Gå til innhold
Hundesonen.no

Leking og belønning


Nirm

Recommended Posts

Skulle gjerne ha ønsket at Vida var litt mer heitere på leken sin. Bruker kong / ball i snor, eller liten bitepøse, men virker som om det er førstnevnte hu liker best. Da jeg fikk hu var hu på nivå at leke var kjekt, sånn av og til, men nå er hu mye ivrigere. Men. Jeg skulle hatt det enda mer kult.

Hu er en rolig type, med lite stress. Men likevel er det fart i hu. Men hu mangler liksom det lille ekstra...

Eks å belønne sittende med kongen i stryta med litt kos i tillegg, synes hu er veldig gjevt, men det gir jo ikke akkurat fart da...

Noen gode tips på å få den til å bli litt kulere? Slik at hu gir litt ekstra for å få mulighet til å leke med den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

varierer du leken du belønner med ofte nok? Ask feks. går relativt fort lei av en spesiel leke, kong feks. da "gjemmer" jeg den en stund, bruker den ikke på flere uker, han får ikke se denen gang. Kun andre leker, og helst ikke av samme type (kategoriserer snorleker, ballleker osv) Når kongen da kommer frem igjenn, er den det kuleste i verden, og vel verdt å jobbe for :) Pipelke er det eneste jeg har funnet som hittil er eviggøy..har du prøvd det?

Siden du bruker kong, kan du jo også putte litt leverpostei inni av og til, slik at hun kanskje forbinder den med noe godt, og dermed får med lyst til å få tak i (leke med) den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun er litt førermyk eller "dannet", så kan det jo være at drakamp blir litt sterkt for henne også? Særlig hvis hun liker kosebiten like godt...

Men dette med å bygge opp til en "supergjenstand" er jo et prosjekt i seg selv; da etablerer man en bestemt leke, som så gjøres gjev. En jeg trente med, hang sin høyt opp så hunden ikke kom til den, og stoppet og plukket litt på den først, så hunden ble kjempenysgjerrig. Så fortsatte han med å bare bruke den iblant, uventet etc.

Den ene her er helt vill etter drakamp, den andre har litt for "snille" ører til at jeg tror det egentlig ER så stilig for henne - hun liker derimot å jage ting, og kanskje at jeg "later" som jeg jager henne men ikke får tak i henne. Da jeg runderte, måtte figurantene først belønne med godbit for å få henne inntil, så kastet de en ball og måtte skutte litt rundt etter henne og "late" som hun var uovervinnelig :) Var litt hardt når det var mannfolk som var fig, de begynte å prøve å kommandere henne til å komme tilbake med ballen så de

kunne kaste den en gang til - men da gikk hun.

Minsten fikk jeg hjelp av en IPO/Sch-fyr til å trene, komplett med hunden i bånd og fig som løp og dro en ministriepølse etter seg. Han liker drakamp, og å vinne og få stå og knurre litt.

Men midt oppi alt, så er et harry pipedyr det beste i verden. Så det har jeg alltid med meg, men de får det sjelden.

Har du ikke flere hunder? Jeg bruker iherdig dette med å kappes om en gjenstand for å bygge den opp. Bare én hund får den, så inndrar jeg den. Det "sitter" til jeg tar den frem når jeg trener enkeltvis også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...