Gå til innhold
Hundesonen.no

Veien ut av buret


KaLe

Recommended Posts

Med inspirasjon fra burdiskusjonen her, så har vi endelig bestemt oss for å gjøre et forsøk på å trene oss ut av buret. Jeg har ingen sterke meninger på genrell basis. Men, jeg har aldri vært komfortabel med bruk av bur og for oss så har buret ikke vært praktisk i forhold til hverdagen. Vi har en gutt som kommer hjem først om dagene, og han er i den alderen hvor det blir mye inn og ut i løpet av dagene. Vi synes derfor ikke at det fungert slik vi vil når vi da skal ha hunden vår i bur.

Jeg vil skrive litt om veien vår ut av buret i denne tråden og oppdatere etterhvert. Kom gjerne med innspill og råd til oss. Men, denne tråden er ikke ment som noen diskusjon på bruk av bur eller ikke. :P

Buret ble introdusert til oss som løsning på problemet vi hadde med en liten søt valp som peip og hylte og stresset når vi begynte alenetreningen, og det innbefattet også natten. Vi kom oss aldri til det punktet at vi kunne befinne oss i forskjellige rom eller i hver vår etasje uten at han ble redd.

Buret ble introdusert og ble laget til en trygg plass hvor han slo seg til ro, og har forsåvidt vært til uvurderlig hjelp til oss i så henseende. Men, den lille begynner å bli tryggere og han begynner å bli eldre (1 1/2 år nå). Vi merker på andre omårder at han er inne i en rolig periode og synes at dette virker som en god periode å starte. Eller det vil si vi har hele tiden drevet med å øve oss på at vi befinner oss i forskjellig etasje, for vi har trappegrind som stenger veien opp til 2. etasje. Vi har gått fra han på bare småturer i postkassa og for å gå ut med søpla. Og hvis jeg bare skal ut for å ta meg en røyk har jeg ikke alltid tatt han med ut. Og på småturer har det fungert fint. I den forstand at han ikke lager lyd, men han ligger pal ved døra og venter på oss og blir turen for lang er han stresset og ganske vill når vi kommer inn igjen.

Men om natten og når vi skal bort så har buret vært brukt. På vei ut av buret nå, så har vi bestemt oss for å starte med natten. Og jeg vet egentlig ikke hvorfor vi ikke har startet før. :P Men, i går kveld la jeg et teppe og en pute i en krok i soveromsgangen. Jeg og mannen min må ha soveromsdøren vår lukket fordi vi sover med åpent vindu og vil ikke kjøle ned hele huset. Mannen min er videre sta på at hund på soverommet - det går han ikke med på.... og var en av premissene han satt da han endelig etter mange år gikk med på hundekjøp.

Huff - nå snakker jeg meg bort her. Men, uansett jeg lagde en soveplass i 2. etasje i soveromsgangen. Så i natt gikk vi å la oss uten å sette han i buret. Hva var resultatet? Vel, det er ikke så lett å vite annet enn at han i allefall har ligget på den plasse jeg lagde og har vært stille.

Nå etter at jeg sto opp, så diltet han etter meg mens jeg holdt på i 2. etasje, men han var rolig og ville bare ha litt kos. Da jeg gikk ned på stuen så ble han værende oppe og gikk å la seg på den nye plassen :P Nå ligger riktig nok mannen min å sover ennå (på andre siden av døren) men jeg er vant til at han dilter etter meg uansett.

Hva skal jeg tolke dette som? En hund som liker plassen jeg har lagd? At han er sliten etter ikke å ha slappet av på grunn av ny setting? At han ligger å venter på at mannen min skal stå opp? :unsure: Jeg må innrømme at jeg føler meg helt tussete av å gå rundt å analysere og vurdere slik. Men, jeg vil så gjerne at det vi gjør nå skal bli rett.

Jeg tror selv at han bare er rolig og avslappet og liker plassen som jeg lagde til han. Men, føler meg ikke bombesikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen ting å legge til annet enn at nå ble jeg veldig glad på dine vegne!

Så lenge han virker avslappet og rolig så synes jeg at det bortkastet energi å tenke på alt som kanskje har gått galt når dere har sovet. Nyt at han er rolig og avslappet!

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra for dere! :P Vi brukte også bur da vi fikk valp, for å lette renslighetstreningen (på natten), og for at hunden skulle ha et trygt sted å være når vi var borte. Vi har vel samme oppfatning av bur som deg, det kan være praktisk, men generelt syns vi ikke noe om en hund som er i bur "hele dagen". Vi begynte også med å ha hunden ute av buret på natten, og det gikk helt fint. Nå er hun nesten aldri i buret.

Jeg tror ikke du skal henge deg for mye opp i hvor hunden din er nå, at han ligger oppe og ikke dilter etter deg. I morgen kan han gjøre noe helt annet.. :rolleyes: Vær glad for at det har gått så bra! For at han har ligget i ro på plassen du lagde, og for at han ikke er hysterisk når du kom ut fra soverommet. Om han passer på, eller venter på mannen din, har egentlig ingenting å si, hunden ligger rolig på den nye plassen sin, og det er jo fantastisk. Skulle forresten tro at hvis han passet på, så ville han boffe mer enn vanlig, være veldig vàr på lyder osv, spesielt om natten.

Lykke til videre, dette går sikkert bra! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal se det går bra :P Loke går også bare å legger seg ned på plassen sin å slapper av igjenn etter at han har fått tisseturen sin om morgenen. De gangene han har mått være i bur i lengre tid er han mye mer stresset og masete i tiden etter at han slipper ut. Husk å være forberedt på at han ikke nødvendigvis ligger pal på samme plassen hele natten. Alle mine hunder ( -og katter )har forlyttet seg flere ganger i løpet av natten for å regulere temperaturen. På samme måte som vi regulerer med dyne og ved å flytte litt på oss. Lokeliten kan gjerne bytte på hvilket rom han ligger på, for han liker å ligge kjøligst mulig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natten har atter en gang forløpt fint. Da vi gikk å la oss i går ble han først liggende igjen i sofaen. Han lå der mens vi var på badet (som også er i 2. etg). Men 5-10 minutter etter at vi hadde lagt oss hørt jeg at han kom tassende opp og la seg på den nye plassen.

Guttungen våknet først i dag og rapporterte at han lå på plassen sin i morges også, men hadde villig kommet opp i senga :o hans da han ropte på han. Så guttetassene hadde hatt en liten kosestund noe begge satte stor pris på. :P.

Hørte at han var å snøftet og snuste litt uten for døra vår etter at guttungen hadde stått opp, men det er vel bare naturlig siden dagen liksom hadde begynt.

Dette føles veldig bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natten har atter en gang forløpt fint. Da vi gikk å la oss i går ble han først liggende igjen i sofaen. Han lå der mens vi var på badet (som også er i 2. etg). Men 5-10 minutter etter at vi hadde lagt oss hørt jeg at han kom tassende opp og la seg på den nye plassen.

Guttungen våknet først i dag og rapporterte at han lå på plassen sin i morges også, men hadde villig kommet opp i senga :P hans da han ropte på han. Så guttetassene hadde hatt en liten kosestund noe begge satte stor pris på. :P.

Hørte at han var å snøftet og snuste litt uten for døra vår etter at guttungen hadde stått opp, men det er vel bare naturlig siden dagen liksom hadde begynt.

Dette føles veldig bra :P

Jeg blir så glad på hundens og dine vegne! Får gåsehud her jeg sitter! :o Tusen, tusen takk for at du deler erfaringene dine med oss! Det er veldig, veldig hyggelig at det går bra og at dere er fornøyde - men jeg har også lyst å høre om det blir noen "set backs" (uhell/ødelagte ting/urolig hund), og hvordan dere eventuelt møter det. Jeg ser poenget med barn som kommer hjem først og "tryggheten" et bur gir da, (kanskje særlig når de tar venner og kjente med hjem fra skolen, som ikke er så vant med hund?) og jeg mener du/dere er veldig fornuftig(e) som tenker på slikt. Kanskje et "forbudt" rom for barna eller "innarbeidede" rutiner for hund/barn vil være lurt etterhvert?

Når det gjelder "roen"/"slitenheten" du opplevde hunden hadde etter den første natta så tror jeg det er så enkelt som at det ikke er noen grunn å "hisse seg opp", mase og stresse som den gjør etter en innestengt burnatt, hvis hunden har kunnet bevege seg fritt. :P

Igjen, takk for at du deler erfaringene dine med deg og lykke til videre!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget med barn som kommer hjem først og "tryggheten" et bur gir da, (kanskje særlig når de tar venner og kjente med hjem fra skolen, som ikke er så vant med hund?) og jeg mener du/dere er veldig fornuftig(e) som tenker på slikt. Kanskje et "forbudt" rom for barna eller "innarbeidede" rutiner for hund/barn vil være lurt etterhvert?

He he - poenget mitt med at vi ønsker å trene oss ut av buret er at vi føler at vi binder opp guttungen når han kommer hjem fra skolen. Vi ønsker å kunne komme og gå helt naturlig og ikke være avhengig av å putte hunden i buret. For slik det er nå så har jeg sagt at guttungen må være hjemme eller bare ute i hagen til jeg kommer hjem fra jobb. Ikke så veldig populært akkurat.

Ellers så er det slik at det er han som slipper hunden ut av buret når han kommer hjem og de kompisene som får lov til å være med hit når jeg ikke er hjemme er barn som er rolige og vant til hunden vår.

Jeg skal holde dere oppdatert på det som skjer, positivt og negativt (hvis noe blir det da :o ) Men så langt så godt og det føles veldig godt å ha bestemt seg og startet på veien.

Takk for hyggelig tilbakemelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en utrolig hyggelig tråd! :o

Jeg brukte også bur en veldig kort periode på Sophus da han var valp, men vi kuttet det raskt ut, og har ikke angret siden. Det kjentes rett og slett ikke riktig for oss å ha bur, vi hadde jo ikke kjøpt et hamster.. Sophus ble derfor plassert i soveromsgangen, men tilslutt endte han riktignok opp på i en krok på soverommet..

"Ulempen" er vel at jeg er blitt utstyrsfrik (det er jo ikke så mange stilige bur akkurat, men senger derimot.... :P) og har laget og kjøpt flere hundesenger slik at han skal ligge mest mulig komfortabelt. Jeg synes det er veldig kjekt å ha hundeseng(er) i oppholdsrom(ene) for da blir det et naturlig avgrenset sted for hunden å ligge i fred og slappe av, samtidig som hunden er sammen med familien, spesielt om det er barn tilstedet.

Lykke til med bur-avvenning! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som det går riktig bra :-)

Lurt å begynne med natten, som du gjorde... da vet han jo at dere er der, på "innsiden", og at det bare er å vente, og så kommer dere ut igjen.

Hunder er enkle dyr på sin måte, vanedyr!, og at det er uvant første gang? Tja, vi sover jo ikke alltid godt første gang på en helt ny og uvant plass heller.

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også trent Ero ut av buret, selv om han legger seg selv inni buret når han blir trøtt og lei. Døra er åpen hele tiden. Han ligger på rommet mitt, og det var meningen at han skulle ligge på gulvet i en seng, man han har klart å snike seg opp i sengen min(noe han gjør nesten hver natt), slemme gutten(men jeg har ikke hjerte å kaste han ned heller, det er jo så koselig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Intet nytt er godt nytt - er et noe som heter. For denne prosessen har gått pinlig bra og vi angrer for at vi ikke gjorde det tidligere. :) Men, bedre sent enn aldri.

Han tusler opp å legger seg når vi går å legger oss, av og til tusler han en tur innom senga til guttungen i løpet av natta, men ender alltid med å gå tilbake til plassen sin.

Så da må vi vel egentlig bare konkludere med at natta er vi burfri og det har gått smertefritt. Blir å la det gå på denne måten en god stund før vi begynner mer intensiv trening på dagen. Benytter selvfølgelig anledninger til å la han være alene noen minutter her og der uten bur - men aldri lenge i gangen. Håpet er at vi i løpet av våren skal være helt burfri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intet nytt er godt nytt - er et noe som heter. For denne prosessen har gått pinlig bra og vi angrer for at vi ikke gjorde det tidligere. :P Men, bedre sent enn aldri.

Han tusler opp å legger seg når vi går å legger oss, av og til tusler han en tur innom senga til guttungen i løpet av natta, men ender alltid med å gå tilbake til plassen sin.

Så da må vi vel egentlig bare konkludere med at natta er vi burfri og det har gått smertefritt. Blir å la det gå på denne måten en god stund før vi begynner mer intensiv trening på dagen. Benytter selvfølgelig anledninger til å la han være alene noen minutter her og der uten bur - men aldri lenge i gangen. Håpet er at vi i løpet av våren skal være helt burfri.

:):P:P

Veldig bra å høre ! Det vil helst gå bra :P.

Men bare litt sånn apropos bur og slikt... I helga skulle jeg se på valpene som ble stilt i Letohallen (min rase), men så jo at EN av de påmeldte ikke var der. Ved spørsmål om hvorfor (eier var tilstede) fikk jeg til svar at valpen hadde satt fast foten i burdet og fått brist i beinet !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...