Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagsinnkalling (laaang)


Comic

Recommended Posts

Heisann

Her kommer noe som sikkert er NOK ett spørsmål om innkalling... (står også på canis)

Jeg har en 2 år gammel blanding (Dobberman/Rottis/Schæfer). Jeg har problem med hverdags innkallingen. DVS Jeg bruker alltid langline (uten å dra i den annet en i nødsfall etc) , når vi er på et ´kjent´ sted har jeg trent innkaling ved å klikke når hunden kommer frem og ser på meg. Da kaster jeg ofte godbiten ca 1-2 meter bak meg slik at det blir ett lite søk. Mens han søker så går jeg vekk fra hunden (10-15m) og venter på at han frivillig kommer løpende (da setter jeg ofte på kommandoen ´kom´. Så langt er alt vel... Men, dersom jeg prøver på ett for hunden ´nytt´ sted (mer forstyrrelser som spor etter rådyr/hare eller andre hunder i gresset, fugler som ´skriker´ i skogbrynet, andre hunder som passerer 100 meter borte etc) da finnes han ikke interessert av meg. I dag tenkte jeg at jeg skulle la han få lov å ´surre´ rundt i lina til han kom helt frivillig på ett slikt sted. Når han kom inn ble det enten godbit (frolic, leverpostei eller kjøttbolle) eller lek (freesbee, jaktlek eller kamplek) før han direkte etterpå får ´værsegod/fri´ kommando igjen. 7 av 10 ganger tok det over 8 minutter(!!) <_< før han kom inn. Noen ganger satt han seg bare med ryggen til meg (15 m unna) å kikka i inn i skogen i 6 minutter. Jeg har lest og hørt at f.eks ´indianer-øvelser´ (gjemme seg for hunden) er bra for at hunden skal søke seg til føreren oftere, problemet er at det ikke går med en hund som, dersom den er løs, tar første og beste spor og er ute av synet. Dette er ikke spesielt for idag, men slik det pleier å være!

Da kommer spørsmålene mine:

Skal jeg vurdere å være mer aktiv når hunden ´surrer´ rundt, være litt bajas slik at jeg blir mer interessant? Jeg har forsøkt litt på dette, men jeg må da hele tiden overtreffe meg selv i ablegøyer for å fortsatt være interessant... Dessuten litt redd for at den skal bli avhengig av at jeg er klovn for i det hele tatt ofre meg litt oppmerksomhet...

Bør jeg trene mer der hunden faktisk kommer inn, få satt komando der slik at han alltid kommer, for så å gå videre til ´vanskeligere´ steder. Dermed droppe å få frivillig innkalling på slike vanskelige steder, og heller trene på at han utfører kommandoen med forstyrrelser?

Noen som har vettige synspunkt til dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Heisann

Her kommer noe som sikkert er NOK ett spørsmål om innkalling... (står også på canis)

Jeg har en 2 år gammel blanding (Dobberman/Rottis/Schæfer). Jeg har problem med hverdags innkallingen. DVS Jeg bruker alltid langline (uten å dra i den annet en i nødsfall etc) , når vi er på et ´kjent´ sted har jeg trent innkaling ved å klikke når hunden kommer frem og ser på meg. Da kaster jeg ofte godbiten ca 1-2 meter bak meg slik at det blir ett lite søk. Mens han søker så går jeg vekk fra hunden (10-15m) og venter på at han frivillig kommer løpende (da setter jeg ofte på kommandoen ´kom´.

Jeg syns det virker som om du sier til hunden at "hvis du vil så kan du godt komme til meg og få klikk og godbit, men du trenger ikke altså." Du må gjerne klikke og belønne for at hunden kommer inn til deg, men som innkallingstrening er det tydelig at det ikke fungerer. Enten forstår ikke hunden hva du vil den skal gjøre eller så er den ikke interessert (fuglene er mye artigere enn godbitene dine). Det er ikke noen vits i å fortsette å trene på en måte som helt tydelig ikke fungerer (hvorfor skal ikke jeg spekulere så mye i). Og når hunden er 2 år og fortsatt ikke kan innkalling er det på tide å prøve noe annet.

Det finnes sikker hundre måter å lære en hund innkalling på, og de fleste funker sikker fint, men ikke alle funker på alle hunder. Jeg har egentlig ikke vært borti problemet ditt ettersom jeg bare har lært hunder innkalling fra de er valper, men jeg prøver å komme med ett forslag til måte å gjøre det på.

Vet hunden hva ordet kom betyr? Jeg ville starta med å rett og slett lære hunden at ordet betyr at den skal komme til deg uansett og med en gang. Bytt gjerne til ett nytt kommandoord. Rett og slett tren på at hunden skal komme til deg når du sier kom under kontrollerte forhold. Du kan f.eks. starte med at en hjelper sitter å holder hunden og slipper den når du roper. Når den kommer til deg er det full lek og belønning. Ha på den langline og hvis den prøver å gå ett annet sted og snuse eller se på fuglene stopper hjelperen han (med langlina). Dette vil bare være første steg så du er sikker på at hunden vet at ordet kom betyr å løpe inn til deg. Vær grundig i dette punktet og sørg for at han kan det før du går videre. Når hunden kommer 100 % av gangene du roper på den fra hjelper og kommer med en gang i god fart er det på tide å øke kravene.

Øk vansklighetsgraden med en ting av gangen. Fra dette punktet kan du velge (minst) to måter å øke vansklighetsgraden på:

1

Begynn å lære hunden å komme inn til deg uten at hjelper holder hunden (hjelper fjerner seg gradvis). Til slutt skal ikke hjelper være på plassene du trener innkalling i det hele tatt.

Øk forstyrrelsene gradvis

2

Fortsett å kalle inn hunden fra hjelper og øk forstyrrelsene gradvis.

Gå tilbake til færre forstyrrelser og la hjelper gradvis fjerne seg fra hunden til hjelper ikke er i nærheten i det hele tatt.

Akkurat hvordan du gjør dette - om du øker vansklighetsgraden etter 1 eller 2 får du finne ut selv poenget er å ta det gradvis og sørge for at hunden ikke har noen mulighet til å stikke av. Hvis hunden bare ikke gidder å komme til deg har du enten gått for fort frem eller har for dårlig belønning. Det kan også være lurt å finne på ett nytt innkallingsord ettersom du starter fra begynnelsen av og det du har sikkert er ganske vanna ut/hunden har lært at det ikke betyr noe. Ikke bruk det nye innkallingsordet i det hele tatt utenom de kontrollerte treningssituasjonene før du er i mål. Frem til da får du bare stoppe den med langlina e.l. Fortsett å ha langlina på helt til du er sikker på at innkallingen sitter med langline, først da kan du begynne å fjerne den.

Det var ett forslag til en konkret måte å hjøre det på ihvertfall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for et riktig bra svar. jeg har også begynnt å forstå at "rendyrket" klikker trening ikke kommer til å fungere her! Jeg fikk hunden da han var 7 månder og den var ikke blitt trent med noe særlig, og ikke klikker. Har vært endel andre ting jeg har prioritert før innkalling (passere andre hunder, ikke hoppe, endel lydighets moment etc) med tanken på att bedre kontakt når han er nære meg ville føre til lettere trening av innkalling. Det er som du sier, finnes det forstyrrelser så er ikke det jeg har å tilby spennende. Siden jeg har forsøkt dette med klikker så vil jeg ikke tro at kommandoen er utvannet. har alltid vært 100% på at han kommer før jeg har sagt "kom", det er da ihvertfall noe. Når vi er på ett sted, som idag, kan jeg få han til å sette seg og bli. Jeg går 10-15 meter unna og roper "kom", da kommer han som et olja lyn, så han har fokus på meg. Men om han har fått "fri" kommando, da fungerer ikke "kom". Virker som han har to moduser: En er "jeg er under kommando" og en "nå kan jeg gjøre som jeg vil"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg blir dette et eksempel på hvordan det går når klikkertrening/shaping misforstås, og hvor lett det er å gjøre det for dem som ikke tar det videre - altså får med seg dette med progresjon, altså videreutvikling, hvor raskt det skal gå, og så videre.

Du har ikke en veldig vanskelig hund, du har egentlig en "lett" hund - siden det er tre greie bruksraser som den er en blanding av, men samtidig får du antagelig en relativt uredd hund, med nysgjerrighet, virkelyst og guts nok til å ikke bare henge i hælene på deg. OG med en solid porsjon egenvilje, som gjør at det å lokke med godbiter og seg selv ikke er rare alternativet.... til festlige skogsekspedisjoner,

Du har på en måte ikke "bare" et innkallingsproblem - men et LYDIGHETSproblem. Hunden din velger å ikke bry seg med deg når du er på en viss avstand. Jada, man kan si at du ikke har lært den det - det vil rendyrkede klikkertrenere si. Men du kan også si at hunden din har lært at det ikke gjør noe å la være å høre på deg, for å gjøre morsommere ting - fordi det aldri får noen konsekvenser. Eller du kan si at han også har lært at det GÅR AN å forsvinne lenge unna deg, akkurat det han IKKE burde ha lært hvis du skulle jobbet med disse metodene.

Og helt ærlig... en hund som dette, vil i MANGE situasjoner synes at alt annet er morsommere enn deg og godbitene, for de vil alltid være der likevel. Når han omsider kommer ruslende fordi det er mindre spennende andre steder. Nå har han LÆRT det, nå må du faktisk AVLÆRE det - og da tror jeg du må begynne fra scratch igjen.

Skulle du shapet og klikket inn innkalling, måtte du sørget for at det ALDRI gikk skeis - at hunden ALLTID kom tilbake på et rop, i den fart du ønsket, gjennom å legge opp treningen så det lyktes. Du skulle også jobbet parallelt med å kutte av på langlinen, siden en normalt intelligent hund MEGET RASKT plukker opp sammenhengen med rekkevidde av line og hva den kan gjøre.

Å skulle begynne å "gjemme deg" blir for meg nærmest et brudd med klikkerprinsippene du ellers later til å være tilhenger av. Det man teknisk sett gjør, er jo å forsøke å gjøre hunden REDD for å miste eier - man gjør innkalling/det å søke til eier til et alternativ for noe hunden synes er skummelt - nemlig at eier blir borte for den. For meg blir det et siste halmstrå, og dessuten... så virker det kanskje bedre på mer engstelige hunder.

Du henger deg opp i steder og forstyrrelser, men det er jo like greit å trene dette i parken/hundetreffsteder nær andre hunder; da er hundens rekkevidde begrenset, du kan kanskje få hjelp av de andre hundeeierne litt, etc. For jeg vil vel gjette at du ikke har særlig innkalling hvis han ser andre hunder heller?

Det finnes jo egne innkallingskurs, siden det er mange som har problemer med akkurat dette. Og egne bøker. Men jeg tror du bør tenke på NYinnlæring såvel som AVlæring - du har latt dette utvikle seg lenge, og da må du kanskje trå til litt mer enn på en påvirkbar valp eller unghund som du fikk, fordi hunden din nå er blitt stor og selvsikker gutt, som har lært hvor fin verden utenfor er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ikke en veldig vanskelig hund, du har egentlig en "lett" hund - siden det er tre greie bruksraser som den er en blanding av, men samtidig får du antagelig en relativt uredd hund, med nysgjerrighet, virkelyst og guts nok til å ikke bare henge i hælene på deg. OG med en solid porsjon egenvilje, som gjør at det å lokke med godbiter og seg selv ikke er rare alternativet.... til festlige skogsekspedisjoner,

Der tror jeg du traff spiker`n på hodet, som jeg skulle ha sagt det selv...

Og helt ærlig... en hund som dette, vil i MANGE situasjoner synes at alt annet er morsommere enn deg og godbitene, for de vil alltid være der likevel. Når han omsider kommer ruslende fordi det er mindre spennende andre steder. Nå har han LÆRT det, nå må du faktisk AVLÆRE det - og da tror jeg du må begynne fra scratch igjen.

Igjen sier jeg meg helt enig

Skulle du shapet og klikket inn innkalling, måtte du sørget for at det ALDRI gikk skeis - at hunden ALLTID kom tilbake på et rop, i den fart du ønsket, gjennom å legge opp treningen så det lyktes. Du skulle også jobbet parallelt med å kutte av på langlinen, siden en normalt intelligent hund MEGET RASKT plukker opp sammenhengen med rekkevidde av line og hva den kan gjøre.

Det er igrunnen her jeg oppfatter at ting har gått skeis ja. På en naiv måte vil jeg vel si at jeg har tenkt som så "jeg har aldri sagt KOM og han ikke har kommet, derimot så har jeg svärt sjelden fått sagt KOM i det hele tatt siden han aldri kommer (dermed heller ikke fått klikket/forsterket ofte nok eller bra nok til at han lärer det jeg önsket han skulle läre)". Når jeg stod å venta på ham igår, han satt 15 meter bort å kikka mot skogs kanten så begynnte jeg å tenke på at han kanskje selvforsterker det å väre unna meg nettopp ved å kikke ut, snuse i bakken og spise kanin skitt.

Når det gjelder langlina så ahr ikke det fungert noe särlig, som du sier så har han begynnt å skjönne at 15 meter er det han har å gå på (men det har tatt lang tid). Föler jeg ikke har kunnet begynne å kutt på lengden fordi han löper ut hele lengden så snart han får en "fri" kommando.

For jeg vil vel gjette at du ikke har særlig innkalling hvis han ser andre hunder heller?

Helt korrekt! Egentlig finnes det nesten ikke innkalling i det hele tatt...

Tror nok at ett kurs i innkalling vil passe bra ja!

Mange takk for bra svar!

Da har jeg meldt meg på innkallingskurs med start i kveld, får håpe det hjelper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lykke til på kurset, jeg håper du får dreis på sakene da - og kanskje mersmak til å begynne å trene litt for eksempel bruks eller så med denne hunden din? Som høres ut som en trivelig, "bare" ulydig kar? ;)

Får du først kommet deg inn på rette veien, med rette metodene, kan det være forbløffende så bra det går hvis det er en trygg og ganske grei hund - det er like morsomt hver gang "hunden som aldri kunne slippes" etterhvert blir en relativt grei hund å ha løs. Man kan gjøre akkurat den LILLE greia gal, derfor er god hjelp bra å få - noen som SER deg, og kan hjelpe deg med den justeringen som trengs.

Dette du skriver med selvforsterkende er jo akkurat det som skjer: Derfor kan det å overse eller håpe og vente til riktig adferd skjer, være relativt vanskelig når en vidunderlig verden lokker der ute...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjooghopp ja, vi gleder oss til kurs. Faktisk så er jeg medlem i lokale brukshundklubben, men har desverre ikke kommet ordentlig i gang, mye fordi han har vært ganske ukonsentrert på meg også når han har vært i nærheten av meg. Heldigvis har dette blitt MYE bedre de siste 3-4 månedene, slik at jeg kan trene lydighet med han selv om det er andre hunder i nærheten. Det er dette jeg håper også skal kunne komme gjennom innkallingen. Som det er for øyeblikket så ser jeg for meg bikkja i stå under marsj på appell-banen stikke avgårde etter en søt rottis-dame. For ikke å snakke om fellesdek og hunder rundt på alle kanter...

Det store målet er å kunne stille opp på både bruks og lydighets konkurranser, det er det vi jobber for. Heldigvis er sporing og søk "drittkult" for han ser det ut til, skulle jo bare mangle slik han alltid går med nesa i bakken ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Liten oppdatering...

Da har vi värt på tre kurs kvelder med innkalling og jeg synes ting går fremover.

Metodene som brukes er til forveksling like hvordan jeg har holdt på för. de störste forskjellene ligger i bruken av langlina og å aktivt BRUKE "kom" kommandoen. Når det gjelder kommando så begynnte vi med å trene (hjemme) på at hundene fulgte etter når vi rygget, for så å si "kom" og belönne. Når hunden hadde lärt ordet noe som gikk ganske fort siden han kan föge meg med öye kontakt og at jeg har trent frivillig kom på plasser uten forstyrelser (hunden står å ser på meg, jeg kaster en godbit 3-5 meter bak meg som han får söke opp mens jeg går 10-15 meter andre veien. Når han har funnet godbiten kommer han löpende mot meg og jeg sier "kom" - egen liten oppfinnelse som ser ut til å ha hjulpet når vi kom til kurset :) ). Når han så foratår hva ordet "kom" er beg vi å trene det ute. Hundene var i langline på kurset, og da veldig opptatt av hva de andre holdt på med. Så var det å rope "kom" og belönning i forskjellige former når han kom inn. Her kommer orskjellen i hvordan linen ble brukt i forhold til hva jeg har gjort för/lest om... Dersom han ikke kom skulle man dra hunden med seg i lina slik at han kom inn.

Neste kurskveld öktes forstyrrelsene til å omfatte en skål med godis og at kurslederen holdt hunden mens vi löp ifra og gjemte oss mens vi ropte på hunden. Han kom da på innkalling rett foran snuten (ca 3m) på de andre hundene på kurset.

Så idag måtte jeg da ut å teste hvordan dette fungerer. Jeg gikk til ett sted der det om morningen og kvelden er fullt av harer og rådyr som gresser så det lukter kjempe godt + at det er masser av hare skit som tydligvis er som drops å regne for hunden min. På dette stedet pleier han å gå konstant med nesa i bakken og gjöre som han vil. Det gjorde han nå også, MEN nå ropte jeg på han flere ganger og han kom inn! Om en ofte med nesa i bakken mens han småjogget til meg... Her kom jeg til at det er joe annet jeg også trenger trene på. Det å gradere belönningnen han får slik at det beste KUN kommer når han har gjort en bra innkalling.

Som Akela var inne på tidligere virker det somjeg har misset å få progresjon i innkallings treningen, her må man helt klart ganske kjapt gjöre ting vanskeligere, så ikveld går turen til brukshund klubben. Da kan vi trene med masse andre hunder rundt oss som forstyrelse.

Må også bare nevne at det kom noen löse hunder når vi var ut å trente i dag. De passerte på ca 30 meters avstand, hunden min sto å stirret på de, men forsökte ikke å löpe imot dem. Da forsökte jeg "kom" og han kom alle gangene, om enn med litt hjelp fra lina to ganger når han ikke kom med en gang, da ble det "jackpot"!

Kanskje det blir folk av han til slutt allikevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra, da går det rette veien :)

Lykke til med videre trening også. Noe som også er lurt, når det gjelder å trene selvbeherskelse på hundene, er "bli"-øvelser - enten de blir bedt om å "stå" (og bli), "legg deg" eller "sitt". Mitt inntrykk er at det på en måte trener dem litt å konsentrere seg og være "i seg selv" - særlig de litt impulsive. Har testet ut dette på en bekjents hund, og man kan formelig SE hvordan det tikker inni knotten og at hunden "tar seg sammen" og blir. Vi har jukset litt, så den er trent sammen med mine pent sittende/dekkende hunder, noe som gir ekstra motivasjon - det er "idolene" dens :)

Men det er også en nyttig øvelse i "selvkontroll", som ofte er det det handler litt om for hunder - som er litt impulsive og "ukontrollerte", og som trenger å trene på å gjøre noe over tid.

Vi trener det i forkant av det som blir en søksøvelse gjerne, der jeg enten går tilbake til hundene og sender ut en og en - eller gir dem fri alle på en gang på avstand. Da lærer de seg også til å HØRE etter, og ikke gjøre ting fordi de forventer en viss kommando i en viss situasjon.

Alle monner drar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig at du nevner dette med "bli" övelser. Det er er en av de tingen som skal trenes på ved siden av innkalling, da särlig "stå". tanken er at det vil väre enklere for hunden i "vanskelige" situasjoner å bare stoppe enn å komme.

Som jeg nevnte over så er det störste problemet i denne treningen å finne hvilken belönning hunden synes er best og også bruke det aktivt/bestemme hva som er en bra innkalling. Jeg mener, når vi er på ett vanskelig sted så bör han vel få en 8-9 "poenger" selv om det går sakte å komme inn, så får man heller öke dette også gradvis.... MEN en dag kan en leke vise seg å väre den beste belönningen, en annen dag er det å bare få "fri" igjen...

PUH ikke alltid like lett, men det går da fremover i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...