Gå til innhold
Hundesonen.no

Gire opp en hund?


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

Donny er lite entusiastisk når vi trener lydighet.

dt jeg lurer på er om noen har noen tips? vi trener både med og uten klikker

en ting jeg lurte på om kan funke er at hvis jeg bruker klikker, og klikker så kaster ballen(som han elsker)

og forsetter med det, og etterhvert så vil kanskje han forbinde klikket med ballen, og deretter lure inn en godbit innimellom. kan dette funke?

Skrevet

Du kan være "agilitymessig" ;) Belønning med ball/drakamp, noe han synes er morsomt er jo ikke noe problem (klikker betyr jo ikke at du bare skal belønne med godbiter). Vær entusiastisk selv, sprett litt, vær kjapp i bevegelsene mellom øvelsen og ikke stå og vase i en evighet mens hunden kjeder seg... Jeg har plutselig lært at lydighet kan være fartsfylt (utenat det trenger å gå utover presisjonen), så hvis du er det selv, så blir ofte hunden det også;)

Litt "daffe" hunder synes ofte at lydighet blir kjedelig hvis eier er litt daff og kjedelig... Det funket i hvertfall for min motivasjon, og dermed hjalp det på bikkja sin også;)

Edit: det med belønning.. Varier belønningen slik at det ikke blir kjedelig.. Og godbiter kan jo serveres på utallige mange måter ;)

Skrevet

Fullstenig enig med Mailin..Kast ball, ha drakamp, hopp rundt og vær "gal" så våkner hunden og.. de er ingen motsetning i å klikkertrene og å belønne med lek;)

Skrevet

Fullstenig enig med Mailin..Kast ball, ha drakamp, hopp rundt og vær "gal" så våkner hunden og.. de er ingen motsetning i å klikkertrene og å belønne med lek;)

Jeg bruker ikke annet en leke. men det hjelper ikke... han er like daff... helt til vi er ferdig med øvelsen, da vet han at leka kommer...

Godbiter vil han egentli ikke ha.

i lineføring så nekter han å se på meg. han lukter ikke eller noe bare ser rett fram eller til siden

Skrevet

Jeg bruker ikke annet en leke. men det hjelper ikke... han er like daff... helt til vi er ferdig med øvelsen, da vet han at leka kommer...

Godbiter vil han egentli ikke ha.

i lineføring så nekter han å se på meg. han lukter ikke eller noe bare ser rett fram eller til siden

Hm.. ;) Kan ikke være at han føler du presser han på noe vis da? Noen hunder er veldig vare når de går fot og blir litt sånn trykkt ned. Spesiellt border collies har jeg inntrykk av.. Har egentlig ingen aning jeg utenom det. Antar du har prøvd å kjørte korte intense økter, leke "du får deg ikke inn riktig posisjon" leken og alt det der... ekstern belønning? kanskje det får han til å jobbe mer intenst hos deg?Det er det som funker best på Loke.. Helt ærlig har jeg aldri selv hatt det problemet (men "alle" andre problemer...), så da blir jeg litt usikker når du faktisk bruker lek ;)

Skrevet

Hm...dette lyder mistenkelig mye om det jeg sliter med i apporten... Den øvelsen var en gang greit på plass, etter en del møye. Hun er ingen lyst-apportør fra naturens side, så jeg har terpet mye på del-momenter til de omsider satt ganske greit. Hun var aldri særlig entusiastisk under treningen på del-momentene (grip, hold, slipp osv), til tross for positiv (eller forsøk på sådan) innlæring hele veien, men vi fikk da på plass momentene i grove trekk. Først da jeg valgte å sette sammen hele øvelsen (litt for tidlig) kom lysten og den rette innstillingen. Hun hadde fin fart, men var litt for laus i klypa og i det hele tatt litt slurvete i utførelse. Så fikk jeg det for meg å starte på helt på nytt igjen og finpusse detaljer (man gir seg ikke før det er perfekt, må vite), men da falt hele øvelsen fullstendig sammen... Har siden ikke fått henne til å løpe etter apporbukken med samme entusiasme som før ;) Kan ikke sette fingeren på hva det var som gikk galt., men hun er tydelig trykket i treningssituasjonen. Hun mistet apporten på tærne en gang, men jeg tror utfalet i grunnen bare var siste dråpen før begeret rant over. Tror hele situasjonen, det bildet av øvelsen som hunden lagrer i hodet sitt i løpet av treningen, har fått en negativ undertone (til tross for at jeg bar har trent med klikker og belønning ;) ), og jeg har innsett at jeg må starte på nytt med en helt annen innfallsvinkel.

Apportbukken er lagt på hylla, og skal få ligge der en god stund til. Prøver å oppildne all form for tilfeldig plukking/holding av helt andre gjenstander i helt andre settinger, og med fokus på helt andre ting enn hva jeg gjorde tidligere. Når vi er kommet dithen at vi kan (les: når jeg er motivert) til å trene med apportbukk igjen, skal hun få en ny bukk med helt annet utseende. Denne skal jeg introdusere med brask&bram i et øyeblikk hvor hun er litt på tuppa (les:treningskåt så det holder). Om nødvendig skal jeg understimulere henne på aktivitet en dag eller to for å få henne i riktig modus. Det heter seg at synet av apportbukken skal utløse et visst stress i hunden, og da må den introduseres når hunden er på riktig mentalt plan.

Det ble mye om meg og min apporttrening dette her ;) Det jeg prøver å formidle, er at det kan være sunt for øvelsen å innse at det man holder på med faktisk er med på å bryte ned istedet for å bygge opp... Ta litt pause, gi seg tid til å se på tingene med nye øyne osv, kan være vel så bra som å stadig terpe og :wallbash:

;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...