Gå til innhold
Hundesonen.no

Gire opp en hund?


Henriette

Recommended Posts

Donny er lite entusiastisk når vi trener lydighet.

dt jeg lurer på er om noen har noen tips? vi trener både med og uten klikker

en ting jeg lurte på om kan funke er at hvis jeg bruker klikker, og klikker så kaster ballen(som han elsker)

og forsetter med det, og etterhvert så vil kanskje han forbinde klikket med ballen, og deretter lure inn en godbit innimellom. kan dette funke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan være "agilitymessig" ;) Belønning med ball/drakamp, noe han synes er morsomt er jo ikke noe problem (klikker betyr jo ikke at du bare skal belønne med godbiter). Vær entusiastisk selv, sprett litt, vær kjapp i bevegelsene mellom øvelsen og ikke stå og vase i en evighet mens hunden kjeder seg... Jeg har plutselig lært at lydighet kan være fartsfylt (utenat det trenger å gå utover presisjonen), så hvis du er det selv, så blir ofte hunden det også;)

Litt "daffe" hunder synes ofte at lydighet blir kjedelig hvis eier er litt daff og kjedelig... Det funket i hvertfall for min motivasjon, og dermed hjalp det på bikkja sin også;)

Edit: det med belønning.. Varier belønningen slik at det ikke blir kjedelig.. Og godbiter kan jo serveres på utallige mange måter ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fullstenig enig med Mailin..Kast ball, ha drakamp, hopp rundt og vær "gal" så våkner hunden og.. de er ingen motsetning i å klikkertrene og å belønne med lek;)

Jeg bruker ikke annet en leke. men det hjelper ikke... han er like daff... helt til vi er ferdig med øvelsen, da vet han at leka kommer...

Godbiter vil han egentli ikke ha.

i lineføring så nekter han å se på meg. han lukter ikke eller noe bare ser rett fram eller til siden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker ikke annet en leke. men det hjelper ikke... han er like daff... helt til vi er ferdig med øvelsen, da vet han at leka kommer...

Godbiter vil han egentli ikke ha.

i lineføring så nekter han å se på meg. han lukter ikke eller noe bare ser rett fram eller til siden

Hm.. ;) Kan ikke være at han føler du presser han på noe vis da? Noen hunder er veldig vare når de går fot og blir litt sånn trykkt ned. Spesiellt border collies har jeg inntrykk av.. Har egentlig ingen aning jeg utenom det. Antar du har prøvd å kjørte korte intense økter, leke "du får deg ikke inn riktig posisjon" leken og alt det der... ekstern belønning? kanskje det får han til å jobbe mer intenst hos deg?Det er det som funker best på Loke.. Helt ærlig har jeg aldri selv hatt det problemet (men "alle" andre problemer...), så da blir jeg litt usikker når du faktisk bruker lek ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm...dette lyder mistenkelig mye om det jeg sliter med i apporten... Den øvelsen var en gang greit på plass, etter en del møye. Hun er ingen lyst-apportør fra naturens side, så jeg har terpet mye på del-momenter til de omsider satt ganske greit. Hun var aldri særlig entusiastisk under treningen på del-momentene (grip, hold, slipp osv), til tross for positiv (eller forsøk på sådan) innlæring hele veien, men vi fikk da på plass momentene i grove trekk. Først da jeg valgte å sette sammen hele øvelsen (litt for tidlig) kom lysten og den rette innstillingen. Hun hadde fin fart, men var litt for laus i klypa og i det hele tatt litt slurvete i utførelse. Så fikk jeg det for meg å starte på helt på nytt igjen og finpusse detaljer (man gir seg ikke før det er perfekt, må vite), men da falt hele øvelsen fullstendig sammen... Har siden ikke fått henne til å løpe etter apporbukken med samme entusiasme som før ;) Kan ikke sette fingeren på hva det var som gikk galt., men hun er tydelig trykket i treningssituasjonen. Hun mistet apporten på tærne en gang, men jeg tror utfalet i grunnen bare var siste dråpen før begeret rant over. Tror hele situasjonen, det bildet av øvelsen som hunden lagrer i hodet sitt i løpet av treningen, har fått en negativ undertone (til tross for at jeg bar har trent med klikker og belønning ;) ), og jeg har innsett at jeg må starte på nytt med en helt annen innfallsvinkel.

Apportbukken er lagt på hylla, og skal få ligge der en god stund til. Prøver å oppildne all form for tilfeldig plukking/holding av helt andre gjenstander i helt andre settinger, og med fokus på helt andre ting enn hva jeg gjorde tidligere. Når vi er kommet dithen at vi kan (les: når jeg er motivert) til å trene med apportbukk igjen, skal hun få en ny bukk med helt annet utseende. Denne skal jeg introdusere med brask&bram i et øyeblikk hvor hun er litt på tuppa (les:treningskåt så det holder). Om nødvendig skal jeg understimulere henne på aktivitet en dag eller to for å få henne i riktig modus. Det heter seg at synet av apportbukken skal utløse et visst stress i hunden, og da må den introduseres når hunden er på riktig mentalt plan.

Det ble mye om meg og min apporttrening dette her ;) Det jeg prøver å formidle, er at det kan være sunt for øvelsen å innse at det man holder på med faktisk er med på å bryte ned istedet for å bygge opp... Ta litt pause, gi seg tid til å se på tingene med nye øyne osv, kan være vel så bra som å stadig terpe og :wallbash:

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...