Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vil ligge for seg selv


KaLe

Recommended Posts

Skrevet

Først må jeg si - jeg er ny her og kjenner ikke helt til hvor jeg skal legge tråder som jeg starter. Så dersom jeg tramper i klaveret og poster feil, så håper jeg at jeg får et aldri så lite hint om det :P

Så over til det jeg lurer på. Jeg har da altså en dverg schnauzer, en hyggelig liten kar på 1 1/2 år. Vi har latt han få lov til å komme opp i sofaen, fordi vi gjerne vil ha en kosete hund som oppsøker oss for kos og klapp. Men, det har vi altså ikke fått. Hunden vår vil aller helst ligge på gulvet ved føttene våre. Han kan finne på å hoppe opp i den sofaen som er ledig - men aldri i den som jeg eller mannen min sitter i.

Ellers om dagen er han veldig kontaktsøkende og vil være med på det som skjer og får lov til det. Og legger jeg meg på gulvet så vil han gjerne herje og leke ganske lenge og først når han er sliten vil han ha bittelitt kos og kløing. Før han reiser seg og går å legger seg for seg selv.

Vi har alltid respektert de signalene han gir - altså reiser seg og går vekk fra oss. Men, er det noe jeg kan gjøre for å trigge koselysten hans?

Skrevet

Hva med å få han til å komme opp i sofaen, gi ha godbiter, snakk rolig til han og kose med han? Kanskje han etterhvert da vil sette pris på sofastunden?

Skrevet

Det ER bare ikke alle hunder som liker å ligge på fanget og bli klappet og dillet med, og det er faktisk noe man bør vurdere når de skaffer seg den og den rasen og det og det individet :P

Selvstendige, litt selvdrevne hunder - kanskje særlig hannhunder? - HAR ikke det behovet for bekreftelse, kos, "klining", som mer usikre, kontaktsøkende, "lik meg værsåsnill"-hunder har.

Er det ikke nok at han liker å være i nærheten av dere? Jeg har en som er omtrent maken til deres, og han legger seg alltid NÆR meg - og jo mindre jeg maser med ham akkurat DA, jo lenger blir han liggende. Han liker å ligge inntil, men hvis jeg da begynner å dille og klappe med ham, så går han! Så jeg "nøyer" meg med inntilliggingen....

Noe annet er det når han ikke kommer for å ligge seg ned og sove ved siden av dere, men hvor han kommer for å få litt oppmerksomhet, eller du bestemmer deg for å gi ham det i en annen situasjon - da kan du jo finne ut hva som er rette "knappen" for ham, hvor han liker best å bli klappet eller klødd, og gjøre en liten "session" ut av det, og så etterhvert la ham komme litt mer til deg for denslags - enn at du kommer etter ham. Gjøre ham litt avhengig :P

Jeg hadde skilt litt mellom de to situasjonene. "Maser" dere for mye når hunden legger seg nær dere for å hvile, kan dere risikere at han søker avstand.

Min erfaring er at hunder er forskjellige, og at man må "ta det man får"! Den minst kosete hunden av mine er den som likevel ligger nær meg hele tiden HVIS han får være i fred, mens den som vil ha mest klapp og synes det er storveis med at jeg "kaster meg over henne", foretrekker å sove i "nabosofaen" når det skal soves og jeg bare glor på TV. Hun kommer for å få sin runde med klapp og kløing på favorittstedet, og så er det ferdig.

Skrevet

Pippin har plutselig begynt å krype opp i fanget mitt for å få kos! Det er så utrolig koselig, og han koser seg sånn han også, ligger og vrir seg , gjerne med beina rett i været.

Jeg tror også det er raseavhengig, jeg trodde ikke wheatenterriere var typiske fanghunder akkurat, men Pippin har iallefall funnet ut at det er koselig på fanget til mor! :P

Skrevet

min han hund er veldig kontakt søkende, og vil helst ligge i fange heletiden.. så tror ikke det har noe med at det er en han hund.. men noen liker vel bare best å ligge nert eierene uten kos

Skrevet

Først må jeg si - jeg er ny her og kjenner ikke helt til hvor jeg skal legge tråder som jeg starter. Så dersom jeg tramper i klaveret og poster feil, så håper jeg at jeg får et aldri så lite hint om det :D

Så over til det jeg lurer på. Jeg har da altså en dverg schnauzer, en hyggelig liten kar på 1 1/2 år. Vi har latt han få lov til å komme opp i sofaen, fordi vi gjerne vil ha en kosete hund som oppsøker oss for kos og klapp. Men, det har vi altså ikke fått. Hunden vår vil aller helst ligge på gulvet ved føttene våre. Han kan finne på å hoppe opp i den sofaen som er ledig - men aldri i den som jeg eller mannen min sitter i.

Ellers om dagen er han veldig kontaktsøkende og vil være med på det som skjer og får lov til det. Og legger jeg meg på gulvet så vil han gjerne herje og leke ganske lenge og først når han er sliten vil han ha bittelitt kos og kløing. Før han reiser seg og går å legger seg for seg selv.

Vi har alltid respektert de signalene han gir - altså reiser seg og går vekk fra oss. Men, er det noe jeg kan gjøre for å trigge koselysten hans?

Hm. Solo her var ekstremt kosete de første ukene vi hadde henne (da var hun 3,5 år) og er det vel tildels ennå. Ane forteller at hun "klenger" på vennene hennes når de er på besøk. Jeg har en teori om at det er litt som Akela sier. Hun "ufarliggjør" seg selv, ved å legge seg på fanget og innby til klapp. Hun ligger jo gjerne på fanget, eller inntil oss nå også, men det er på en mer avslappet og naturlig måte. Men etter langtur er det veldig koselig å ligge i fanget og være sliten sammen!

Fibi måtte vi på en måte lære å sette pris på kjærtegn. Hun var jo bare i helspenn uansett, så kos ble innført som en del av rotrening! Nå er hun en kosegris, men det holder å ha hodet i fanget syns hun! Men hun er kjapp til å hoppe ned på gulvet, hvis jeg setter meg med hue i peisen for å røyke for eksempel. Hun er ukomfortabel med å være høyere enn meg.

Tror det er lurt å ikke mase med kosingen. Han viser dere jo respekt ved å ligge ved føttene deres, eller i en annen sofa enn mannen din. Da får dere respektere han til gjengjeld!

Kanskje dere burde skaffe dere en katt ;) .

Skrevet

Alt til sin tid, gjelder hos oss...

Jeg og ønsket meg en kosehund, men fikk en hund som absolutt ikke likte kos. Jeg la deilige tepper i sofaen så han kunne komme å kose, men ikke søren, han hoppet opp i respekt for jobben jeg hadde gjort virket det som, men var kjapp til å hoppe ned igjen... :D

Jeg sluttet etterhvert å "mase" om kos, og lot han leve sitt eget liv (når det gjaldt kosing). Etter hvert ble han mer og mer kosete, og oppsøker gjerne folk for å få kos. Han legger hodet selv under armen, løfter opp og gjør det tydelig at her skal det koses. Er ikke folk velvillig klatrer han like gjerne opp i fanget, vil du ikke så skal du (han er en hund på 27 kg, så det er verken komfortabelt eller enkelt å ha han på fanget).

Men alt til sin tid, kose gjør vi når vi er våkne og aktive, skal det slappes av ligger han alene og går vekk hvis noen tar på han.

Berøring ute på tur er heller ikke stas. Så det å kose og klappe som belønning funker aldeles ikke. Han trekker seg unna om jeg tar på han når vi er ute på tur. I en hilsesituasjon er kosing ok, men ikke mens vi "driver med noe". Av gammel vane har jeg lett for å "schäfer-klappe" han litt når han har vært flink gutt, men dette synes han er skikkelig æsj og ekkelt.

Skrevet

Chicka kan godt ligge litt i sofaen ved siden av meg, men klapper jeg for mye så går hun.

På gulvet der liker hun å få masse kos, rare hunden. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...