Gå til innhold
Hundesonen.no

Nabobarn..


fidelio

Recommended Posts

I nabostrøket vårt har det kommet ett nytt ganske søtt medlem av dachstypen. Hun er tre måneder, og blir titt og ofte sett rundt på tur med barna i familien. De virker veldig greie med henne, og alt er fryd og gammen og det der.

Problemet er at den minste jenta i familien ikke er noe redd for hunder lenger. I den grad at jeg fant henne inne hos hugo i kjelleren når jeg gikk ut for å ta en røyk.

Hugo står ikke alene ute, men nå lakker vi stuegulvet og har døra åpen så han kan ligge på plattingen eller i kjelleren for å slippe unna den verste lukta. Det er gjerde og garasje rundt.

Jeg forklarte henne på en pen og klar måte at hun ikke kunne gå inn til hugo (eller andre hunder) uten at de som eide den var der, og hun svarte så pent at det visste hun, fordi det hadde mammaen hennes sagt.

Men hun hadde hilst på hugo dagen før, da han var på tur med min kjære, så de kjenner jo hverandre de.

Jeg trodde jeg fikk det passe godt inn i hodet hennes at hun ikke måtte komme på hugo sitt sted uten at jeg hadde sagt det var greit, selvfølgelig fortsatt på en pen og hyggelig måte, og hun børstet hugo litt og dro hjem.

Døra må stå oppe pga. lakklukta, så når jeg hører at hugo virker litt urolig så går jeg ut med en gang, og da er jo den søte lille jenta der igjen. Hun holdt hodet til hugo, og koste han, hun hadde en veldig stirrete måte og kose på. Hugo er jo relativt høflig, og tør ikke lage noen brå bevegelser i nærheten av barn, men jeg så tydelig at han ikke likte det. Han er jo heller ikke veldig vant til barn.

Jenta kan ikke være mer enn fire år, så jeg følte meg ikke akkurat berettiget til å kjefte på henne, men jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre. Dette er jo noe moren har gjort klart for henne, og jeg har gjort klart for henne, sikkert andre også, men i hennes hode så kjenner hun hugo, og da er det jo greit å komme på besøk?

så, gode forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være et lite dilemma det der. :huh: Men kva med å seie til henne at ho må komme å spørre dere om lov først? Eg hadde snakka med mammaen hennes selv om jenta sier at ho veit at det ikkje er lov å gjere sånt og spurt henne om ho kan forklare det igjen til jenta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nabostrøket vårt har det kommet ett nytt ganske søtt medlem av dachstypen. Hun er tre måneder, og blir titt og ofte sett rundt på tur med barna i familien. De virker veldig greie med henne, og alt er fryd og gammen og det der.

Problemet er at den minste jenta i familien ikke er noe redd for hunder lenger. I den grad at jeg fant henne inne hos hugo i kjelleren når jeg gikk ut for å ta en røyk.

Hugo står ikke alene ute, men nå lakker vi stuegulvet og har døra åpen så han kan ligge på plattingen eller i kjelleren for å slippe unna den verste lukta. Det er gjerde og garasje rundt.

Jeg forklarte henne på en pen og klar måte at hun ikke kunne gå inn til hugo (eller andre hunder) uten at de som eide den var der, og hun svarte så pent at det visste hun, fordi det hadde mammaen hennes sagt.

Men hun hadde hilst på hugo dagen før, da han var på tur med min kjære, så de kjenner jo hverandre de.

Jeg trodde jeg fikk det passe godt inn i hodet hennes at hun ikke måtte komme på hugo sitt sted uten at jeg hadde sagt det var greit, selvfølgelig fortsatt på en pen og hyggelig måte, og hun børstet hugo litt og dro hjem.

Døra må stå oppe pga. lakklukta, så når jeg hører at hugo virker litt urolig så går jeg ut med en gang, og da er jo den søte lille jenta der igjen. Hun holdt hodet til hugo, og koste han, hun hadde en veldig stirrete måte og kose på. Hugo er jo relativt høflig, og tør ikke lage noen brå bevegelser i nærheten av barn, men jeg så tydelig at han ikke likte det. Han er jo heller ikke veldig vant til barn.

Jenta kan ikke være mer enn fire år, så jeg følte meg ikke akkurat berettiget til å kjefte på henne, men jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre. Dette er jo noe moren har gjort klart for henne, og jeg har gjort klart for henne, sikkert andre også, men i hennes hode så kjenner hun hugo, og da er det jo greit å komme på besøk?

så, gode forslag?

Yepp... Skrem dem! Så små barn skjønner ikke lange forklaringer eller utredninger om noenting som helst - ei heller innføring i hvorfor de ikke må gå inn til fremmede hunder uten at eieren er der.

Snakk i streng tone, kjeft gjerne - (jeg er helt seriøs, faktisk) - og forklar at hunder kan være kjempefarlige (for det kan de!) for henne hvis hun oppsøker dem alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yepp... Skrem dem! Så små barn skjønner ikke lange forklaringer eller utredninger om noenting som helst - ei heller innføring i hvorfor de ikke må gå inn til fremmede hunder uten at eieren er der.

Snakk i streng tone, kjeft gjerne - (jeg er helt seriøs, faktisk) - og forklar at hunder kan være kjempefarlige (for det kan de!) for henne hvis hun oppsøker dem alene...

Er ikke helt enig i at skremselspropoganda er den rette måten å gå frem på. Barn skjønner ikke lange formaninger? Vel, om man kommer med lange utgreininger med tilgjort stemme, så kan jeg være enig. Men de fleste barn, selv om de er 4 år, forstår nok om man prater til de på en kortfattet ordentlig måte. Å skremme en 4åring ville jeg aldri gjort -hva om jente blir redd for større hunder? Om man ser langsiktig på det så er det uheldig etter min tankemåte. Det hadde vært mye bedre om fidelio hadde tatt en prat med foreldrene, slik at jenta forstår at hun skal spørre om lov, helst ha med en forelder når hun går over til naboen for å hilse på hunden. Å la en fireåring gå rundt i nabolaget alene er ikke speiellt heldig og det er noe enhver forelder bør vite. Store hunder som naboer eller ei :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa i en relativt streng tone at dette kan være farlig, men jeg føler meg absolutt ikke komfortabel med å skremme fireåringer, selv om jeg vet det kunne funket. Etter hennes forklaring så sier mammaen hennes dette ofte, og hun forstår jo det. Jeg er ikke bombesikker på hvor de bor, men kan jo prøve å finne dem og snakke med denne mammaen. Kanskje ett høyere gjerde og ringeklokke på utsiden er tingen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å understreke det de fleste andre har sagt her.

Ta en prat med foreldrene.

Muligens ikke skremme dem til å tro at Hugo er livsfarlig for deres barn, da du kanskje hadde blitt gatas mobbeoffer og skrekk, men forklar dem at de MÅ for alt i verden holde sine barn unna hagen din.

Ulykker skjer, og din hund er ikke vandt med barn.

Det må vel gå inn hos foreldrene at datteren deres MÅ forstå dette, og ikke gjøre det flere ganger.

Har selv store hunder og liker ikke at barn går rett bort til dem eller at hunder og barn er sammen alene.

Forstår problemet ditt og håper det løser seg på beste måte både med tanke på din kjære hund og med tanke på nabojenta!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvordan du bor, men en fireåring på full fart rundt alene - uten tilsyn, som går inn i andres hager og hus (skjønte ikke helt hvor hunden din lå, om det var et sted der døren stod åpen?) - er det veldig ansvarlig?

Jeg mener... du risikerer jo at veslemor tar med seg andre på besøk også, og kanskje hunden din kan reagere sterkere hvis han kommer opp i et hjørne? Du sier jo han ikke er helt komfortabel. Så sant du ikke har jevnaldrende barn, så hadde nå jeg "måket" barnet ut på ikke veldig overstrømmende måte, og sagt "du får ikke komme på besøk".

Hun ER bare fire år, og vil neppe helt skjønne nyanser - så enten IKKE på besøk i det hele tatt, eller så tror jeg neppe det går inn at hun "hvis hun har med mor eller hvis du er der etc" så er det greit. Eller? Kommer jo an på ungen. Men de der uredde kjekkasene som er så små, kan gjøre NOKSÅ mye "rart" - les slemt, eller les "prøve de rareste ting" - med hunder.

En liten tass i slekta vår drev en tid og prøvde å tråkke på haler, til vi så hva som skjedde, tok henne på fersken og lot henne gjennomgå - det var helt bevisst, hun gjorde det bare når vi ikke så på henne etc.

Her er det et barn du knapt kjenner, som KAN risikere å gjøre noe som kan få store konsekvenser for deg og hunden din. Da blir valget relativt greit for meg; et barn mindre å "kjenne", en hund tryggere i heimen sin...

La det heller være helt forbudt å komme hjem til deg, så kan hun heller hilse på UTE på tur - vekk fra eiendommen deres. Det er mitt forslag, i tillegg til - naturligvis - å snakke med foreldrene om datterens ekspedisjoner. Hun må da være ute en stund? Alene? Og så går hun inn i andres hus/hager? Går hun gjennom noen port da? De burde jo passe bedre på, men som sagt - du kan jo bo i "ødemarka" :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt det opp med foreldrene hennes..Og hvis moren hennes, som hun selv sier, har sagt i fra til henne at hun ikke må gå bort til hunder hun ikke kjenner uten eierns tillatelse, burde du forklare henne det at hennes datter ikke helt har skjønt det :huh:

Men din hund virker snill, men en dag kommer det en hund som ikke er det.. og da går det kanskje utover den lill jenta...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med foreldrene hennes. Det er ikke morro, men forklar dem at hunden din ikke er vant med barn, den er ikke skummel, men visst en hund føler seg truet.... ja... da kan alle hunder smelle...

Kommer hun tilbake kan du bare spørre henne om hvor hun bor.

Her hos oss kan ungene spring fritt over alt, bor landlig til, og det hender de kommer gjennom hagen, men alle ungene har spurt om de kan få hilse på Knerten, og jeg har sagt det er greit så lenge de ringer på først å spørr meg.

Heldigvis ingen som er så små at de ikke skjønner det.

Men beste tipset er å snakke med forfeldrene hennes!

Håper det ordner seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yepp... Skrem dem! Så små barn skjønner ikke lange forklaringer eller utredninger om noenting som helst - ei heller innføring i hvorfor de ikke må gå inn til fremmede hunder uten at eieren er der.

Snakk i streng tone, kjeft gjerne - (jeg er helt seriøs, faktisk) - og forklar at hunder kan være kjempefarlige (for det kan de!) for henne hvis hun oppsøker dem alene...

JAA! Akkurat, hva verden trenger mer frykt. Du kan jo med det samme du er i gang spe på med at hun må holde seg langt unna muslimer da disse ofte har en lei tendens til å eksplodere og/eller fly inn i høyhus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de andre her som sier at du bør ta det opp med foreldrene.

Har selv 2 gutter (med stooor G) som var 4 år for ikke så altfor lenge siden, og jeg syntes faktisk det var til hjelp å bli informert om ting & tang de muligens kunne finne på bak min rygg til tross for både den ene og den andre propagandaen. På den måten kunne jeg gripe inn å finne alternativer for å få de til å forstå at nei er nei.

Men IKKE gå inn med skremmselspropaganda. Det eneste du muligens oppnår med det er et barn som ikke forstår HVORFOR du er "slem" og oppgitte foreldre...

Men snakk gjerne bestemt til barnet og geleid henne ut av din hage med KLAR beskjed om at her skal hun IKKE være! De hører faktisk veldig mye bedre på fremmede/bekjente enn sine egne, rart men sant!

Og det med å la 4-åringer løpe rundt uten tilsyn; det kommer vel ann på hvordan man bor og hva man legger i ordet tilsyn vel. Vi bor i et tett og rolig borettslag, og når mine var på den alderen sto dører på vidt gap, de eldre barna hjalp til med å holde et øye med de små samtidig som vi hadde ører så store som tinntallerkener og øyer i nakken.

Men det er ikke til å komme fra at de alltid vil prøve å gå sine egne veger uansett alder. Har selv vært å plukket mine barn ut av andres hager, slettes ikke gøy men det hører med når man har barn og heldigvis lærer de etterhvert når man er konsekvent!

Ta en liten prat med dem du så skal du se det ordner seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uavhengig om du har stor eller liten hund, hund i bånd, eller hund inne i huset, eller faktisk ikke har hund. Ungene trenger ikke å lære seg til at det er ok å vandre inn i hagen, innenfor gjerdet til naboene uten å ha blitt invitert innenfor. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å unngå noen form for "min hund kan faktisk være farlig"-syndrom i nabolaget kan du jo fortelle foreldrene at du kanskje en dag har besøk av en av Hugo's brødre/søstre eller noe slikt - og det er ikke sikkert DEN er like snill som Hugo..

Men ja - hvis ikke foreldrene greier å ta affære og løse situasjonen, MÅ du faktisk si ifra "på skarpen" selv. Men det begyr ikke skremme vettet av barnet, eller å skremme henne for hunder.

Om barnet synes DU er sint og sur spiller vel ingen rolle - bare hun slutter å komme på besøk. Ergo - si ifra, UTEN å prøve å oppdra henne i forhold til hunder - DET er foreldrenes jobb. DIN jobb er å holde Hugo trygg og fornøyd - og ikke minst i live. Hvis han snur seg litt raskt og hun faller og skader seg, får et risp i panna' - vips er Hugo livsfarlig og må avlives..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å oppklare litt om bosituasjoner og sånt så står han ikke i hagen, men på "inngangssiden" av huset der det er en liten platting, garasjevegg ett par meter tilsammen-gjerde og inngang til kjelleren. Innsyn fra veien er da på størrelse med en litt lang port.

Første gangen hadde jenta klatret over gjerdet og fulgt hugo ned i kjelleren, men andre gangen hang hun over og holdt hodet hans. Hun gikk altså ikke inn andre gangen selv om jeg ser at det leses sånn. Hun hang imidlertid såpass høyt over at hadde hugo rykket seg så hadde hun falt ned på vår side.

Vi bor i ett relativt rolig boligstrøk med lite trafikk og ganske mange barn, men der omtrent alle barna har hund hjemme, og alle er veldig flinke til å spørre før de hilser og strengt tatt ikke så opptatt av hund. Denne jenta har vært redd hunder, men nå er hun heller det motsatte.

Skal snakke med foreldrene hennes, så har jeg i det minste markert min bekymring. Har ingenting imot å være streng, men når sant skal sies så er ikke jeg så vant til barn jeg heller, og liker ikke når de begynner å hyle.

Hadde det vært hagen så hadde det vært greiere, for der løper hugo inn og sier ifra at det kommer noen, men folk kommer inn porten hele tiden, så det blir for mye bry for skatten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er faktisk i din rett til å kjefte! Du er et voksent ansvarlig menneske, som bryr deg. Og da har du lov å kjefte! Jeg hadde kjeftet første gangen jeg tok den jenta på fersken, for er det noe jeg overhodet ikke tolererer, så er det "slikt". Det er snakk om mitt dyr, og da skal jeg ha kontroll. Jeg ville også snakket med moren, sagt at det var fint jenta ikke var redd osv, men at hun må la Hugo få fred. Jeg syns det høres skummelt ut at en liten unge skal holde på sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...