Gå til innhold
Hundesonen.no

Innekatter


jrt-mannen

Recommended Posts

Ja mange som bor i byer har innekatter. Også de med dyre rasekatter. For at innekatter skal trives må de aktiviseres. Myye mer enn hva man trenger med utekatter siden de aktiviseres ute. Ja de går på do i en eske med kattesand, slik kattunger gjør. cluet med med innekatt er vel at folk ønsker katt som kjæredyr og ikke har mulighet/ikke vil ha de utendørs. Jeg er for utekatt jeg da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to innekatter her. De er inne rett og slett fordi min nærmeste nabo er Riksvei 4 og jeg har allerede mistet en katt i "bilulykke" og vil ikke oppleve det samme engang til.

Psycho har vært inne hele livet sitt, og har ingen problemer med det. PÅ sommern hender det jeg setter kattene ut i bånd, da bare tasser han litt rundt, snuser litt og legger seg ned og "dufter på blommorno". En enkel sjel. Han trives ute, men maser ikke på å komme ut om han er inne. Hadde han med på luftetur på isen et år da gikk han sammen med Buffy i bånd.

Inne så sover han, leker litt, spiser og oppfører seg som katter flest, bortsett fra at han kun er inne.

Lucifer har vært mer ute før jeg fikk han, og var ikke helt fornøyd med kun å være inne, men han er fin nå. Han løper som en dust veggimellom her til tider,men ser ikke akkurat ut til å mistrives. Han elsker kos, plager Psycho, koser med Psycho og er generelt liten, blond og mann.. og til tider ganske dum. :)

Generelt har kattene her det bra inne. De får oppmerksomhet, kos når de vil, stor plass (80 kvm) å leke på, eget klatrestativ (to busker) i stua som de kan leke på, samt tilgang til alt de vil ha tilgang til. De får ikke lov å gå på kjøkkenbenk eller stuebordet, men ellers kan de gå overalt.

De har kasse innebygd i en luke i veggen i gangen der de går på do.

De får alt de trenger av mat, leker osv osv. Og ha det faktisk veldig fint. (tror du meg ikke, så kom p hils på :D )

Jeg var også av den oppfatning av at katter måtte være ute.. Det var helt til jeg bodde sånn til at det var fare for kattens liv p slippe den ut. Nå ser jeg bare hvor fornøyde katter jeg har som er inne, og at dette er fint. Men, går drømmen min i oppfyllelse, jeg ender opp på et småbruk langt fra veien, så havner kattene mine også ut. For det er jo det som er best for dem i det lange løp. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

samme her det hos oss! jeg bor også rett ved en hovedvei hvor bilene går mye fortere enn 80 forbi her, så er redd for at pusene mine skal bli påkjørt..og jeg er ingen til over for å mistes...de er dyrebare alle mann!

Her så har vi masse kasser, siden vi har hus på 2 etasjer...har 3 katter i 1 etasje og 2 i 2 etasje...siden de tilbringer meste av dagen nede, og natten oppe, så har vi vallgt å gjøre det slikt!

De har massevis av leker og kloremøbler og de har hverandre som selskap også...tror det er litt klue med innekatt...at de er minst 2, for da har de selskap i hverandre hvis eieren er mye borte!!

Det er ingen som sier at man må ha en spesiell rase innendørs, det er opp til hver enkelt eier hva den selv bestemmer!! :) jeg har vanelig huskatter, men de er inne alle sammen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror både jeg og katten hadde gått på veggene hvis han skulle vært inne 24/7 :) Men nå bor jeg langt vekke fra vei, så jeg trener ikke å ha den inne.

Kanskje det har med at jeg ikke er så veldig glad i katter (glad i min :D ), men jeg kunne aldri hatt katten inne hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, dette emnet er jeg helt blank på, så jeg lurer på hva som er cluet med innekatter? Skal de aldri være ute? Er det en spesiell type katter som er innekatter? Gjør de fra seg inne også? Må de aktiviseres og få trim osv?

De er ute i bånd eller aldri (selges egne liner for at katten skal få stå i bånd ute.)

Typisk innekatt er vel nakenkatt :)

De bør få spesialfor for å unngå hårballer.

De går på do kattekassen med sand i.

De må aktiviseres ved hjelp av klorestativ og lek, ellers blir det jo kjdelig, og synd på sofa og gardiner!

Har du seriøst aldri sett en innekatt? Det synes jeg var snodig :D

Min er 90% frivillig innekatt, han kan gå ut når han har lyst, men foretrekker innelivet :D

Swimzy: 3+2 = 5? Det står du har 6 katter, hvor er sistemann? Hunden? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ute i bånd eller aldri (selges egne liner for at katten skal få stå i bånd ute.)

Typisk innekatt er vel nakenkatt :)

De bør få spesialfor for å unngå hårballer.

De går på do kattekassen med sand i.

De må aktiviseres ved hjelp av klorestativ og lek, ellers blir det jo kjdelig, og synd på sofa og gardiner!

Har du seriøst aldri sett en innekatt? Det synes jeg var snodig :D

Min er 90% frivillig innekatt, han kan gå ut når han har lyst, men foretrekker innelivet :D

Swimzy: 3+2 = 5? Det står du har 6 katter, hvor er sistemann? Hunden? :P

har 6 puser å jeg...hvis du går inn på nyeste pus på min katt så finner du siste mann der :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor også rett ved en vei..men mine går inn og ut som de vil.. Jeg har bare hatt en katt som ble påkjørt og den ble påkjørt på en vei det nesten aldri er biler så jeg tenker litt sånn, shit au..dette lærer de å følge med på..gjør de ikke det så var det synd men da har de ihvertfall hatt et optimalt liv så lenge de levde.

Har hatt innekatt før når jeg bodde på grønlands torg i Oslo. En perser som var 5 år da vi fikk han. Han hadde aldri vært utenfor døren og planen vår var å fortsatt ha han som innekatt. Fungerte helt fint det til vi var så dumme at vi tok han med på hytta i 4 uker og lot han få være løs der. Han gikk bare akkurat ned av dørstokken men han var i himmelen..Tilbake i Oslo begynnte han å tisse på møbler og vise tegn til mistrivsel og stress. Vi ga han bort til noen venner som holdt han kortklippt og lot han sitte på trammen - og kanskje gå litt utenfor - til den dagen han døde.

Aldri mer skal jeg ha innekatt.... Jeg tenker som så at hvis en perser - som til de grader er avlet vekk fra instinktene sine - ikke takler å være innekatt hvis den "vet bedre" så ikke pokker om jeg skal gjøre det mot en "vanlig" katt.

Jeg synes det er grusomt når jeg ikke har sett lille Lillith på et halvt døgn (Lotte er jeg aldri bekymret for..djevelen holder sin hånd over sine) og det hender med jevne mellomrom at Loke og jeg går en "finne pusen" tur langs grøftekanten her,men i min verden har det blitt noe man må renge med når man har katt.. endel av pakka på en måte.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvde å ha katten min som innekatt, pga vi bodde i et veikryss. Men han mistrivdes så mye at nå er han flyttet hjem til far, og går ut og inn som han vil, og det elsker han :huh:

Men de gangene jeg ikke har sett han på en stund, da har jeg vært helt fortvilet og ropt og ropt i timesvis.. :)

Slapp han ikke ut første gangen før han var et halvt år, og da sto jeg som en spion i vinduet, og løp ut det øyeblikket jeg ikke så ham mer.

Overbeskyttende hønemor jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvis du tror kattene mistrives inne Loke, så er du velkommen til å hilse på dottene her. :P

Men, er noe annet om man har hatt en utekatt, for så å stenge den inne... Noen trives sikkert da også, men de fleste vil nok "fly på veggen" av sånt.

Men, er nok flere det som mener at jeg ikke er snill mot dyra mine uansett. (dette var ikke ment til deg asså Loke :P ). Stenger kattene mine inne, og gidder ikke gå tur med bikkja mi liksom.

Jaja, shit au. Jeg veit de har det bra hos meg jeg. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg bor også rett ved en vei..men mine går inn og ut som de vil.. Jeg har bare hatt en katt som ble påkjørt og den ble påkjørt på en vei det nesten aldri er biler så jeg tenker litt sånn, shit au..dette lærer de å følge med på..gjør de ikke det så var det synd men da har de ihvertfall hatt et optimalt liv så lenge de levde.

Jeg synes det er grusomt når jeg ikke har sett lille Lillith på et halvt døgn (Lotte er jeg aldri bekymret for..djevelen holder sin hånd over sine) og det hender med jevne mellomrom at Loke og jeg går en "finne pusen" tur langs grøftekanten her,men i min verden har det blitt noe man må renge med når man har katt.. endel av pakka på en måte.. :D

Tenker veldig i samme baner som Loke. Ikke det at innekatter nødvendigvis har det noe ille, jeg har aldri kjent en innekatt (bare møtt dem), og det virker da som de hadde det greit. Men min mening er at katter skal få være ute (jeg sier fortsatt ikke at dere som mener noe annet er dyremisshandlere eller noe sånt). Jeg bor (eh, bodde) også ved traffikert vei og har mista to katter som ble påkjørt og en som har blitt tatt av grevling. Det er selvfølgelig veldig trist og spesielt den katten som ble tatt av grevlingen hadde jeg ett veldig nært forhold til, men sånn er livet. Den sjangsen er jeg villig til å ta fordi jeg ser hvordan kattene koser seg med å få være ute og jakte og leve ett naturlig katteliv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker veldig i samme baner som Loke. Ikke det at innekatter nødvendigvis har det noe ille, jeg har aldri kjent en innekatt (bare møtt dem), og det virker da som de hadde det greit. Men min mening er at katter skal få være ute (jeg sier fortsatt ikke at dere som mener noe annet er dyremisshandlere eller noe sånt). Jeg bor (eh, bodde) også ved traffikert vei og har mista to katter som ble påkjørt og en som har blitt tatt av grevling. Det er selvfølgelig veldig trist og spesielt den katten som ble tatt av grevlingen hadde jeg ett veldig nært forhold til, men sånn er livet. Den sjangsen er jeg villig til å ta fordi jeg ser hvordan kattene koser seg med å få være ute og jakte og leve ett naturlig katteliv.

Glad pappa bor et sted som ligger langt vekk fra folk og vei, og at han har vært redd biler fra første øyeblikk (katten altså, ikke pappa :D ). Hadde ikke greid å miste ham, hadde brutt helt sammen tror jeg. Nå har jeg mistet en katt til et fiskebein, en til reven og to til dyrlegen. Så denne vil jeg helst beholde i mange år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...