Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vil ligge for seg selv


KaLe

Recommended Posts

Først må jeg si - jeg er ny her og kjenner ikke helt til hvor jeg skal legge tråder som jeg starter. Så dersom jeg tramper i klaveret og poster feil, så håper jeg at jeg får et aldri så lite hint om det :P

Så over til det jeg lurer på. Jeg har da altså en dverg schnauzer, en hyggelig liten kar på 1 1/2 år. Vi har latt han få lov til å komme opp i sofaen, fordi vi gjerne vil ha en kosete hund som oppsøker oss for kos og klapp. Men, det har vi altså ikke fått. Hunden vår vil aller helst ligge på gulvet ved føttene våre. Han kan finne på å hoppe opp i den sofaen som er ledig - men aldri i den som jeg eller mannen min sitter i.

Ellers om dagen er han veldig kontaktsøkende og vil være med på det som skjer og får lov til det. Og legger jeg meg på gulvet så vil han gjerne herje og leke ganske lenge og først når han er sliten vil han ha bittelitt kos og kløing. Før han reiser seg og går å legger seg for seg selv.

Vi har alltid respektert de signalene han gir - altså reiser seg og går vekk fra oss. Men, er det noe jeg kan gjøre for å trigge koselysten hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER bare ikke alle hunder som liker å ligge på fanget og bli klappet og dillet med, og det er faktisk noe man bør vurdere når de skaffer seg den og den rasen og det og det individet :P

Selvstendige, litt selvdrevne hunder - kanskje særlig hannhunder? - HAR ikke det behovet for bekreftelse, kos, "klining", som mer usikre, kontaktsøkende, "lik meg værsåsnill"-hunder har.

Er det ikke nok at han liker å være i nærheten av dere? Jeg har en som er omtrent maken til deres, og han legger seg alltid NÆR meg - og jo mindre jeg maser med ham akkurat DA, jo lenger blir han liggende. Han liker å ligge inntil, men hvis jeg da begynner å dille og klappe med ham, så går han! Så jeg "nøyer" meg med inntilliggingen....

Noe annet er det når han ikke kommer for å ligge seg ned og sove ved siden av dere, men hvor han kommer for å få litt oppmerksomhet, eller du bestemmer deg for å gi ham det i en annen situasjon - da kan du jo finne ut hva som er rette "knappen" for ham, hvor han liker best å bli klappet eller klødd, og gjøre en liten "session" ut av det, og så etterhvert la ham komme litt mer til deg for denslags - enn at du kommer etter ham. Gjøre ham litt avhengig :P

Jeg hadde skilt litt mellom de to situasjonene. "Maser" dere for mye når hunden legger seg nær dere for å hvile, kan dere risikere at han søker avstand.

Min erfaring er at hunder er forskjellige, og at man må "ta det man får"! Den minst kosete hunden av mine er den som likevel ligger nær meg hele tiden HVIS han får være i fred, mens den som vil ha mest klapp og synes det er storveis med at jeg "kaster meg over henne", foretrekker å sove i "nabosofaen" når det skal soves og jeg bare glor på TV. Hun kommer for å få sin runde med klapp og kløing på favorittstedet, og så er det ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin har plutselig begynt å krype opp i fanget mitt for å få kos! Det er så utrolig koselig, og han koser seg sånn han også, ligger og vrir seg , gjerne med beina rett i været.

Jeg tror også det er raseavhengig, jeg trodde ikke wheatenterriere var typiske fanghunder akkurat, men Pippin har iallefall funnet ut at det er koselig på fanget til mor! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg si - jeg er ny her og kjenner ikke helt til hvor jeg skal legge tråder som jeg starter. Så dersom jeg tramper i klaveret og poster feil, så håper jeg at jeg får et aldri så lite hint om det :D

Så over til det jeg lurer på. Jeg har da altså en dverg schnauzer, en hyggelig liten kar på 1 1/2 år. Vi har latt han få lov til å komme opp i sofaen, fordi vi gjerne vil ha en kosete hund som oppsøker oss for kos og klapp. Men, det har vi altså ikke fått. Hunden vår vil aller helst ligge på gulvet ved føttene våre. Han kan finne på å hoppe opp i den sofaen som er ledig - men aldri i den som jeg eller mannen min sitter i.

Ellers om dagen er han veldig kontaktsøkende og vil være med på det som skjer og får lov til det. Og legger jeg meg på gulvet så vil han gjerne herje og leke ganske lenge og først når han er sliten vil han ha bittelitt kos og kløing. Før han reiser seg og går å legger seg for seg selv.

Vi har alltid respektert de signalene han gir - altså reiser seg og går vekk fra oss. Men, er det noe jeg kan gjøre for å trigge koselysten hans?

Hm. Solo her var ekstremt kosete de første ukene vi hadde henne (da var hun 3,5 år) og er det vel tildels ennå. Ane forteller at hun "klenger" på vennene hennes når de er på besøk. Jeg har en teori om at det er litt som Akela sier. Hun "ufarliggjør" seg selv, ved å legge seg på fanget og innby til klapp. Hun ligger jo gjerne på fanget, eller inntil oss nå også, men det er på en mer avslappet og naturlig måte. Men etter langtur er det veldig koselig å ligge i fanget og være sliten sammen!

Fibi måtte vi på en måte lære å sette pris på kjærtegn. Hun var jo bare i helspenn uansett, så kos ble innført som en del av rotrening! Nå er hun en kosegris, men det holder å ha hodet i fanget syns hun! Men hun er kjapp til å hoppe ned på gulvet, hvis jeg setter meg med hue i peisen for å røyke for eksempel. Hun er ukomfortabel med å være høyere enn meg.

Tror det er lurt å ikke mase med kosingen. Han viser dere jo respekt ved å ligge ved føttene deres, eller i en annen sofa enn mannen din. Da får dere respektere han til gjengjeld!

Kanskje dere burde skaffe dere en katt ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt til sin tid, gjelder hos oss...

Jeg og ønsket meg en kosehund, men fikk en hund som absolutt ikke likte kos. Jeg la deilige tepper i sofaen så han kunne komme å kose, men ikke søren, han hoppet opp i respekt for jobben jeg hadde gjort virket det som, men var kjapp til å hoppe ned igjen... :D

Jeg sluttet etterhvert å "mase" om kos, og lot han leve sitt eget liv (når det gjaldt kosing). Etter hvert ble han mer og mer kosete, og oppsøker gjerne folk for å få kos. Han legger hodet selv under armen, løfter opp og gjør det tydelig at her skal det koses. Er ikke folk velvillig klatrer han like gjerne opp i fanget, vil du ikke så skal du (han er en hund på 27 kg, så det er verken komfortabelt eller enkelt å ha han på fanget).

Men alt til sin tid, kose gjør vi når vi er våkne og aktive, skal det slappes av ligger han alene og går vekk hvis noen tar på han.

Berøring ute på tur er heller ikke stas. Så det å kose og klappe som belønning funker aldeles ikke. Han trekker seg unna om jeg tar på han når vi er ute på tur. I en hilsesituasjon er kosing ok, men ikke mens vi "driver med noe". Av gammel vane har jeg lett for å "schäfer-klappe" han litt når han har vært flink gutt, men dette synes han er skikkelig æsj og ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...