Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden vil ligge for seg selv


KaLe

Recommended Posts

Skrevet

Først må jeg si - jeg er ny her og kjenner ikke helt til hvor jeg skal legge tråder som jeg starter. Så dersom jeg tramper i klaveret og poster feil, så håper jeg at jeg får et aldri så lite hint om det :P

Så over til det jeg lurer på. Jeg har da altså en dverg schnauzer, en hyggelig liten kar på 1 1/2 år. Vi har latt han få lov til å komme opp i sofaen, fordi vi gjerne vil ha en kosete hund som oppsøker oss for kos og klapp. Men, det har vi altså ikke fått. Hunden vår vil aller helst ligge på gulvet ved føttene våre. Han kan finne på å hoppe opp i den sofaen som er ledig - men aldri i den som jeg eller mannen min sitter i.

Ellers om dagen er han veldig kontaktsøkende og vil være med på det som skjer og får lov til det. Og legger jeg meg på gulvet så vil han gjerne herje og leke ganske lenge og først når han er sliten vil han ha bittelitt kos og kløing. Før han reiser seg og går å legger seg for seg selv.

Vi har alltid respektert de signalene han gir - altså reiser seg og går vekk fra oss. Men, er det noe jeg kan gjøre for å trigge koselysten hans?

Skrevet

Hva med å få han til å komme opp i sofaen, gi ha godbiter, snakk rolig til han og kose med han? Kanskje han etterhvert da vil sette pris på sofastunden?

Skrevet

Det ER bare ikke alle hunder som liker å ligge på fanget og bli klappet og dillet med, og det er faktisk noe man bør vurdere når de skaffer seg den og den rasen og det og det individet :P

Selvstendige, litt selvdrevne hunder - kanskje særlig hannhunder? - HAR ikke det behovet for bekreftelse, kos, "klining", som mer usikre, kontaktsøkende, "lik meg værsåsnill"-hunder har.

Er det ikke nok at han liker å være i nærheten av dere? Jeg har en som er omtrent maken til deres, og han legger seg alltid NÆR meg - og jo mindre jeg maser med ham akkurat DA, jo lenger blir han liggende. Han liker å ligge inntil, men hvis jeg da begynner å dille og klappe med ham, så går han! Så jeg "nøyer" meg med inntilliggingen....

Noe annet er det når han ikke kommer for å ligge seg ned og sove ved siden av dere, men hvor han kommer for å få litt oppmerksomhet, eller du bestemmer deg for å gi ham det i en annen situasjon - da kan du jo finne ut hva som er rette "knappen" for ham, hvor han liker best å bli klappet eller klødd, og gjøre en liten "session" ut av det, og så etterhvert la ham komme litt mer til deg for denslags - enn at du kommer etter ham. Gjøre ham litt avhengig :P

Jeg hadde skilt litt mellom de to situasjonene. "Maser" dere for mye når hunden legger seg nær dere for å hvile, kan dere risikere at han søker avstand.

Min erfaring er at hunder er forskjellige, og at man må "ta det man får"! Den minst kosete hunden av mine er den som likevel ligger nær meg hele tiden HVIS han får være i fred, mens den som vil ha mest klapp og synes det er storveis med at jeg "kaster meg over henne", foretrekker å sove i "nabosofaen" når det skal soves og jeg bare glor på TV. Hun kommer for å få sin runde med klapp og kløing på favorittstedet, og så er det ferdig.

Skrevet

Pippin har plutselig begynt å krype opp i fanget mitt for å få kos! Det er så utrolig koselig, og han koser seg sånn han også, ligger og vrir seg , gjerne med beina rett i været.

Jeg tror også det er raseavhengig, jeg trodde ikke wheatenterriere var typiske fanghunder akkurat, men Pippin har iallefall funnet ut at det er koselig på fanget til mor! :P

Skrevet

min han hund er veldig kontakt søkende, og vil helst ligge i fange heletiden.. så tror ikke det har noe med at det er en han hund.. men noen liker vel bare best å ligge nert eierene uten kos

Skrevet

Først må jeg si - jeg er ny her og kjenner ikke helt til hvor jeg skal legge tråder som jeg starter. Så dersom jeg tramper i klaveret og poster feil, så håper jeg at jeg får et aldri så lite hint om det :D

Så over til det jeg lurer på. Jeg har da altså en dverg schnauzer, en hyggelig liten kar på 1 1/2 år. Vi har latt han få lov til å komme opp i sofaen, fordi vi gjerne vil ha en kosete hund som oppsøker oss for kos og klapp. Men, det har vi altså ikke fått. Hunden vår vil aller helst ligge på gulvet ved føttene våre. Han kan finne på å hoppe opp i den sofaen som er ledig - men aldri i den som jeg eller mannen min sitter i.

Ellers om dagen er han veldig kontaktsøkende og vil være med på det som skjer og får lov til det. Og legger jeg meg på gulvet så vil han gjerne herje og leke ganske lenge og først når han er sliten vil han ha bittelitt kos og kløing. Før han reiser seg og går å legger seg for seg selv.

Vi har alltid respektert de signalene han gir - altså reiser seg og går vekk fra oss. Men, er det noe jeg kan gjøre for å trigge koselysten hans?

Hm. Solo her var ekstremt kosete de første ukene vi hadde henne (da var hun 3,5 år) og er det vel tildels ennå. Ane forteller at hun "klenger" på vennene hennes når de er på besøk. Jeg har en teori om at det er litt som Akela sier. Hun "ufarliggjør" seg selv, ved å legge seg på fanget og innby til klapp. Hun ligger jo gjerne på fanget, eller inntil oss nå også, men det er på en mer avslappet og naturlig måte. Men etter langtur er det veldig koselig å ligge i fanget og være sliten sammen!

Fibi måtte vi på en måte lære å sette pris på kjærtegn. Hun var jo bare i helspenn uansett, så kos ble innført som en del av rotrening! Nå er hun en kosegris, men det holder å ha hodet i fanget syns hun! Men hun er kjapp til å hoppe ned på gulvet, hvis jeg setter meg med hue i peisen for å røyke for eksempel. Hun er ukomfortabel med å være høyere enn meg.

Tror det er lurt å ikke mase med kosingen. Han viser dere jo respekt ved å ligge ved føttene deres, eller i en annen sofa enn mannen din. Da får dere respektere han til gjengjeld!

Kanskje dere burde skaffe dere en katt ;) .

Skrevet

Alt til sin tid, gjelder hos oss...

Jeg og ønsket meg en kosehund, men fikk en hund som absolutt ikke likte kos. Jeg la deilige tepper i sofaen så han kunne komme å kose, men ikke søren, han hoppet opp i respekt for jobben jeg hadde gjort virket det som, men var kjapp til å hoppe ned igjen... :D

Jeg sluttet etterhvert å "mase" om kos, og lot han leve sitt eget liv (når det gjaldt kosing). Etter hvert ble han mer og mer kosete, og oppsøker gjerne folk for å få kos. Han legger hodet selv under armen, løfter opp og gjør det tydelig at her skal det koses. Er ikke folk velvillig klatrer han like gjerne opp i fanget, vil du ikke så skal du (han er en hund på 27 kg, så det er verken komfortabelt eller enkelt å ha han på fanget).

Men alt til sin tid, kose gjør vi når vi er våkne og aktive, skal det slappes av ligger han alene og går vekk hvis noen tar på han.

Berøring ute på tur er heller ikke stas. Så det å kose og klappe som belønning funker aldeles ikke. Han trekker seg unna om jeg tar på han når vi er ute på tur. I en hilsesituasjon er kosing ok, men ikke mens vi "driver med noe". Av gammel vane har jeg lett for å "schäfer-klappe" han litt når han har vært flink gutt, men dette synes han er skikkelig æsj og ekkelt.

Skrevet

Chicka kan godt ligge litt i sofaen ved siden av meg, men klapper jeg for mye så går hun.

På gulvet der liker hun å få masse kos, rare hunden. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...