Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det for lett å bli hundeinstruktør i Norge?


tuppetroll

Recommended Posts

Jeg stusser ofte over alle disse instruktørutdannelsene jeg finner både her og der, veldig få nevner noen som helst krav til erfaring eller prestasjoner hos folk. Jeg finnes stadig måpende over å kunne lese rundt omkring at folk som egentlig har veldig lite erfaring innen hund nå skal gjennomgå en instruktørutdannelse og kunne holde kurs i ettertid. Greit nok at man lærer endel på kurset, men er det bare meg som er såpass "gammeldags" at jeg mener at en god instruktør faktisk bør ha gode resultater å vise til innen sin arena?

Er det for lett å bli instruktør i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei.. Når det gjelder hundeskoler som holder egene kurs så har jeg en følese av "så lenge du betaler så får du delta", noen hundeskoler er strengere med eksamen enn andre.

Men om dem har for vanskelig eksamen, så kanskje ikke det kommer noen å deltar på kurset??!

NKK har sine krav. Det er lett å bli trinn 1 instruktør, men dem har idet minste noen krav. Husker ikke hvilken for øyeblikket, men en av dem er opprykk til kl.3 lp med egen hund.

Når du starter trinn2 utdannelsen så er kravene høyere og det er faktisk ikke alle som når så langt med sin hund. Nå kjenner jeg bare til bruksdelen av trinn 2. Der er kravet at du har en hund som går A-bruks m/godkjent eller godkjent tjenestehund i offentlig etat eller A-godkjent redningshund. Da må har mann på en måte bevist at du kan trene en hund, men om du er en flink instruktør er en helt annen sak...

Både trinn 1 og trinn 2 har praksis og teoretisk eksamen med en sensor utenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, NKKutdanningen har hvertfall noen krav. I agility er det ikke mer enn at du må ha startet i klasse 2 ag, men det er da hvertfall et krav om resultat :) Jeg tenker mer på alle disse private hundeskolene og instruktørutdannelsene som popper opp, og det at alle som vil kan bli instruktør dersom de bare betaler kursavgiften. Jeg tenker på dette litt som på lærerutdanningen i skolen - man burde ha krav, fordi de skal lære andre å lære. Få sluker info og læringsmetoder like rått som ferske hundeeiere, og da bør instruktørene være av en viss kvalitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er en stor fordel om man har krav til å få gå instruktørkurs, MEN et like stort problem synes jeg er at når man har fått utdannelsen sin og er instruktør så er du det på livstid. Uten noen som helst krav om etterutdanning, oppdateringskurs osv. Eneste som kreves er vel at man holder kurs så og så ofte(en gang hvert 3-4år eller noe sånt) Hadde jo ikke gjordt noe om instruktørene hadde fått litt input her og der...

Synes krav hele veien hadde vært greit jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er en stor fordel om man har krav til å få gå instruktørkurs, MEN et like stort problem synes jeg er at når man har fått utdannelsen sin og er instruktør så er du det på livstid. Uten noen som helst krav om etterutdanning, oppdateringskurs osv. Eneste som kreves er vel at man holder kurs så og så ofte(en gang hvert 3-4år eller noe sånt) Hadde jo ikke gjordt noe om instruktørene hadde fått litt input her og der...

Synes krav hele veien hadde vært greit jeg...

Krav?? Hvem som helst kan faktisk kalle seg feks adferdsekspert uten noen som helst dokumentasjon på det, og starte hundeskole.

Personlig synes jeg egne resultater teller mer enn en instruktørutdannlelse, at man kjenner teorien rundt, hjelper lite hvis man ikke kan bruke den i praksis liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg egne resultater teller mer enn en instruktørutdannlelse, at man kjenner teorien rundt, hjelper lite hvis man ikke kan bruke den i praksis liksom...

Helt enig! Men samtidig finnes det jo de som er så opptatt med å kurse andre at de ikke har prioritert konkurranse med bikkja si, og det finnes de som gjør det dritbra i konkurranse men som tydeligvis ikke kan videreføre lærdommen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette kan diskuteres opp og ned og på kryss og trvers.

Det er som nevt , opp til "studenten" selv hva man får ut av ett kurs/skolegang, uansett om det er snakk om mennesker eller dyr. Desverre.

Synes selv det skulle vært mye flere "tester" uderveis. Ja, det er mange av dem allerede, men det er alt for mange som kun går på det teoretiske og ikke på å få det teoretiske ut i praksis, og se hva som fungerer og ikke.

Er selv både lærerstudent og hundeintruktørstudent og jeg merker jo selv at det er jo først når man praktserer ting at man lærer (sånn er det jo innen alt). Det er jo ikke all teori som fungerer eller fungerer like bra på alle og i alle situasjoner, og der tror jeg man vil gå på en stor smell hvis man kun har gått noen teorikvelder og fått diplom på at man er instruktør.

Mange instruktørskoler tror jeg burde kanskje tatt for seg eieren mye mer også enn det de gjør i dag. Det er nå faktisk dem man skal lære noe og derfor må kunne noe om , og ikke minst kunne håndtere.

Innen f.eks instruktørskolen jeg går så har vi pedagogikk som hovedtema i ett halvt år. Bare lære om å lære bort. Noe som ett fåtall av instruktørskolene/kursene jeg sjekket ut i forkant hadde.

Kanskje fordi mange tenker at dette har jo ikke noe med hund å gjøre, men som sagt er jo hunden ofte det minste problemet å lære noe hvis vi kunne gjort det akkurat som vi selv ville:)

Teori er null verdt uten erfaring/praksis og ikke minst det å kunne se at man faktisk feiler ved noen ting også. Når jeg møter på personer som kan alt og vet alt og aldri har gjort noe feil noen gang da vet jeg at de bare har lest boka:)

Så konklusjon. ja det finnes mange dårlige kurs og skoler generellt. Flertallet i samfunnet skal helst ha alt billigst mulig og da skranter det desverre på kvaliteten for å få gjenneomført det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange instruktørskoler tror jeg burde kanskje tatt for seg eieren mye mer også enn det de gjør i dag. Det er nå faktisk dem man skal lære noe og derfor må kunne noe om , og ikke minst kunne håndtere.

Innen f.eks instruktørskolen jeg går så har vi pedagogikk som hovedtema i ett halvt år. Bare lære om å lære bort. Noe som ett fåtall av instruktørskolene/kursene jeg sjekket ut i forkant hadde.

Det tror jeg er et viktig poeng - på kurs trener man jo eiere i mye større grad enn man trener hunder. Og i så måte er vel ikke nødvendigvis prestasjoner med egen hund det aller mest relevante. Jeg har jo vært borti folk som får kjemperesultater med sin hund, men som ikke makter å formidle det videre. Det handler om pedagogikk som du sier, men også i stor grad om personlig egnethet. Noen "har det" bare mer enn andre, og klarer å være tydelig, lettfattelig og inspirerende. Vi husker det jo alle fra skolen; enkelte lærere lyttet vi til, selv om det ikke nødvendigvis var de som satt inne med mest detaljkunnskap om emnet.

Når det er sagt så mener jeg jo - fra et kursdeltakerperspektiv - at jeg har mye større tiltro til en instruktør som kan vise til knallresultater enn en som har dasset rundt i lavere klasser med hund etter hund i år etter år. Men kanskje enda viktigere er det å føle at vedkommende har bred bakgrunn - både når det gjelder treningsmiljøer, ulike former for problemer som kan oppstå og ikke minst rasekunnskap.

Så grunnleggende er jeg enig i at det burde vært høyere krav, ingen liker å betale sure penger for et kurs med en inkompetent instruktør - samtidig er det nok i enkelte miljøer behov for flere instruktører. Raseklubben vår lokalt har behov for "egen" instruktør, men ingen av oss som er aktive i klubben er kommet langt nok, er flinke nok eller holdt på lenge nok til å føle oss klare for instruktørutdanning riktig ennå. Og i vår klubb er det jo snakk om mer grunnleggende kursvirksomhet, ikke finpuss for "eliten". Så hva gjør man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det definitivt for enkelt å bli instruktør...

Og selv om NKK har krav til resultat, så imponerer det meg ikke.

Hvorfor? Si du har din første hund, har en god hund, har gjort en helt grei jobb med denne hunden, kommet deg raskt opp i klasse 2 f.eks. Det vil ikke tilsi at du kan så fryktelig mye om hund.

Så er det utdannelsen da, ikke så veldig imponerende for å si det. Er nok mange dårlige og middelmådige som kommer seg igjennom der for å si det mildt, og det er ikke mye man lærer egenlit, og det meste er ganske utdatert. Jeg var heldigvis heldig med instruktøren, men på eksamen så ble det veldig: Jeg vet hva jeg ville svart, men vent, hva sier pensum: Jo noe helt annet, som jeg aldri lenger ville praktisert.

Når et gjelder utdanning blandt private hundeskoler, så tror jeg det kanskje er litt hipp som happ. Jeg kan ikke akkurat om alle, kjenner til bare noen få selv. Men her får man i det minste mye lengre utdannelse, smatidig som man lærer mer om adferd, læring osv. enn man rekker hos NKK. Men så kan man igjen diskutere hva er det man faktisk lærer der osv...

Det burde nok vært noe mer kvalitetsikring. Vet at det er noen som har jobbet mot det, men vet ikke hva som har skjedd. Så er jo det store spørsmålet: Hvem skal ta ansvaret?

Alt i alt tror jeg at det faller på den som skal gå kurs desverre... Grundig research, noe som ikke er enkelt når man er helt fersk i gamet, eller litt mindre fersk for den sakens skyld. For hvem skal man tro på?

Sleng ut navnet på en hundeskole, og se reaskjonene som kommer... Veldig ofte er de blandet...

Vil også nevne at jeg i 2 år har jobbet på en hundetrenerutdannelse, og det er ganske stor forskjell på kunnskapsnivå og folk. Noen er der bare for å lære mer om hund, noen har kanskje litt større tro på hva de kan enn det som reelt, endel har hund for første gang, andre er meget erfarne. Bare en liten andel fortsetter som instruktører eller jobber med hund (heldigvis), og noen som gjøre det burde nok kanskje droppet det. Det er ingen garanti for at man blir dyktig, selv om man har fått god opplæring.

Canis stiller jo krav da, og tar ikke bare inn folk etterhvert som de søker.

*Dobbelt post. Endret av mod Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...