Endelig funnet en metode som funker..

[MarieR]

Denne lever jeg lenge på, det er sikkert!

I kveld fikk jeg nemlig oppleve noe som er 110% nytt for meg, og hunden for den del. Det å bare spassere rundt andre hunder, i slakt bånd, uten at Ask utagerer, bjeffer eller stresser. Ne mange hundeeiere tar som en selfølge å kunne gjøre, siden de aldri har hatt slike problemer. Men det har vi, så å kunne gå slik i kveld var bare ubeskrivelig deilig. Etter to og et halvt år med et lite he**ette går ting vår vei når det gjelder dette! Vi bare spaserte rundt, Ask gikk å holdt kontakten, frivillig, selbv om jeg hele tiden gikk å snakket Rolig med han. Det å snakke rolig med han har vært svaret hele tiden. Nå har jeg jo prøvd alt fra å overse, til å kjefte å smelle så busta fyker. Men så lenge jeg snakker rolig til han, hele tiden, og bare markerer med et litt strengere nei de gangene han mister hodet, for så å avlede, å rusle rundt igjenn, det funker! Ask var helt avslappet, og daffet bare rundt, fredelig som bare det. Han ble også mye mer sosial når andre mennesker ville hilse på han. Før, så ga han lbaffen iat det var folk tilstede når det var hunder der, men i kveld, når han var rolig, ga han masse oppmerksomhet til de som satt og hadde pause.

Og med denne åpenbaringen kom også grunen til at han har reagert slik før. Usikkerhet. Og da jeg drev å kjeftet ble jo ikke det bedre, da ble han tvert i mot mer usikker. Men siden jeg ikke visste hva som lå bak adferden, visste jeg jo heller ikke hvordan jeg skulle forholde meg til den. Så det å fortelle Ask at dette faktisk ikke er noe å være usikker på, det går bra, vi skal jo bare rusle rundt og kose oss, var svaret hele tiden! Egentlig er det jo ganske opplagt å roe ned slik adferd, men av og til ser man jo ikke skogen for bare trær.

Uansett, forferdelig deilig og endelig vite hvordan vi skal jobbe med dette

Det var kveldens lille gladmelding fra oss

[Guest Christine]

Gratulerer

Nå ble jeg glad

[Mud]

Så deilig!

[magicka]

Så fint

Skulle ønske det skjedde her også. Går jo rundt med Mr. Grumpy som skal bjeffe på alle andre hannhunder, uansett farge, rase, størrelse eller gemytt.. <_<

Gjør det derimot ikke med samboer, så det er nok bare lille meg han skal "beskytte"

[Marianne]

Herlig lesning!

Har fått noe av det samme problemet med Lita etter at hun fikk vondt i ryggen så har hun begynt å utagere mot andre hunder.

Hvordan har du jobbet med dette? *Trenger tips*

[MarieR]

Marianne:Som sagt har jeg jo prøv alt fra å legge han i bakken til å overse adferden, og ikke en ting har fungert, så nå jobber jeg slik med det at jeg begynner å roe han ned med å snakke rolig, gå rolig, snu litt å gå den andre veien, rett å slett bare være rolig rundt de andre hundene. Det har hittil fungert bra på treningene, det går mye fortere før han slapper av og vi kan begynne å trene nå enn før, men ute på tur og i møtesituasjoner er han fremdeles håpløs, men jeg håper det kommer når han skjønner at han ikke trenger å spille tøff i trynet, det er ikke farlig, bare vær deg selv liksom. Kort sagt avleder jeg med å være rolig selv.

det tar tid, og det vil ta enda lengre tid, men etterhvert trur jeg Ask vil bli såpass trygg på slike situasjoner, at det ikke vil være noe problem på tur heller.

Håper det ordner seg med Lita, disse problemene er de jeg har "hatet" mest i hundeholdet, det er virkelig ikke gøy.

Magicka: Vet du hva som er årsaken til at Mr.grumpy( ) oppfører seg slik? Ved å prøve forskjellige måter å løse problemet på, slik jeg gjorde, finner man også årsaken til det, ved å se på hva det er som fungerer. Så kan man trene på dette ut i fra hvofor hunden viser slik adferd. Feks, er det lite lurt å kjefte en pissredd hund huden full, da roer man heller ned, uten å virke overbeskyttende å alt det der..men med en hund som rett og slett "bare" er drittsekk, dominant eller noe i den duren, kan man ta litt hardere i, men selfølgelig, det fungerer sikkert å bare roe der også..

Skal ikke utgi meg for noen ekspert på dette jeg altså, hadde jo disse problemene selv, og har det tildels enda, men det jeg synns var så gøy var at ved å jobbe med det selv, fant jeg ut ikke bare hva som forårsaket adferden, men også hvordan jeg skulle jobbe med det. Men man "må" nesten prøve alt for å finne den tingen som hjelper, derfor er det sikkert i mange tilfeller lurere å gå direkte til faghjelp osv.