Gå til innhold
Hundesonen.no

Gire opp en hund?


Henriette

Recommended Posts

Donny er lite entusiastisk når vi trener lydighet.

dt jeg lurer på er om noen har noen tips? vi trener både med og uten klikker

en ting jeg lurte på om kan funke er at hvis jeg bruker klikker, og klikker så kaster ballen(som han elsker)

og forsetter med det, og etterhvert så vil kanskje han forbinde klikket med ballen, og deretter lure inn en godbit innimellom. kan dette funke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan være "agilitymessig" ;) Belønning med ball/drakamp, noe han synes er morsomt er jo ikke noe problem (klikker betyr jo ikke at du bare skal belønne med godbiter). Vær entusiastisk selv, sprett litt, vær kjapp i bevegelsene mellom øvelsen og ikke stå og vase i en evighet mens hunden kjeder seg... Jeg har plutselig lært at lydighet kan være fartsfylt (utenat det trenger å gå utover presisjonen), så hvis du er det selv, så blir ofte hunden det også;)

Litt "daffe" hunder synes ofte at lydighet blir kjedelig hvis eier er litt daff og kjedelig... Det funket i hvertfall for min motivasjon, og dermed hjalp det på bikkja sin også;)

Edit: det med belønning.. Varier belønningen slik at det ikke blir kjedelig.. Og godbiter kan jo serveres på utallige mange måter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstenig enig med Mailin..Kast ball, ha drakamp, hopp rundt og vær "gal" så våkner hunden og.. de er ingen motsetning i å klikkertrene og å belønne med lek;)

Jeg bruker ikke annet en leke. men det hjelper ikke... han er like daff... helt til vi er ferdig med øvelsen, da vet han at leka kommer...

Godbiter vil han egentli ikke ha.

i lineføring så nekter han å se på meg. han lukter ikke eller noe bare ser rett fram eller til siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke annet en leke. men det hjelper ikke... han er like daff... helt til vi er ferdig med øvelsen, da vet han at leka kommer...

Godbiter vil han egentli ikke ha.

i lineføring så nekter han å se på meg. han lukter ikke eller noe bare ser rett fram eller til siden

Hm.. ;) Kan ikke være at han føler du presser han på noe vis da? Noen hunder er veldig vare når de går fot og blir litt sånn trykkt ned. Spesiellt border collies har jeg inntrykk av.. Har egentlig ingen aning jeg utenom det. Antar du har prøvd å kjørte korte intense økter, leke "du får deg ikke inn riktig posisjon" leken og alt det der... ekstern belønning? kanskje det får han til å jobbe mer intenst hos deg?Det er det som funker best på Loke.. Helt ærlig har jeg aldri selv hatt det problemet (men "alle" andre problemer...), så da blir jeg litt usikker når du faktisk bruker lek ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...dette lyder mistenkelig mye om det jeg sliter med i apporten... Den øvelsen var en gang greit på plass, etter en del møye. Hun er ingen lyst-apportør fra naturens side, så jeg har terpet mye på del-momenter til de omsider satt ganske greit. Hun var aldri særlig entusiastisk under treningen på del-momentene (grip, hold, slipp osv), til tross for positiv (eller forsøk på sådan) innlæring hele veien, men vi fikk da på plass momentene i grove trekk. Først da jeg valgte å sette sammen hele øvelsen (litt for tidlig) kom lysten og den rette innstillingen. Hun hadde fin fart, men var litt for laus i klypa og i det hele tatt litt slurvete i utførelse. Så fikk jeg det for meg å starte på helt på nytt igjen og finpusse detaljer (man gir seg ikke før det er perfekt, må vite), men da falt hele øvelsen fullstendig sammen... Har siden ikke fått henne til å løpe etter apporbukken med samme entusiasme som før ;) Kan ikke sette fingeren på hva det var som gikk galt., men hun er tydelig trykket i treningssituasjonen. Hun mistet apporten på tærne en gang, men jeg tror utfalet i grunnen bare var siste dråpen før begeret rant over. Tror hele situasjonen, det bildet av øvelsen som hunden lagrer i hodet sitt i løpet av treningen, har fått en negativ undertone (til tross for at jeg bar har trent med klikker og belønning ;) ), og jeg har innsett at jeg må starte på nytt med en helt annen innfallsvinkel.

Apportbukken er lagt på hylla, og skal få ligge der en god stund til. Prøver å oppildne all form for tilfeldig plukking/holding av helt andre gjenstander i helt andre settinger, og med fokus på helt andre ting enn hva jeg gjorde tidligere. Når vi er kommet dithen at vi kan (les: når jeg er motivert) til å trene med apportbukk igjen, skal hun få en ny bukk med helt annet utseende. Denne skal jeg introdusere med brask&bram i et øyeblikk hvor hun er litt på tuppa (les:treningskåt så det holder). Om nødvendig skal jeg understimulere henne på aktivitet en dag eller to for å få henne i riktig modus. Det heter seg at synet av apportbukken skal utløse et visst stress i hunden, og da må den introduseres når hunden er på riktig mentalt plan.

Det ble mye om meg og min apporttrening dette her ;) Det jeg prøver å formidle, er at det kan være sunt for øvelsen å innse at det man holder på med faktisk er med på å bryte ned istedet for å bygge opp... Ta litt pause, gi seg tid til å se på tingene med nye øyne osv, kan være vel så bra som å stadig terpe og :wallbash:

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...