Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vil ligge for seg selv


KaLe

Recommended Posts

Først må jeg si - jeg er ny her og kjenner ikke helt til hvor jeg skal legge tråder som jeg starter. Så dersom jeg tramper i klaveret og poster feil, så håper jeg at jeg får et aldri så lite hint om det :P

Så over til det jeg lurer på. Jeg har da altså en dverg schnauzer, en hyggelig liten kar på 1 1/2 år. Vi har latt han få lov til å komme opp i sofaen, fordi vi gjerne vil ha en kosete hund som oppsøker oss for kos og klapp. Men, det har vi altså ikke fått. Hunden vår vil aller helst ligge på gulvet ved føttene våre. Han kan finne på å hoppe opp i den sofaen som er ledig - men aldri i den som jeg eller mannen min sitter i.

Ellers om dagen er han veldig kontaktsøkende og vil være med på det som skjer og får lov til det. Og legger jeg meg på gulvet så vil han gjerne herje og leke ganske lenge og først når han er sliten vil han ha bittelitt kos og kløing. Før han reiser seg og går å legger seg for seg selv.

Vi har alltid respektert de signalene han gir - altså reiser seg og går vekk fra oss. Men, er det noe jeg kan gjøre for å trigge koselysten hans?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER bare ikke alle hunder som liker å ligge på fanget og bli klappet og dillet med, og det er faktisk noe man bør vurdere når de skaffer seg den og den rasen og det og det individet :P

Selvstendige, litt selvdrevne hunder - kanskje særlig hannhunder? - HAR ikke det behovet for bekreftelse, kos, "klining", som mer usikre, kontaktsøkende, "lik meg værsåsnill"-hunder har.

Er det ikke nok at han liker å være i nærheten av dere? Jeg har en som er omtrent maken til deres, og han legger seg alltid NÆR meg - og jo mindre jeg maser med ham akkurat DA, jo lenger blir han liggende. Han liker å ligge inntil, men hvis jeg da begynner å dille og klappe med ham, så går han! Så jeg "nøyer" meg med inntilliggingen....

Noe annet er det når han ikke kommer for å ligge seg ned og sove ved siden av dere, men hvor han kommer for å få litt oppmerksomhet, eller du bestemmer deg for å gi ham det i en annen situasjon - da kan du jo finne ut hva som er rette "knappen" for ham, hvor han liker best å bli klappet eller klødd, og gjøre en liten "session" ut av det, og så etterhvert la ham komme litt mer til deg for denslags - enn at du kommer etter ham. Gjøre ham litt avhengig :P

Jeg hadde skilt litt mellom de to situasjonene. "Maser" dere for mye når hunden legger seg nær dere for å hvile, kan dere risikere at han søker avstand.

Min erfaring er at hunder er forskjellige, og at man må "ta det man får"! Den minst kosete hunden av mine er den som likevel ligger nær meg hele tiden HVIS han får være i fred, mens den som vil ha mest klapp og synes det er storveis med at jeg "kaster meg over henne", foretrekker å sove i "nabosofaen" når det skal soves og jeg bare glor på TV. Hun kommer for å få sin runde med klapp og kløing på favorittstedet, og så er det ferdig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin har plutselig begynt å krype opp i fanget mitt for å få kos! Det er så utrolig koselig, og han koser seg sånn han også, ligger og vrir seg , gjerne med beina rett i været.

Jeg tror også det er raseavhengig, jeg trodde ikke wheatenterriere var typiske fanghunder akkurat, men Pippin har iallefall funnet ut at det er koselig på fanget til mor! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først må jeg si - jeg er ny her og kjenner ikke helt til hvor jeg skal legge tråder som jeg starter. Så dersom jeg tramper i klaveret og poster feil, så håper jeg at jeg får et aldri så lite hint om det :D

Så over til det jeg lurer på. Jeg har da altså en dverg schnauzer, en hyggelig liten kar på 1 1/2 år. Vi har latt han få lov til å komme opp i sofaen, fordi vi gjerne vil ha en kosete hund som oppsøker oss for kos og klapp. Men, det har vi altså ikke fått. Hunden vår vil aller helst ligge på gulvet ved føttene våre. Han kan finne på å hoppe opp i den sofaen som er ledig - men aldri i den som jeg eller mannen min sitter i.

Ellers om dagen er han veldig kontaktsøkende og vil være med på det som skjer og får lov til det. Og legger jeg meg på gulvet så vil han gjerne herje og leke ganske lenge og først når han er sliten vil han ha bittelitt kos og kløing. Før han reiser seg og går å legger seg for seg selv.

Vi har alltid respektert de signalene han gir - altså reiser seg og går vekk fra oss. Men, er det noe jeg kan gjøre for å trigge koselysten hans?

Hm. Solo her var ekstremt kosete de første ukene vi hadde henne (da var hun 3,5 år) og er det vel tildels ennå. Ane forteller at hun "klenger" på vennene hennes når de er på besøk. Jeg har en teori om at det er litt som Akela sier. Hun "ufarliggjør" seg selv, ved å legge seg på fanget og innby til klapp. Hun ligger jo gjerne på fanget, eller inntil oss nå også, men det er på en mer avslappet og naturlig måte. Men etter langtur er det veldig koselig å ligge i fanget og være sliten sammen!

Fibi måtte vi på en måte lære å sette pris på kjærtegn. Hun var jo bare i helspenn uansett, så kos ble innført som en del av rotrening! Nå er hun en kosegris, men det holder å ha hodet i fanget syns hun! Men hun er kjapp til å hoppe ned på gulvet, hvis jeg setter meg med hue i peisen for å røyke for eksempel. Hun er ukomfortabel med å være høyere enn meg.

Tror det er lurt å ikke mase med kosingen. Han viser dere jo respekt ved å ligge ved føttene deres, eller i en annen sofa enn mannen din. Da får dere respektere han til gjengjeld!

Kanskje dere burde skaffe dere en katt ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt til sin tid, gjelder hos oss...

Jeg og ønsket meg en kosehund, men fikk en hund som absolutt ikke likte kos. Jeg la deilige tepper i sofaen så han kunne komme å kose, men ikke søren, han hoppet opp i respekt for jobben jeg hadde gjort virket det som, men var kjapp til å hoppe ned igjen... :D

Jeg sluttet etterhvert å "mase" om kos, og lot han leve sitt eget liv (når det gjaldt kosing). Etter hvert ble han mer og mer kosete, og oppsøker gjerne folk for å få kos. Han legger hodet selv under armen, løfter opp og gjør det tydelig at her skal det koses. Er ikke folk velvillig klatrer han like gjerne opp i fanget, vil du ikke så skal du (han er en hund på 27 kg, så det er verken komfortabelt eller enkelt å ha han på fanget).

Men alt til sin tid, kose gjør vi når vi er våkne og aktive, skal det slappes av ligger han alene og går vekk hvis noen tar på han.

Berøring ute på tur er heller ikke stas. Så det å kose og klappe som belønning funker aldeles ikke. Han trekker seg unna om jeg tar på han når vi er ute på tur. I en hilsesituasjon er kosing ok, men ikke mens vi "driver med noe". Av gammel vane har jeg lett for å "schäfer-klappe" han litt når han har vært flink gutt, men dette synes han er skikkelig æsj og ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...