Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder er intenst sjalu skapninger!


Fillerya

Recommended Posts

:) hunden vår Mike en alaska husky har tendenser til å være sjalu på meg og gubben hvis vi står å klemmer el kysser,det vil han ikke ha noe av og trenger seg i mellom.

har også en erfaring fra 20 år tilbake,hadde en dalmantiner før jeg fikk barn. hunden var barnet mitt og det ble helt umulig da min datter ble født. hunden var sjalu på ungen,angrep barne vogna og var helt umulig så lenge jeg hadde ungen i nærheten,som dattern min på soverommet var alt ok.dette ble så plagsomt at jeg desverre mått omplasere henne,men hun fikk ett langt og godt liv hos dem som tok henne over ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si meg enig med Akela og andre her... De "sjalu" hundene er ofte usikre, og oppfattes derfor som sjalu...

Min forrige tispe var litt som her beskrives, hun var ikke noe monster, men gikk veldig i mellom meg og andre hunder, eller andre mennesker.

Hun var en litt usikker sjel, som syntes både ukjente hunder og ukjente mennesker var litt skumle og ville derfor gå i mellom når hun syntes de ble litt nærgående på meg. Folk eller hunder hun kjente og var sikker på gikk det greit med, så lenge de ikke var foooor tett liksom...

Hunden jeg har nå er trygg, og elsker alt av både to og firbente, og kunne ikke brydd seg mindre om jeg har nærkontakt med andre... Når det kommer til utdeling av godbiter er det selvfølgelig noe annet, da melder matvraket seg på og ønsker sin del av kaka, men det handler vel mer om egiostiske "meg først" grunner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil nok ikke si at Taika er sjalu hvis jeg gir andre hunder kos, godbiter eller prater med dem.

Bare at hun også vil ha litt :)

Andre situasjoner der vi er på naboens gressplen å spiller fotball, mens hun må stå alene i hagen, og hun uler og vil være med. Det ser jeg ikke på som sjalusi, men at hun har lyst å være med ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sjalu? vet ikke... men han reagerer! men hvis jeg koser med en annen hund, presser han seg mellom meg og den andre hunden. jeg vet ikke hvorfor, men han gjør det iallefall. men jeg vet han er usikker på andre hunder. tror det er derfor han bjeffer sånn når vi treffer andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eldar er ikke særlig sjalu, men jeg kan merke litt til det når mannen min koser med eldste katta, det er jo hun som er sjefsdyret. Da bare må han blande seg inn å bli med å kose. Eller når mannen min leker med sønnen vår, da kommer han fort med ei leke i munnen å skal være med :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min Tinka er også sjalu..

Noe ekstremt..

Hvis jeg koser med en av de beste kompissene hennes kommer hun bort og begynner å flekke tenner til han og hyyle.. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor.. Men det er bare mot dyr da, ikke mot mennesker..:s

Noen som har noen tips på hvordan jeg kan fjerne denne uvanen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...