Gå til innhold
Hundesonen.no

Veien ut av buret


KaLe

Recommended Posts

Med inspirasjon fra burdiskusjonen her, så har vi endelig bestemt oss for å gjøre et forsøk på å trene oss ut av buret. Jeg har ingen sterke meninger på genrell basis. Men, jeg har aldri vært komfortabel med bruk av bur og for oss så har buret ikke vært praktisk i forhold til hverdagen. Vi har en gutt som kommer hjem først om dagene, og han er i den alderen hvor det blir mye inn og ut i løpet av dagene. Vi synes derfor ikke at det fungert slik vi vil når vi da skal ha hunden vår i bur.

Jeg vil skrive litt om veien vår ut av buret i denne tråden og oppdatere etterhvert. Kom gjerne med innspill og råd til oss. Men, denne tråden er ikke ment som noen diskusjon på bruk av bur eller ikke. :P

Buret ble introdusert til oss som løsning på problemet vi hadde med en liten søt valp som peip og hylte og stresset når vi begynte alenetreningen, og det innbefattet også natten. Vi kom oss aldri til det punktet at vi kunne befinne oss i forskjellige rom eller i hver vår etasje uten at han ble redd.

Buret ble introdusert og ble laget til en trygg plass hvor han slo seg til ro, og har forsåvidt vært til uvurderlig hjelp til oss i så henseende. Men, den lille begynner å bli tryggere og han begynner å bli eldre (1 1/2 år nå). Vi merker på andre omårder at han er inne i en rolig periode og synes at dette virker som en god periode å starte. Eller det vil si vi har hele tiden drevet med å øve oss på at vi befinner oss i forskjellig etasje, for vi har trappegrind som stenger veien opp til 2. etasje. Vi har gått fra han på bare småturer i postkassa og for å gå ut med søpla. Og hvis jeg bare skal ut for å ta meg en røyk har jeg ikke alltid tatt han med ut. Og på småturer har det fungert fint. I den forstand at han ikke lager lyd, men han ligger pal ved døra og venter på oss og blir turen for lang er han stresset og ganske vill når vi kommer inn igjen.

Men om natten og når vi skal bort så har buret vært brukt. På vei ut av buret nå, så har vi bestemt oss for å starte med natten. Og jeg vet egentlig ikke hvorfor vi ikke har startet før. :P Men, i går kveld la jeg et teppe og en pute i en krok i soveromsgangen. Jeg og mannen min må ha soveromsdøren vår lukket fordi vi sover med åpent vindu og vil ikke kjøle ned hele huset. Mannen min er videre sta på at hund på soverommet - det går han ikke med på.... og var en av premissene han satt da han endelig etter mange år gikk med på hundekjøp.

Huff - nå snakker jeg meg bort her. Men, uansett jeg lagde en soveplass i 2. etasje i soveromsgangen. Så i natt gikk vi å la oss uten å sette han i buret. Hva var resultatet? Vel, det er ikke så lett å vite annet enn at han i allefall har ligget på den plasse jeg lagde og har vært stille.

Nå etter at jeg sto opp, så diltet han etter meg mens jeg holdt på i 2. etasje, men han var rolig og ville bare ha litt kos. Da jeg gikk ned på stuen så ble han værende oppe og gikk å la seg på den nye plassen :P Nå ligger riktig nok mannen min å sover ennå (på andre siden av døren) men jeg er vant til at han dilter etter meg uansett.

Hva skal jeg tolke dette som? En hund som liker plassen jeg har lagd? At han er sliten etter ikke å ha slappet av på grunn av ny setting? At han ligger å venter på at mannen min skal stå opp? :unsure: Jeg må innrømme at jeg føler meg helt tussete av å gå rundt å analysere og vurdere slik. Men, jeg vil så gjerne at det vi gjør nå skal bli rett.

Jeg tror selv at han bare er rolig og avslappet og liker plassen som jeg lagde til han. Men, føler meg ikke bombesikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noen ting å legge til annet enn at nå ble jeg veldig glad på dine vegne!

Så lenge han virker avslappet og rolig så synes jeg at det bortkastet energi å tenke på alt som kanskje har gått galt når dere har sovet. Nyt at han er rolig og avslappet!

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra for dere! :P Vi brukte også bur da vi fikk valp, for å lette renslighetstreningen (på natten), og for at hunden skulle ha et trygt sted å være når vi var borte. Vi har vel samme oppfatning av bur som deg, det kan være praktisk, men generelt syns vi ikke noe om en hund som er i bur "hele dagen". Vi begynte også med å ha hunden ute av buret på natten, og det gikk helt fint. Nå er hun nesten aldri i buret.

Jeg tror ikke du skal henge deg for mye opp i hvor hunden din er nå, at han ligger oppe og ikke dilter etter deg. I morgen kan han gjøre noe helt annet.. :rolleyes: Vær glad for at det har gått så bra! For at han har ligget i ro på plassen du lagde, og for at han ikke er hysterisk når du kom ut fra soverommet. Om han passer på, eller venter på mannen din, har egentlig ingenting å si, hunden ligger rolig på den nye plassen sin, og det er jo fantastisk. Skulle forresten tro at hvis han passet på, så ville han boffe mer enn vanlig, være veldig vàr på lyder osv, spesielt om natten.

Lykke til videre, dette går sikkert bra! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal se det går bra :P Loke går også bare å legger seg ned på plassen sin å slapper av igjenn etter at han har fått tisseturen sin om morgenen. De gangene han har mått være i bur i lengre tid er han mye mer stresset og masete i tiden etter at han slipper ut. Husk å være forberedt på at han ikke nødvendigvis ligger pal på samme plassen hele natten. Alle mine hunder ( -og katter )har forlyttet seg flere ganger i løpet av natten for å regulere temperaturen. På samme måte som vi regulerer med dyne og ved å flytte litt på oss. Lokeliten kan gjerne bytte på hvilket rom han ligger på, for han liker å ligge kjøligst mulig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natten har atter en gang forløpt fint. Da vi gikk å la oss i går ble han først liggende igjen i sofaen. Han lå der mens vi var på badet (som også er i 2. etg). Men 5-10 minutter etter at vi hadde lagt oss hørt jeg at han kom tassende opp og la seg på den nye plassen.

Guttungen våknet først i dag og rapporterte at han lå på plassen sin i morges også, men hadde villig kommet opp i senga :o hans da han ropte på han. Så guttetassene hadde hatt en liten kosestund noe begge satte stor pris på. :P.

Hørte at han var å snøftet og snuste litt uten for døra vår etter at guttungen hadde stått opp, men det er vel bare naturlig siden dagen liksom hadde begynt.

Dette føles veldig bra :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Natten har atter en gang forløpt fint. Da vi gikk å la oss i går ble han først liggende igjen i sofaen. Han lå der mens vi var på badet (som også er i 2. etg). Men 5-10 minutter etter at vi hadde lagt oss hørt jeg at han kom tassende opp og la seg på den nye plassen.

Guttungen våknet først i dag og rapporterte at han lå på plassen sin i morges også, men hadde villig kommet opp i senga :P hans da han ropte på han. Så guttetassene hadde hatt en liten kosestund noe begge satte stor pris på. :P.

Hørte at han var å snøftet og snuste litt uten for døra vår etter at guttungen hadde stått opp, men det er vel bare naturlig siden dagen liksom hadde begynt.

Dette føles veldig bra :P

Jeg blir så glad på hundens og dine vegne! Får gåsehud her jeg sitter! :o Tusen, tusen takk for at du deler erfaringene dine med oss! Det er veldig, veldig hyggelig at det går bra og at dere er fornøyde - men jeg har også lyst å høre om det blir noen "set backs" (uhell/ødelagte ting/urolig hund), og hvordan dere eventuelt møter det. Jeg ser poenget med barn som kommer hjem først og "tryggheten" et bur gir da, (kanskje særlig når de tar venner og kjente med hjem fra skolen, som ikke er så vant med hund?) og jeg mener du/dere er veldig fornuftig(e) som tenker på slikt. Kanskje et "forbudt" rom for barna eller "innarbeidede" rutiner for hund/barn vil være lurt etterhvert?

Når det gjelder "roen"/"slitenheten" du opplevde hunden hadde etter den første natta så tror jeg det er så enkelt som at det ikke er noen grunn å "hisse seg opp", mase og stresse som den gjør etter en innestengt burnatt, hvis hunden har kunnet bevege seg fritt. :P

Igjen, takk for at du deler erfaringene dine med deg og lykke til videre!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget med barn som kommer hjem først og "tryggheten" et bur gir da, (kanskje særlig når de tar venner og kjente med hjem fra skolen, som ikke er så vant med hund?) og jeg mener du/dere er veldig fornuftig(e) som tenker på slikt. Kanskje et "forbudt" rom for barna eller "innarbeidede" rutiner for hund/barn vil være lurt etterhvert?

He he - poenget mitt med at vi ønsker å trene oss ut av buret er at vi føler at vi binder opp guttungen når han kommer hjem fra skolen. Vi ønsker å kunne komme og gå helt naturlig og ikke være avhengig av å putte hunden i buret. For slik det er nå så har jeg sagt at guttungen må være hjemme eller bare ute i hagen til jeg kommer hjem fra jobb. Ikke så veldig populært akkurat.

Ellers så er det slik at det er han som slipper hunden ut av buret når han kommer hjem og de kompisene som får lov til å være med hit når jeg ikke er hjemme er barn som er rolige og vant til hunden vår.

Jeg skal holde dere oppdatert på det som skjer, positivt og negativt (hvis noe blir det da :o ) Men så langt så godt og det føles veldig godt å ha bestemt seg og startet på veien.

Takk for hyggelig tilbakemelding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en utrolig hyggelig tråd! :o

Jeg brukte også bur en veldig kort periode på Sophus da han var valp, men vi kuttet det raskt ut, og har ikke angret siden. Det kjentes rett og slett ikke riktig for oss å ha bur, vi hadde jo ikke kjøpt et hamster.. Sophus ble derfor plassert i soveromsgangen, men tilslutt endte han riktignok opp på i en krok på soverommet..

"Ulempen" er vel at jeg er blitt utstyrsfrik (det er jo ikke så mange stilige bur akkurat, men senger derimot.... :P) og har laget og kjøpt flere hundesenger slik at han skal ligge mest mulig komfortabelt. Jeg synes det er veldig kjekt å ha hundeseng(er) i oppholdsrom(ene) for da blir det et naturlig avgrenset sted for hunden å ligge i fred og slappe av, samtidig som hunden er sammen med familien, spesielt om det er barn tilstedet.

Lykke til med bur-avvenning! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres jo ut som det går riktig bra :-)

Lurt å begynne med natten, som du gjorde... da vet han jo at dere er der, på "innsiden", og at det bare er å vente, og så kommer dere ut igjen.

Hunder er enkle dyr på sin måte, vanedyr!, og at det er uvant første gang? Tja, vi sover jo ikke alltid godt første gang på en helt ny og uvant plass heller.

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også trent Ero ut av buret, selv om han legger seg selv inni buret når han blir trøtt og lei. Døra er åpen hele tiden. Han ligger på rommet mitt, og det var meningen at han skulle ligge på gulvet i en seng, man han har klart å snike seg opp i sengen min(noe han gjør nesten hver natt), slemme gutten(men jeg har ikke hjerte å kaste han ned heller, det er jo så koselig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Intet nytt er godt nytt - er et noe som heter. For denne prosessen har gått pinlig bra og vi angrer for at vi ikke gjorde det tidligere. :) Men, bedre sent enn aldri.

Han tusler opp å legger seg når vi går å legger oss, av og til tusler han en tur innom senga til guttungen i løpet av natta, men ender alltid med å gå tilbake til plassen sin.

Så da må vi vel egentlig bare konkludere med at natta er vi burfri og det har gått smertefritt. Blir å la det gå på denne måten en god stund før vi begynner mer intensiv trening på dagen. Benytter selvfølgelig anledninger til å la han være alene noen minutter her og der uten bur - men aldri lenge i gangen. Håpet er at vi i løpet av våren skal være helt burfri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intet nytt er godt nytt - er et noe som heter. For denne prosessen har gått pinlig bra og vi angrer for at vi ikke gjorde det tidligere. :P Men, bedre sent enn aldri.

Han tusler opp å legger seg når vi går å legger oss, av og til tusler han en tur innom senga til guttungen i løpet av natta, men ender alltid med å gå tilbake til plassen sin.

Så da må vi vel egentlig bare konkludere med at natta er vi burfri og det har gått smertefritt. Blir å la det gå på denne måten en god stund før vi begynner mer intensiv trening på dagen. Benytter selvfølgelig anledninger til å la han være alene noen minutter her og der uten bur - men aldri lenge i gangen. Håpet er at vi i løpet av våren skal være helt burfri.

:):P:P

Veldig bra å høre ! Det vil helst gå bra :P.

Men bare litt sånn apropos bur og slikt... I helga skulle jeg se på valpene som ble stilt i Letohallen (min rase), men så jo at EN av de påmeldte ikke var der. Ved spørsmål om hvorfor (eier var tilstede) fikk jeg til svar at valpen hadde satt fast foten i burdet og fått brist i beinet !!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...