Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det for lett å bli hundeinstruktør i Norge?


tuppetroll

Recommended Posts

Jeg stusser ofte over alle disse instruktørutdannelsene jeg finner både her og der, veldig få nevner noen som helst krav til erfaring eller prestasjoner hos folk. Jeg finnes stadig måpende over å kunne lese rundt omkring at folk som egentlig har veldig lite erfaring innen hund nå skal gjennomgå en instruktørutdannelse og kunne holde kurs i ettertid. Greit nok at man lærer endel på kurset, men er det bare meg som er såpass "gammeldags" at jeg mener at en god instruktør faktisk bør ha gode resultater å vise til innen sin arena?

Er det for lett å bli instruktør i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både ja og nei.. Når det gjelder hundeskoler som holder egene kurs så har jeg en følese av "så lenge du betaler så får du delta", noen hundeskoler er strengere med eksamen enn andre.

Men om dem har for vanskelig eksamen, så kanskje ikke det kommer noen å deltar på kurset??!

NKK har sine krav. Det er lett å bli trinn 1 instruktør, men dem har idet minste noen krav. Husker ikke hvilken for øyeblikket, men en av dem er opprykk til kl.3 lp med egen hund.

Når du starter trinn2 utdannelsen så er kravene høyere og det er faktisk ikke alle som når så langt med sin hund. Nå kjenner jeg bare til bruksdelen av trinn 2. Der er kravet at du har en hund som går A-bruks m/godkjent eller godkjent tjenestehund i offentlig etat eller A-godkjent redningshund. Da må har mann på en måte bevist at du kan trene en hund, men om du er en flink instruktør er en helt annen sak...

Både trinn 1 og trinn 2 har praksis og teoretisk eksamen med en sensor utenfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, NKKutdanningen har hvertfall noen krav. I agility er det ikke mer enn at du må ha startet i klasse 2 ag, men det er da hvertfall et krav om resultat :) Jeg tenker mer på alle disse private hundeskolene og instruktørutdannelsene som popper opp, og det at alle som vil kan bli instruktør dersom de bare betaler kursavgiften. Jeg tenker på dette litt som på lærerutdanningen i skolen - man burde ha krav, fordi de skal lære andre å lære. Få sluker info og læringsmetoder like rått som ferske hundeeiere, og da bør instruktørene være av en viss kvalitet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er en stor fordel om man har krav til å få gå instruktørkurs, MEN et like stort problem synes jeg er at når man har fått utdannelsen sin og er instruktør så er du det på livstid. Uten noen som helst krav om etterutdanning, oppdateringskurs osv. Eneste som kreves er vel at man holder kurs så og så ofte(en gang hvert 3-4år eller noe sånt) Hadde jo ikke gjordt noe om instruktørene hadde fått litt input her og der...

Synes krav hele veien hadde vært greit jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det er en stor fordel om man har krav til å få gå instruktørkurs, MEN et like stort problem synes jeg er at når man har fått utdannelsen sin og er instruktør så er du det på livstid. Uten noen som helst krav om etterutdanning, oppdateringskurs osv. Eneste som kreves er vel at man holder kurs så og så ofte(en gang hvert 3-4år eller noe sånt) Hadde jo ikke gjordt noe om instruktørene hadde fått litt input her og der...

Synes krav hele veien hadde vært greit jeg...

Krav?? Hvem som helst kan faktisk kalle seg feks adferdsekspert uten noen som helst dokumentasjon på det, og starte hundeskole.

Personlig synes jeg egne resultater teller mer enn en instruktørutdannlelse, at man kjenner teorien rundt, hjelper lite hvis man ikke kan bruke den i praksis liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig synes jeg egne resultater teller mer enn en instruktørutdannlelse, at man kjenner teorien rundt, hjelper lite hvis man ikke kan bruke den i praksis liksom...

Helt enig! Men samtidig finnes det jo de som er så opptatt med å kurse andre at de ikke har prioritert konkurranse med bikkja si, og det finnes de som gjør det dritbra i konkurranse men som tydeligvis ikke kan videreføre lærdommen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette kan diskuteres opp og ned og på kryss og trvers.

Det er som nevt , opp til "studenten" selv hva man får ut av ett kurs/skolegang, uansett om det er snakk om mennesker eller dyr. Desverre.

Synes selv det skulle vært mye flere "tester" uderveis. Ja, det er mange av dem allerede, men det er alt for mange som kun går på det teoretiske og ikke på å få det teoretiske ut i praksis, og se hva som fungerer og ikke.

Er selv både lærerstudent og hundeintruktørstudent og jeg merker jo selv at det er jo først når man praktserer ting at man lærer (sånn er det jo innen alt). Det er jo ikke all teori som fungerer eller fungerer like bra på alle og i alle situasjoner, og der tror jeg man vil gå på en stor smell hvis man kun har gått noen teorikvelder og fått diplom på at man er instruktør.

Mange instruktørskoler tror jeg burde kanskje tatt for seg eieren mye mer også enn det de gjør i dag. Det er nå faktisk dem man skal lære noe og derfor må kunne noe om , og ikke minst kunne håndtere.

Innen f.eks instruktørskolen jeg går så har vi pedagogikk som hovedtema i ett halvt år. Bare lære om å lære bort. Noe som ett fåtall av instruktørskolene/kursene jeg sjekket ut i forkant hadde.

Kanskje fordi mange tenker at dette har jo ikke noe med hund å gjøre, men som sagt er jo hunden ofte det minste problemet å lære noe hvis vi kunne gjort det akkurat som vi selv ville:)

Teori er null verdt uten erfaring/praksis og ikke minst det å kunne se at man faktisk feiler ved noen ting også. Når jeg møter på personer som kan alt og vet alt og aldri har gjort noe feil noen gang da vet jeg at de bare har lest boka:)

Så konklusjon. ja det finnes mange dårlige kurs og skoler generellt. Flertallet i samfunnet skal helst ha alt billigst mulig og da skranter det desverre på kvaliteten for å få gjenneomført det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange instruktørskoler tror jeg burde kanskje tatt for seg eieren mye mer også enn det de gjør i dag. Det er nå faktisk dem man skal lære noe og derfor må kunne noe om , og ikke minst kunne håndtere.

Innen f.eks instruktørskolen jeg går så har vi pedagogikk som hovedtema i ett halvt år. Bare lære om å lære bort. Noe som ett fåtall av instruktørskolene/kursene jeg sjekket ut i forkant hadde.

Det tror jeg er et viktig poeng - på kurs trener man jo eiere i mye større grad enn man trener hunder. Og i så måte er vel ikke nødvendigvis prestasjoner med egen hund det aller mest relevante. Jeg har jo vært borti folk som får kjemperesultater med sin hund, men som ikke makter å formidle det videre. Det handler om pedagogikk som du sier, men også i stor grad om personlig egnethet. Noen "har det" bare mer enn andre, og klarer å være tydelig, lettfattelig og inspirerende. Vi husker det jo alle fra skolen; enkelte lærere lyttet vi til, selv om det ikke nødvendigvis var de som satt inne med mest detaljkunnskap om emnet.

Når det er sagt så mener jeg jo - fra et kursdeltakerperspektiv - at jeg har mye større tiltro til en instruktør som kan vise til knallresultater enn en som har dasset rundt i lavere klasser med hund etter hund i år etter år. Men kanskje enda viktigere er det å føle at vedkommende har bred bakgrunn - både når det gjelder treningsmiljøer, ulike former for problemer som kan oppstå og ikke minst rasekunnskap.

Så grunnleggende er jeg enig i at det burde vært høyere krav, ingen liker å betale sure penger for et kurs med en inkompetent instruktør - samtidig er det nok i enkelte miljøer behov for flere instruktører. Raseklubben vår lokalt har behov for "egen" instruktør, men ingen av oss som er aktive i klubben er kommet langt nok, er flinke nok eller holdt på lenge nok til å føle oss klare for instruktørutdanning riktig ennå. Og i vår klubb er det jo snakk om mer grunnleggende kursvirksomhet, ikke finpuss for "eliten". Så hva gjør man da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det definitivt for enkelt å bli instruktør...

Og selv om NKK har krav til resultat, så imponerer det meg ikke.

Hvorfor? Si du har din første hund, har en god hund, har gjort en helt grei jobb med denne hunden, kommet deg raskt opp i klasse 2 f.eks. Det vil ikke tilsi at du kan så fryktelig mye om hund.

Så er det utdannelsen da, ikke så veldig imponerende for å si det. Er nok mange dårlige og middelmådige som kommer seg igjennom der for å si det mildt, og det er ikke mye man lærer egenlit, og det meste er ganske utdatert. Jeg var heldigvis heldig med instruktøren, men på eksamen så ble det veldig: Jeg vet hva jeg ville svart, men vent, hva sier pensum: Jo noe helt annet, som jeg aldri lenger ville praktisert.

Når et gjelder utdanning blandt private hundeskoler, så tror jeg det kanskje er litt hipp som happ. Jeg kan ikke akkurat om alle, kjenner til bare noen få selv. Men her får man i det minste mye lengre utdannelse, smatidig som man lærer mer om adferd, læring osv. enn man rekker hos NKK. Men så kan man igjen diskutere hva er det man faktisk lærer der osv...

Det burde nok vært noe mer kvalitetsikring. Vet at det er noen som har jobbet mot det, men vet ikke hva som har skjedd. Så er jo det store spørsmålet: Hvem skal ta ansvaret?

Alt i alt tror jeg at det faller på den som skal gå kurs desverre... Grundig research, noe som ikke er enkelt når man er helt fersk i gamet, eller litt mindre fersk for den sakens skyld. For hvem skal man tro på?

Sleng ut navnet på en hundeskole, og se reaskjonene som kommer... Veldig ofte er de blandet...

Vil også nevne at jeg i 2 år har jobbet på en hundetrenerutdannelse, og det er ganske stor forskjell på kunnskapsnivå og folk. Noen er der bare for å lære mer om hund, noen har kanskje litt større tro på hva de kan enn det som reelt, endel har hund for første gang, andre er meget erfarne. Bare en liten andel fortsetter som instruktører eller jobber med hund (heldigvis), og noen som gjøre det burde nok kanskje droppet det. Det er ingen garanti for at man blir dyktig, selv om man har fått god opplæring.

Canis stiller jo krav da, og tar ikke bare inn folk etterhvert som de søker.

*Dobbelt post. Endret av mod Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...