Gå til innhold
Hundesonen.no

Riesenschnauzer<3


PhoNuLi
 Share

Recommended Posts

Jeg ser at ingen her har skrevet om riesenschnauzeren, så da tenkte jeg at jeg kan gjøre det :o

Jeg har ikke riesen selv, men passer nabohunden som er det, og jeg synes uten tvil at det er verdens nydeligste rase!

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Strihåret

Behov for pelsstell: Stort

Allergivennlig: Nei

Generelt:

Riesenschnauzeren er en barsk og modig hund med respektinngivende utseende. Typisk for hundens vesen er urokkelig pågåenhet, kombinert med ro og sindighet. Høyt utviklede sanseorganer, lærevillighet, kraft og utholdenhet gjør den vel egnet som en sterk og utholdende tjeneste- og brukshund. Dens medfødte evne til å tåle stress og rasens selvsikkerhet gjør den også til en velegnet familie- og sportshund.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Tyskland. Hodet skal passe til kroppen. Skallen skal være kraftig, langstrakt uten sterkt fremtredende nakkeknøl. På grunn av øyebrynene synes stoppen tydelig markert. Pannen er rett og uten rynker.

Kjevemuskulaturen er kraftig utviklet men ikke slik at hodets rektangulære form (med skjegg) forstyrres av altfor markerte kinn. Nesebrusken skal være godt utviklet og sort. Leppene skal være godt tilsluttende og skal være sorte (gjelder begge fargevariantene)

Det fullstendige tannsett skal være hvitt, kraftig og godt tilsluttende. Saksebitt. Øynene skal være middels store, mørke, ovale og fremadrettede. Ørene skal være høyt ansatt, V-formet og hengende. Ørebretten skal ikke ligge over skallen.

Brystet skal ha moderat bredde med flate ribben og skal godt buet nå forbi albuene. Kraftig skulder ledd og overarmsben. Buklinjen skal være svakt opptrukket. Kroppslengden skal omtrent svare til skulderhøyden. Ryggen skal være kort og lett hellende. Overlinjen skal ikke være snorrett, men vise en lett edel bue fra den kraftige første virvel ved skulderen, ryggen og det lett hellende kryss frem til haleroten.

Lårene skal være skråstilte og med kraftig muskulatur. Haseleddene skal være godt vinklet. Potene skal være korte, runde og godt sluttet med buete tær (kattepoter), mørke klør og faste tredeputer.

Bevegelsene skal være elastiske, elegante samt raske, frie og jordvinnende. God steglengde i fronten, og godt fraspark bak. Diagonaltrav.

Pelsen skal være stri, hard og tett. Den skal bestå av tett underull og ikke for kort, hard dekkpels. Hardt overhår skal være stritt, ikke lurvete eller bølgete. Kort pels på skalle og ører. Et typisk kjennetegn skal være det strie skjegget og de buskete øyebryn som skygger lett for øynene.

Mankehøyde: hannhunder og tisper; 60-70 cm. vekt 35-45 kg.

Litt mer fakta om den:

Dette er den største og kraftigste av Schnauzerne. Den er en kvadratisk bygget hund, kraftig, robust og senet. Manken er tydelig, ryggen og lenden kort. brystet er dypt, ovalt og middels bredt. Pelsen er tett, rett og relativt hard og ru. Rasen skal ha barter og rikelige, strie øyenbryn. 2 - 3 ganger i året bør hunden trimmes hos en hundefrisør. Vanlig farge hos rasen er sort, eller salt og pepper.

Vanlig høyde for rasen er 60-70 cm, og vekten bør ligge mellom 32 og 35 kg, avhengig av høyden.

Riesenschnauzeren er kjent siden middelalderen. Den ble skapt ved krysning av forskjellige bayerske gjeterhunder, deretter innblanding av mellomschnauzer og sort grand danois. Første gang rasen ble utstilt, i München i 1909, ble den kalt "russisk bjørneschnauzer". I sin tid var denne rasen en vanlig buskapsdrivende hund i Syd-Tyskland, men i knappe tider ble den rett og slett for dyr i kosten. I den siste del av 1800- tallet ble den igjen populær, denne gang som driv- og vakthund for slaktere. I våre dager er den velkjent og meget utbredt, også i Norge.

Dette er en robust og kraftfull rase. Likevel krever den ikke umåtelige mengder med mosjon, så den kan godt tilpasses byliv. I tillegg til å være selskapshund, brukes rasen i dag også som politihund og militærtjenestehund. Den er kjent for å være relativt lett å trene og den er en god vakthund. Dersom man ønsker seg en slik hund bør man være klar over at for at den skal fungere i en familie med barn og andre dyr, bør den få en konsekvent oppdragelse. Man bør også vite at hunder av denne rasen ofte "brummer" uten at dette betyr at de er aggressive.

Forventet levetid for rasen er 11-12 år.

Svakheter hos rasen: Dette er en relativt frisk rase med få helsemessige problemer.

Hunden jeg passer:

chillepus.jpg

143_4343.jpg

Jeg skal uten tvil ha denne rasen en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 4 years later...

Riesen er rasen med stor R for meg, den er mitt hjerte nærmest. Ikke misforstå meg, jeg er ikke mindre glad i gutta, men riesen som rase er min ultimate favoritt, en god riesen har ALT jeg ønsker meg i en hund. En dag, når jeg blir stor skal jeg gjøre en innsats for å få rasen slik jeg vil ha den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Riesen er rasen med stor R for meg, den er mitt hjerte nærmest. Ikke misforstå meg, jeg er ikke mindre glad i gutta, men riesen som rase er min ultimate favoritt, en god riesen har ALT jeg ønsker meg i en hund. En dag, når jeg blir stor skal jeg gjøre en innsats for å få rasen slik jeg vil ha den.

Jeg fikk ikke lov å trykke LIKER på innlegget ditt (fikk bare beskjed om feil på siden), så da måtte jeg sitere deg og fortelle deg hvor mye jeg likte innlegget da :P

Riesen er også rasen som ligger langt inni hjerterota på meg, og hadde det ikke vært for et hekkans styr med den pelsen (jeg napper fordi det har vært enorm forskjell på pelskvaliteten på begge Riesenguttene mine mtp napp/klipp på de to jeg har hatt) så hadde jeg på stående fot sagt at jeg en dag skal bli oppdretter av denne rasen og være med å forme den i retning av rasens beste. Jeg kan fint vise hvordan man steller en Riesen både til hverdags og til fest.. eh.. utstilling, men marerittet mitt må være valpekjøpere i kø som skal få hundene sine nappet ned av meg som oppdretter! *river meg i håret med tanken* Såh.. Jeg må heie på deg da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ikke lov å trykke LIKER på innlegget ditt (fikk bare beskjed om feil på siden), så da måtte jeg sitere deg og fortelle deg hvor mye jeg likte innlegget da :P

Riesen er også rasen som ligger langt inni hjerterota på meg, og hadde det ikke vært for et hekkans styr med den pelsen (jeg napper fordi det har vært enorm forskjell på pelskvaliteten på begge Riesenguttene mine mtp napp/klipp på de to jeg har hatt) så hadde jeg på stående fot sagt at jeg en dag skal bli oppdretter av denne rasen og være med å forme den i retning av rasens beste. Jeg kan fint vise hvordan man steller en Riesen både til hverdags og til fest.. eh.. utstilling, men marerittet mitt må være valpekjøpere i kø som skal få hundene sine nappet ned av meg som oppdretter! *river meg i håret med tanken* Såh.. Jeg må heie på deg da :)

:lol: Takk! Men pelsen stopper meg og, hvertfall pr i dag. Snuppa mi klippes, hun har elendig pels uansett, men den ville sikkert vært bedre om jeg hadde giddet å nappe. :huh: Men en vakker dag! DA skal jeg drive oppdrett.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...