Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilke bøker har gjort spesielt inntrykk på dere?


Guest Snusmumrikk

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Ble litt inspirert av tråden verdens tristeste bok her. Og det er sikkert flere enn meg her som liker å lese bøker :D . Både triste, glade, morsjomme, spennende osv. Hvilke bøker anbefaller dere og hvorfor? Hvilke bøker har gjort spesielt inntrykk på dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt inspirert av tråden verdens tristeste bok her. Og det er sikkert flere enn meg her som liker å lese bøker :D . Både triste, glade, morsjomme, spennende osv. Hvilke bøker anbefaller dere og hvorfor? Hvilke bøker har gjort spesielt inntrykk på dere?

"Der gud gråter." Skikkelig bra bok om en kvinne i Afganistan. Bokhandleren i Kabul er dårlig i sammenligning.

"Den merkelige hendelsen med hunden den natten." Utrolig morsom -og litt trist- bok Sett ut fra en gutt med autisme sitt perspektiv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Lille Tre" av Forrest Carter. Om en liten indianergutt som vokser opp hos besteforeldrene sine (1920-30-åra), fantastisk bok! Også en av de jeg har grått mest til, når Lille Tre blir sent fra besteforeldrene til en skole. Og flotte beskrivelser av jakt med coonhunder.. Anbefales! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bok og bok. Det var mer et hefte. Walktrough (?) of Silent hill 1 :D Faktisk den som gjorde at jeg klarte å komme meg gjennom første spillet.. Uten den hadde jeg vært lost! ;)

Hihi nei for å være mer seriøs.. Har lest mange gode bøker. Men ingen spesielle som skiller seg ut.. Må nesten tenke litt på det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. "Kjære Timo" var en bok som gjorde skikkelig inntrykk på meg da jeg var et par år yngre. "Maria Magdalena den elskede" var og en bok som jeg husker godt. Skal vi se.. Harry Potter bøkene har vel vært noe av det viktigste i min litterære verden de siste årene;)

Bøker som "Amtmandens Døtre" av Camilla Collett er også fantastiske.. Æsj, jeg har lest så mye at jeg ikke husker enkeltbøker lengre:S JO, SELVSAGT, Sofies Verden av Jostein Gaarder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, det er vanskelig å komme på sånn i farta selv om jeg har lest mange bra bøker.

Må starte med Helge Ingstad jeg da. Pelsjegerliv og Nunamiut

Kaptein Corellis mandolin

Gulldronning, Perledronning

Momo, kampen om tiden (er vel egentlig en barnebok, men veldig fin)

Alle tides torsdag av john steinbeck

Leste akkurat ut å stjæle hester, og den var jo fin. Er så mange, så dette er vanskelig. Ellers er jeg stor fan av både ringenes herre og harry potter (men ikke filmene).

Kommer nok fler etter hvert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Den merkelige hendelsen med hunden den natten." Utrolig morsom -og litt trist- bok Sett ut fra en gutt med autisme sitt perspektiv.

Den har jeg på engelsk. The curious incident of the dog in the night-time. Har ikke fått lest den enda, men har hørt mye bra om den. En halvt engelsk venninne av meg overbeviste meg om å kjøpe den. Hun s det var den beste boka hun hadde lest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemmer mange bøker nå, men noen har jo nevnt "the curious incident of the dog in the night-time" og den er kjempesøt, "timbuktu" er en nyydelig bok, Harry Potter bøkene er bra, "about a boy" "a long way down" og andre bøker av samme forfatter som jeg ikke husker navnet på er morsomme.

Men den boken som har gjort størst inntrykk på meg i det siste heter "kafka på stranden" og er skrevet av Haruki Murakami, og er så søt. Nydelig nydelig bok :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Den merkelige hendelsen med hunden den natten" er en søt bok ja :P

Men min mest nylig favotitt er "Kafka på stranden". Den er helt fantastisk... "Hoggere" like så...

Ellers har "ut å stjæle hester" gjort såpass inntrykk at min neste hund blir oppkalt etter tispa i boka :P

Men den absolutt beste boken jeg har lest de siste par årene er "Historien om Pi". Den boken tenker jeg på nesten daglig enda..og det begynner å bli et par år siden jeg leste den. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Lasso rundt fru Luna" av Agnar Mykle gjorde et uutslettelig inntrykk på en ung mann en gang i tiden...

Ellers "Vildanden" av Ibsen, "En bønn for Owen Meany" av John Irving, "Catch 22" av Joseph Heller og "High fidelity" av Nick Hornby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest et par gamle TL bøker skrevet av Lurlene McDaniel, som omhandler leukemi, og de gjorde inntrykk på meg da.

En annen bok er "De gales hus" av Karin Fossum som også setter inntrykk. Og "Sarahs hemmelighet" av Diane Chamberlain, som på en måte har to historier, og begge, men spesielt den ene, setter inntrykk.

Og sist, men ikke minst så er det "Ida's dans" skrevet av Gunnhild Corwin. Det er en mor som forteller om hennes 18 år gamle datters kamp mot kreften helt fra den ble oppdaget og til siste slutt. En veldig sterk og gripende bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo et par bøker jeg leste i sommer. Dopler og Volvo lastvagnar av Erlend Loe! Tror de bøkene er sånn at enten har du sansen, eller så er de bare rare! Jeg fikk sansen. Særlig for den første! Traff forresten Bongo i skogen i går! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Ikke uten min datter" var en bok som gjorde veldig inntrykk på meg, samtidig som den er veldig godt skrevet.

"Gulldragens rike" av Isabel Allende

"Ensom blant ulver" av (husker ikke)

"Ikke uten min datter" ligger nede på hylla og venter på å bli lest av meg. Lånte den av tanta mi etter at jeg så filmen, men har ikke fått tid til å lese den enda. Fint å høre at den er en bra bok da. Får enda mer lyst til å begynne å lese da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen bok er "De gales hus" av Karin Fossum som også setter inntrykk.

Den har jeg akkurat lest! Gikk nedover Karl Johan da jeg leste slutten. Både fordi jeg ikke klarte helt å legge den fra meg og fordi søstra mi skulle få låne den og jeg var på vei til å møte henne! Hun jobbet på Dikemark akkurat i de årene boka handker om, så det var litt spesiellt! Fin bok!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Harry Potter bøkene da jeg endelig skjønte at det var bøker som måtte leses :P

Parvana serien av Deborah Ellis

Jeg er Dina av(husker ikke)

Ni måners *******(fryktelig babysjuk om dagen :o )

Ellers har kongsdøtrene(serien av Frid Ingulstad faktisk gjort såpass inntrykk på meg at jeg kjøpte alle 14 av dem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...