Gå til innhold
Hundesonen.no

småbarn og hund..


Sissi

Recommended Posts

Jeg har altid hørt, italienske mynder trives IKKE med småbarn i hus..

Helt siden den dagen min lille gutt kom til verden har en av hundene her i huset vist han mer int. enn de 2 andre, nemlig "vår" lille italiener.

Hun har vært så fasinert av han,hun vil helst ha bleiene hans og hun sikker av med gulpegluter som lukter.

Da han var mindre og sov mye ved siden av meg på sofan,har Aila tatt på seg rollen som tante, hun vil helst sove tett inntill han og ved et tilfelle fant jeg henne inni soveposen hans.. da hadde hun lagt seg i armkroken hans med hodet på magen hans. Jeg trodde denne veldige int. for han ville forsvinne så snart han begynnte og bruke hendene, da han tar tak i alt som er.. Men neida, da han begynnte og strekke seg ut etter ørnene hennes og ville putte dem i munnen så var det ikke mange protester fra henne, hun trakk seg heller forsiktig unna hvis han ble for ivrig.. Hadde jeg gjort det samme kan jeg love deg hun hadde hyllt, hun er egentlig veldig var for kroppen sin, som de fleste italienere.

Dette gjor jo at jeg passer hele tiden ekstra godt på hvis hun er i nærheten, er redd det skal oppstå en negativ situasjon mellom dem.

Så nå når gutten min er blitt 10 mnd og sitter på gulvet og krabber,tar tak i ting, så er hun mer int. en noen gang.. når hun kommer inn i stuen og ser han ,blir hun helt fra seg, løper bort til han og hilser på han med en voldsom glede.

Han roper av glede når han ser henne og han kan sitte og få fullstendig latterkrampe av og bare kikke på henne, han er ellers veldig sparsommlig med latteren sin, men med aila er det altid en herlig barnelatter og finne.

Aila benytter alle muligheter og snike seg på teppe til gutten min, da legger hun seg tett inntill han og lar han leke med navneskilte på halsbandet, ørene hennes og ellers kan han finne på og reise seg og bruke henne som støtte, og hun rikker seg ikke.

Jeg syntes virkelig det er fasinerne og se dem sammen, men jeg må hele tiden minne meg på at hun bare er en hund, og at man må være forsiktig.

Men det er så vanskelig og holde dem avskillt,hva gjør man?hun har til og med hentet med seg maten sin og skal ta det med til teppe til gutten min også.. hun knurrer til de andre hundene, men hun ragerer ikke på

sønnen min hvis han er for nærme.

syntes det er så koselig og se dem sammen, men som sagt.. man må jo som sagt følge med hele tiden.

så nå sitter han heller i lekegriden sin, eller aila er ute av rommet når han er på gulvet..

men sitter han i lekegrinden vil han helst sitte på gulvet sammen med aila og motsatt.. og aila blir fra seg hvis hun er utestengt fra stuen. Så det blir mange timer med meg, sønnen og aila på gulvet sammen.

Er det bare jeg som legger litt for mye mennesklige følelser til dette her,altså ved og det virker som dem har et helt spesiellt bånd seg imellom? er dette typisk for hunder og bli så knyttet til små barn i familien..

Hun oppsøker han jo hele tiden,sitter og gnir hodet sitt mot brystet hans jo! hun gjør jo det knapt med oss.

Hun er ellers en veldig forsiktig tispe, som ikke liker folk hvis dem er for bråkete eller brå.. men dette finnes jo ikke i forhold til sønnen min og henne. Han kan sitte og rope av glede og vifte med armene og ellers bråke som småbarn ofte gjør, og aila sitter like stødig og det virker ikke som hun har hørt bråket hans en gang.. ofte blir hun bare gira selv og henter en leke hun vil dele med han. Og da sitter dem og holder bamsen i hver sin ende hehe..

Er det dette som skjer fordi hun oppfatter han som valpen i flokken og det ligger naturlig til de fleste hunder? Og han går under "valpe lisens" enda mens han er så liten, dermed tåler hun mer fra han?

Uasnett hva det er, er det fasinerene og spennde og se hvordan det vil etterhvert som sønnen min blir eldre.. om dem blir og holde "Tonen" like godt sammen :huh:

legger ved 2 bilder, tatt for noen mnd siden :)

090720061949HjhYnpGCJ3KM4THzSs.JPG

090720061906k3CtQhpZXLio6RdYce.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bare rett og slett en fin historie. :huh: Ser på min egen hund i samspill med nevøen min at hun oppfører seg helt forskjellig fra andre mennesker. Mens hun i møte med voksne og særlig de i vår familie som hun kjenner godt kan være litt overentusiastisk, er hun veldig varsom med barn. Lett logrende hale og litt snusing. Og i kjent staffordstil godtar hun allslags barneatferd uansett hvor hardhendt den er. Gøy å høre at en mer "fintfølende" raser kan gjøre det samme :)

Tror hunder skjønner hva som er barn og hva som ikke er det. Hvordan, aner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Phoebe (nå er hun bare en liten valp da men) funker UTROLIG bra med barn! Når vi er ute (bor i Oslo, så møter en del barn) hopper barn over henne med brå bevegelser uten at hun reagerer i det hele tatt. Hun syns bare det er kos!

Tror dette kommer veldig ann på hundens personlighet og ikke minst: hva hunden er blitt vant md! Oppdretteren vår har vært utrolig flink til å sosialisere valpene med barn, så de syns ikke barn er noe skumle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har vi en 2åring,ei på 4mndr og en sankt bernhard hund som er oppvokst sammen med 2åringen(det skiller 3,5mndr).

Jeg vil i aller høyeste grad kalle dem bestevenner. Di har det så utrolig fint sammen. Der den ene er,er den andre. Di leker mye sammen, ruller rundt på plenen, sparker fotball, graver i sanda osv. Kjempe gøy å se på. Eldar er mye mer forsiktig med barn en med voksne. Hvis et barn er redd ham så holder han seg unna.

Nå som vi fikk ei datter i Mai så var vi spente på hvordan Eldar ville takle å bli "storebror". Det kunne jo ikke gått bedre. Han logrer i vei når han får hilse på vesla, men er veldig forsiktig.

noen bilder:

p1210040ct2.jpg

koseeldarsi0.jpg

dsc01508tu5.jpg

imag0131wp3.jpg

dsc01590tf5.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...