Gå til innhold
Hundesonen.no

Jenter med ADHD & ADD


Muffins

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke ADHD eller ADD selv, men jeg lurer bare litt på det her.

Hører jo alltid om gutter som har ADHD, men nesten aldri jenter! Noen her som har det? Har jenter samme "utbruddene" som gutter, at de klikker og blir helt ville?! Sikkert i forskjellige grader da, men dere skjønner hva jeg mener?! :P

Skrevet

For å være ærlig så har jeg faktisk bare møtt jenter med ADHD. Og ike sett noen veldig utbudd, litt ampert kan det blir til tider, men de jeg har møtt går på medisiner.

Skrevet

Har for meg det at jenter med ADHD reagerer motsatt enn hva gutter med ADHD gjør. Der gutter ofte blir med utagerende og 'ville', blir jentene mer innelukket og stille og får veldig dårlig selvtillit. Konsentrasjonsproblemer er vel felles for begge kjønn.

Guest Christine
Skrevet

Er ADHD arvelig?

Det sies at de som kan løpe igjennom et gasskammer i militæret uten å reagere har ADHD. Det er bare 1 av 1000 som klarer det, og alle har hatt ADHD. Faren min klarte detm og om det forskerene har sagt stemmer, så har jo han det!

Dessuten så har jeg et VOLDSOMT temperament, hisser meg fort opp, har en del problemer med og konsentrere meg og er enormt hyper.

Jeg vet ikke om jeg har ADHD eller om jeg bare lider av ekstrem hyperhet jeg? :P

Skrevet

Jeg har ADD og er jente :P

Før jeg begynte på medesiner så fikk jeg noen utbrudd innimellom. Men gikk mest på at jeg svarte frekt og ble utrolig sur hvis jeg ikke fikk viljen min.

Men mange ganger så sperret jeg sinnet inni meg og det endte heller med at jeg brøtt sammen og begynnte og gråte.

Hvordan folk med add og adhd reagerer er ekstremt forskjellig, men som noen sa over her så har jenter mye enklere for og sperre sinnet inne og gjemme seg litt, mens gutter forsvarer seg og utreagerer.

Men som sagt er dette veldig forskjellig.

Skrevet

Hva er forskjell på ADHD og ADD?

Skulle trodd jeg hadde noe av det, vanskelig for å konsentrere seg, får utbrudd hvor jeg bare klikker helt, stenger alt inne, og blir så siinnsykt fort sint, men tror ikke jeg har det da.

Skrevet

Har ikke mye erfaring fra ADHD/ADD, men jeg vet om to tvillingjenter som har ADHD i forskjellig grad. De er 14 år, og de har mange sprøe historier og opplevelser. To kjempe flotte jenter, men det har nok ikke alltid vært like lett for foreldrene. ;P

Skrevet

Forskjellen på ADD og ADHD er vell at hvis man har ADD så er man ikke hyper, men det er man med ADHD.

Ikke helt sikker på om det er den eneste forskjellen :P

Skrevet

AD/HD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, ADD står for Attention Deficit Disorder (altså er hyperaktiv utelukket).

Når det gjelder forekomsten er ADHD mest fremtredende hos gutter. ADD forekommer i større grad hos jenter. Men selvfølgelig finnes det begge kjønn i begge grupper.

ADHD kommer i forskjellige varianter. Ofte deler man inn i tre hovedkategorier:

1. Oppmerksomhetsforstyrrelse/hyperaktivitet kombinert type. Det vil si at man har vansker både med konsentrasjon og hyperaktivitet.

2. Oppmerksomhetsforstyrrelse/ hyperaktivitet, hovedsakelig uoppmerksom type.

3. Oppmerksomhetsforstyrrelse/ hyperaktivitet, hovedsakelig impulsiv type.

Det er veldig individuelt dette med sinne. Men det er ikke vanskelig å forestille seg at det lett kan bli frustrasjon og konfrontasjoner når hverdagen din er preget av dårlig tilrettelagt undervisningssituasjon. Skolehverdagen er ikke akkurat lagt opp til å fungere for elever med konsentrasjon/hyperaktivtet. Sinne er ikke en del av symptomene i seg selv, men kan være en naturlig konsekvens.

ADHD kan være arvelig, men det forskes fortsatt mye på området - og det er ikke fullstendig enighet om hverken årsak eller arvelighet enda. Derfor stilles diagnosen på bakgrunn av atferd, og kan ikke gjenkjennes gjennom laboratoriet (blodprøver, røntgen etc).

For å få påvist ADHD må enkelte av symptomene ha gitt seg til kjenne før 7 års alderen og vært fremtredende i minst 6 mnd.

Veldig mange ungdommer i alderen 12-17 opplever å få konsentrasjonsvansker, sinneutbrudd, vansker med selvkontroll etc. Det er viktig å ikke blande normal tenåringsatferd sammen med diagnosen ADHD, selv om det generelt kan virke som en og samme ting. :P

ADHD fører ikke automatisk til "problematferd", og mange fungerer helt normalt - enten ved hjelp av medisiner, ved hjelp av et godt pedagogisk opplegg - eller en blanding.

Skrevet

Fint innlegg, Terrier!

Jenter som gutter kan ha ADHD, og reagere på samme måte. Men det viser seg ofte at ADD er mer vanlig blant jenter enn blant gutter, slik jeg har forstått det på min mor ( og slik som Terrier beskriver). Hun jobber med barn og unge med ADHD. På skolen hun jobber legges opplegget opp etter hver enkelt elev. De er nødt til å gjøre det sånn for at barn med denne diagnosen skal klare seg gjennom en skoledag på best mulig måte.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...