Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigo og meg


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er imponert over den flotte velkomsten jeg har fått her på forumet!

Når det gjelder jakt, så er jeg vel alene jente som driver med det her hvor jeg bor. Siden jeg elsker å være ute i naturen og er veldig glad i bikkjer, så passer ettersøk midt i blinken for meg. Samarbeidet med hunden er alldeles herlig, og man får en helt spesiell kontakt. Savner av og til flere jenter i dette miljøet, for det er jo veldig mannsdominert da :D . Men vi blir jo flere og flere jenter etterhvert, og det er bra. Tror de fleste jenter som driver jakt med hund er fugleorientert? Her hvor jeg bor er det dårlig med både skogsfugl og rype, men flust med hjortevilt, så da er jo valget enkelt for meg. Har drevet med jakt i snart 12 år og ettersøk i 8 av dem.

Skrevet

Ja, det er ikke så mange jenter i jaktmiljøet, særlig ikke hos storvilt-jegerne. Men det tar seg opp, og det er gøy. Vakre hunder du har!

Skrevet
Skyte hjort??

Ja. Hjorteviltstammen må reguleres, ellers blir det ubalanse i økosystemet. Siden de ikke har naturlige fiender (ulv, bjørn osv) så blir det overvektst dersom det ikke er jakt på dem. Det i sin tur medfører sykdom, skrapdyr og kamp for å overleve.

Jakt er en bra måte å regulere dette på. Dessuten smaker hjort fortreffelig!

Skrevet

Jo, Syns vi kunne beholdt Ulven. Så hadde folk sluppet å jakte på hjort.. :):cry:

Hjort har jeg ikke tenkt å smake.. Så får vel ta deg på ditt ord.. :P

Skrevet

Tviler på at ulven hadde klart å fikse biffen, so to speak :wink: hjortestammen er nok altfor stor for det. Så jakt er nødvendig.

Kan absolutt anbefale slikt kjøtt - det er mye bedre enn okse.

Skrevet
Jo, Syns vi kunne beholdt Ulven. Så hadde folk sluppet å jakte på hjort.. :P :P  

Hjort har jeg ikke tenkt å smake.. Så får vel ta deg på ditt ord.. :P

Hjortekjøtt er jo nyydelig godt!! mmm... og elg, og rådyr... Men skyte de selv klarer jeg ikke, takk onkel fordi du skyter formeg :cry: nei, jeg er på ingen måte vegetarianer :)

Skrevet

Velkommen, velkommen, fantastiske hunder du har her! Og jeg synes det er kjempeflott at det kommer flere jaktmennesker.. Nå har jo jeg en rypehund (Gordon) som ikke er no særlig til jakthund, men fugleinteressert, DET er hun. Jakt er spennende!

LA ULVEN LEVE <3

Skrevet

Aika ver nyyyyydelig! Blikkfang! De andre var også nydelige!

Cavalita: Hørtes ut som en fin måte å ta farvel på men jeg tror jeg ville ha kutta ut lysene og musikken. For meg hadde det vært som å skjære inn i et hjerte som allerede hadde det vondt. Hadde ikke taklet det.

Jeg vil nok be dyrlegen hjem til meg bortsett fra hvis det er akutt.

*grøss!* glad pommene blir gamle! I følge standarden så har vi nå 13 år igjen! :)

Skrevet

Hyggelig at dere synes bikkjene mine er vakre :) - de er jo selvsagt verdens midtpunkt i mine øyne :roll: .

Det er travle dager for oss - jeg trener blodspor med Amigo ca. 2 dager i uken, og det krever litt planlegging og innsats fra min side. Ikke alltid like enkelt å finne områder som egner seg - og jeg kan heller ikke bruke de samme stedene for tett opptil hverandre heller. Lukta henger jo i, og det kan skape forvirring for ham...

Dessuten prøver jeg å trene Aika parallellt - hun er snart 7 år og har aldri egentlig syns at sporing er så gøy, men etter at jeg fikk Amigo i hus har visst interessen hennes våknet :D . Så da blir det dobbelt opp med trening. Tenkte dersom jeg klarer å holde tunga beint i munnen å få begge to godkjente til neste år - da har vi god dekning!! For i min kommune er det kun èn godkjent ettersøkshund, og det er min eldste. Derfor er det viktig å få frem nye hunder som kan overta når Sonny blir "pensjonist".

Skrevet

Får håpe de blir godkjent da :):P lykke til med treningen. Jeg skal krisse fingrene mine når det nermer seg tiden får godkjenning :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...