror jeg burde kanskje tatt for seg eieren mye mer også enn det de gjør i dag. Det er nå faktisk dem man skal lære noe og derfor må kunne noe om , og ikke minst kunne håndtere.

Innen f.eks instruktørskolen jeg går så har vi pedagogikk som hovedtema i ett halvt år. Bare lære om å lære bort. Noe som ett fåtall av instruktørskolene/kursene jeg sjekket ut i forkant hadde.

Det tror jeg er et viktig poeng - på kurs trener man jo eiere i mye større grad enn man trener hunder. Og i så måte er vel ikke nødvendigvis prestasjoner med egen hund det aller mest relevante. Jeg har jo vært borti folk som får kjemperesultater med sin hund, men som ikke makter å formidle det videre. Det handler om pedagogikk som du sier, men også i stor grad om personlig egnethet. Noen "har det" bare mer enn andre, og klarer å være tydelig, lettfattelig og inspirerende. Vi husker det jo alle fra skolen; enkelte lærere lyttet vi til, selv om det ikke nødvendigvis var de som satt inne med mest detaljkunnskap om emnet.

Når det er sagt så mener jeg jo - fra et kursdeltakerperspektiv - at jeg har mye større tiltro til en instruktør som kan vise til knallresultater enn en som har dasset rundt i lavere klasser med hund etter hund i år etter år. Men kanskje enda viktigere er det å føle at vedkommende har bred bakgrunn - både når det gjelder treningsmiljøer, ulike former for problemer som kan oppstå og ikke minst rasekunnskap.

Så grunnleggende er jeg enig i at det burde vært høyere krav, ingen liker å betale sure penger for et kurs med en inkompetent instruktør - samtidig er det nok i enkelte miljøer behov for flere instruktører. Raseklubben vår lokalt har behov for "egen" instruktør, men ingen av oss som er aktive i klubben er kommet langt nok, er flinke nok eller holdt på lenge nok til å føle oss klare for instruktørutdanning riktig ennå. Og i vår klubb er det jo snakk om mer grunnleggende kursvirksomhet, ikke finpuss for "eliten". Så hva gjør man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det definitivt for enkelt å bli instruktør...

Og selv om NKK har krav til resultat, så imponerer det meg ikke.

Hvorfor? Si du har din første hund, har en god hund, har gjort en helt grei jobb med denne hunden, kommet deg raskt opp i klasse 2 f.eks. Det vil ikke tilsi at du kan så fryktelig mye om hund.

Så er det utdannelsen da, ikke så veldig imponerende for å si det. Er nok mange dårlige og middelmådige som kommer seg igjennom der for å si det mildt, og det er ikke mye man lærer egenlit, og det meste er ganske utdatert. Jeg var heldigvis heldig med instruktøren, men på eksamen så ble det veldig: Jeg vet hva jeg ville svart, men vent, hva sier pensum: Jo noe helt annet, som jeg aldri lenger ville praktisert.

Når et gjelder utdanning blandt private hundeskoler, så tror jeg det kanskje er litt hipp som happ. Jeg kan ikke akkurat om alle, kjenner til bare noen få selv. Men her får man i det minste mye lengre utdannelse, smatidig som man lærer mer om adferd, læring osv. enn man rekker hos NKK. Men så kan man igjen diskutere hva er det man faktisk lærer der osv...

Det burde nok vært noe mer kvalitetsikring. Vet at det er noen som har jobbet mot det, men vet ikke hva som har skjedd. Så er jo det store spørsmålet: Hvem skal ta ansvaret?

Alt i alt tror jeg at det faller på den som skal gå kurs desverre... Grundig research, noe som ikke er enkelt når man er helt fersk i gamet, eller litt mindre fersk for den sakens skyld. For hvem skal man tro på?

Sleng ut navnet på en hundeskole, og se reaskjonene som kommer... Veldig ofte er de blandet...

Vil også nevne at jeg i 2 år har jobbet på en hundetrenerutdannelse, og det er ganske stor forskjell på kunnskapsnivå og folk. Noen er der bare for å lære mer om hund, noen har kanskje litt større tro på hva de kan enn det som reelt, endel har hund for første gang, andre er meget erfarne. Bare en liten andel fortsetter som instruktører eller jobber med hund (heldigvis), og noen som gjøre det burde nok kanskje droppet det. Det er ingen garanti for at man blir dyktig, selv om man har fått god opplæring.

Canis stiller jo krav da, og tar ikke bare inn folk etterhvert som de søker.

*Dobbelt post. Endret av mod Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...