Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalu og sjefete hund + ny valp


linniogamy

Recommended Posts

Nå er det jo ikke lenge før jeg henter valpen min :D

Men så har valpe nervene begynnt da, tenker på hvis Amy og valpen ikke liker hverandre :huh:

Amy er jo ganske sjefete ovenfor andre hunder, også kan hun bli mektig sjalu..

Hva gjør jeg hvis dem ikke kommer overens :o

Hvordan bør det første møtet bli?

Har SÅ mange spørsmål, sprekker snart her jeg sitter :P

Men er liveredd at dem ikke kommer overens, Amy er jo ganske grei med andre hunder, bare hun blir vant til dem først.

Men hun kan som sagt være ekstremt sjefete og sjalu. MEN jeg hadde jo ikke kjøpt valp vis jeg viste at det ikke kom til å gå bra :) Jeg tror jo det går bra, men man vet jo aldri... :(

Så spørsmålet er vel egentlig: hvordan bør dem få møtes og hva gjør jeg hvis Amy blir ekstremt sjefete og sjalu :o ??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville introdusert dem for hverandre på nøytral grunn (altså ikke hjemme hos deg eller et sted den første hunden regner som "sitt"), og latt dem gå i bånd ved siden av hverandre en stund før de fikk hilse ordentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville introdusert dem for hverandre på nøytral grunn (altså ikke hjemme hos deg eller et sted den første hunden regner som "sitt"), og latt dem gå i bånd ved siden av hverandre en stund før de fikk hilse ordentlig.

Ja, la dem gå i bånd sammen uten å få hilse på hverandre. Kanskje litt vanskelig å gå med en liten valp, men poenget er at dere finner en nøytral plass hvor hundene kan møtes uten å snuse-hilse på hverandre. Hunden din får treffe valpisen uten å måtte gjøre seg opp en mening om den, hvis du skjønner. Du bestemmer mao hvordan hunden din skal forholde seg til denne valpen. Når hunden din etterhvert skjønner at valpen er en del av flokken går det stort sett veldig fint! Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, la dem gå i bånd sammen uten å få hilse på hverandre. Kanskje litt vanskelig å gå med en liten valp, men poenget er at dere finner en nøytral plass hvor hundene kan møtes uten å snuse-hilse på hverandre. Hunden din får treffe valpisen uten å måtte gjøre seg opp en mening om den, hvis du skjønner. Du bestemmer mao hvordan hunden din skal forholde seg til denne valpen. Når hunden din etterhvert skjønner at valpen er en del av flokken går det stort sett veldig fint! Lykke til!

Okey :)

Men valpen har jo ikke lært og gå i bånd da, blir ikke det vanskelig da??

Det går nok bra, bare jeg som har litt valpe nerver og gjør små bagateller om til store fjell :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke bare ta det heeeeelt som det kommer? Ting har en merkelig tendens med å ordne seg helt fint når man ikke stresser og styrer voldsomt med det. Om gamlehunden er litt herjete så ha den gjerne i bånd helt i starten så du har en viss kontroll, valpen har valpelisens en stund til og så lenge ikke 'gamlehunden' din er valp den også men voksen med et sunt hode går det nok så fint så :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt mer for tilrettelegging :huh:

I det små, riktignok...

Og jeg hadde rett og slett bytta litt på det. Oppdretteren din bør vel iallfall ha sørget for at småvalpene har hatt halsbånd på et par ganger, så det ikke blir noe "sjokk" i seg selv.

Så går du ut på litt nøytral grunn, uten ting som førstehunden din kan vokte, og slipper den voksne hunden - og har valpen i løs line. Høyst sannsynlig vil en tillitsfull liten valp prøve å "kaste seg rundt halsen" på den voksne, så enten sitter du med valpen i fanget (uten å dikke så mye at den eldre hunden blir "sjalu", altså føler seg oversett) - eller du sørger for å ha litt kontroll på den.

Kommer din hund bort, så er alt vel. Men en ivrig valp som stormer etter en eldre hund kan bli litt "brått" for den voksne hunden - hunder kan ha litt ulik styrke på språket sitt, og de kan akseptere eller mislike en valps intense fokus.

Ta det med ro, vær avslappet, men likevel tilrettelegg og ta det pent i starten og la de to få se hverandre an. En ivrig valp vil da kanskje roe seg et hakk eller tre, og klare å se signalene den eldre hunden sender ut - mens den eldre hunden kanskje vil akseptere at "dette er en av oss", uten å få den nye valpen trøkt oppi seg.

Du sier jo selv hun trenger tid, og da trenger hun kanskje litt tid til å "se an" den nye valpen. Er hun i bånd, og valpen løs... så kan det bli litt mer krøkkete, er min erfaring. Jeg vil heller guide valpen litt, det gjør jeg når vi treffer småvalper idag også.

Litt vet du jo om den voksne hunden din og valper fra før av, så ta utgangspunkt i det. Men husk på: Det går an å gjøre mye, og overvåke endel, og likevel vellykket anstrenge seg for å virke rolig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...