Gå til innhold
Hundesonen.no

Jenter med ADHD & ADD


Muffins

Recommended Posts

Jeg har ikke ADHD eller ADD selv, men jeg lurer bare litt på det her.

Hører jo alltid om gutter som har ADHD, men nesten aldri jenter! Noen her som har det? Har jenter samme "utbruddene" som gutter, at de klikker og blir helt ville?! Sikkert i forskjellige grader da, men dere skjønner hva jeg mener?! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har for meg det at jenter med ADHD reagerer motsatt enn hva gutter med ADHD gjør. Der gutter ofte blir med utagerende og 'ville', blir jentene mer innelukket og stille og får veldig dårlig selvtillit. Konsentrasjonsproblemer er vel felles for begge kjønn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Er ADHD arvelig?

Det sies at de som kan løpe igjennom et gasskammer i militæret uten å reagere har ADHD. Det er bare 1 av 1000 som klarer det, og alle har hatt ADHD. Faren min klarte detm og om det forskerene har sagt stemmer, så har jo han det!

Dessuten så har jeg et VOLDSOMT temperament, hisser meg fort opp, har en del problemer med og konsentrere meg og er enormt hyper.

Jeg vet ikke om jeg har ADHD eller om jeg bare lider av ekstrem hyperhet jeg? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ADD og er jente :P

Før jeg begynte på medesiner så fikk jeg noen utbrudd innimellom. Men gikk mest på at jeg svarte frekt og ble utrolig sur hvis jeg ikke fikk viljen min.

Men mange ganger så sperret jeg sinnet inni meg og det endte heller med at jeg brøtt sammen og begynnte og gråte.

Hvordan folk med add og adhd reagerer er ekstremt forskjellig, men som noen sa over her så har jenter mye enklere for og sperre sinnet inne og gjemme seg litt, mens gutter forsvarer seg og utreagerer.

Men som sagt er dette veldig forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mye erfaring fra ADHD/ADD, men jeg vet om to tvillingjenter som har ADHD i forskjellig grad. De er 14 år, og de har mange sprøe historier og opplevelser. To kjempe flotte jenter, men det har nok ikke alltid vært like lett for foreldrene. ;P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AD/HD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, ADD står for Attention Deficit Disorder (altså er hyperaktiv utelukket).

Når det gjelder forekomsten er ADHD mest fremtredende hos gutter. ADD forekommer i større grad hos jenter. Men selvfølgelig finnes det begge kjønn i begge grupper.

ADHD kommer i forskjellige varianter. Ofte deler man inn i tre hovedkategorier:

1. Oppmerksomhetsforstyrrelse/hyperaktivitet kombinert type. Det vil si at man har vansker både med konsentrasjon og hyperaktivitet.

2. Oppmerksomhetsforstyrrelse/ hyperaktivitet, hovedsakelig uoppmerksom type.

3. Oppmerksomhetsforstyrrelse/ hyperaktivitet, hovedsakelig impulsiv type.

Det er veldig individuelt dette med sinne. Men det er ikke vanskelig å forestille seg at det lett kan bli frustrasjon og konfrontasjoner når hverdagen din er preget av dårlig tilrettelagt undervisningssituasjon. Skolehverdagen er ikke akkurat lagt opp til å fungere for elever med konsentrasjon/hyperaktivtet. Sinne er ikke en del av symptomene i seg selv, men kan være en naturlig konsekvens.

ADHD kan være arvelig, men det forskes fortsatt mye på området - og det er ikke fullstendig enighet om hverken årsak eller arvelighet enda. Derfor stilles diagnosen på bakgrunn av atferd, og kan ikke gjenkjennes gjennom laboratoriet (blodprøver, røntgen etc).

For å få påvist ADHD må enkelte av symptomene ha gitt seg til kjenne før 7 års alderen og vært fremtredende i minst 6 mnd.

Veldig mange ungdommer i alderen 12-17 opplever å få konsentrasjonsvansker, sinneutbrudd, vansker med selvkontroll etc. Det er viktig å ikke blande normal tenåringsatferd sammen med diagnosen ADHD, selv om det generelt kan virke som en og samme ting. :P

ADHD fører ikke automatisk til "problematferd", og mange fungerer helt normalt - enten ved hjelp av medisiner, ved hjelp av et godt pedagogisk opplegg - eller en blanding.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint innlegg, Terrier!

Jenter som gutter kan ha ADHD, og reagere på samme måte. Men det viser seg ofte at ADD er mer vanlig blant jenter enn blant gutter, slik jeg har forstått det på min mor ( og slik som Terrier beskriver). Hun jobber med barn og unge med ADHD. På skolen hun jobber legges opplegget opp etter hver enkelt elev. De er nødt til å gjøre det sånn for at barn med denne diagnosen skal klare seg gjennom en skoledag på best mulig måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
    • Her ser det ca slik ut. Chrome eller Duckduckgo på Android.
    • Samtlige linker til prøv/bestill går til samme side, som ser slik ut: 
    • Først. Aldri la barnet klemme hunden hunden har vist usikkerhet rundt barnet og da kan en klem fort føre til bitt!  Har selv 3 barn, to bhg barn.  Når valpen bjeffer på barna, prøver jeg med avledning.  Men.. Hunder gir fra seg mikro signaler, for å vise redsel, uro, aggresjon ect. Mye tror vi er søt relasjon mellom barn og hund, men det er d sjeldent. Barn beveger seg og oppfører seg uforutsigbar for hunden dar av ofte litt skummelt for hunden.  Jeg hadde fått inn en skikkelig hundetrener, noen som kan hund. For å se på forholdet, hjelpe deg å lese hunden.  Min valp/unghund er i valpebingen når det er bråk i hjemmet. Hunden trenger ikke å engasjere seg i leken og barna fortjener å leke fritt uten småbiting/bjeffing.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...